Foreldres definisjonsmakt

[Gjest SMIRnøff]

Syns det er veldig vanskelig å forholde meg til hva foreldrene mine mener om sykdommen min.

Det er på en måte slik at jeg gir dem rett i alt. I alle fall det meste. Tidligere har jeg blitt overtalt til å slutte på AP. Nå har jeg heldigvis blitt mer selvstendig, og foreldrene mine har også "skjerpet" seg, dvs. de skjønner mer at jeg faktisk er syk.

Syns dere dette er problematisk?

Jeg eier jo nesten ikke sykdomsinnsikt, så da om noen sier at det bare er å ta seg sammen, eller at jeg bare kjeder meg, så kan jo det fort bli gjeldende tankegang.

Tror det er vanlig dette da, med at pasienter som ikke har hatt noe friskt voksenliv har problemer med å løsrive seg fra foreldrene...

[Bella Dotte]

Jeg hadde også altfor lenge en blind tro på foreldrene mine. Og foreldre som gjerne ville styre og bestemme. Selv om de ofte gjorde dårlige valg. Samtidig har jeg en tilstand som innebærer manglende selvinnsikt. Og jeg fikk diagnosen min altfor sent. Dette er en dårlig kombinasjon.

Min far er død, dessverre, han var lett og givende å forholde seg til etter at jeg ble voksen. Min mor holder jeg meg langt vekk fra. Hun forsøker likevel hele tiden å komme i kontakt med meg. Jeg liker ikke det. Jeg synes hun kan la det være.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har også hatt vansker i forhold til mine foreldre.

Både pga av omsorgsvikt, men også at jeg ikke fikk vite hva jeg feilet som barn, da kunne jeg unngått å slite så mye som voksen og måtte gjennom denne utredningen på Ullevål.

Jeg kunne også gjort bedre vurderinger i forhold til å få egne barn.

Jeg har imidlertid aldri latt noen styre over meg etter at jeg ble like sterk, jeg har vært ganske autonom, og kanskje ikke det enkleste barnet, kanskje derfor ble det også så vanskelig å elske meg og ta seg av meg, det er dermed en litt toveis problemstilling, men de voksne har nå hovedansvaret likevel, men med den andre tanken i hodet har det vært lettere å tilgi mine foreldre (i den grad jeg har gjort det?) Det er kanskje ikke så lett som mange tror å elske et barn som ikke tåler kroppskontakt, jeg mener for normale mennesker.

[Gondor]

Jeg har også problemer med å løsrive meg fra mine foreldre. Grunnen er at jeg er økonomisk og praktisk avhengi av dem. Men det er vel like mye omvendt; at de ikke klarer å løsrive seg fra meg.

De har akseptert min sykdom, så det er ikke noe problem.