Sutrete og misfornøyde unger

[Gjest har også vært her lenge]

Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?

Det er dette jeg spør om.

Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.

''Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.''

Hihi, trodde jeg var den eneste som reagerer på dette.

[Gjest prust]

Ikke sant!

Og jeg fikk ikke inntrykk av at det var saken i ts' tilfelle - at de voksne ville drøye - det var jo noe ungene hadde lyst til.

Det er sikkert litt i det en eller annen her skrev, at de ungene som har blitt dratt med på kafé ukentlig (eller oftere?) fra de var babyer til de begynner på skolen, ikke er så begeistret for "aktiviteten" å gå på kafé. De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser.

Jeg har noen få ganger kjøpt mat på kafé og tatt med ut i en park sammen med ungnee hvis det har vært fint vær, men det har vært litt nedtur, fordi de nettopp går glipp av opplevelsen av å sitte i rommet og bli servert og kikke på alt og alle der inne.

Unger er forskjellige! Og voksne!

[Gjest Shira :o)]

''Vårt enebarn krangler med oss han i mangel på søsken. hender jeg prakker på han noen søskenbarn, slik at jeg får litt pause.''

Skoggler!

Bare vent til han mestrer multitasking på kranglefronten!

;-)

mvh

''Bare vent til han mestrer multitasking på kranglefronten!

''

*kniper øyne og ører sammen*

[Gjest Shira :o)]

Vi har hatt et svært lite kranglete barn, det må jeg bare si.

Jeg måtte jo få barn som er dønn lik meg selv, så her krangles det gitt. Så sitter pappaen der såååå rolig og saklig, så blir både jeg og guttungen forbanna over sakligheten hans! ;o)

[Katt-ja]

Det er sikkert litt i det en eller annen her skrev, at de ungene som har blitt dratt med på kafé ukentlig (eller oftere?) fra de var babyer til de begynner på skolen, ikke er så begeistret for "aktiviteten" å gå på kafé. De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser.

Jeg har noen få ganger kjøpt mat på kafé og tatt med ut i en park sammen med ungnee hvis det har vært fint vær, men det har vært litt nedtur, fordi de nettopp går glipp av opplevelsen av å sitte i rommet og bli servert og kikke på alt og alle der inne.

Unger er forskjellige! Og voksne!

''Unger er forskjellige! Og voksne!''

Jepp

[Katt-ja]

[quote name=Shira )' timestamp='1320617680' post='4671608]

Jeg måtte jo få barn som er dønn lik meg selv, så her krangles det gitt. Så sitter pappaen der såååå rolig og saklig, så blir både jeg og guttungen forbanna over sakligheten hans! ;o)

''Så sitter pappaen der såååå rolig og saklig, så blir både jeg og guttungen forbanna over sakligheten hans! ;o)''

Så provoserende! Hehe.

Stakkars fyr ;-)

[Persille1365381127]

Vi går veldig sjelden på kafé - kanskje 2-3 ganger i året, og mine unger synes det er kjempestas!

Men vi blir aldri sittende lenge - skal jeg skravle med en annen voksen på kafé, går jeg enten uten barn, eller velger en kafé f.ek.s på et kjøpesenter der ungene kan reise seg og gå fra bordet og kikke litt rundt mens jeg prater.

Vi var på Mc Donalds i går, og de synes det er utrolig moro å velge og bære brett og sitte og spise maten sammen med oss. Men når vi var ferdige å spise, var de klar til å gå videre, og det var forsåvidt vi og.

Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.

''Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.''

Dem er det flere av enn du tror... Min favoritt er når barna leker sisten inne, spiser opp alle sukkerbitene og setter seg til å sparke i vinduene.

Eller når jeg har snakket til barna tre ganger (fordi de bokstavelig talt river ned inventaret), og foreldrene fortsatt ikke reagerer....

[Bookworm]

''Men det som slår meg er at mor og far trenger ro, og at det har sine grunner som du ikke ønske rå utdype''

Jeg har utdypet en del lengre ned i tråden, om du orker å lese, da.

Jeg så svaret ditt til Persille, men årsaken spiller jo ingen rolle - rådet fra meg er det samme - kanskje dere kan få slappet av hver for dere?

[PieLill]

Har ikke lest hele tråden.

Føler med dere, er bare ettbarnsmor til et barn som er b-menneske. Hehe :-)

Men!, lurer på om dere som foreldre kunne ha godt av litt flere verktøy enn straff og trusler og bruke belønning og kommunikasjon på en mer hensiktsmessig måte? Les feks denne: http://gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Helse-kropp-og-sinn/De-utrolige-aarene

Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.

''Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.''

Kjernen i slike problem er som regel innbitt rivalisering og konkuranse mellom søsken, samt inngåtte negative spor. Det kan forsterkes av de tingene du nevner.

mvh

[Liliaceae]

Uff, høres slitsomt ut. Synes du har fått mye pepper, og mange svar som går på hva dere skal finne på av aktiviteter, fremfor hvordan løse problemet med krangling og belønning/konsekvens.

Vi har også til tider kranglete barn, og våre løsninger har vært slik:

1. Sende de til hvert sitt rom. Den som har kommet ut av rommet, har blitt sendt tilbake igjen. Heldigvis har de ikke hatt for vane å ikke høre på det, for de finner stort sett alltid på noe i eget rom.

2. De får valget mellom å hjelpe meg i husarbeide eller å klare å leke og samarbeide, uten å fly i tottene på hverandre. Dette fungerer som regel, siden de ikke er så glade i å hjelpe til (mer enn de daglige/ukentlige pliktene). Dette kan være ting som at de må rydde i gangen, gå med søppel, tømme oppvaskmaskin osv. Noe også en 5 åring kan gjøre (jeg har også en 5 åring)

3. La ett barn få alenetid med meg og sende de andre på rommene sine. Spiller spill, tegner, pusler, leser el. Også vet barna på rommene sine, at det blir deres tur også. De pleier da ikke å sprette ut av rommene, men settes igang med pusling av noe på egen hånd.

4. La et barn være ute med en av foreldren, mens det andre barnet er inne. Hjelpe til ute i hagen, sykle en liten tur, mens den andre kanskje hjelper til litt inne, eller pusler med noe på kjøkkenet mens jeg tar oppvasken el.

5. Jeg skiller ofte barna. Bytur tar jeg gjerne kun ett barn med meg. Da vet de andre at det er vår dag sammen, og jeg handler klær og ting akkurat dette barnet trenger. De andre vet at deres tur kommer. I begynnelsen hang de seg opp i at dette var urettferdig, men etter å ha gjort dette en god stund nå, er det aldri noe knyst. Det er veldig god læring for de, og de forstår også at de får ulike ting. En ekstra ting vanker det jo, kanskje et blad eller en leke eller et pannebånd en av de hadde veldig lyst på.. I begynnelsen kjøpte vi noe til barna hjemme, og det var da stor stas å være hjemme å vente på "overraskelsen" fra søsken.

Det vanket gode klemmer og takk for at du tenkte på meg. Var aldri noe dyrt. Kun en liten ting, men til stor glede.

Ellers går jeg gjerne kveldstur med de etter tur. Dette pleier jeg ikke å "annonsere" på forhånd, men det utvalgte barnet blir alltid veldig glade og vi har mange koselige turer. Spennende at det er mørkt og glemmer f.eks.barne-tv. De yngste synes det er veldig sts å være ute i mørket.

Bytter på, slik at det blir noenlunde likt mellom alle tre barna.

Selv om man ikke skal bruke formaninger, så har vi god erfaring i å minne barna på 1. hva som skjer 2.hva vi forventer av de. Dette kan være at 1. vi skal på restaurant og 2. vi forventer at de snakker lavt

Vi pleier å ta opp kun én ting, da det blir for mye for de å holde rede på at de ikke skal krangle, ikke avbryte, ikke ditt og ikke datt... Og de får masse skryt underveis, og etterpå selvsagt.

Det tar tid, men synes det har hjulpet oss i allefall.

Vi pleier å gi beskjed om hva konsekvensene blir før handlingen inntreffer, slik at de vet hva som vil skje og vi foreldre er enige.

Eks. barnet har fått to advarsler ved ordentlig bråk/dårlig bordskikk rundt bordet, og barnet (5 åringen) snus. Dvs. vi snur stolen, slik at barnet blir sittende med ryggen til oss. Dette har vi kun gjort en håndfull ganger til sammen på våre tre barn. Veldig sårt å bli utelatt fra fellesskapet på denne måten, tror det er verre enn å bli sendt på rommet (i alle for våre). Hvis barnet har hylt/grått høyt, har vi bare ignorert dette i noen minutter, før vi forsones og barnet oppfører seg eksemplarisk etterpå. Brukt det på barn i 3-5 år, aldri vært nødvendig å bruke det på skolebarn.

Belønning

Veldig moro om dette kommer uten at det er annonsert på forhånd. Eks. vi to skal på kino nå, fordi jeg fikk lyst til å gjøre det spesielt for deg, siden du har vært tålmodig med lillebror i dag tidlig.

Oj..dette ble visst langt... Men du har fått noen av mine erfaringer, og kanskje du kan bruke noe av det, eller få litt inspirasjon?

Ikke noe moro med kranglete barn... :-(

[Gjest Shira :o)]

''Så sitter pappaen der såååå rolig og saklig, så blir både jeg og guttungen forbanna over sakligheten hans! ;o)''

Så provoserende! Hehe.

Stakkars fyr ;-)

''Stakkars fyr ;-)''

Han kan bli sinna, vi har prøvd nemlig, vi må bare holde ut. *knegg*

Egentlig er det litt synd i han, for jeg og guttungen er veldig like, så vi kan nok bli litt mye noen ganger, he he.

[morsan]

Det er sikkert litt i det en eller annen her skrev, at de ungene som har blitt dratt med på kafé ukentlig (eller oftere?) fra de var babyer til de begynner på skolen, ikke er så begeistret for "aktiviteten" å gå på kafé. De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser.

Jeg har noen få ganger kjøpt mat på kafé og tatt med ut i en park sammen med ungnee hvis det har vært fint vær, men det har vært litt nedtur, fordi de nettopp går glipp av opplevelsen av å sitte i rommet og bli servert og kikke på alt og alle der inne.

Unger er forskjellige! Og voksne!

- og så kommer det vel an på hva foreldrene gjør og hvilke forventninger de har til å dra på kafé med barn?

Jeg ser ikke bort fra at en del av dem som går veldig mye på kafé gjør dette fordi de selv vil sitte så og så lenge og kose seg med kaffe og prat og kanskje smarttelefon-knotting.

De gangene jeg har hatt med jr (da han var liten) på kafé, har det ikke vært noe problem å sitte og bli servert og spise opp og så gå etter ikke alt for lang "hang around", men så har heller ikke jeg hatt som en agenda at kafébesøket skal vare veldig lenge av hensyn til meg selv.

Hvis målet for meg er å få sitte lengst mulig i fred og prate/drikke kaffe/telefonere/lese osv, har jeg hatt ekstremt mye større suksess på en benk ved en lekeplass.

[PieLill]

[quote name=Shira )' timestamp='1320617622' post='4671606]

''Bare vent til han mestrer multitasking på kranglefronten!

''

*kniper øyne og ører sammen*

:-)

God natt!

mvh

[Persille1365381127]

''Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)''

Jeg har ikke noe minne om at verken jeg eller mine egne barn har mast om å gå fra kafe eller blitt utålmodige...Man må jo sørge for å gå før det skjer - hvis det er ment som hyggetur for barna - og ikke bae barna er nødvendig vedheng til de voksnes kafetur.

Men - du har tydeligvis bestemt fasiten.

Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...

Jeez....

Vi har mange familier som koser seg også. Men du overser poenget. Barn som trakter etter aktivitet anser ikke å sitte stille på kafé (eller hvor som helst) som belønning. Det er bare slit.

[Gjest prust]

''Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.''

Dem er det flere av enn du tror... Min favoritt er når barna leker sisten inne, spiser opp alle sukkerbitene og setter seg til å sparke i vinduene.

Eller når jeg har snakket til barna tre ganger (fordi de bokstavelig talt river ned inventaret), og foreldrene fortsatt ikke reagerer....

Er det sant? Kan ikke fatte det. Jeg blir dritflau dersom de begynner å spinne rundt. Da er det ikke mange minutter før vi forlater kaféen.

Husker en gang vi spiste middag på en kinarestaurant da hun minste var 1 eller 2 år. HUn klarte å søle mye ris på golvet, og jeg var kjempeflau - men det kan altså bli mye verre enn dette, skjønner jeg ;-)

[Gjest Shira :o)]

''Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)''

Jeg har ikke noe minne om at verken jeg eller mine egne barn har mast om å gå fra kafe eller blitt utålmodige...Man må jo sørge for å gå før det skjer - hvis det er ment som hyggetur for barna - og ikke bae barna er nødvendig vedheng til de voksnes kafetur.

Men - du har tydeligvis bestemt fasiten.

Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...

''Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...''

Nåja. For å si det slik, her i heimen er det en mye større begivenhet at det er heimebakst, enn det å gå på kafe.

;o)

[Gjest prust]

Uff, høres slitsomt ut. Synes du har fått mye pepper, og mange svar som går på hva dere skal finne på av aktiviteter, fremfor hvordan løse problemet med krangling og belønning/konsekvens.

Vi har også til tider kranglete barn, og våre løsninger har vært slik:

1. Sende de til hvert sitt rom. Den som har kommet ut av rommet, har blitt sendt tilbake igjen. Heldigvis har de ikke hatt for vane å ikke høre på det, for de finner stort sett alltid på noe i eget rom.

2. De får valget mellom å hjelpe meg i husarbeide eller å klare å leke og samarbeide, uten å fly i tottene på hverandre. Dette fungerer som regel, siden de ikke er så glade i å hjelpe til (mer enn de daglige/ukentlige pliktene). Dette kan være ting som at de må rydde i gangen, gå med søppel, tømme oppvaskmaskin osv. Noe også en 5 åring kan gjøre (jeg har også en 5 åring)

3. La ett barn få alenetid med meg og sende de andre på rommene sine. Spiller spill, tegner, pusler, leser el. Også vet barna på rommene sine, at det blir deres tur også. De pleier da ikke å sprette ut av rommene, men settes igang med pusling av noe på egen hånd.

4. La et barn være ute med en av foreldren, mens det andre barnet er inne. Hjelpe til ute i hagen, sykle en liten tur, mens den andre kanskje hjelper til litt inne, eller pusler med noe på kjøkkenet mens jeg tar oppvasken el.

5. Jeg skiller ofte barna. Bytur tar jeg gjerne kun ett barn med meg. Da vet de andre at det er vår dag sammen, og jeg handler klær og ting akkurat dette barnet trenger. De andre vet at deres tur kommer. I begynnelsen hang de seg opp i at dette var urettferdig, men etter å ha gjort dette en god stund nå, er det aldri noe knyst. Det er veldig god læring for de, og de forstår også at de får ulike ting. En ekstra ting vanker det jo, kanskje et blad eller en leke eller et pannebånd en av de hadde veldig lyst på.. I begynnelsen kjøpte vi noe til barna hjemme, og det var da stor stas å være hjemme å vente på "overraskelsen" fra søsken.

Det vanket gode klemmer og takk for at du tenkte på meg. Var aldri noe dyrt. Kun en liten ting, men til stor glede.

Ellers går jeg gjerne kveldstur med de etter tur. Dette pleier jeg ikke å "annonsere" på forhånd, men det utvalgte barnet blir alltid veldig glade og vi har mange koselige turer. Spennende at det er mørkt og glemmer f.eks.barne-tv. De yngste synes det er veldig sts å være ute i mørket.

Bytter på, slik at det blir noenlunde likt mellom alle tre barna.

Selv om man ikke skal bruke formaninger, så har vi god erfaring i å minne barna på 1. hva som skjer 2.hva vi forventer av de. Dette kan være at 1. vi skal på restaurant og 2. vi forventer at de snakker lavt

Vi pleier å ta opp kun én ting, da det blir for mye for de å holde rede på at de ikke skal krangle, ikke avbryte, ikke ditt og ikke datt... Og de får masse skryt underveis, og etterpå selvsagt.

Det tar tid, men synes det har hjulpet oss i allefall.

Vi pleier å gi beskjed om hva konsekvensene blir før handlingen inntreffer, slik at de vet hva som vil skje og vi foreldre er enige.

Eks. barnet har fått to advarsler ved ordentlig bråk/dårlig bordskikk rundt bordet, og barnet (5 åringen) snus. Dvs. vi snur stolen, slik at barnet blir sittende med ryggen til oss. Dette har vi kun gjort en håndfull ganger til sammen på våre tre barn. Veldig sårt å bli utelatt fra fellesskapet på denne måten, tror det er verre enn å bli sendt på rommet (i alle for våre). Hvis barnet har hylt/grått høyt, har vi bare ignorert dette i noen minutter, før vi forsones og barnet oppfører seg eksemplarisk etterpå. Brukt det på barn i 3-5 år, aldri vært nødvendig å bruke det på skolebarn.

Belønning

Veldig moro om dette kommer uten at det er annonsert på forhånd. Eks. vi to skal på kino nå, fordi jeg fikk lyst til å gjøre det spesielt for deg, siden du har vært tålmodig med lillebror i dag tidlig.

Oj..dette ble visst langt... Men du har fått noen av mine erfaringer, og kanskje du kan bruke noe av det, eller få litt inspirasjon?

Ikke noe moro med kranglete barn... :-(

Veldig mange gode råd her!

[morsan]

''Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.''

Dem er det flere av enn du tror... Min favoritt er når barna leker sisten inne, spiser opp alle sukkerbitene og setter seg til å sparke i vinduene.

Eller når jeg har snakket til barna tre ganger (fordi de bokstavelig talt river ned inventaret), og foreldrene fortsatt ikke reagerer....

''Eller når jeg har snakket til barna tre ganger (fordi de bokstavelig talt river ned inventaret), og foreldrene fortsatt ikke reagerer....''

Høres ut som om de foreldrene i ettertid er av typen som vil si at det er heeelt uproblematisk å ha med barn på kafé! ;-)

[PieLill]

Husker du den gang serien om Mathis gikk som barne-tv? Sånn hjemme-hos-dokumentar-aktig program. Da ble det snakket om at han var så vanskelig osv, og foreldrene sto frem i avisa og sa at det ikke var et realistisk bilde fordi det var lagt eksttra mye vekt på situasjoner der han var trassig og ikke der han var en gullunge.

Jo, det vakte stor ståhei på den tiden. At noen gjorde noe så uhyrlig som å vise fram en missfornøyd gutt på TV. Her skulle det være gullunger og prakteksemplar.

Den gangen han slo faren sin i hodet ble det nesten unntakstilstand i landet.

;-)

mvh

[Gjest Shira :o)]

:-)

God natt!

mvh

Jeg er nemlig litt i trassalderen enda selv ;o)

Sitter her når jeg vet at jeg skal på skolen i morgen, nei og nei, guttungen er dog kommet i seng. ;o)

God natt!