Er virkelig 17. mai sååå ille?

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Vi gleder oss til 17. mai alle sammen her hos oss. Både 8-åringen, 20-åringen og vi foreldre.

I år er det trinnet til minstemann som arrangerrer lekene på skolen etter toget, så da skal vi stå der litt over 1 time før neste vakt skal på.

Etter arrangementet på skolen er vi sammen noen gode venner og griller og koser oss.

:-)

[Sør]

Kan jeg spørre hva dere gjør på 17. mai? I en by, altså?

Jeg synes det er kjempefint med alle 17. mai-arrangementene lokalt, hvor man er i trygge omgivelser og ungene kan leke og vi voksne kan snakke sammen.

Jeg har ikke samme erfaring som deg hva "trange" bygder angår, jeg har flyttet mye og alltid blitt kjent med folk der jeg har havnet. Men jeg har jobbet for det, ja, bl.a. ved å ta på meg verv i idrettslag og andre foreninger samt dukket opp på dugnadene. Verdifullt for både oss voksne og ungene.

I Stavanger er det en STOR internasjonal samling i Bjergsted, hvor masse utlendinger, nordmenn kommer og hører taler, underholdning fra hele verden, og mat fra hele verden. Folk snakker sammen, og alle er der for å feire den norske Grunnloven.

Med vennlig hilsen

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Kjenner meg veldig godt igjen.

Har aldri følt meg så ensom i en folkemengde, som i forbindelse med 17.mai-feiringen der vi bodde før. Familiene med lokale røtter hadde ingen interesse av å bli kjent med folk som ikke var derfra. Vi prøvde. Var med på alt fra dugnader til 17.mai og alt midt imellom. Men fikk aldri noen gode venner der - bortsett fra andre familier som ikke var derfra.

Nå har vi flyttet og har det mye bedre i en by

Har dere fått venner hos "de innfødte" i den byen dere bor nå?

[Dorthe]

Er det ikke fortsatt slik at man kan få billetter til å stå ved slottet gjennom 17. mai komiteen. Var iallefall slik tidligere.

Har du prøvd det?

Ja, en gang. Da må man komme før toget begynner og må være der de tre-fire timene toget tar.

[Gjest iovana]

Håper du bruker dagen til noe du liker :-)

Det skal jeg prøve på, det håper jeg du også gjør :-)

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Ja, en gang. Da må man komme før toget begynner og må være der de tre-fire timene toget tar.

Er ikke det et flott tilbud, da? Da får du jo sett alt.

[Gjest GA]

Her gleder vi oss til 17. mai, og pappa'n som er bortreist er ordentlig lei seg for at han ikke får vært med i år.

Vi er klare med pentøy, flagg og grillmat til seinere på dagen.

Hos oss er det 3.klasse som har 17.maiarrangementet på skolen, så neste år blir det nok litt mer greier etter barnetoget.

Jeg har "alltid" spilt i korps, så jeg aner egentlig ikke hva vanlige folk bedriver 17. mai, men jeg hører rykter om store frokoster og masse opplegg og kaker og styr. Jeg har alltid vært opptatt med å underholde andre til litt ut på ettermiddagen, og etter det vært såpass sliten at jeg ikke har orket noe svære greier. I år skal søstra mi og hennes familie til oss på ettermiddagen, og da skal jeg underholde nevøen min på 9 mndr mens hun lager mat, så er vi fornøyde begge to :-)

(eneste som irriterer meg er alle de som tror at 17. mai er årets høydepunkt for korpsene. Det er det ikke, men det er den dagen flest ser oss, den mest slitsomme dagen i året for musikantene - ikke dermed den morsomste!)

[Dorthe]

Er ikke det et flott tilbud, da? Da får du jo sett alt.

Det er slitsomt å sitte der så lenge for det er ikke anledning til å få kjøpt noe og det er for lang tid. Jeg kjenner ingen som benytter seg av tilbudet mer enn en gang.

Man kan ikke engang hjem hvis det begynner å regne.

[Gjest GA]

Jeg synes folkemengden i sentrum er det verste, og stresset det innebærer å drasse en sur unge (fordi hun ikke får gå i tog før hun begynner på skolen) til byen for å vinke til eldstemann og finne igjen han når toget oppløses. Og når toget er ferdig, løper ungene i hver sin retning etter russekort, og dermed forsvant den ene i fjor, og det var et salig helvete å finne han igjen.

Det første året Guttungen gikk i tog, var jeg avhengig av barnevogn for å få med meg Datra. Det var helt jævlig. Å være aleine med ungene på denne dagen er utrolig ukult.

Da ungene var mindre, skulle alle i familien ha en bit av ungene, og dermed sjokka vi rundt som et omreisende tivoli hele formiddagen. Flaggheising der jeg kommer fra kl 8, så frokost hos mine besteforeldre (som egentlig var veldig koselig begge deler), så farte til andre kanten av byen for å lunsje med svigers, så tilbake til lokalskolen på ettermiddagen før avslutning med grilling med naboer.

Jeg gjorde min innsats og mer til da trinnet til Guttungen hadde ansvaret for feiringa på skolen. Jeg administrerte hele komiteen og gjorde unna adskillige timers arbeid i forkant, for jeg visste at jeg ikke kom til å være i Oslo på selve dagen. Og jeg stiller opp på det som er av dugnader i korps og borettslagssammenheng ellers også. så dugnadsånden min er det ingenting i veien med.

Når alt dette er sagt, så er barnetoget i Oslo et syn man bør få med seg. Det er bare så utrolig kjipt å kle seg i den tunge bunaden, bli ødelagt i ryggen av å stå lenge, stå som sild i tønne på t-banen og over alt ellers hvor en går, samt ha aleineansvaret for unger den dagen.

*kjenner jeg er litt glad for å være i en mindre by enn Oslo 17. mai*

[Gjest motsigende]

Det er vel strengt tatt ganske umulig for ungene å like en slik dag hvis foreldrene misliker det så sterkt...

Dere MÅ jo ikke delta på 17. mai, da, hvis dere alle misliker det så mye...

''Dere MÅ jo ikke delta på 17. mai, da, hvis dere alle misliker det så mye...''

Nå motsier du deg selv enormt. Du begynner jo med å klage over alle som ikke deltar, men som "trekker seg unna"

[Gjest motsigende]

:-)

Nei, man må jo ta til etterretning sin egen (helse)situasjon, men godt å kunne glede seg over dagen allikevel! :-)

''Nei, man må jo ta til etterretning sin egen (helse)situasjon''

og hvorfor må man da ikke det på de som "trekker seg unna"? Hva vet du om helsesiuasjonen deres? Det er ikke all helse som det synes fysisk at er dårlig.

[Katt-ja]

Det er vel strengt tatt ganske umulig for ungene å like en slik dag hvis foreldrene misliker det så sterkt...

Dere MÅ jo ikke delta på 17. mai, da, hvis dere alle misliker det så mye...

For det første har jeg ikke påvirket ungene - i alle fall ikke negativt,- men jeg har vel heller ikke fortalt dem at det er kjempegøy ;-)

De var sjenerte unger - trivdes ikke i toget med tusen øyne på seg, med "krav" om å se glad ut. Langt å gå. Dårlig vær nesten hvert eneste år, regn og sur vind. Kjedelige lange taler før noen usle leker... Is og pølser... Altså, hvis man ser litt objektivt på det og ikke gjennom et tillært nasjonalistisk rødt-hvitt-blått-slør, så er det jo ikke voldsomt stas, da? Skjønner at det var en festdag for unger i tidligere tider, men...

Og, det er ikke veldig frivillig å delta. Skolen ser ikke med blide øyne på dem som uteblir.

Men, nå er de store nok til å slippe - og derved vi voksne også. Men - vi deltok alltid på de dugnadene vi ble satt opp på, det vil jeg nå presisere.

[Gjest Litt trist FAU-leder]

''Dere MÅ jo ikke delta på 17. mai, da, hvis dere alle misliker det så mye...''

Nå motsier du deg selv enormt. Du begynner jo med å klage over alle som ikke deltar, men som "trekker seg unna"

Jeg er klar over det, derfor alle ....

Heldigvis har de fleste et litt bedre forhold til 17. mai, da, men hvis hele familien virkelig hater feiringen, så er det vel bedre å holde seg helt unna. Som i å være hjemme, altså.

[EnolaGay]

Kan jeg spørre hva dere gjør på 17. mai? I en by, altså?

Jeg synes det er kjempefint med alle 17. mai-arrangementene lokalt, hvor man er i trygge omgivelser og ungene kan leke og vi voksne kan snakke sammen.

Jeg har ikke samme erfaring som deg hva "trange" bygder angår, jeg har flyttet mye og alltid blitt kjent med folk der jeg har havnet. Men jeg har jobbet for det, ja, bl.a. ved å ta på meg verv i idrettslag og andre foreninger samt dukket opp på dugnadene. Verdifullt for både oss voksne og ungene.

Vi bor i forstad til by, så det blir litt feil å kalle det bygd.Selv om det er det som antakelig er riktigst. Alle som bor her bare overlater kåken til barna og kjøper mindre når de pensjonerer seg! Så dermed er "alle" i slekt eller kjenner hverandre pga skolen.

Vi reiser inn til byen fordi da slipper vi å vele rundt og vente på korpset, som først skal spille gjennom byen og som kommer hit langt utpå dagen. Og så går vi i byens store park med museum og cafê der mange samler seg. Mange har picnik der og man kan se utover by og vann.

Kioskene er åpne så man får mer enn kroneis og ihjelkokt pølse. Uterestaurant byr på en pils i sola for de som vil. Toget går tidlig og har masse korps og skolebannere. Vi henger gjerne på i enden av det om vi kan. ) Ordføreren taler, arbeidersamfunnet taler. Og man treffer de menneskene man vanker med ellers. Som har flere interesser enn kun det lokale fotball-laget..

Etter et par timer med isspisende unger og gassballonger på slep kjører vi bort til venner og koser oss med god mat resten av dagen.

[Gjest Istapp]

Da lurer jeg veldig på hva du legger i ordet "vellykket"...

Trodde alle visste hvem jeg mente,men det er kanskje ikke en selvfølge

Vellykket,det er naboen som alltid fremstår som perfekt. Aktiv i samfunnet,opptatt av å være fint kledd,og å ha "perfekte" barn. Har utdannelse som gir status,ser på seg selv som normal...ser ned på dem som ikke er normal i hans/hennes øyne. Osv osv...vellykket kan være så mye i grunn...

[Gjest Litt trist FAU-leder]

For det første har jeg ikke påvirket ungene - i alle fall ikke negativt,- men jeg har vel heller ikke fortalt dem at det er kjempegøy ;-)

De var sjenerte unger - trivdes ikke i toget med tusen øyne på seg, med "krav" om å se glad ut. Langt å gå. Dårlig vær nesten hvert eneste år, regn og sur vind. Kjedelige lange taler før noen usle leker... Is og pølser... Altså, hvis man ser litt objektivt på det og ikke gjennom et tillært nasjonalistisk rødt-hvitt-blått-slør, så er det jo ikke voldsomt stas, da? Skjønner at det var en festdag for unger i tidligere tider, men...

Og, det er ikke veldig frivillig å delta. Skolen ser ikke med blide øyne på dem som uteblir.

Men, nå er de store nok til å slippe - og derved vi voksne også. Men - vi deltok alltid på de dugnadene vi ble satt opp på, det vil jeg nå presisere.

Hos oss deltar ca 500 mennesker på skolens arrangement, og lekene er verken usle eller kjedelige. Premier til alle, og stor premie til de som gjennomfører alle 6 lekene.

Nok stoler, hovedsakelig godt vær og trivelige folk - jo, det er stas. Ungene storgleder seg, men det er sikkert ikke noe gøy å være så sjenert at man plages av at folk ser på.

Jeg synes det er trist når folk sniker seg unna, og ikke gidder, men det er jo sanneligen trist at dere misliker dette så sterkt. For som du sier, man blir jo forpliktet til å være med når man har barn (selv om deres barn sikkert heller ville vært hjemme).

[Gjest Istapp]

så enig atte,men de vellykkede driter da oppi det

Folk bryr seg for lite om hverandre...

[Gjest togli]

Gubban for en deprimerende tråd :-/

Nesten så jeg ikke vet om jeg skal le eller grine ;-))))

Her har vi sunget "søttende mai er vi så glad i.." hele ettermiddagen. Øver sammen med minstemor som skal synge den med barnehagen imorgen ) Tiåringen skal danse hip hop på scenen og gleder seg stort )

Neste år er vi i 17.maikomiteen og det blir også kjekt. Skaper ekstra godt samhold mellom foreldrene til elevene i 5.klasse

[Gjest Litt trist FAU-leder]

Trodde alle visste hvem jeg mente,men det er kanskje ikke en selvfølge

Vellykket,det er naboen som alltid fremstår som perfekt. Aktiv i samfunnet,opptatt av å være fint kledd,og å ha "perfekte" barn. Har utdannelse som gir status,ser på seg selv som normal...ser ned på dem som ikke er normal i hans/hennes øyne. Osv osv...vellykket kan være så mye i grunn...

Hvis dette er folk generelt der du bor, så tror jeg du enten misforstår kraftig, eller har bosatt deg i et svært, svært spesielt strøk.

Kjenner selvfølgelig noen som tror de er noe mer enn de fleste, men som regel er det nok med ett blikk på ungene før man skjønner at det perfekte i alle fall sprekker der. :-)

[Gjest Istapp]

Det skal jeg prøve på, det håper jeg du også gjør :-)

Skal komme meg ut litt,og skal på familiemiddag. Men skal jammen ikke stresse :-)

Når barna er ute av redet skal jeg bruke 17 mai til tur på fjellet,mye koseligere og roligere det