Hvis du vil at dine barn......

[Gjest GA]

Det er vel ingen seriøse lesere av slik forskning som mener at det vesentlige er om en sto opp 10.00, 10.15 eller 10.30.

Nei, men hvis det formidles på en litt annen måte enn ved spissformulering er det lettere å svelge for de fleste.

Man kan f.eks skrive at: Det går bedre med ungdom som har en normal døgnrytme enn med de som snur døgnet hver helg.

(jeg synes egentlig det siste er litt rart - selv på gruppenivå - ettersom jeg vet at endel tenåringer får for lite søvn i uka og tar det igjen i helgene pga overgangen til voksent søvnmønster som det tar tid å synce)

[Madelenemie]

''noter ikke fører frem slik det så feilaktig innbilles i musikk-kretser!''

-her har du nok misforstått noe.

1. man kan ikke spille i korps eller symfoniorkester uten å kunne noter. Det aller meste av symfonisk musikk og korpsmusikk er så komplekst at man er nødt til å notere ned det som skal spilles.

2. man KAN derimot drive gehørbasert undervisning i kombinasjon med notelæring. Evt bare gehørbasert, men musikeren har da et stort handicap hvis h*n ikke kan noter. I enkelte sjangre kan det være ok, men selv profesjonelle folkemusikere har en viss notekunnskap (eller sier de gjerne skulle kunnet mer)

3. Noter er som du sier et hjelpemiddel i musikk, som bokstaver er et hjelpemiddel i språk og tall er et hjelpemiddel i matematikk. Man kan til en viss grad klare seg uten både noter, tall og bokstaver, men da kommer man aldri noe særlig i dybden på det man driver med.

4. hvis jeg får et noteark foran meg kan jeg reprodusere musikk som ble notert ned av en annen person i en annet tid i et annet land enn mitt. Kanskje ikke helt likt det komponisten hadde i hodet, men ikke langt unna. jeg skjønner ikke hva du mener er ulempen ved det?

Hei!

Jeg vet da vel det!

Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!

Hvorfor, fordi de ser på notene og ikke kjenner musikken i hjertet sitt.

De spiller så falskt og "tror" de spiller rent, fordi ingen ber dem lære stykker utenat på gehør, det er mulig, det tar tid, det gjør at musikken blir en del av ens indre så man kjenner at her er det mer enn teknikk, slik blir musikken levende.

Å Gud som jeg hater at andre ikke skjønner hva musikke er mer enn noter!! Ta notene fra barna når de er små, be dem HØRE musikken, sånn lærer mann tonene!!

Jeg sier som Glenn Gould:

"I dont want to play for the evel crowd"

Jeg skjønte straks hva han mente.

[Gjest GA]

Hei!

Ja jeg innser at jeg er kategorisk og negativ og burde moderert meg, men jeg syns fortsatt det gjør vondt i ørene.

Jeg mener fortsatt da jeg har vært på konserter der mennesker ikke hører en gang at de har stemt sitt instrument falskt??

Da lurer jeg på hvorfor man ikke får beskjed om at det kanskje er noe annet man burde drive med, eller at man burde bruke lenger tid på å øve inn et stykke ordentlig enn å spille mye, men dårlig.

Jeg sliter også på visse kirkekonserter,

Jeg kan også synes at korpsmusikk gjør vondt i ørene altså, selv om jeg altså jobber med korps.

Det jeg klarer er å se forbi (u)lydene og se at barna har det morsomt, at de koser seg og gjør sitt beste, og at de er stolte over det de kan spille. Hadde voksne spilt på samme måte som 10-åringene hadde det jo vært helt forferdelig, men ettersom de er små og søte og jeg vet forutsetningene deres synes jeg at det låter flott!

[....AV]

Hei!

Glemte:

Det var da enda bra det fins korps som setter grenser det har jeg aldri hørt om før.

Han fant vel så ut at noter ikke fører frem slik det så feilaktig innbilles i musikk-kretser!

Arve Tellefsen selv lærte vel neppe å spille etter Suzuki-metoden, den var vel ikke oppfunnet da han begynte. Og han har jo åpenbart klart seg bra.

Poenget var vel at man kan være ganske så musikalsk selv om det ikke er åpenbart i ung alder.

[Madelenemie]

''noter ikke fører frem slik det så feilaktig innbilles i musikk-kretser!''

-her har du nok misforstått noe.

1. man kan ikke spille i korps eller symfoniorkester uten å kunne noter. Det aller meste av symfonisk musikk og korpsmusikk er så komplekst at man er nødt til å notere ned det som skal spilles.

2. man KAN derimot drive gehørbasert undervisning i kombinasjon med notelæring. Evt bare gehørbasert, men musikeren har da et stort handicap hvis h*n ikke kan noter. I enkelte sjangre kan det være ok, men selv profesjonelle folkemusikere har en viss notekunnskap (eller sier de gjerne skulle kunnet mer)

3. Noter er som du sier et hjelpemiddel i musikk, som bokstaver er et hjelpemiddel i språk og tall er et hjelpemiddel i matematikk. Man kan til en viss grad klare seg uten både noter, tall og bokstaver, men da kommer man aldri noe særlig i dybden på det man driver med.

4. hvis jeg får et noteark foran meg kan jeg reprodusere musikk som ble notert ned av en annen person i en annet tid i et annet land enn mitt. Kanskje ikke helt likt det komponisten hadde i hodet, men ikke langt unna. jeg skjønner ikke hva du mener er ulempen ved det?

Hei!

Jeg mente de som spiller falst er baratts Dues talentfulle barneorkester.

Det blir jo bedre etter hvert pga av hardt arbeide, men altså, hva med å ta notene fra barna, si : HØR!

Noen spør hvordan min datter kan utenat så mange symfonier.

Hva slags spørsmål er det?

Det man elsker blir et bilde og bilder er ikke vanskelige å huske, de kjennes så godt at man til slutt bare tenker, selvfølgelig sånn er den neste satsen.

[Gjest GA]

Hei!

Jeg vet da vel det!

Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!

Hvorfor, fordi de ser på notene og ikke kjenner musikken i hjertet sitt.

De spiller så falskt og "tror" de spiller rent, fordi ingen ber dem lære stykker utenat på gehør, det er mulig, det tar tid, det gjør at musikken blir en del av ens indre så man kjenner at her er det mer enn teknikk, slik blir musikken levende.

Å Gud som jeg hater at andre ikke skjønner hva musikke er mer enn noter!! Ta notene fra barna når de er små, be dem HØRE musikken, sånn lærer mann tonene!!

Jeg sier som Glenn Gould:

"I dont want to play for the evel crowd"

Jeg skjønte straks hva han mente.

''Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!''

-men det kan også hende at det er fordi de ikke har teknikken og øret helt "inne " ennå? Det er ikke alle som har like godt gehør, og selv Suzuki-barn kan spille surt.

Jeg kjenner godt til Suzuki og gehørbasert undervisning, altså, - men jeg mener at det er best med en kombinasjon av gehør og notelesing. Barna kan godt begynne uten noter, men med en gang de skal inn i et samspill og er blitt en 7-8-9 år er det greit å lære noter i tillegg.

(nå sporet vi skikkelig av fra herr Dahls opprinnelige innlegg!)

[Madelenemie]

Jeg kan også synes at korpsmusikk gjør vondt i ørene altså, selv om jeg altså jobber med korps.

Det jeg klarer er å se forbi (u)lydene og se at barna har det morsomt, at de koser seg og gjør sitt beste, og at de er stolte over det de kan spille. Hadde voksne spilt på samme måte som 10-åringene hadde det jo vært helt forferdelig, men ettersom de er små og søte og jeg vet forutsetningene deres synes jeg at det låter flott!

Hei!

Jeg mente ikke den men jeg mente den på en måte.

jeg blir svært opprørt over falske toner, jeg kanskje blir asperger-opprørt, vet ikke, men vil ikke være sint på deg, men orker ikke høre skrytet fra barn som brde gjøre en ting de glemmer, lukke øynene å bli fyldt av musikken og tonene som blir til notene som blir til Ja sånn er det, ikke på papiret men at man kjenner det i hjertet..

unnskyld for min krasse fæle ubarmhjertige utrykksmåte, jeg er litt sånn, men elsker musikk og hater noter fordi de misbukes og ødelegger den musikaliteten som mange små barn er født med.

Det er ikke mine barn som er spesielle, men de ble gitt anledningen til å lytte til symfonier fra de var babyer, de sovnet inn om kveldene til dem, mens jeg ammet dem eller vi sovnet sammen, det ble språket til liv, og siden er notene blitt levende, de kaller det absolutt begør, jeg vet ikke, men jeg vet de ble født inn i en verden av stillhet og musikk, med en mamma som ikke var flink til å anskke, men der musikken er min tråd til alt og alltid har vært det,

men ja jeg er ubarmhjerig og hard fordi jeg liker ikke notene når man slutter å lytte, slutter å puste og kjenne at musikken er som blodet i årene mine, den blander seg slik at det blir unødvendig å tenke på neste åndedrag, det skjer automastisk, noe annet overtar..

Unnskyld for min strenghet.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg vet da vel det!

Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!

Hvorfor, fordi de ser på notene og ikke kjenner musikken i hjertet sitt.

De spiller så falskt og "tror" de spiller rent, fordi ingen ber dem lære stykker utenat på gehør, det er mulig, det tar tid, det gjør at musikken blir en del av ens indre så man kjenner at her er det mer enn teknikk, slik blir musikken levende.

Å Gud som jeg hater at andre ikke skjønner hva musikke er mer enn noter!! Ta notene fra barna når de er små, be dem HØRE musikken, sånn lærer mann tonene!!

Jeg sier som Glenn Gould:

"I dont want to play for the evel crowd"

Jeg skjønte straks hva han mente.

''Men de spiller falskt!!

Hvorfor, fordi de ser på notene og ikke kjenner musikken i hjertet sitt.

De spiller så falskt og "tror" de spiller rent, fordi ingen ber dem lære stykker utenat på gehør, det er mulig, det tar tid, det gjør at musikken blir en del av ens indre så man kjenner at her er det mer enn teknikk, slik blir musikken levende.''

Madelenemie - her mener jeg du har ikke forstår sammenhengen. Får å lære et kompleks stykke, så må de aller fleste kunne lese notene for å få med seg alle tonene. Ta for eksempel Sonate pathetique, 1- sats av Beethoven (som jeg spilte daj jeg var 13-14 år) eller Toccata og fuge av Bach (som min sønn spiller nå): Det er så mange toner som skal spilles samtidig og med forskjellig rytme og melodi at en er nødt til å kunne lese notene.

MEN - når en har lært seg det tekniske - da kommer arbeidet me å uttrykke dette med følelser og med hjertet, som du sier. Da må en bruke gehør, varme, hjertet, men også musikkteori, for å forstå hvordan komponisten hadde tenkt det, men også legge ens egen toklning i det. Spillelæreren min var veldig opptatt av det musikalske uttrykket mitt når jeg spilte - og det var alt annet enn notelære.

Det med å spille falskt på f.eks. en klarinett eller en fiolin har med øving av både gehør, teknikk og modenhet. Og det er derfor både skolekorps og de fleste barneorkestere og samspillgrupper med barn, ikke spille helt rent. De må øve seg på sitt eget instrument, og lære seg til å lytte til sin egen melodig og til de andres - samtidig som de ser på dirigenten, leser notene (evt husker stykket utenat) og legger personlig innlevelse i det.

[Gjest prust]

''Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!''

-men det kan også hende at det er fordi de ikke har teknikken og øret helt "inne " ennå? Det er ikke alle som har like godt gehør, og selv Suzuki-barn kan spille surt.

Jeg kjenner godt til Suzuki og gehørbasert undervisning, altså, - men jeg mener at det er best med en kombinasjon av gehør og notelesing. Barna kan godt begynne uten noter, men med en gang de skal inn i et samspill og er blitt en 7-8-9 år er det greit å lære noter i tillegg.

(nå sporet vi skikkelig av fra herr Dahls opprinnelige innlegg!)

''men jeg mener at det er best med en kombinasjon av gehør og notelesing. Barna kan godt begynne uten noter, men med en gang de skal inn i et samspill og er blitt en 7-8-9 år er det greit å lære noter i tillegg.''

Veldig enig i dette!

[Madelenemie]

''Mine barn har kommet inn på Baratt Due og andre musikkinstitutt.

Men de spiller falskt!!''

-men det kan også hende at det er fordi de ikke har teknikken og øret helt "inne " ennå? Det er ikke alle som har like godt gehør, og selv Suzuki-barn kan spille surt.

Jeg kjenner godt til Suzuki og gehørbasert undervisning, altså, - men jeg mener at det er best med en kombinasjon av gehør og notelesing. Barna kan godt begynne uten noter, men med en gang de skal inn i et samspill og er blitt en 7-8-9 år er det greit å lære noter i tillegg.

(nå sporet vi skikkelig av fra herr Dahls opprinnelige innlegg!)

Hei!

ja

Barn må aldri lære noter først det var det jeg mente.

det blir som å gi dem en bok istedet for å snakke med dem.

de knekker koden til slutt, men språket blir tamt og livløst.

De kan lære alt automatisk, skjematisk og livløst, slik jeg lærer de sosiale kodene, men liv blir det egentlig først når man tar seg tid til å forstå at notene var bare bokdtavene og ikke så viktige i seg selv.

Jeg skrev et innlegg før til deg, jeg er hard og krass og rå og brutal, derfor må jeg si unnskyld til deg, jeg er sånn, men prøve å moderere meg av og til

[Madelenemie]

Arve Tellefsen selv lærte vel neppe å spille etter Suzuki-metoden, den var vel ikke oppfunnet da han begynte. Og han har jo åpenbart klart seg bra.

Poenget var vel at man kan være ganske så musikalsk selv om det ikke er åpenbart i ung alder.

Hei!

men han skjønte hvor mye bedre det er når musikken får virke før den blir oppstykket og delt for sine barn

Barn forstår musikk, babyer er musikalske det er VI som ikke gir dem muligheten for å være i musikken fordi vi ikke introduserer dem for

1) stillheten

2) så musikken.

lenge lenge lenge før noter bør være en tanke-

[....AV]

Hei!

Jeg mente de som spiller falst er baratts Dues talentfulle barneorkester.

Det blir jo bedre etter hvert pga av hardt arbeide, men altså, hva med å ta notene fra barna, si : HØR!

Noen spør hvordan min datter kan utenat så mange symfonier.

Hva slags spørsmål er det?

Det man elsker blir et bilde og bilder er ikke vanskelige å huske, de kjennes så godt at man til slutt bare tenker, selvfølgelig sånn er den neste satsen.

Har du absolutt gehør?

Jeg tror du kan gå ut fra at de fleste som spiller i Barratt Dues barneorkester har fått opplæring ved Suzuki-metoden. Det er vel en ganske vanlig metode for strykere i dag, særlig blant ambisiøse foreldre. Dessuten tror jeg vi kan gå ut fra at de spiller mye musikk utenat.

Ut fra min kjenskap til instrumentalopplæring og ensemblespill, som ikke er profesjonell, men jeg spiller selv et strykeinstrument og kjenner mange musikkinteresserte mennesker som har barn som spiller instrument, legges det i dag stor vekt på gehørspill, intonasjon og lytting i samspill. Dette imidlertid i kombinasjon med notelesing. Skal du bli profesjonell musiker, er det faktisk en forutsetning at du kan spille etter noter.

Selv er jeg faktisk så dårlig til å lese noter at det er en ulempe for meg. Jeg spilte mye etter gehør som barn, selv om jeg fikk undervisning etter notemetoden, og det gjorde meg såpass utrent i notelesing at jeg i dag hemmes av det i samspillsituasjoner.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg mente ikke den men jeg mente den på en måte.

jeg blir svært opprørt over falske toner, jeg kanskje blir asperger-opprørt, vet ikke, men vil ikke være sint på deg, men orker ikke høre skrytet fra barn som brde gjøre en ting de glemmer, lukke øynene å bli fyldt av musikken og tonene som blir til notene som blir til Ja sånn er det, ikke på papiret men at man kjenner det i hjertet..

unnskyld for min krasse fæle ubarmhjertige utrykksmåte, jeg er litt sånn, men elsker musikk og hater noter fordi de misbukes og ødelegger den musikaliteten som mange små barn er født med.

Det er ikke mine barn som er spesielle, men de ble gitt anledningen til å lytte til symfonier fra de var babyer, de sovnet inn om kveldene til dem, mens jeg ammet dem eller vi sovnet sammen, det ble språket til liv, og siden er notene blitt levende, de kaller det absolutt begør, jeg vet ikke, men jeg vet de ble født inn i en verden av stillhet og musikk, med en mamma som ikke var flink til å anskke, men der musikken er min tråd til alt og alltid har vært det,

men ja jeg er ubarmhjerig og hard fordi jeg liker ikke notene når man slutter å lytte, slutter å puste og kjenne at musikken er som blodet i årene mine, den blander seg slik at det blir unødvendig å tenke på neste åndedrag, det skjer automastisk, noe annet overtar..

Unnskyld for min strenghet.

Jeg synes dette er interessant å lese. Kanskje du er ekstra følsom overfor falskt spill fordi du har asperger, ikke vet jeg. Men jeg vet jo at mange ikke hører om tonene er litt falske - jeg gjør det, men jeg har jo (som deg) hatt musikk i livet mitt alltid.

''men ja jeg er ubarmhjerig og hard fordi jeg liker ikke notene når man slutter å lytte, slutter å puste og kjenne at musikken er som blodet i årene mine, den blander seg slik at det blir unødvendig å tenke på neste åndedrag, det skjer automastisk, noe annet overtar..''

Men jeg kan også leve meg inn i et musikkstykke og få flotte opplevelser av det, selv om det ikke spilles perfekt, fordi det spilles av barn som er under utvikling musikalsk og teknisk.

Husker du en gang du og jeg snakket om det å oppleve naturen? At noen ganger når en er i skogen, så bare ER en, bare kjenner at en er en del av luft, skog, lukter, lyder og farger - uten å analysere. Andre ganger leter en etter sopp, eller ser etter planter eller lytter til hva slags fugler som synger.

Slik opplever jeg musikk og. Noen ganger kan en bare nyte den, og da blir det slik du skriver over her og en glir liksom sammen med musikken. Andre ganger synes jeg det er spennende å lytte til bare trombonene, eller høre hvordan bratsjene akkompagnerer fiolinene, eller høre på bassgangen til en el-bass i en låt. Altså mer analysere musikken, og da ser jeg jo for meg notene og det mer tekniske.

Dette er ikke motsetninger, men mer kompletterende i opplevelsen av musikk.

[Gjest greide det til slutt]

Jeg begynte selv å røyke i 12-års alderen. Hadde store problemer med å slutte. Husker datra mi sto på verandaen å kjeftet må meg for at jeg røkte. Da var hun 8 år gammel.

Alle barna mine er anti-røykere. De så hvordan mor slet med å slutte. Ja, jeg greide det til slutt, men det var langt ifra enkelt.

Alkohol var mest spennende i 16-20 års alderen. Nå er det ingen av verken meg eller barna som synes det er spesielt delikat med det å være ruset.

Jeg tror også dette er veldig genetisk bestemt, men også at ungene får noen holdninger selv som sier at røyk og rus er galt. Man greier seg faktisk mye bedre uten.

[Gjest GA]

Hei!

Gehør og rytmesans kan innøves ganske bra hvis man begynner når et barn er mellom 1-3 år, en spesielt viktig alder. Barn som spiller i korps begynner ofte ikke før 8-10 år, da er mye av forutsetningene for denne utviklingen ikke lenger til stedet og da mener jeg de som ikke har det i seg medfødt eller hva man skal si.

Man kan lære å spille på senere tidspunkt også, men jeg hører en merkbar forskjell fra de som har startet som treåringer, de som spiller først etter gehør (det viktigste) og senere blir inntrodusert for noter.

Mine barn lærte feks stykker utanet, de trenger fortsatt ikke noter og har oppøvd et eget indre øre for toner, samt hukkomelsen blir også skjerpet, ikke ved å SE noter,noter er et hjelpemiddel ikke noe man skal spille etter.

(håper du forstår hva jeg mener)

'' Barn som spiller i korps begynner ofte ikke før 8-10 år, da er mye av forutsetningene for denne utviklingen ikke lenger til stedet og da mener jeg de som ikke har det i seg medfødt eller hva man skal si.''

selv om de ikke begynner i korpset før de er 8-10 år kan de jo ha fått musikalsk opplæring andre steder tidligere.

Grunnen til at de begynner såpass sent i korpset er at barna ikke har fysiske forutsetninger til å håndtere instrumentet før de er såpass store. Instrumentene er jo laget for voksne, og det er ikke lett for små barnefingre å få til å f.eks dekke hullene på en klarinett.

Eksempel: min datter har gått på "babysang", småbarnsgrupper med musikkleik, begynte på pocket-trompet som 4 1/2-åring og begynte i korpset da hun fylte 8. Hun har en mor som er musiker, og har veldig god rytme, men treffer ikke alltid tonene rent og synger ikke alltid rent - fordi teknikken hennes ikke er ferdig utviklet. Hun leser nå som nesten-tiåring noter ganske greit, mens jeg som har notebasert opplæring nok leste noter bedre enn henne da jeg var 10 år.

[Madelenemie]

''Men de spiller falskt!!

Hvorfor, fordi de ser på notene og ikke kjenner musikken i hjertet sitt.

De spiller så falskt og "tror" de spiller rent, fordi ingen ber dem lære stykker utenat på gehør, det er mulig, det tar tid, det gjør at musikken blir en del av ens indre så man kjenner at her er det mer enn teknikk, slik blir musikken levende.''

Madelenemie - her mener jeg du har ikke forstår sammenhengen. Får å lære et kompleks stykke, så må de aller fleste kunne lese notene for å få med seg alle tonene. Ta for eksempel Sonate pathetique, 1- sats av Beethoven (som jeg spilte daj jeg var 13-14 år) eller Toccata og fuge av Bach (som min sønn spiller nå): Det er så mange toner som skal spilles samtidig og med forskjellig rytme og melodi at en er nødt til å kunne lese notene.

MEN - når en har lært seg det tekniske - da kommer arbeidet me å uttrykke dette med følelser og med hjertet, som du sier. Da må en bruke gehør, varme, hjertet, men også musikkteori, for å forstå hvordan komponisten hadde tenkt det, men også legge ens egen toklning i det. Spillelæreren min var veldig opptatt av det musikalske uttrykket mitt når jeg spilte - og det var alt annet enn notelære.

Det med å spille falskt på f.eks. en klarinett eller en fiolin har med øving av både gehør, teknikk og modenhet. Og det er derfor både skolekorps og de fleste barneorkestere og samspillgrupper med barn, ikke spille helt rent. De må øve seg på sitt eget instrument, og lære seg til å lytte til sin egen melodig og til de andres - samtidig som de ser på dirigenten, leser notene (evt husker stykket utenat) og legger personlig innlevelse i det.

Hei!

Du tar helt feil!

Lytt først, hør i timesvis, dagevis, ukevis på et verk.

Ta instrumentet, prøv

bruk så notene til å hjelpe.

Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

mange har forstått dette.

mange tar feil, tror noter bør være en slags inngansport.

Senere blir det vanskeligere for barna må selv gjøre denne aha opplevelsen at "man kommer ingen vei med bokstaver eller noter, man blir ikke topp-fiolinist og man skjønner ikke hva som er galt?

Men i det barnet/ungdommen opplever det krevende aspektet med at de hoppet over det viktigste, ikke det å like musikk, høre melodien, men være i den og føle den.

Først da kan man egentlig komme på topp i denne yrkesgrenen.

man kan være på topp i sin egen origianle utrykksform, langt fra enkel det oppleset og vedtatte, da sier musikklæererne slike sint.

"din datter/sønn har det som trengs for å nå toppen", de tror det er medfødt genetsik, men jeg tror det mye dreier seg om hvordan man starter sin musikk-karriere.

[Gjest GA]

Hei!

ja

Barn må aldri lære noter først det var det jeg mente.

det blir som å gi dem en bok istedet for å snakke med dem.

de knekker koden til slutt, men språket blir tamt og livløst.

De kan lære alt automatisk, skjematisk og livløst, slik jeg lærer de sosiale kodene, men liv blir det egentlig først når man tar seg tid til å forstå at notene var bare bokdtavene og ikke så viktige i seg selv.

Jeg skrev et innlegg før til deg, jeg er hard og krass og rå og brutal, derfor må jeg si unnskyld til deg, jeg er sånn, men prøve å moderere meg av og til

Det går bra, jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og jeg er enig i mye av det du sier, vi er jo ikke sinte på hverandre, vi bare diskuterer og det er jo litt morsomt?

[Gjest mirilis]

Jeg har stor tro på det du sier.

Jeg tror det er veldig viktig at barn ikke får kjenne på noen form for rus. Røyk er en slags rus som kan være inngangsporten til annet som gir sterkere rus.

Jeg har også påpekt sukker før. Jeg tror også at masse sukker kan være med å øke faren både for kriminalitet og rus. Sukker fører til avhengighet. Når barn blir avhengige av sukker kan de bli despreate. I mangel på penger, så begynner de å småstjele. Når de først har stjelt en liten sjokolade, så har de allerede en kommet over en sperre. Da er det bare ta litt mer og litt mer osv.... Mange foreldre her innpå har vært rasende for min tankegang her.

Det å stå opp til samme tid hver dag er også interessant. Det forebygger konsentrasjonsprobler på skolen, det minsker faren for søvnproblemer. Er man vant til å legge seg tidlig og stå opp tidlig, så frister det heller ikke så mye å feste utover natten tenker jeg:)

[Madelenemie]

Har du absolutt gehør?

Jeg tror du kan gå ut fra at de fleste som spiller i Barratt Dues barneorkester har fått opplæring ved Suzuki-metoden. Det er vel en ganske vanlig metode for strykere i dag, særlig blant ambisiøse foreldre. Dessuten tror jeg vi kan gå ut fra at de spiller mye musikk utenat.

Ut fra min kjenskap til instrumentalopplæring og ensemblespill, som ikke er profesjonell, men jeg spiller selv et strykeinstrument og kjenner mange musikkinteresserte mennesker som har barn som spiller instrument, legges det i dag stor vekt på gehørspill, intonasjon og lytting i samspill. Dette imidlertid i kombinasjon med notelesing. Skal du bli profesjonell musiker, er det faktisk en forutsetning at du kan spille etter noter.

Selv er jeg faktisk så dårlig til å lese noter at det er en ulempe for meg. Jeg spilte mye etter gehør som barn, selv om jeg fikk undervisning etter notemetoden, og det gjorde meg såpass utrent i notelesing at jeg i dag hemmes av det i samspillsituasjoner.

Hei!

Ja jeg har absolutt gehør, samt noen av mine barn

De fleste på Baratt Due spiller ikke etter morsmålsmetoden

det vet jeg det fins noen få unntak.

[Gjest GA]

Hei!

Du tar helt feil!

Lytt først, hør i timesvis, dagevis, ukevis på et verk.

Ta instrumentet, prøv

bruk så notene til å hjelpe.

Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

mange har forstått dette.

mange tar feil, tror noter bør være en slags inngansport.

Senere blir det vanskeligere for barna må selv gjøre denne aha opplevelsen at "man kommer ingen vei med bokstaver eller noter, man blir ikke topp-fiolinist og man skjønner ikke hva som er galt?

Men i det barnet/ungdommen opplever det krevende aspektet med at de hoppet over det viktigste, ikke det å like musikk, høre melodien, men være i den og føle den.

Først da kan man egentlig komme på topp i denne yrkesgrenen.

man kan være på topp i sin egen origianle utrykksform, langt fra enkel det oppleset og vedtatte, da sier musikklæererne slike sint.

"din datter/sønn har det som trengs for å nå toppen", de tror det er medfødt genetsik, men jeg tror det mye dreier seg om hvordan man starter sin musikk-karriere.

Tja, man er jo født med en viss musikalitet, men mye kan øves opp.

For å bli proff i noe (nesten uansett hva) må man øve i ca 10 000 timer. det er kanskje 80% hardt arbeid og 20% talent.