Orker snart ikke mer!!

[Gjest Blæææh]

Vi har vært sammen i nærmere 20 år, har to små barn, skolealder og liten baby.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, og tror dette blir et usammenhengende innlegg, men jeg trenger synspunkter.

Kommunikasjonen er dårlig, vi snakker dårlig sammen men når vi gjør det og kommer i en gitt situasjon så husker han ikke hva vi ble enige om.

Vi er uenige om økonomi og barneoppdragelse, dette fører til store gnisninger i hverdagen.

Han skal ikke ha gjeld, noe som fører til at vi sitter med et gammelt hus som det tar kjempelang tid å pusse opp. Vi trenger nå også å bygge ut fordi vi er blitt fler, og vi skal gjøre alt selv for å spare penger.

Fikk beskjed om at jeg kunne lære meg å snekkere nå når jeg går hjemme med barn for jeg kommer til å få god tid til det fremover!

I de fleste familier har man en familiebil og en mer økonomisk til jobb som far i huset bruker, slik er det ikke her.

Jeg er ufør, og måtte finansiere familiebilen med kontantstøtte, fordi han ikke ville selge sin BMW, som han bruker til jobb. Han vil ikke kjøre noen småbil!

I hverdagen er det gnisninger fordi han skrur av varmen, mens jeg skrur opp. Han gjør kort og godt ALT han kan for å spare!

Nå når vi har en liten baby i hus så må vi ha det varmt, og jeg drømmer at det er is på innsiden av vinduene og at babyen dør av sykdom fordi det har vært for kaldt her!

Jeg føler jeg kommer i siste rekke, alt og alle andre er viktigere enn meg. Han kommer ikke tidsnok hjem til middag, han gir ikke beskjed når han blir forsinket, han hjelper andre fremfor meg, han er sammen med andre fremfor meg.

Dette ble rotete, men jeg måtte bare få det ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, har selvfølgelig snakket om dette..i mange år, men vi kommer ikke videre!

[Lora]

Dette høres ut som et slitsomt liv. Har ingen gode råd, det får andre ta seg av:) Ser ikke for meg at jeg hadde orket dette, men utrolig hva man finner seg i når man er midt oppi det og ting har blitt en vane.

Familieterapeut bør kanskje forsøkes. Jeg fikk med meg MIN mann på det, men jeg vet at det fins menn som ikke er menn nok til å være med på sånt.

Håper det ordner seg for deg.

[Glimtipper]

Hvilke kvaliteter ved han tiltrekker deg? Dere har jo vært sammen lenge og har nylig fått barn sammen, så noe må ha inspirert deg til å ta de valgene?

Som Lora foreslår jeg familieterapi. Du kan omså gå alene.

[avidi]

Dette høres ut som et slitsomt liv. Har ingen gode råd, det får andre ta seg av:) Ser ikke for meg at jeg hadde orket dette, men utrolig hva man finner seg i når man er midt oppi det og ting har blitt en vane.

Familieterapeut bør kanskje forsøkes. Jeg fikk med meg MIN mann på det, men jeg vet at det fins menn som ikke er menn nok til å være med på sånt.

Håper det ordner seg for deg.

Mannen min og jeg prøvde parterapi i fjor vinter, ettr to samtaler ville ikke mannen min mer. Vi sitter fortsatt i hver vår krok og snakker nesten ikke sammen.

[Gjest Blæææh]

Hvilke kvaliteter ved han tiltrekker deg? Dere har jo vært sammen lenge og har nylig fått barn sammen, så noe må ha inspirert deg til å ta de valgene?

Som Lora foreslår jeg familieterapi. Du kan omså gå alene.

Han har mange kvaliteter som jeg tiltrekkes av, og jeg vet at jeg vil dele resten av livet med ham, noe annet er ganske utenkelig...men jeg holder på å bli gal!

Jeg skulle bare ønske vi klarte å kommunisere bedre, og at han forstår at vi er en familie og vi må leve deretter.

Venter på brev fra familievern, noe jeg ikke har informert han om enda. Vil han ikke dit så drar jeg hvertfall.

[Glimtipper]

Han har mange kvaliteter som jeg tiltrekkes av, og jeg vet at jeg vil dele resten av livet med ham, noe annet er ganske utenkelig...men jeg holder på å bli gal!

Jeg skulle bare ønske vi klarte å kommunisere bedre, og at han forstår at vi er en familie og vi må leve deretter.

Venter på brev fra familievern, noe jeg ikke har informert han om enda. Vil han ikke dit så drar jeg hvertfall.

Det er bra!

Og du? Kanskje du må bli litt tøffere? Det høres ut som han styrer det meste hjemme hos dere. Dere trenger rett og slett et maktskifte.

[Gjest Blæææh]

Dette høres ut som et slitsomt liv. Har ingen gode råd, det får andre ta seg av:) Ser ikke for meg at jeg hadde orket dette, men utrolig hva man finner seg i når man er midt oppi det og ting har blitt en vane.

Familieterapeut bør kanskje forsøkes. Jeg fikk med meg MIN mann på det, men jeg vet at det fins menn som ikke er menn nok til å være med på sånt.

Håper det ordner seg for deg.

Det er noe med at han er min livskjærlighet, uansett hvor gnien han kan være

Men slitsomt..ja! Venter brev fra familievern, håper han blir med og satser på at det blir bedre da.

Takk

[Gjest Blæææh]

Det er bra!

Og du? Kanskje du må bli litt tøffere? Det høres ut som han styrer det meste hjemme hos dere. Dere trenger rett og slett et maktskifte.

Jeg tror ikke han ville vært enig i det utsagnet der

Jeg prøver alt jeg kan..å demonstrere og forklare, at vi kan ikke ha det så kaldt. Vi har et lite barn, jaja sier han og skrur av varmepumpa!

Jeg er sur og sint stadig, og han klager over det. Dessverre går det veldig ut over det eldste barnet vårt.

[Gjest Blæææh]

Mannen min og jeg prøvde parterapi i fjor vinter, ettr to samtaler ville ikke mannen min mer. Vi sitter fortsatt i hver vår krok og snakker nesten ikke sammen.

Det er vondt når det blir sånn, stemningen blir veldig dårlig av det!

Er det barn hos dere?

[Glimtipper]

Jeg tror ikke han ville vært enig i det utsagnet der

Jeg prøver alt jeg kan..å demonstrere og forklare, at vi kan ikke ha det så kaldt. Vi har et lite barn, jaja sier han og skrur av varmepumpa!

Jeg er sur og sint stadig, og han klager over det. Dessverre går det veldig ut over det eldste barnet vårt.

Snakker dere mye til hverandre sånn "i forbifarten"? Eller har du satt deg ned med han, bedt han se deg inn i øynene og forklart situasjonen i klare ordelag? Har du sagt at du er en likeverdig part i forholdet og har like mye å si? Både når det gjelder hus, varme og biler.

Pek på hvor han har tatt avgjørelser du er direkte uenig i og som går utover deg og barna.

[avidi]

Det er vondt når det blir sånn, stemningen blir veldig dårlig av det!

Er det barn hos dere?

Ja, vi har store barn, 11 og 19 år. Men den yngste kommenterer at far og jeg bare kjefter på hverandre eller ikke gjør noe sammen.

[Gjest Blæææh]

Snakker dere mye til hverandre sånn "i forbifarten"? Eller har du satt deg ned med han, bedt han se deg inn i øynene og forklart situasjonen i klare ordelag? Har du sagt at du er en likeverdig part i forholdet og har like mye å si? Både når det gjelder hus, varme og biler.

Pek på hvor han har tatt avgjørelser du er direkte uenig i og som går utover deg og barna.

Det meste skjer i forbifarten, men de gangene vi setter oss ned å snakker så er vi oftest enig..men han viser noe annet med handling etter noen dager.

En annen ting er at han viser liten interesse til å snakke, han vil heller se på tv. Hvis jeg skrur av så føler jeg at jeg gjør noe veldig galt.

[Lillemus]

Han har mange kvaliteter som jeg tiltrekkes av, og jeg vet at jeg vil dele resten av livet med ham, noe annet er ganske utenkelig...men jeg holder på å bli gal!

Jeg skulle bare ønske vi klarte å kommunisere bedre, og at han forstår at vi er en familie og vi må leve deretter.

Venter på brev fra familievern, noe jeg ikke har informert han om enda. Vil han ikke dit så drar jeg hvertfall.

Unnskyld meg, men han må ha en god del innmari gode egenskaper om det skal veie opp for hvordan du beskriver ham i det første innlegget ditt...

En mann som ikke engang unner babyen sin varme i huset hadde jeg ikke gitt mange kronene for.

[Gjest Blæææh]

Ja, vi har store barn, 11 og 19 år. Men den yngste kommenterer at far og jeg bare kjefter på hverandre eller ikke gjør noe sammen.

Veldig trist. Det verste er at det går ut over barna, de er uskyldige i det hele.

[Lillemus]

Mannen min og jeg prøvde parterapi i fjor vinter, ettr to samtaler ville ikke mannen min mer. Vi sitter fortsatt i hver vår krok og snakker nesten ikke sammen.

''Mannen min og jeg prøvde parterapi i fjor vinter, ettr to samtaler ville ikke mannen min mer. Vi sitter fortsatt i hver vår krok og snakker nesten ikke sammen.''

Hvorfor i all verden fortsetter dere å være i slike forhold????

[Gjest Blæææh]

Unnskyld meg, men han må ha en god del innmari gode egenskaper om det skal veie opp for hvordan du beskriver ham i det første innlegget ditt...

En mann som ikke engang unner babyen sin varme i huset hadde jeg ikke gitt mange kronene for.

Jeg tror ikke han ser det sånn, han ser vel ikke hvor varmt det bør være. Han tenker mer på penger en behag, dessverre så fører det til at han handler på måter som gjør at jeg blir så utrolig såret.

Da jeg var høygravid første gangen måtte hadde jeg bensinlekkasje på bilen min, men jeg måtte kjøre med vinduene åpne for han skulle kjøre rundt i bilen sin.

[Gjest Elextra]

Jeg tror ikke han ser det sånn, han ser vel ikke hvor varmt det bør være. Han tenker mer på penger en behag, dessverre så fører det til at han handler på måter som gjør at jeg blir så utrolig såret.

Da jeg var høygravid første gangen måtte hadde jeg bensinlekkasje på bilen min, men jeg måtte kjøre med vinduene åpne for han skulle kjøre rundt i bilen sin.

Du sier han betyr mye for deg og er mannen i ditt liv, men det er svært vanskelig å forstå ut fra hvordan du beskriver ham

[Lillemus]

Jeg tror ikke han ser det sånn, han ser vel ikke hvor varmt det bør være. Han tenker mer på penger en behag, dessverre så fører det til at han handler på måter som gjør at jeg blir så utrolig såret.

Da jeg var høygravid første gangen måtte hadde jeg bensinlekkasje på bilen min, men jeg måtte kjøre med vinduene åpne for han skulle kjøre rundt i bilen sin.

''Da jeg var høygravid første gangen måtte hadde jeg bensinlekkasje på bilen min, men jeg måtte kjøre med vinduene åpne for han skulle kjøre rundt i bilen sin. :(''

Som sagt - han der hadde jeg ikke gitt fem flate øre for.

[Glimtipper]

Det meste skjer i forbifarten, men de gangene vi setter oss ned å snakker så er vi oftest enig..men han viser noe annet med handling etter noen dager.

En annen ting er at han viser liten interesse til å snakke, han vil heller se på tv. Hvis jeg skrur av så føler jeg at jeg gjør noe veldig galt.

Og hvorfor vil du fortsette i dette forholdet?

[Gjest Blæææh]

Og hvorfor vil du fortsette i dette forholdet?

Fordi jeg elsker han, han har vært der for meg hele livet mitt, i medgang og motgang. I forhold til at han er gnien så veier det sterkere..