Psykopatiske tendenser

[bibben]

Jeg lurer på om jeg har psykopatiske tendenser.

I det siste har jeg tenkt veldig negative tanker om mine nærmeste. Jeg har også utlevert og fortalt negative ting til behandler om min familie.

Samtidig snakker jeg med familien på telefon, jeg inviterer dem og jeg gjør mange ting som ser veldig vennlige ut på overflaten.

Nesten innen en og samme time kan jeg gjøre onde og tilsynelatende gode ting.

Jeg føler meg nå skikkelig ond. Jeg har kvaler. Det spinner rundt og jeg har behov for å utligne trykket som disse vonde følelsene skaper.

Er dette noe i retning av psykopatisk atferd. Ellers tror jeg at jeg har gode tanker og har empati. Jeg føler veldig sterk det andre føler. I avisen og på tv ser mennesker som lider. Det går sterkt inn på meg og jeg må skru av fordi det gjør så vondt.

Jeg angrer på alt jeg har sagt til psykiateren. Jeg skulle gjerne trukket det tilbake. Jeg er redd for at det jeg har sagt vil kunne få negative følger. Akkurat nå er jeg redd, og jeg er redd for å måtte stå til ansvar for det jeg har sagt.

Det skremmer meg å kjenne på ondskapen.

[nitty-gritty]

En psykopat lider ikke under sine egne handlinger.

Du er ikke psykopat.

[bibben]

En psykopat lider ikke under sine egne handlinger.

Du er ikke psykopat.

Takk.

Men ondskapen er der. Det skremmer meg. Jeg spiller et dobbeltspill. På overflaten virker jeg vennlig og kanskje snill. Jeg er på en måte en "sosial mester".

Jeg er redd for å bli avslørt, redd for at jeg må stå til ansvar for all ondskapen på en og samme tid.

Jeg er ikke kristen, men jeg har begynt å tenke på en slags dommedag der alle jeg kjenner tar frem all ondskapen jeg må stå til ansvar for.

Det verste er at jeg har vært så illojal for så i neste omgang gjøre gode gjerninger ovenfor dem jeg nettopp har sagt svært ufordelaktige ting om.

Dessverre tror jeg ikke man kan få slettet journalnotater. Det gjør meg redd.

[nitty-gritty]

Takk.

Men ondskapen er der. Det skremmer meg. Jeg spiller et dobbeltspill. På overflaten virker jeg vennlig og kanskje snill. Jeg er på en måte en "sosial mester".

Jeg er redd for å bli avslørt, redd for at jeg må stå til ansvar for all ondskapen på en og samme tid.

Jeg er ikke kristen, men jeg har begynt å tenke på en slags dommedag der alle jeg kjenner tar frem all ondskapen jeg må stå til ansvar for.

Det verste er at jeg har vært så illojal for så i neste omgang gjøre gode gjerninger ovenfor dem jeg nettopp har sagt svært ufordelaktige ting om.

Dessverre tror jeg ikke man kan få slettet journalnotater. Det gjør meg redd.

Er det illojalt aa snakke med en behandler om menneskene du har med aa gjoere?

[serenity777]

Du beskriver samvittighetskvaler, det er ikke forenlig med psykopati. Psykopati er manglende empati og impulskontroll.

[Gjest du har ikke psykopatiske tendenser]

Etter alt jeg har lest fra deg i flere år her på dol, så er du definitivt ikke en gang i en retning mot psykopati(sk).

[bibben]

Er det illojalt aa snakke med en behandler om menneskene du har med aa gjoere?

Ja, i dag har jeg sagt mange ufordelaktige ting om mine nærmeste. Rett før og rett etter dette snakket jeg med en av dem i familien som jeg sa noe veldig negativt om. Da var jeg "smørblid" og imøtekommende.

Jeg tror jeg har en ondskapsfull side som er verre hos meg enn hos folk flest. I motsetning til andre klarer jeg å romme disse motstridende kontrastene; på den ene siden være ondskapsfull for så i neste øyeblikk vært hel på nett med dem jeg snakket stygt om.

Jeg har også dessverre sagt ting som kan få uheldige konsekvenser for meg selv. Jeg er redd for at jeg ikke vil bli overlatt omsorgen for barn hvis jeg kommer i en slik situasjon. Det skremmer meg veldig. Jeg har vært åpen ovenfor behandlingsapparatet og sagt ting som barnevernet og overformynderiet og alle de som har noe å si hvis man skal få omsorgen for barn som trenger det vil reagere svært negativt på.

Det skremmer meg.

[PieLill]

Det jeg ser for meg som "klassisk" psykopatisk er å være veldig hyggelig å vennlig mot sine nærmeste når andre er til stedet og så terrorisere dem når det ikke er tilskuere.

Er vel ikke det du holder på med?

Det er helt normalt å ha motstridende følelser i forhold til sine nærmeste. Og det er selvfølgelig både hensiktsmessig og hensynsfullt å holde tilbake frustrasjon og ha en vennlig tone når man omgås dem.

Noen ganger er konfrontasjon nødvendig, men du verden hvor utrivelig det ville bli om man ufiltrert skulle lufte all missnøye og irritasjon.

En terapisituasjon er en utmerket setting for å lufte både berettigede og uberettigede anklager mot sine nærmeste. Det gir en åpning for en konstruktiv håndtering av problemene. Samtidig som man ikke sprer rykter om familien på bygda.

mvh

[nitty-gritty]

Ja, i dag har jeg sagt mange ufordelaktige ting om mine nærmeste. Rett før og rett etter dette snakket jeg med en av dem i familien som jeg sa noe veldig negativt om. Da var jeg "smørblid" og imøtekommende.

Jeg tror jeg har en ondskapsfull side som er verre hos meg enn hos folk flest. I motsetning til andre klarer jeg å romme disse motstridende kontrastene; på den ene siden være ondskapsfull for så i neste øyeblikk vært hel på nett med dem jeg snakket stygt om.

Jeg har også dessverre sagt ting som kan få uheldige konsekvenser for meg selv. Jeg er redd for at jeg ikke vil bli overlatt omsorgen for barn hvis jeg kommer i en slik situasjon. Det skremmer meg veldig. Jeg har vært åpen ovenfor behandlingsapparatet og sagt ting som barnevernet og overformynderiet og alle de som har noe å si hvis man skal få omsorgen for barn som trenger det vil reagere svært negativt på.

Det skremmer meg.

Jeg sier mange ufordelaktige ting om en i min familie, men hver gang jeg moeter han er jeg smoerblid - slik du beskriver. Jeg vil tross alt ikke gjoere han vondt.

Tror du jeg er ond?

I forhold til barn tror jeg du naa hopper over hindre foer du kommer til de. I tillegg ser man paa naavaerende situasjon, ikke fortiden, naar man skal vurdere noens omsorgsevne.

[PieLill]

Takk.

Men ondskapen er der. Det skremmer meg. Jeg spiller et dobbeltspill. På overflaten virker jeg vennlig og kanskje snill. Jeg er på en måte en "sosial mester".

Jeg er redd for å bli avslørt, redd for at jeg må stå til ansvar for all ondskapen på en og samme tid.

Jeg er ikke kristen, men jeg har begynt å tenke på en slags dommedag der alle jeg kjenner tar frem all ondskapen jeg må stå til ansvar for.

Det verste er at jeg har vært så illojal for så i neste omgang gjøre gode gjerninger ovenfor dem jeg nettopp har sagt svært ufordelaktige ting om.

Dessverre tror jeg ikke man kan få slettet journalnotater. Det gjør meg redd.

Sa du dette fordi du ønsket å skade vedkommende eller fordi du har oppdemmet frustrasjon? Om målet var å ondskapsfullt skade, ville det vært langt mer effektivt å si det til en som har med vedkommende å gjøre enn en behandler med taushetsplikt?

Vi har alle mørke sider som tidvis kan skremme oss. Er du kristen og svært skyldbetynget, kunne det kanskje være en idé å repitere hva bibelen sier om nåde og tilgivelse.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg beklager, men du er for sent ute. Har du ikke blitt en skikkelig psykopat før du er 20, har du forspilt muligheten.

[Madelenemie]

Du beskriver samvittighetskvaler, det er ikke forenlig med psykopati. Psykopati er manglende empati og impulskontroll.

Hei!

Det er jeg ikke enig i, jeg mener psykopater har god empati, men at de mangler sympati.

Dvs de er gode på å manipulere og for det tror jeg det kreves avansert "theory of mind".

[Madelenemie]

Hei!

Hvis du gjør onde ting og gode ting innenfor en time skjønner jeg at du har det problematisk.

Det høres svært sykt ut, men kanskje kan du få god hjelp siden du i det minste ser dette selv?

Jeg hadde kvaler fordi jeg tenkte onde ting, svært voldelige måter og ordne opp med vanskelige følelser, da jeg sa dette til min psykiater sa hun "det er slik vi alle kan tenke og har tenkt" videre at, så øenge man tenker og ikke gjør, så er det helt ufarlig.

Men at du gjør ting du VER er ondt syns jeg høres forferdelig ut.

[PieLill]

Kan vanskelig forestille meg at en psykiater skriver detaljert om det en pasient forteller. For det første fordi det ikke er relevant. For det andre fordi man ikke ønsker å kave vekk alskens tid på ubetydelige detaljer både når man skal skrive og lese journalen.

Det kan selvsagt være relevant for pasienten og snakke om disse detaljene. Men mhp journalføring og videre behandling, er det mye som ikke er hensiktsmessig å skrive ned.

Tipper en lang utleggning fra pasientens side kan summeres til f.eks. 'komplisert forhold til mor'. (Men det er min antagelse.)

mvh

[PieLill]

Hei!

Hvis du gjør onde ting og gode ting innenfor en time skjønner jeg at du har det problematisk.

Det høres svært sykt ut, men kanskje kan du få god hjelp siden du i det minste ser dette selv?

Jeg hadde kvaler fordi jeg tenkte onde ting, svært voldelige måter og ordne opp med vanskelige følelser, da jeg sa dette til min psykiater sa hun "det er slik vi alle kan tenke og har tenkt" videre at, så øenge man tenker og ikke gjør, så er det helt ufarlig.

Men at du gjør ting du VER er ondt syns jeg høres forferdelig ut.

"Onde ting" har nok svært forskjellig betydning for ulike mennesker.

For noen er man ikke ond før man med viten og vilje plager, skader og sårer andre mennesker og har nytelse av det.

Andre kan føle seg onde bare fordi de har tenkt at tanta er en skikkelig tosk.

I forhold til trådstarter tipper jeg at hun har en temmelig lav terskel for å definere seg selv som ond. Og det kan hende at om vi visste helt konkret hva disse "onde tingene" var, hadde vi sagt at dette ikke har noe som helst med ondskap å gjøre.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan vanskelig forestille meg at en psykiater skriver detaljert om det en pasient forteller. For det første fordi det ikke er relevant. For det andre fordi man ikke ønsker å kave vekk alskens tid på ubetydelige detaljer både når man skal skrive og lese journalen.

Det kan selvsagt være relevant for pasienten og snakke om disse detaljene. Men mhp journalføring og videre behandling, er det mye som ikke er hensiktsmessig å skrive ned.

Tipper en lang utleggning fra pasientens side kan summeres til f.eks. 'komplisert forhold til mor'. (Men det er min antagelse.)

mvh

En god antagelse med mindre det handler om noe ulovlig eller på annen måte særdeles grovt.

Det ble mer dataljert da pasienten (18 år) fortalte at hun kom hjem fra sykehuset etter intox og mor utbrøt: "I helvete, overlevde du denne gangen også. Nå håpet jeg at vi var kvitt deg".

[PieLill]

En god antagelse med mindre det handler om noe ulovlig eller på annen måte særdeles grovt.

Det ble mer dataljert da pasienten (18 år) fortalte at hun kom hjem fra sykehuset etter intox og mor utbrøt: "I helvete, overlevde du denne gangen også. Nå håpet jeg at vi var kvitt deg".

Jo, den type 'detaljer' er selvfølgelig høyst relevante.

mvh

[Madelenemie]

"Onde ting" har nok svært forskjellig betydning for ulike mennesker.

For noen er man ikke ond før man med viten og vilje plager, skader og sårer andre mennesker og har nytelse av det.

Andre kan føle seg onde bare fordi de har tenkt at tanta er en skikkelig tosk.

I forhold til trådstarter tipper jeg at hun har en temmelig lav terskel for å definere seg selv som ond. Og det kan hende at om vi visste helt konkret hva disse "onde tingene" var, hadde vi sagt at dette ikke har noe som helst med ondskap å gjøre.

mvh

Hei!

Okey.

Jeg skyter i mine drømmer mine fiender det er ubehagleig, blodet sprruter og siden jeg er våpeninteressert vet jeg litt hvilket våpen jeg burde bruke, dette syns jeg selv var syk ondskap helt til min psykiater ufarliggjorde det

Mine fiender er visse familieindivider, ingen andre .

Men jeg ble uvel av dette og det er ikke lett å skrifte slike brutale drømmer når man ser helt mild og snill og engel ut på utsiden-

Så jeg skjønner, takk.

[Gjest Hva har dette i en journal å gjøre?]

En god antagelse med mindre det handler om noe ulovlig eller på annen måte særdeles grovt.

Det ble mer dataljert da pasienten (18 år) fortalte at hun kom hjem fra sykehuset etter intox og mor utbrøt: "I helvete, overlevde du denne gangen også. Nå håpet jeg at vi var kvitt deg".

''komplisert forhold til mor''

Så sånne ting skriver dere altså i en journal. Kan man kreve slike ting slettet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''komplisert forhold til mor''

Så sånne ting skriver dere altså i en journal. Kan man kreve slike ting slettet?

Hva mener du en skal skrive i en psykiatrisk journal? Høyde og vekt?