Hemligheter for far

[Sør]

''Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden.''

Vet vi noe om hvilke forsøk mor har gjort. Jeg vil anta, men kan selvsagt ta feil, at en mann som har vokst opp med (sterke?) muslimske tradisjoner ikke vil være særlig interessert i f.eks. familievernkontor, der det ofte sitter kvinner.

''Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.''

I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.

mvh

Det er et prinsipp som tilsier at man skal "velge sine kamper".

Kampen FOR å spise pølser er neppe veldig viktig for noen.

Det er langt viktigere å "stå på krava" for helt andre ting enn svinekjøtt.

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Derimot synes jeg mor legger opp til å ødelegge relasjonen mellom far og sønn ved å oppfordre gutten til lure faren sin. Inntil videre synes jeg det er bedre om gutten gir avkall på å spise svin enn at tilliten mellom far og sønn ødelegges.''

Vi vet vel ikke om moren har oppfordret gutten til å lyve eller om hun har gitt en desperat sønn tillatelse til å gjøre det.

Etter mitt syn bør faren se hvilke konflikter han skaper med sitt steile krav og forstå at det i seg selv er egnet til å skyve barnet fra seg. At gutten har behov for å lyve kan neppe bety annet enn at faren spør ham ut grunndig om hva han har spist mens han var hos moren.

For meg er det nærmest en naturlov at om man kjører ungene på den måten, vil det skade tilliten og relasjonen.

mvh

''Vi vet vel ikke om moren har oppfordret gutten til å lyve eller om hun har gitt en desperat sønn tillatelse til å gjøre det.

''

Vet ikke om det er i denne tråden eller den forrige om temaet at det ble sagt at mor hadde formidlet til sin sønn at "dette skulle være deres lille hemmelighet". Jeg har oppfattet det som om mor aktivt har foreslått løgn som strategi.

[frosken]

''Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden.''

Vet vi noe om hvilke forsøk mor har gjort. Jeg vil anta, men kan selvsagt ta feil, at en mann som har vokst opp med (sterke?) muslimske tradisjoner ikke vil være særlig interessert i f.eks. familievernkontor, der det ofte sitter kvinner.

''Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.''

I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.

mvh

''I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.''

Det kan hende at jeg ansvarliggjør mor mer enn jeg burde. Men siden foreldrene ikke bor sammen og far muligens ikke så godt integrert i norsk samfunnsliv, så anser jeg det ikke som usannsynlig at far ikke nødvendigvis vet at dette skaper problemer for gutten.

Inntil trådstarter evt. sier mer om hvordan situasjonen, så blir det kanskje litt vel mye spekulasjoner fra "begge fronter" i denne diskusjonen.

Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor mor har så sterke motforestillinger mot å fjerne svin fra sønnens kosthold inntil han er litt eldre og selv kan ta et valg. Jeg kjenner unger som er vegetarianere, eller som ikke får lov til å spise grønne godterier, eller ikke får lov å drikke brus osv osv. Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.

[Gjest togli]

''Når det er sagt så synes jeg denne moren har vært ganske så dum som har fått barn med en muslim, så lenge hun vet at hun ikke vil akseptere muslimske matrestriksjoner... Matrestriksjonene for muslimer veier nok mye tyngre enn våre behov for å kunne gi barna svinekjøtt ;)''

Man kan like godt si at faren har vært dum som har fått barn med en kvinne som han visste ikke ville respektere muslimske matregler. (Men vi vet strengt talt ingen ting om hva disse to foreldrene visste om hverandre eller ble enige om før de fikk barn.)

I realiteten gir du her islam forskjørsrett og overkjørelsesrett over alle andre livssyn. Om du virkelig mener det er slik det skal være bør man på det sterkeste advare ikkemuslimer mot å innlede noe forhold til muslimer. Da har man i praksiss akseptert at man ikke har noe man skulle sagt i verdikonrlikter.

Dette handler ikke om et 'behov for å gi barna svinekjøtt', men et behov for å gi barnet frihet og ikke tre strenge og tungvindte religiøse regler ned over hodet på barnet.

mvh

Jo, jeg er enig i det - men alle vet at for mange muslimer er det å spise svinekjøtt 100 % uakseptabelt, uansett! Dette må man bare forholde seg til enten man vil eller ikke.... det nytter ikke å omvende en som er så sterk i troen på at svinekjøtt er "forbudt" område.

[PieLill]

Hvordan startet dette? Kom barnet hjem til mor og tilsto at han hadde løyet for far? Ba barnet om lov til å lyve? Eller var løgn morens idé?

Er dette en 'frihetskamp' for sønnen, støttet av mor? Eller er det en maktkamp mellom foreldrene med sønnen som slagmark?

Hva ønsker gutten? Praktisk hjelp til å følge fars regler eller lov til å spise hva han vil? Eller er han for forvirret til å vite hva han vil? Opplever han kun en lojalitetskonflikt i forhold til far? Eller føler han at han må trosse faren for å vise sin lojalitet mot moren?

Er moren en som støtter sønnen i hans ønsker eller presser hun sine ønsker på barnet i denne situasjonen?

Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene for øvrig? Hvor mye tid tilbringer gutten hos hver av foreldrene?

Om sønnen i utgangspunktet var komfortabel med farens påbud og forbud, burde moren samarbeide med faren om at disse etterleves. Hun ville vært i sin fulle rett til å kreve at faren tok alt merarbeid og alle merkostnader dette innebærer.

Er det ikke viktig nok for faren til at han er villig til å trekke det meste av dette lasset selv, ser jeg ingen grunn til at hans krav skulle etterkommes.

Om sønnen derimot er sterkt frustert og fortvilt over farens krav og ikke ønsker å leve slik, blir saken en annen. Har moren uten å lykkes forsøkt å komme fram til et kompromiss, har jeg større forståelse for det valget hun har gjort.

Skulle det være slik at faren er rigid og uforsonlig, på dette og andre områder, er det ofte bare et tidsspørsmål før barnet finner ut helt av seg selv at her gjelder det å smyge seg fram. En ødelagt relasjon til faren er i så fall farens eget ansvar.

For meg ville det blitt helt feil å påtvinge et barn (eller noen som helst) slike restriksjoner og begrensninger på et religiøst grunnlag. Jeg ser ingen grunn til at islam skal ha forkjørs- og overkjørsrett over andre livssyn i slike sammenhenger.

mvh

[Sør]

Hvordan startet dette? Kom barnet hjem til mor og tilsto at han hadde løyet for far? Ba barnet om lov til å lyve? Eller var løgn morens idé?

Er dette en 'frihetskamp' for sønnen, støttet av mor? Eller er det en maktkamp mellom foreldrene med sønnen som slagmark?

Hva ønsker gutten? Praktisk hjelp til å følge fars regler eller lov til å spise hva han vil? Eller er han for forvirret til å vite hva han vil? Opplever han kun en lojalitetskonflikt i forhold til far? Eller føler han at han må trosse faren for å vise sin lojalitet mot moren?

Er moren en som støtter sønnen i hans ønsker eller presser hun sine ønsker på barnet i denne situasjonen?

Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene for øvrig? Hvor mye tid tilbringer gutten hos hver av foreldrene?

Om sønnen i utgangspunktet var komfortabel med farens påbud og forbud, burde moren samarbeide med faren om at disse etterleves. Hun ville vært i sin fulle rett til å kreve at faren tok alt merarbeid og alle merkostnader dette innebærer.

Er det ikke viktig nok for faren til at han er villig til å trekke det meste av dette lasset selv, ser jeg ingen grunn til at hans krav skulle etterkommes.

Om sønnen derimot er sterkt frustert og fortvilt over farens krav og ikke ønsker å leve slik, blir saken en annen. Har moren uten å lykkes forsøkt å komme fram til et kompromiss, har jeg større forståelse for det valget hun har gjort.

Skulle det være slik at faren er rigid og uforsonlig, på dette og andre områder, er det ofte bare et tidsspørsmål før barnet finner ut helt av seg selv at her gjelder det å smyge seg fram. En ødelagt relasjon til faren er i så fall farens eget ansvar.

For meg ville det blitt helt feil å påtvinge et barn (eller noen som helst) slike restriksjoner og begrensninger på et religiøst grunnlag. Jeg ser ingen grunn til at islam skal ha forkjørs- og overkjørsrett over andre livssyn i slike sammenhenger.

mvh

''Jeg ser ingen grunn til at islam skal ha forkjørs- og overkjørsrett over andre livssyn i slike sammenhenger.''

Poenget her er jo at det ikke er noe livssyn (ikke engang i Danmark) som sier at man SKAL spise svinekjøtt.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.''

Det kan hende at jeg ansvarliggjør mor mer enn jeg burde. Men siden foreldrene ikke bor sammen og far muligens ikke så godt integrert i norsk samfunnsliv, så anser jeg det ikke som usannsynlig at far ikke nødvendigvis vet at dette skaper problemer for gutten.

Inntil trådstarter evt. sier mer om hvordan situasjonen, så blir det kanskje litt vel mye spekulasjoner fra "begge fronter" i denne diskusjonen.

Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor mor har så sterke motforestillinger mot å fjerne svin fra sønnens kosthold inntil han er litt eldre og selv kan ta et valg. Jeg kjenner unger som er vegetarianere, eller som ikke får lov til å spise grønne godterier, eller ikke får lov å drikke brus osv osv. Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.

Faren har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i kulturen i det landet han bor og som moren til hans barn kommer fra.

Men du har rett i at det er mange viss i denne saken. (Se mitt svar til ts.)

''Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor mor har så sterke motforestillinger mot å fjerne svin fra sønnens kosthold inntil han er litt eldre og selv kan ta et valg. Jeg kjenner unger som er vegetarianere, eller som ikke får lov til å spise grønne godterier, eller ikke får lov å drikke brus osv osv. Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.''

Jeg kan ikke svare for denne moren, men for eget vedkommende kjenner jeg en sterk motvilje mot å påtvinge noen en bestemt klesdrakt/-stil eller bestemte matforbud på religiøst grunnlag. Det ville rett og slett bydd meg imot å _kreve_ noe slikt av mine egne barn.

For det andre storfe- og fårekjøtt 2-3 ganger dyrere enn svinekjøtt. I hvert fall i våre nærbutikker. Dessuten er 'nistepakker' i alskens anledninger noe jeg ikke orker om jeg ikke er helsemessig pokka nødt.

For det tredje handler det ikke bare om svinekjøtt, men alskens andre godteri og småting. Jeg kan ikke fordra å måtte holde styr på masse detaljer og dilldall. (Er sjeleglad mann/barn eller jeg selv ikke har noen sykdom som krevde noe slik.)

Så jeg kan godt skjønne at moren ikke er så interessert i å lyde faren på dette området. Både når det gjelder det praktiske og verdimessige.

mvh

[PieLill]

''Det er ikke usannsynlig at den eneste "enigheten" det går an for mor å komme fram er at mor og sønn lystrer far i et og alt i denne saken.

''

Hvor i all verden får du det fra at far skulle være så steil og mor ikke i stand til å ytre sine oppfatninger? Dette er jo ikke-samboende foreldre.

''Hvor i all verden får du det fra at far skulle være så steil og mor ikke i stand til å ytre sine oppfatninger? Dette er jo ikke-samboende foreldre.''

Jeg tror ikke dette først og fremst handler om morens evne til å hevde sine meninger overfor faren, men hva faren gjør og sier når sønnen er hos ham. Kan ikke skjønne annet enn at faren spør sønnen ut om hva han spiser mens han er hos moren, eller på andre måter forsøker å kontrollere det. Hvordan skulle dette ellers blitt et tema?

Siden moren har funnet det nødvendig å be/gi sønnen lov til og lyve om dette, er det ikke utenkelig at faren ikke er villig til å kompromisse. I tillegg er det mindre sannsynlig at noen som praktiserer dette så strengt at det omfatter alt som kan inneholde spor av svin også er bannlyst, er av de mest fleksible.

Men dette blir selvsagt spekulasjoner.

mvh

[frosken]

Faren har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i kulturen i det landet han bor og som moren til hans barn kommer fra.

Men du har rett i at det er mange viss i denne saken. (Se mitt svar til ts.)

''Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å skjønne hvorfor mor har så sterke motforestillinger mot å fjerne svin fra sønnens kosthold inntil han er litt eldre og selv kan ta et valg. Jeg kjenner unger som er vegetarianere, eller som ikke får lov til å spise grønne godterier, eller ikke får lov å drikke brus osv osv. Unger pleier å tåle kostholdsrestriksjoner gansker greit.''

Jeg kan ikke svare for denne moren, men for eget vedkommende kjenner jeg en sterk motvilje mot å påtvinge noen en bestemt klesdrakt/-stil eller bestemte matforbud på religiøst grunnlag. Det ville rett og slett bydd meg imot å _kreve_ noe slikt av mine egne barn.

For det andre storfe- og fårekjøtt 2-3 ganger dyrere enn svinekjøtt. I hvert fall i våre nærbutikker. Dessuten er 'nistepakker' i alskens anledninger noe jeg ikke orker om jeg ikke er helsemessig pokka nødt.

For det tredje handler det ikke bare om svinekjøtt, men alskens andre godteri og småting. Jeg kan ikke fordra å måtte holde styr på masse detaljer og dilldall. (Er sjeleglad mann/barn eller jeg selv ikke har noen sykdom som krevde noe slik.)

Så jeg kan godt skjønne at moren ikke er så interessert i å lyde faren på dette området. Både når det gjelder det praktiske og verdimessige.

mvh

''Så jeg kan godt skjønne at moren ikke er så interessert i å lyde faren på dette området. Både når det gjelder det praktiske og verdimessige.

''

Jeg mener heller ikke at moren skal "lyde" faren, men at det er helt feil å oppfordre sønnen til å lyve. Verdimessig finner jeg det mye mer betenkelig enn å motivere gutten til å unngå svin inntil videre.

[frosken]

Hvordan startet dette? Kom barnet hjem til mor og tilsto at han hadde løyet for far? Ba barnet om lov til å lyve? Eller var løgn morens idé?

Er dette en 'frihetskamp' for sønnen, støttet av mor? Eller er det en maktkamp mellom foreldrene med sønnen som slagmark?

Hva ønsker gutten? Praktisk hjelp til å følge fars regler eller lov til å spise hva han vil? Eller er han for forvirret til å vite hva han vil? Opplever han kun en lojalitetskonflikt i forhold til far? Eller føler han at han må trosse faren for å vise sin lojalitet mot moren?

Er moren en som støtter sønnen i hans ønsker eller presser hun sine ønsker på barnet i denne situasjonen?

Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene for øvrig? Hvor mye tid tilbringer gutten hos hver av foreldrene?

Om sønnen i utgangspunktet var komfortabel med farens påbud og forbud, burde moren samarbeide med faren om at disse etterleves. Hun ville vært i sin fulle rett til å kreve at faren tok alt merarbeid og alle merkostnader dette innebærer.

Er det ikke viktig nok for faren til at han er villig til å trekke det meste av dette lasset selv, ser jeg ingen grunn til at hans krav skulle etterkommes.

Om sønnen derimot er sterkt frustert og fortvilt over farens krav og ikke ønsker å leve slik, blir saken en annen. Har moren uten å lykkes forsøkt å komme fram til et kompromiss, har jeg større forståelse for det valget hun har gjort.

Skulle det være slik at faren er rigid og uforsonlig, på dette og andre områder, er det ofte bare et tidsspørsmål før barnet finner ut helt av seg selv at her gjelder det å smyge seg fram. En ødelagt relasjon til faren er i så fall farens eget ansvar.

For meg ville det blitt helt feil å påtvinge et barn (eller noen som helst) slike restriksjoner og begrensninger på et religiøst grunnlag. Jeg ser ingen grunn til at islam skal ha forkjørs- og overkjørsrett over andre livssyn i slike sammenhenger.

mvh

Jeg er enig i det meste av det du skriver her. Synes imidlertid det ikke er så viktig hvem av foreldrene som evt. har skylden i en ødelagt relasjon mellom far og sønn, da det etter min oppfatning uansett er sønnen som blir skadelidende som følge av dette.

[PieLill]

Jo, jeg er enig i det - men alle vet at for mange muslimer er det å spise svinekjøtt 100 % uakseptabelt, uansett! Dette må man bare forholde seg til enten man vil eller ikke.... det nytter ikke å omvende en som er så sterk i troen på at svinekjøtt er "forbudt" område.

''Jo, jeg er enig i det - men alle vet at for mange muslimer er det å spise svinekjøtt 100 % uakseptabelt, uansett! Dette må man bare forholde seg til enten man vil eller ikke.... det nytter ikke å omvende en som er så sterk i troen på at svinekjøtt er "forbudt" område.''

Men der gir du islam forkjørsrett igjen. Alle muslimer i Norge vet at et flertall av nordmenn spiser svinekjøtt over en lav sko og ikke har noen som helst planer om å slutte med det.

Dette handler ikke om hvem som skal omvende hvem, men hvilke kompromiss som må til om en muslim og ikkemuslim får barn sammen. Der er begge parter like ansvarlige for å komme til en løsning til barnets beste.

Ville du forresten ment det samme om det dreide seg om en norsk svinekjøtt(produkt)spisende far og en muslimsk svinekjøtthatende mor?

mvh

[frosken]

''Hvor i all verden får du det fra at far skulle være så steil og mor ikke i stand til å ytre sine oppfatninger? Dette er jo ikke-samboende foreldre.''

Jeg tror ikke dette først og fremst handler om morens evne til å hevde sine meninger overfor faren, men hva faren gjør og sier når sønnen er hos ham. Kan ikke skjønne annet enn at faren spør sønnen ut om hva han spiser mens han er hos moren, eller på andre måter forsøker å kontrollere det. Hvordan skulle dette ellers blitt et tema?

Siden moren har funnet det nødvendig å be/gi sønnen lov til og lyve om dette, er det ikke utenkelig at faren ikke er villig til å kompromisse. I tillegg er det mindre sannsynlig at noen som praktiserer dette så strengt at det omfatter alt som kan inneholde spor av svin også er bannlyst, er av de mest fleksible.

Men dette blir selvsagt spekulasjoner.

mvh

''Kan ikke skjønne annet enn at faren spør sønnen ut om hva han spiser mens han er hos moren, eller på andre måter forsøker å kontrollere det. Hvordan skulle dette ellers blitt et tema?

''

En muslimsk far - som vet at sønnen vokser opp hos en kristen mor - vil jo naturlig nok snakke med sin sønn om kostholdsrestriksjonene. Dette vet nok også mor, så det kan like gjerne være hennes initiativ at gutten skal lyve. Hun ønsker kanskje å slippe arbeidet med tilretteleggingen og ønsker heller ikke kritikk fra faren.

Men som du sier; nå spekulerer vi veldig ;-)

[PieLill]

Jeg er enig i det meste av det du skriver her. Synes imidlertid det ikke er så viktig hvem av foreldrene som evt. har skylden i en ødelagt relasjon mellom far og sønn, da det etter min oppfatning uansett er sønnen som blir skadelidende som følge av dette.

''Synes imidlertid det ikke er så viktig hvem av foreldrene som evt. har skylden i en ødelagt relasjon mellom far og sønn, da det etter min oppfatning uansett er sønnen som blir skadelidende som følge av dette.''

Jo, det er sønnen som blir skadelidende. Men i forhold til hva som er mulig for hvem å gjøre med det, spiller det en ganske stor rolle hvem som har ansvar for hva.

Moren skal selvsagt ikke gå inn for å sette sønnen opp mot faren. Men om det skulle være slik at faren kjører et opplegg som uansett driver sønnen bort, kan ikke mor gjøre stort annet enn å plastre så godt hun kan.

mvh

[Sør]

''Synes imidlertid det ikke er så viktig hvem av foreldrene som evt. har skylden i en ødelagt relasjon mellom far og sønn, da det etter min oppfatning uansett er sønnen som blir skadelidende som følge av dette.''

Jo, det er sønnen som blir skadelidende. Men i forhold til hva som er mulig for hvem å gjøre med det, spiller det en ganske stor rolle hvem som har ansvar for hva.

Moren skal selvsagt ikke gå inn for å sette sønnen opp mot faren. Men om det skulle være slik at faren kjører et opplegg som uansett driver sønnen bort, kan ikke mor gjøre stort annet enn å plastre så godt hun kan.

mvh

Gutten er 8 år gammel.

Det er jo ikke verre enn at (siden dette åpenbart er viktig for jøder og muslimer) forklarer hvorfor man ikke spiser svinekjøtt, og at sånn er det for noen.

Ja, selvsagt er det dumt, men det er ikke noe det er verd å lage krig over.

Med vennlig hilsen

[Gjest Vipfd]

''Kan ikke skjønne annet enn at faren spør sønnen ut om hva han spiser mens han er hos moren, eller på andre måter forsøker å kontrollere det. Hvordan skulle dette ellers blitt et tema?

''

En muslimsk far - som vet at sønnen vokser opp hos en kristen mor - vil jo naturlig nok snakke med sin sønn om kostholdsrestriksjonene. Dette vet nok også mor, så det kan like gjerne være hennes initiativ at gutten skal lyve. Hun ønsker kanskje å slippe arbeidet med tilretteleggingen og ønsker heller ikke kritikk fra faren.

Men som du sier; nå spekulerer vi veldig ;-)

Du kan ikke vise til min umodenhet nei. Det var ikke rart.

[PieLill]

''Kan ikke skjønne annet enn at faren spør sønnen ut om hva han spiser mens han er hos moren, eller på andre måter forsøker å kontrollere det. Hvordan skulle dette ellers blitt et tema?

''

En muslimsk far - som vet at sønnen vokser opp hos en kristen mor - vil jo naturlig nok snakke med sin sønn om kostholdsrestriksjonene. Dette vet nok også mor, så det kan like gjerne være hennes initiativ at gutten skal lyve. Hun ønsker kanskje å slippe arbeidet med tilretteleggingen og ønsker heller ikke kritikk fra faren.

Men som du sier; nå spekulerer vi veldig ;-)

''En muslimsk far - som vet at sønnen vokser opp hos en kristen mor - vil jo naturlig nok snakke med sin sønn om kostholdsrestriksjonene. Dette vet nok også mor, så det kan like gjerne være hennes initiativ at gutten skal lyve. Hun ønsker kanskje å slippe arbeidet med tilretteleggingen og ønsker heller ikke kritikk fra faren.

Men som du sier; nå spekulerer vi veldig ;-)''

Ja, det er også en mulighet.

Moralen blir uansett at foreldrene bør ta sine uenigheter på kammerset og holde barna utenfor krangelen.

Det ser det ikke ut til at hverken mor eller far har gjort i dette tilfellet.

mvh

[Gjest togli]

''Jo, jeg er enig i det - men alle vet at for mange muslimer er det å spise svinekjøtt 100 % uakseptabelt, uansett! Dette må man bare forholde seg til enten man vil eller ikke.... det nytter ikke å omvende en som er så sterk i troen på at svinekjøtt er "forbudt" område.''

Men der gir du islam forkjørsrett igjen. Alle muslimer i Norge vet at et flertall av nordmenn spiser svinekjøtt over en lav sko og ikke har noen som helst planer om å slutte med det.

Dette handler ikke om hvem som skal omvende hvem, men hvilke kompromiss som må til om en muslim og ikkemuslim får barn sammen. Der er begge parter like ansvarlige for å komme til en løsning til barnets beste.

Ville du forresten ment det samme om det dreide seg om en norsk svinekjøtt(produkt)spisende far og en muslimsk svinekjøtthatende mor?

mvh

Jeg har stor respekt for at religion kan bety enormt mye for enkelte, og skjønner derfor at det kan være vanskelig å gå imot sin egen tro..... Er nok farget av at dette har vært tema innenfor studiene mine og føler at jeg har forståelse for at religion, for enkelte, ikke kan trosses uansett.

[Sør]

Jeg har stor respekt for at religion kan bety enormt mye for enkelte, og skjønner derfor at det kan være vanskelig å gå imot sin egen tro..... Er nok farget av at dette har vært tema innenfor studiene mine og føler at jeg har forståelse for at religion, for enkelte, ikke kan trosses uansett.

Jeg tror det kan være mange tilfeller hvor man bør/skal/må sette hardt mot hardt når det gjelder diverse religioner, og det som blir påtvunget andre.

Men "å spise svinekjøtt" er ikke et av de tilfellene, synes jeg. Det er bedre å gå med på det, og så samle kreftene til noe mer vesentlig.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg tror det kan være mange tilfeller hvor man bør/skal/må sette hardt mot hardt når det gjelder diverse religioner, og det som blir påtvunget andre.

Men "å spise svinekjøtt" er ikke et av de tilfellene, synes jeg. Det er bedre å gå med på det, og så samle kreftene til noe mer vesentlig.

Med vennlig hilsen

Det er jeg enig i. Svinekjøtt for endel muslimer er som å spise musekjøtt for oss...

[Gjest mr.p]

Kan ikke dy meg; Dette (og andre ting) skulle denne dama ha tenkt gjennom på forhånd før hun la seg på rygg og fikk barn med en ham...

Det er ikke klokt å gifte seg med en muslim, og iallefall ikke å få barn med ham!