Barnebidrag for barn over 18

[morsan]

Enig med Speak i at det høres underlig ut med sondringen mellom gifte og ugifte foreldre etter at barnet har flyttet hjemmefra.

Enig.

[Gjest tamtitamtitam]

Joda, det gjelder om barnet går på videregående.

Så da er det i mine øyne forskjellsbehandling på barn over 18 år som flytter hjemmefra dersom foreldrene er gift/samboer eller ikke.

Da er det i tilfelle foreldrene som forskjellsbehandler da, det er de som betaler. Snudd på hodet kan man vel heller si at dette rammer negativt de som er skilt og ikke du som er gift. De må fortsette å forsørge sitt barn lengre enn du behøver i forhold til regelverket. Eller hvis det er som noen andre har nevnt her er du også pliktig til å forsørge din sønn til han er ferdig med videregående.

Da er det i prinsippet ingen forskjell.

[Speak]

Men det er jo kun til de er ferdig med videregående,- ikke til de er ferdige professorer ;-) Men - uansett urettferdig, ja.

Joda, bare til de er ferdige med videregående. For oss er det heldigvis ingen stor sak. Vi har helt grei økonomi.

Men da er vi flere som synes at det er litt pussig.

[Speak]

Enig.

Flere som er enige:-)

[Gjest barnet er ikke ..]

Sier loven at man har forsørgerplikt til barn over 18 år? Det var helt nytt for meg.

Jeg trodde at dersom man er over 18 år og flytter hjemmefra så står man på egne bein.

Hva sin skjer hvis man flytter ut hjemmefra, blir en vurderingssak. Foreldrene skal tilby seg å forsørge "barnet" til det er ferdig på "vanlig skole" (= videregående). Hvis det selv velger å flytte ut av en velfungerende kjernefamilie, må det en vurdering til om man har krav på direkte pengestøtte. Som regel vil kost, losji og noe hjelp til klær og skolemateriell være det som regnes som forsørgelse. Selvsagt med utgangspunkt i foreldrenes økonomiske situasjon.

Jeg vet om flere saker der ungdommen har formidlet at det ikke fungerer å bo hjemme, og da må foreldrnene hjelpe til med underhold i en hybel eller lignende.

Dette er helt uavhengig av om foreldrne er gift eller skilt.

men at det statistisk sett er flere som trenger hjelp utenfor hjemmet av skilsmissebarn (som din manns særkullsbarn), og at disse lettere får innvilget krav om støtte enn barn som bor sammen med begge foreldrene (som dere s felles barn), er ikke rart eller galt.

jeg synes kanskje det er smålig å synes noe annet.

Selvsagt må hver sak ses på som en individuell sak.

men loven er lik for alle barna.

[Gjest barnet er ikke]

Enig med Speak i at det høres underlig ut med sondringen mellom gifte og ugifte foreldre etter at barnet har flyttet hjemmefra.

Det er ingen slik forskjell, iflg barneloven har både skilte og gifte foreldre forsørgerplikt for barna til de er ferdige med videregående eller tilsvarende (vanlig skole).

[Gjest barnet er ikke ..]

Enig.

Det er ingen slik forskjell, iflg barneloven har både skilte og gifte foreldre forsørgerplikt for barna til de er ferdige med videregående eller tilsvarende (vanlig skole).

[morsan]

Flere som er enige:-)

Men: Er du sikker på at ikke barneloven også hjemler adgang for å pålegge også gifte foreldre av barn over 18 år som ikke bor hjemme lenger å gi bidrag?

Fra § 67 første ledd: ''Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66.''

Og § 68:

''§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot. ''

Det ser ikke ut til at det her skiller mellom foreldrenes sivilstand, slik at også gifte foreldre med barn over 18 år som har flyttet hjemmefra kan bli pliktige til å betale "fostringstilskot".

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-013.html

[Gjest herminegrang]

ja, dette har jeg visst lenge. og det har vært diskusjonsemne i min vennegjeng lenge. Men det er tilfelle; går barnet på videregående etter fyllte 18, så kan det, hvis det vil selv, søke om å få barnebidrag av den forelderen som den ikke bor hos, eller begge foreldre hvis den flytter ut. hvis et barn (med gifte foreldre), som er 18 år flytter ut på hybel, pga skolegang (videregående) så vil det jo automatisk være forsørgerplikt for foreldrene. hva skal barnet ellers leve av? men hvis barnet går på skole i nærheten av hjemmet, og er sta og skal absolutt bo på hybel, pga det er ulevelig hjemme, så innbiller jeg meg at det barnet må klare seg selv økonomisk. ta jobber i tillegg til skole. forstår godt hva du mener, speak.

[Speak]

Men: Er du sikker på at ikke barneloven også hjemler adgang for å pålegge også gifte foreldre av barn over 18 år som ikke bor hjemme lenger å gi bidrag?

Fra § 67 første ledd: ''Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66.''

Og § 68:

''§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot. ''

Det ser ikke ut til at det her skiller mellom foreldrenes sivilstand, slik at også gifte foreldre med barn over 18 år som har flyttet hjemmefra kan bli pliktige til å betale "fostringstilskot".

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-013.html

Det kan virke slik. I så fall blir det jo ikke urettferdig for barna.

Men regelen er jo rar da. Du er 18 år, myndig, velger å flytte hjemmefra, men penger skal du ha.

Ja, ja, så lenge regelen er lik for alle....

[Speak]

ja, dette har jeg visst lenge. og det har vært diskusjonsemne i min vennegjeng lenge. Men det er tilfelle; går barnet på videregående etter fyllte 18, så kan det, hvis det vil selv, søke om å få barnebidrag av den forelderen som den ikke bor hos, eller begge foreldre hvis den flytter ut. hvis et barn (med gifte foreldre), som er 18 år flytter ut på hybel, pga skolegang (videregående) så vil det jo automatisk være forsørgerplikt for foreldrene. hva skal barnet ellers leve av? men hvis barnet går på skole i nærheten av hjemmet, og er sta og skal absolutt bo på hybel, pga det er ulevelig hjemme, så innbiller jeg meg at det barnet må klare seg selv økonomisk. ta jobber i tillegg til skole. forstår godt hva du mener, speak.

Joda, forstår. Men av innlegget til morsan så ser det ut til at ALLE barn over 18 som går på videregående har krav på bidrag.

[morsan]

Det kan virke slik. I så fall blir det jo ikke urettferdig for barna.

Men regelen er jo rar da. Du er 18 år, myndig, velger å flytte hjemmefra, men penger skal du ha.

Ja, ja, så lenge regelen er lik for alle....

Men når jeg leser herminegrangs svar over her, får jeg inntrykk av at dette kanskje ikke praktiseres helt likt, alt etter om foreldrene er gift eller ikke.

Jeg vet ikke.

''Men regelen er jo rar da. Du er 18 år, myndig, velger å flytte hjemmefra, men penger skal du ha.''

*S* Blir som i den Ole Paus sangen, det, "men maaat skarr'em ha, og klæææær skarr'em ha.." ;-)

Ja, ja, så lenge regelen er lik for alle....

[morsan]

Joda, forstår. Men av innlegget til morsan så ser det ut til at ALLE barn over 18 som går på videregående har krav på bidrag.

Men jeg tolker hermine dithen at dette kanskje ikke praktiseres likt? Alstå at det vil være vanskeligere for den 18-åringen som flytter fra sine gifte foreldre å få medhold i at man har rett til barnebidrag enn for den 18-åringen der fpreldrene er skilt??

[Speak]

Men jeg tolker hermine dithen at dette kanskje ikke praktiseres likt? Alstå at det vil være vanskeligere for den 18-åringen som flytter fra sine gifte foreldre å få medhold i at man har rett til barnebidrag enn for den 18-åringen der fpreldrene er skilt??

Ja, det skulle ikke forundre meg:-)

[Speak]

Men når jeg leser herminegrangs svar over her, får jeg inntrykk av at dette kanskje ikke praktiseres helt likt, alt etter om foreldrene er gift eller ikke.

Jeg vet ikke.

''Men regelen er jo rar da. Du er 18 år, myndig, velger å flytte hjemmefra, men penger skal du ha.''

*S* Blir som i den Ole Paus sangen, det, "men maaat skarr'em ha, og klæææær skarr'em ha.." ;-)

Ja, ja, så lenge regelen er lik for alle....

*ler*

Ja, Ole Paus har noen greie tekster.

[Speak]

Barnebidrag er et bidrag fra den ene til den andre av foreldrene, ikke direkte til barnet.

Barnet har ikke krav på bidrag.

Bidraget skal være med på å forsørge barnet, fordi foreldre har forsørgerplikt over for egne barn.

Forsørgerplikten gjelder til barnet er 18 år, eller evt til det er ferdig med grunnleggende utdanning (slik som videregående skole, men dette er ingen automatikk utover 18 år).

Forsørgerplikten gjelder underhold som bolig og mat. Når foreldrene er skilt, skal bidraget gå til den forelderen som dekker disse behovene.

Hvis foreldrene har lav inntekt, og staten betaler bidraget, stopper det (nesten) alltid ved 18 år, det forventes at man søker annen stønad etter 18 år hvis man trenger hjelp til å fullføre grunnutdanning.

I min kommune forventes det også at friske barn over 16 skaffer sine egne lommepenger og bidrar med ¨dekke en del utgifter til skolemateriell, klær osv, før det offentlige kommer med ytterligere midler.

Vet du om lærlinger tar "grunnleggende utdanning"? De tjener jo ganske mye penger. De starter vel på en årslønn på ca. 100.000,-.

[Speak]

Mange blir jo lærlinger etter to år på videregående. Hvordan blir bidragsplikten da?

[Gjest herminegrang]

Mange blir jo lærlinger etter to år på videregående. Hvordan blir bidragsplikten da?

hvis barnet er lærling, så har det ikke rett på barnebidrag. vil gjerne understreke at barnet har ikke rett på bidrag når det er over 18, men må søke om det. det kan være ting som gjør at bidragsbetaleren ikke har mulighet til å betale bidrag.( har erfaring med eget barn, og mange skilsmissebarn i nær slekt.) en må bare se på det, at det er et positivt regelverk for skilsmissebarn. noen fordeler må de ha, mener jeg.

[Speak]

hvis barnet er lærling, så har det ikke rett på barnebidrag. vil gjerne understreke at barnet har ikke rett på bidrag når det er over 18, men må søke om det. det kan være ting som gjør at bidragsbetaleren ikke har mulighet til å betale bidrag.( har erfaring med eget barn, og mange skilsmissebarn i nær slekt.) en må bare se på det, at det er et positivt regelverk for skilsmissebarn. noen fordeler må de ha, mener jeg.

Bra å vite. Har en stesønn det ikke er så god orden på. Så dersom han fortsetter å bo hos mora etter fylte 18 kan vi heller betale litt til henne. (Det er jo selvsagt ikke rettferdig om han bor hos henne og ho skal fø på han uten at faren bidrar) Men vi kan jo avtale endre beløp da ettersom han er lærling og bør klare seg med lommepenger/klær selv.

[Gjest Wilmar]

Jeg vet om et tilfelle der vedkommende fikk bidrag fra sin far fram til h*n fylte 26. Moren døde, og vedkommende var student og reiste sak og fikk innvilget dette. Foreldre har en viss forsørgelsesplikt for studerende barn. I dette tilfellet hadde ikke studenten noe hjem overhodet lenger (utover studenthybel h*n leide selv), og regelverket er visst slik at noe støtte fra gjenlevende forelder kunne kreves (h*n kunne ikke bo hos far i ferier eller noe, og hadde ikke kontakt, ei heller annen nær slekt). En person med gifte foreldre vil ikke få en slik stønad, men kanskje en med skilte hvis h*n ikke kunne regne med noe støtte ellers?