huuff Skrevet 15. september 2011 Forfatter Del Skrevet 15. september 2011 ''Jeg ser hvordan han opererer, men likevel ville jeg hatt han... '' Kan det være at det du egentlig lengter etter er din illusjon om den mannen. Det du hadde håpet, ønsketenkt og manipulert deg selv til å tro at han er. Mens du ganske sikkert ville blitt ennå 'galere' om du fikk den ekte utgaven av ham i store daglige doser. Tror det kan hjelpe deg å skille mellom tapte drømmer og tapt mann. Jeg tror ærlig talt ikke den mannen er et langsiktig tap i ditt liv. Heller en kortvarig feilinvestering som du heldigvis har kommet deg ut av. Alle drømmene og alt håpet du knyttet til ham, alt du ønsket/ønsker at han skulle være, men som han ikke er... Det er tapte håp, men ikke en tapt mann. Blir litt som at man tror man har tapt penger når det som i realiteten skjedde var at man innbildte seg man hadde vunnet jackpot i lotto. Det er ikke et reelt tap, kun en kraftig skuffelse. Man kan ikke miste noe som aldri har eksistert. mvh Det er klart jeg har ikke testet han ut mot hverdagens prøvelser. Det er likevel et faktum at jeg fortsatt oppriktig tror vi hadde vært en svært god match. Han har alt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
nitty-gritty Skrevet 15. september 2011 Del Skrevet 15. september 2011 Det er klart jeg har ikke testet han ut mot hverdagens prøvelser. Det er likevel et faktum at jeg fortsatt oppriktig tror vi hadde vært en svært god match. Han har alt. ''Han har alt.'' Bortsett fra ærlighet, integritet, genuin omsorg og kjærlighet for de rundt seg, lojalitet, moral... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kayia Skrevet 15. september 2011 Del Skrevet 15. september 2011 Godt poeng. I denne saken er det derimot noe med kombinasjonen av faktorer som gir avsmak. Helt uavhengig av trådstarter og hennes situasjon: Jeg tror at en del situasjoner har lettere for å framstå som relativt enkle dilemmaer med enkle og selvsagte løsninger all den tid man selv ikke har erfaring på området, og jeg tror utroskap er et svært godt eksempel på et slikt dillemma. Det er en grunn til at de fleste som ikke har opplevd bedrag sier at de a l d r i ville akseptert utroskap, men likevel velger å forbli i ekteskapet når utroskap er et faktum. Dillemmaet er plutselig mer komplekst, og vekommer mange flere og berører mange flere områder i livet enn man hadde på forhånd. De fleste jeg har snakket med som har erfaring med utroskap (og som i dag sier at livet har lært dem å aldri si aldri) peker på at det var s v i k e t mellom partner og seg selv som veide tyngst den gang utroskap var et hypotetisk dilemma, mens det etterpå handlet om eksempelvis felles historie, storfamilier og nettverk på begge sidene, fordeling av evt felles barn, fordeling av bo og andre verdier, generell økonomisk situasjon, utrygghet i forhold til å 'greie seg' på egen hånd, sorg over at livet og forholdet ikke ble som man hadde håpet, skam, tap av sosial aktelse etc etc. Det tar t i d å rydde i slike ting, og det er ikke mulig bare å rasjonalisere over noe som er så emosjonelt betinget - annet enn fra utsiden ;-) Flere av de jeg kjenner har hatt god hjelp av sparringspartner i helsevesenet, det være seg en psykolog eller fastlege. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest øøøøehhh Skrevet 15. september 2011 Del Skrevet 15. september 2011 Helt uavhengig av trådstarter og hennes situasjon: Jeg tror at en del situasjoner har lettere for å framstå som relativt enkle dilemmaer med enkle og selvsagte løsninger all den tid man selv ikke har erfaring på området, og jeg tror utroskap er et svært godt eksempel på et slikt dillemma. Det er en grunn til at de fleste som ikke har opplevd bedrag sier at de a l d r i ville akseptert utroskap, men likevel velger å forbli i ekteskapet når utroskap er et faktum. Dillemmaet er plutselig mer komplekst, og vekommer mange flere og berører mange flere områder i livet enn man hadde på forhånd. De fleste jeg har snakket med som har erfaring med utroskap (og som i dag sier at livet har lært dem å aldri si aldri) peker på at det var s v i k e t mellom partner og seg selv som veide tyngst den gang utroskap var et hypotetisk dilemma, mens det etterpå handlet om eksempelvis felles historie, storfamilier og nettverk på begge sidene, fordeling av evt felles barn, fordeling av bo og andre verdier, generell økonomisk situasjon, utrygghet i forhold til å 'greie seg' på egen hånd, sorg over at livet og forholdet ikke ble som man hadde håpet, skam, tap av sosial aktelse etc etc. Det tar t i d å rydde i slike ting, og det er ikke mulig bare å rasjonalisere over noe som er så emosjonelt betinget - annet enn fra utsiden ;-) Flere av de jeg kjenner har hatt god hjelp av sparringspartner i helsevesenet, det være seg en psykolog eller fastlege. Jeg har utstrakt personlig erfaring fra flere variasjoner innenfor dette temaet, og jeg blir likevel ubekvem når jeg observerer enkeltes kombinasjon av å ikke gå i seg selv, ikke ta ansvar, gjemme seg bak en "vi var faktisk to om det"-tankegang, og noe jeg opplever som overdramatisering "det er en livskrise, jeg er syk, jeg klarer ikke...." - kort og godt umodenhet. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av ubetinget forståelse og trøsting i dette tilfellet. Dessverre blir nettet en evinnelig melkeku for oppmerksomhet, mens det i det virkelige liv kanskje ville ha blitt tvunget frem en modningsprosess kjappere ved at man MÅ gå i seg selv når man ikke får næring utenfra. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest øøøøehhh Skrevet 15. september 2011 Del Skrevet 15. september 2011 Okay, jeg registrerer den nedlatende tonen. Jeg kan ikke si annet enn at jeg opplever det slik jeg har beskrevet - og jeg er verken opptatt av å framstå som et offer eller å fordele skyld. Fint, da håper jeg du tar ansvar snart. Du dør faktisk ikke av å være singel eller ikke få det du vil. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
huuff Skrevet 15. september 2011 Forfatter Del Skrevet 15. september 2011 Fint, da håper jeg du tar ansvar snart. Du dør faktisk ikke av å være singel eller ikke få det du vil. Klart jeg ikke dør av dette. Men det har ført meg i en situasjon jeg ikke har vært i tidligere; både i form av å føle at jeg har truffet den rette, en intens lykke og nå en intens depresjonsfølelse. Jeg ser faktisk ikke fram til noe. Jeg bare eksisterer og er trist. Jeg skal ta ansvar i forhold til å avklare ting med han jeg bor sammen med. Ellers skal jeg stupe ned i godteposen her og håpe på en bedre morgendag. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 16. september 2011 Del Skrevet 16. september 2011 Det er klart jeg har ikke testet han ut mot hverdagens prøvelser. Det er likevel et faktum at jeg fortsatt oppriktig tror vi hadde vært en svært god match. Han har alt. ''Det er likevel et faktum at jeg fortsatt oppriktig tror vi hadde vært en svært god match. Han har alt.'' Dette er et valg i langt større grad enn faktum. Du velger hvilken 'informasjon' du vil ta inn. Du velger hva du vil legge vekt på. Du velger hva du vil bagatellisere. Du velger hva du vil blåse opp. Du er ikke et offer for din tro og tanker. Du har valgt å opphøye ham til noe få om noen som har lest det du skriver klarer å tro han er. Og du velger å beholde ham på pidestallen. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 16. september 2011 Del Skrevet 16. september 2011 ''Han har alt.'' Bortsett fra ærlighet, integritet, genuin omsorg og kjærlighet for de rundt seg, lojalitet, moral... ''"Han har alt." Bortsett fra ærlighet, integritet, genuin omsorg og kjærlighet for de rundt seg, lojalitet, moral...'' Satt å tenkte på det samme. Du sa det. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
huuff Skrevet 17. september 2011 Forfatter Del Skrevet 17. september 2011 ''Det er likevel et faktum at jeg fortsatt oppriktig tror vi hadde vært en svært god match. Han har alt.'' Dette er et valg i langt større grad enn faktum. Du velger hvilken 'informasjon' du vil ta inn. Du velger hva du vil legge vekt på. Du velger hva du vil bagatellisere. Du velger hva du vil blåse opp. Du er ikke et offer for din tro og tanker. Du har valgt å opphøye ham til noe få om noen som har lest det du skriver klarer å tro han er. Og du velger å beholde ham på pidestallen. mvh Hei:) Det du skriver høres så enkelt ut, så riktig der og da.. Men jeg klarer ikke å redusere han nå - men jeg vil!!!!. Jeg kjenner han jo fra før dette startet, og han har utseendet, personligheten, utdannelsen, væremåte, interesser osv, som fullstendig sammenfaller med meg. Jeg skjønner jo at han ikke virker som mannen med stor M for dere som leser, både i oppførsel overfor samboer og meg, men det var/er han for meg. Jeg tenker derfor at det mer går i ubesvart kjærlighet. - At jeg rett og slett ikke får den jeg aller helst vil ha. Derimot så håper jeg at du har rett og at den følelsen ikke er reell og vil snart gå over - for dette gjør sååå vondt. Og hvis du gidder; gi meg gjerne en grunn til at jeg ikke melder/mailer han og gir han tilbud om å komme når jeg til uka er alene... Jeg kan bare ikke være så tragisk... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mirami Skrevet 17. september 2011 Del Skrevet 17. september 2011 Jeg synes det er merkelig og en tanke respektløst at du bruker psykiatri-forumet for dette temaet. Kjærlighetssorg kan også være tungt! Det må være lov å skrive her også, selv om man ikke har en diagnose.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
huuff Skrevet 19. september 2011 Forfatter Del Skrevet 19. september 2011 Kjærlighetssorg kan også være tungt! Det må være lov å skrive her også, selv om man ikke har en diagnose.. Ja, det er virkelig tungt og tar fokus fra alt annet. Føler meg helt irrasjonell, men det slipper ikke... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
huuff Skrevet 19. september 2011 Forfatter Del Skrevet 19. september 2011 ''Han har alt.'' Bortsett fra ærlighet, integritet, genuin omsorg og kjærlighet for de rundt seg, lojalitet, moral... Legen min har bedt meg lese "den slemme" karakteristikken min av han 5 ganger hver dag. Jeg har fått sovetabletter og er på jobb igjen. Han mener også at jeg ikke er deprimert, men har kjærlighetssorg. Vel, vi får se hur det går. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.