Fiskemamma Skrevet 25. september 2012 Skrevet 25. september 2012 Jeg er gift med en mann som er psykisk syk. Vel psykisk syk... han er ikke under noe behandlingsopplegg, men jeg ser at han er syk og trenger hjelp, noe han helt nekter å gjøre. Føles som det er en skam for ham å gjøre det. Jeg har vært gift med ham i snart 10 år - han er blitt dårligere de siste 2 årene. Hele familiens liv må tilrettelegges ham. Han forandrer personlighet når vi får besøk - da endrer han personlighet og oppfører seg mer normalt. I hverdagen er han utålmodig,mistenksom, er opptatt av hvem som har skylden for ting - ofte vrir han det til at det er jeg som har skylden, han er veldig impulsiv, er veldig humørsyk - humøret til familien går ut i fra hans dag, oppførselen til barna våre er det som bestemmer om en dag har vært god eller dårlig - han oppsummerer ofte med at en enkelt hendelse gjør at da har denne dagen vært negativ. Han er ofte negativ. Han er aggressiv i kjørestilen, noe jeg kan kommentere, men får bare irritasjon tilbake. Jeg må tenke godt gjennom hvordan jeg legger fram forskjelige ting for ham, blir det brukt feil ord - mistolker han og blir lett irritert og frustrert. Er vi på ferieturer - skal alt planlegges - f.eks. er det umulig for ham å gjøre noe veldig spontant. Gjør ikke barna lekser ordentlig så er det krise for ham. Har opplevd at han har gått opp på rommet til barna, der de har vært og grått - har endt med at han legger seg på gulvet og gråter og krever at barnet skal komme bort til ham og trøste ham. Mange andre situasjoner har vi også hatt,som jeg har reagert voldsomt på. Veldig uvanlige reaksjoner. Har flere ganger ymtet frampå at han burde få hjelp, men han sier bestemt nei - det er ikke noe diskusjon. Nå begynner dette å slite meg helt ut - har dager der jeg er deprimert og på gråten. Jeg har lest litt om psykiske lidelser og mistenkter sterkt at han har en eller flere former for personlighetsforstyrrelse. Hva skal jeg gjøre for å få hjelp og hvordan overtale mannen min til å ta i mot hjelp? .. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. september 2012 Skrevet 25. september 2012 Jeg tror du må presse han og sette hardt mot hardt. Si at dette går ut over familien, og at det er hans ansvar å gjøre noe med dette/la seg behandle siden problemet sitter inne i han selv. 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. september 2012 Skrevet 25. september 2012 Still krav og sett grenser, ikke vær redd for å gjøre det fordi om han har en psykiatrisk diagnose. 0 Siter
Lillemus Skrevet 25. september 2012 Skrevet 25. september 2012 At enten søker han hjelp i DAG eller så flytter du og ungene ut? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.