Greit å hate kollega?

[Gjest Nevertheless]

''Skjønner hva du mener, men det er sånn at jeg hele tiden tenker: Hvis de visste, ville de hatet meg. Ergo så hater de meg EGENTLIG, uten å vite det. At de hater den jeg EGENTLIG er. Slik at jeg er falsk og et monster i menneskedrakt.

Hvis det gir mening?''

Ja, det gir mening, men det er irrasjonelt, og det var du. Prøv å fokusere på at de vet hvordan du er som menneske uten å ha dømt deg ut i fra din diagnose.

Jeg prøver det. Men trenger så sårt noen som kan være der for meg selv om de vet dette. Trenger en venn som vet.

[Mandolaika]

Jeg prøver det. Men trenger så sårt noen som kan være der for meg selv om de vet dette. Trenger en venn som vet.

Det forstår jeg godt. Har du en god venn som du stoler på og som du kan betro deg til?

[Gjest Nevertheless]

Det forstår jeg godt. Har du en god venn som du stoler på og som du kan betro deg til?

Jeg vet ikke.

[Mandolaika]

Jeg vet ikke.

Det KAN hende det er best å la være. Jeg vet ikke hva slags forståelse du evt. vil få, og kanskje blir du skuffet. Jeg tenker at det kan være bedre at folk liker deg for den du er, uten å vite noe om din diagnose også.

[Gjest ambrose]

De med lidelser som det ikke finnes kjent behandling for, må dessverre få avslag. Ikke fordi de ikke lider nok eller ikke fortjener det, men fordi en ikke kan bruke verken deres eller helsevesenets tid uten at det har noen effekt.

Det er sikkert frustrerende for dere behandlere også, at dere må gi avslag til pasienter dere vet lider men ikke kan hjelpe?

[Gjest Nevertheless]

Det KAN hende det er best å la være. Jeg vet ikke hva slags forståelse du evt. vil få, og kanskje blir du skuffet. Jeg tenker at det kan være bedre at folk liker deg for den du er, uten å vite noe om din diagnose også.

Kan være det. Kanskje hadde det vært bedre å bli venn med noen gjennom nettet, med noen som vet det på forhånd liksom.

[Gjest Modern77]

for meg hørtes det ut som det var ment som konstruktiv kritikk,

ikke kritikk mot person men sak... kan hende denne kollegaen er en bedreviter

og bare måtte kritisere deg, men kan være han mente det godt og og ville hjelpe... men nytter jo lite å være etterpåklok liksom...

Vanskelig å vite hans intensjoner, men uansett ingen grunn til å hate han pga dette.

Kanskje heller være irritert over og mislike litt... men gi han en sjanse.

Hvis dette plager deg for mye så ta det opp med han så dere får rensket opp i luften, dere skal tross alt jobbe sammen.

[Gjest Nevertheless]

for meg hørtes det ut som det var ment som konstruktiv kritikk,

ikke kritikk mot person men sak... kan hende denne kollegaen er en bedreviter

og bare måtte kritisere deg, men kan være han mente det godt og og ville hjelpe... men nytter jo lite å være etterpåklok liksom...

Vanskelig å vite hans intensjoner, men uansett ingen grunn til å hate han pga dette.

Kanskje heller være irritert over og mislike litt... men gi han en sjanse.

Hvis dette plager deg for mye så ta det opp med han så dere får rensket opp i luften, dere skal tross alt jobbe sammen.

Takk, det er sant. Vil ikke være den som finner meg i alt heller. Men på sikt kan det jo hjelpe å ta det opp hvis det skjer mange ganger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skjønner hva du mener, men det er sånn at jeg hele tiden tenker: Hvis de visste, ville de hatet meg. Ergo så hater de meg EGENTLIG, uten å vite det. At de hater den jeg EGENTLIG er. Slik at jeg er falsk og et monster i menneskedrakt.

Hvis det gir mening?

Jeg endrer overskriften da temaet nå er blitt et annet.

Det eneste folk kan se/oppleve av deg er din adferd, dvs det du gjør og det du sier. I all hovedsak bedømmer vi folk ut fra deres adferd - ikke ut fra deres drømmer, håp, tanker , følelser, legninger etc, særlig hvis de holder dette for seg selv.

I tillegg er det mange, inkl du, som har overdrevne tanker om hvor mye tid folk bruker på å mene noe om andre. Om de aller fleste mennesker mener jeg ikke noe som helst. Jeg antar at de er ok inntil de klart og tydelig har vist meg noe annet.

Om du vil ha et godt omdømme, er opp til deg. "Din gjerning skal tale for deg", skrev A. Øverland. Jeg støtter det synet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er sikkert frustrerende for dere behandlere også, at dere må gi avslag til pasienter dere vet lider men ikke kan hjelpe?

Ja, det er frustrerende.

[Gjest Nevertheless]

Ja, det er frustrerende.

Men jeg får hjelp da, fordi det ikke er noen tvil om at diagnosen er nært knyttet til borderline, mitt ødelagte selvbilde og måten jeg ser på meg selv overfor jevnaldrende (helt siden ungdomsskolen). Så temaet i behandling blir blant annet det. Det har vi kommet frem til sammen. Jeg var henvist pga denne diagnosen, men i utredningen kom de frem til bl.a. borderline. Så det er veldig viktig å undersøke de med min diagnose, og som ønsker hjelp for det, hvilke andre diagnoser de kan ha. For det er nært knyttet til hverandre. Jeg anser diagnosen min som først og fremst en tilknytningsskade. Og DET går an å behandle. Og da kan det hende jeg greier å utvikle følelser for jevnaldrende også.

[Mandolaika]

Men jeg får hjelp da, fordi det ikke er noen tvil om at diagnosen er nært knyttet til borderline, mitt ødelagte selvbilde og måten jeg ser på meg selv overfor jevnaldrende (helt siden ungdomsskolen). Så temaet i behandling blir blant annet det. Det har vi kommet frem til sammen. Jeg var henvist pga denne diagnosen, men i utredningen kom de frem til bl.a. borderline. Så det er veldig viktig å undersøke de med min diagnose, og som ønsker hjelp for det, hvilke andre diagnoser de kan ha. For det er nært knyttet til hverandre. Jeg anser diagnosen min som først og fremst en tilknytningsskade. Og DET går an å behandle. Og da kan det hende jeg greier å utvikle følelser for jevnaldrende også.

Det der hørtes veldig smart og logisk ut. :-)

[Gjest Nevertheless]

Det der hørtes veldig smart og logisk ut. :-)

Takk Folk i helsevesenet trenger å bli mer kjent med dette, og det kan de bare gjøre dersom de får slike pasienter. Det er ingen legning, men handler om et komplisert emosjonelt forhold til jevnaldrende. Ingen tvil om at psykoterapi vil ha god effekt til å behandle diagnosen. Det foregår jo behandling av det også, og enkelte er eksperter på det. Men jeg er ganske sikker på en hver dyktig psykolog med god kjennskap til personlighetsforstyrrelser, vil ha god nok bakgrunn til å raskt finne ut i samarbeid med pasienten hva dette handler om. Det handler ikke om at noen bare ER sånn.

[Gjest Nevertheless]

Jeg endrer overskriften da temaet nå er blitt et annet.

Det eneste folk kan se/oppleve av deg er din adferd, dvs det du gjør og det du sier. I all hovedsak bedømmer vi folk ut fra deres adferd - ikke ut fra deres drømmer, håp, tanker , følelser, legninger etc, særlig hvis de holder dette for seg selv.

I tillegg er det mange, inkl du, som har overdrevne tanker om hvor mye tid folk bruker på å mene noe om andre. Om de aller fleste mennesker mener jeg ikke noe som helst. Jeg antar at de er ok inntil de klart og tydelig har vist meg noe annet.

Om du vil ha et godt omdømme, er opp til deg. "Din gjerning skal tale for deg", skrev A. Øverland. Jeg støtter det synet.

Takk for kloke ord igjen. Du har rett i at jeg er for opptatt av hva folk kan tenke om meg. Har nok noe med min paranoide tilstand å gjøre også.

Jeg ønsker et godt omdømme, og blir derfor lei meg når jeg overreagerer med sinne og sånn. For skjønner jo at det ikke er noe bra.

Enig i at man ikke skal dømme folk ut ifra hva de er, man hva de gjør! Mener selv jeg har empati og er opptatt av moral og etikk.

[Gjest Nevertheless]

Det er sikkert frustrerende for dere behandlere også, at dere må gi avslag til pasienter dere vet lider men ikke kan hjelpe?

De med min diagnose som ønsker hjelp vil aldri bli avvist av hjelpeapparatet.

[Gjest Hva misforstod jeg nå?]

Jeg ville ikke nektet noen å få behandling for en lidelse der virksom behandling er dokumentert, og hvor jeg selv behersket behandlingsmetoden.

For den lidelsen det har er snakk om, kjenner jeg ikke til at det finnes noen dokumentert virksom behandling, og jeg behersker selvsagt ingen slik behandlingsform.

Hæ? Finnes det ikke dokumentert virksom behandnling for eupf?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hæ? Finnes det ikke dokumentert virksom behandnling for eupf?

Du har ikke fått med deg at det er nevnt en annen diagnose enn eupf :-)

Eupf er behandelbar, og jeg tror mye er gjort når dette er på plass.

[PieLill]

Høres ut som en uhensiktsmessig overreaksjon.

Man kan velge å se konstruktiv kritikk som et kompliment. De man tror har evne, vilje og klokskap snakker man med og gir tilbakemeldinger. De man anser som håpløst uforbedrelig er det ikke mye vits i å komme med innspill til.

I mitt hode er manglende evne til å takle kritikk en stor svakhet. På samme måte ser jeg evnen til å takle kritikk på en sunn måte som en sterk og positiv egenskap.

Jeg ville fått stor respekt for en person som gav følgende respons på kritikken du beskriver:

"Jeg ser du har rett i det. Beklager. Takk for tilbakemeldingen."

Det er også taktisk lurt å være rask til å innrømme reelle feil man har gjort. Jo mer man protesterer og ansvarsfraskriver, jo mer sterkere blir kritikken og frustrasjonen hos andre.

Møter man kritikken på en åpen og ærlig måte, vet den/de som kritiserer at budskapet har nådd inn og de trenger ikke kverne mer på det.

mvh

[PieLill]

Ja, frister mer å ha et kaldt forhold til han nå og kanskje finne noe å ta han på også. Men skal prøve å legge det fra meg!

Om det er respekt du ønsker å oppnå er surmulig pga en saklig tilbakemelding helt feil vei å gå. Det pulveriserer kjapt andres respekt for deg.

mvh

[Gjest Nevertheless]

Høres ut som en uhensiktsmessig overreaksjon.

Man kan velge å se konstruktiv kritikk som et kompliment. De man tror har evne, vilje og klokskap snakker man med og gir tilbakemeldinger. De man anser som håpløst uforbedrelig er det ikke mye vits i å komme med innspill til.

I mitt hode er manglende evne til å takle kritikk en stor svakhet. På samme måte ser jeg evnen til å takle kritikk på en sunn måte som en sterk og positiv egenskap.

Jeg ville fått stor respekt for en person som gav følgende respons på kritikken du beskriver:

"Jeg ser du har rett i det. Beklager. Takk for tilbakemeldingen."

Det er også taktisk lurt å være rask til å innrømme reelle feil man har gjort. Jo mer man protesterer og ansvarsfraskriver, jo mer sterkere blir kritikken og frustrasjonen hos andre.

Møter man kritikken på en åpen og ærlig måte, vet den/de som kritiserer at budskapet har nådd inn og de trenger ikke kverne mer på det.

mvh

Du har sikkert i rett at det er en styrke å takle kritikk og si takk for tilbakemeldingen. Men hva med sin egen stolthet da?

Hvis man innrømmer at man kanskje gjorde det dårlig, så begynner kanskje de og tenke at jeg må passes på og at jeg ikke er god nok og sånn.

ps. skal i gruppeterapi til høsten, er det sånn det foregår? hehe, at man lærer hverandre ting?