Skumlerier og tamponger...

[Gjest prust]

Hei!

Hyggelig du savner meg :-)

Jeg ble sliten etter Tromsøturen og "hviler" fortsatt, jeg mener jeg har mye å gå igjennom, sortere, av ord som kommer ut av munner (om du forstår)

Jeg har faktisk hatt to timer hos min psykiater, jeg skrev lite/ingenting før jeg kom, jeg var så sliten at jeg bare satt der følte jeg. Det var likevel hyggelig, min psykiater pratet om forskjellige ting som ville være lure, jeg tenkte på det og gjennomførte en av tingene, men ikke begge til neste time.

Men dette forteller noe om hvor ekstremt sliten jeg ble.

Mest av de retoriske spørsmålene dine og vitsene jeg ikke forstod, jeg vil jo, men jeg får det ikke til og jeg misliker å føle meg forsinket, treg, usmart. Skriftlig er det lettere for meg med språk. Også har jeg det der som heter fokusrelaterte utførelsesvansker i tillegg, det betyr at når det blir forventning om at jeg skal kunne noe, feks at noen stiller meg et spørsmål jeg også kan svaret på, så får jeg det ikke ut og må si "vet ikke".

Dessuten hørte jeg samtalene til mennene de tre mennene som satt tre bord bortenfor oss, og de 5 menneskene som satt på skrå bak oss, jeg hørte hva de sa parallelt med dine vitser, jeg får overbelastninggnissing i hjernen, for i dette kaoset av ord er det inni mellom smertefulle lyder av kniver i tallerkener, glass som settes for hardt ned, mennesker som ler mens de forsyner seg av maten, skramlingen fra kjøkkenet, latter fra lenger borte osv og mye mye mer.

Men når jeg får hvilt meg ferdig, da kommer jeg.

Nå gjør jeg hyggelige ting, og jeg unngår å snakke med mennesker, her hjemme bruker jeg ørepropper, jeg hører jo likevel gjennom dem. I går kjørte jeg søppel igjen, det var et hyggelig avbrekk og tok bare 45 min ca.

Ja jeg kjenner godt til oxytocin, jeg ble ruset da jeg ammet, jeg blir ikke slik nå for tiden, men da røret jeg fælt mens jeg la barnet mitt til brystet, jeg elsket det. :-)

Men jeg får tenke litt mer hvorfor hun spurte om det, jeg spør i vertfall ikke henne om det :-)

Jeg skal pynte huset snart til halloween vet du hvor jeg kan få gravstøtter til hagen og skjeletter som tåler å henge ute?

''Dessuten hørte jeg samtalene til mennene de tre mennene som satt tre bord bortenfor oss, og de 5 menneskene som satt på skrå bak oss, jeg hørte hva de sa parallelt med dine vitser, jeg får overbelastninggnissing i hjernen, for i dette kaoset av ord er det inni mellom smertefulle lyder av kniver i tallerkener, glass som settes for hardt ned, mennesker som ler mens de forsyner seg av maten, skramlingen fra kjøkkenet, latter fra lenger borte osv og mye mye mer.''

Jeg tenkte på deg i går, Madelenemie. Jeg satt på et møte med jobben - vi var fem stykker. Sjefen min snakket og jeg lyttet til henne. I det jeg tenkte på deg, begynte jeg å legge merke til alle de andre lydene jeg kunne høre:

*Suset fra prosjektoren

*Noen som knirket på stolen

*Stemmesurr fra korridoren

*Et fly som fløy over oss

*En lastebil som kjørte forbi nede på veien (egentlig er vinduene veldig lydtette)

I tillegg så jeg ut av vinduet, og så bort på hovedveien der trafikken gikk tett og tenkte at der var det egentlig masse bråk, men de lydene kunne jeg ikke høre der jeg satt.

Selv om det ikke var flere samtaler som pågikk i rommet, så ble jeg ganske distrahert når jeg "koplet inn" de andre lydene - og tenkte på det du hadde skrevet om å sitte på kafé, der du faktisk klarer å føle med på mange samtaler samtidig.

Du må bli enormt sliten! Ikke rart at du foretrekker stille steder. Det forstår jeg velidg godt!

[Madelenemie]

''Dessuten hørte jeg samtalene til mennene de tre mennene som satt tre bord bortenfor oss, og de 5 menneskene som satt på skrå bak oss, jeg hørte hva de sa parallelt med dine vitser, jeg får overbelastninggnissing i hjernen, for i dette kaoset av ord er det inni mellom smertefulle lyder av kniver i tallerkener, glass som settes for hardt ned, mennesker som ler mens de forsyner seg av maten, skramlingen fra kjøkkenet, latter fra lenger borte osv og mye mye mer.''

Jeg tenkte på deg i går, Madelenemie. Jeg satt på et møte med jobben - vi var fem stykker. Sjefen min snakket og jeg lyttet til henne. I det jeg tenkte på deg, begynte jeg å legge merke til alle de andre lydene jeg kunne høre:

*Suset fra prosjektoren

*Noen som knirket på stolen

*Stemmesurr fra korridoren

*Et fly som fløy over oss

*En lastebil som kjørte forbi nede på veien (egentlig er vinduene veldig lydtette)

I tillegg så jeg ut av vinduet, og så bort på hovedveien der trafikken gikk tett og tenkte at der var det egentlig masse bråk, men de lydene kunne jeg ikke høre der jeg satt.

Selv om det ikke var flere samtaler som pågikk i rommet, så ble jeg ganske distrahert når jeg "koplet inn" de andre lydene - og tenkte på det du hadde skrevet om å sitte på kafé, der du faktisk klarer å føle med på mange samtaler samtidig.

Du må bli enormt sliten! Ikke rart at du foretrekker stille steder. Det forstår jeg velidg godt!

Hei!

Takk for at du tenkte på meg, og takk for at du forstår :-)

Psykologen på Telemark sykehus forstod dette også, jeg sa ingenting, det var han som begynte snakke om dette.

I går diskuterte de om mitt barn har asperger syndrom jeg vet ikke hva de tenker, jeg tror ikke, men de fleste andre tror at har det.

Da Bella Dotte og jeg satt i en bar på hotellet sa jeg til henne, " Å nå kan jeg hente bagen min for de klapper der nede" da viste jeg de var ferdige med foredraget og at jeg kunne forte meg inn.

Bella Dotte hørte ikke applausen og jeg tenkte det må være deilig å ikke ha superhørsel, jeg blir så sliten av å høre det som også bråker i andre rom. Jeg hadde sikkert fått hjernesmerter, sånn føles det når overbelastningen setter inn, av den trafikken du beskrev :-)

Av og til for å være hyggelig har jeg svart på andre menneskers forespørsel på forelesning. Jeg sa faktisk i går til noen som satt to rader bak meg, for jeg ville være hyggelig, og jeg hørte hva de snakket om selv om jeg også hørte to andre samtaler mellom to andre par mennesker som satt nærmere meg. Jeg sa "du kan få mine notater" de ble overrasket tror jeg, jeg tror ikke de skjønte at jeg hørte alt de sa og derfor kom med notatene. De regnet ikke meg for å være med i samtalen, det var jeg jo ikke heller, men jeg hørte problemet.

Ja jeg har klaget til min psykiater om stemmer inni hodet, noen ganger er det forferdelig, og hun har sagt for lenge siden at hvis man ikke vet om asperger syndrom kan man tro at man snakker om ikke-reelle stemmer, men jeg snakker jo bare om stemmer jeg hører, feks stemmer i gangen. Men dette leste jeg så om i en bok av professor Gildberg, jeg syns psykiatere er flinke til å sortere ut hva mennesker lider av, feks leste jeg at NHD ikke syns det er vanskelig å skille adhd og traumelidelser, da tenkte jeg han må være dyktig, for det tror jeg ellers kan være et problem-.

Om du orker svare på det med gravstøtter og flaggermus senere når du får tid blir jeg glad :-)

[Gjest prust]

Hei!

Takk for at du tenkte på meg, og takk for at du forstår :-)

Psykologen på Telemark sykehus forstod dette også, jeg sa ingenting, det var han som begynte snakke om dette.

I går diskuterte de om mitt barn har asperger syndrom jeg vet ikke hva de tenker, jeg tror ikke, men de fleste andre tror at har det.

Da Bella Dotte og jeg satt i en bar på hotellet sa jeg til henne, " Å nå kan jeg hente bagen min for de klapper der nede" da viste jeg de var ferdige med foredraget og at jeg kunne forte meg inn.

Bella Dotte hørte ikke applausen og jeg tenkte det må være deilig å ikke ha superhørsel, jeg blir så sliten av å høre det som også bråker i andre rom. Jeg hadde sikkert fått hjernesmerter, sånn føles det når overbelastningen setter inn, av den trafikken du beskrev :-)

Av og til for å være hyggelig har jeg svart på andre menneskers forespørsel på forelesning. Jeg sa faktisk i går til noen som satt to rader bak meg, for jeg ville være hyggelig, og jeg hørte hva de snakket om selv om jeg også hørte to andre samtaler mellom to andre par mennesker som satt nærmere meg. Jeg sa "du kan få mine notater" de ble overrasket tror jeg, jeg tror ikke de skjønte at jeg hørte alt de sa og derfor kom med notatene. De regnet ikke meg for å være med i samtalen, det var jeg jo ikke heller, men jeg hørte problemet.

Ja jeg har klaget til min psykiater om stemmer inni hodet, noen ganger er det forferdelig, og hun har sagt for lenge siden at hvis man ikke vet om asperger syndrom kan man tro at man snakker om ikke-reelle stemmer, men jeg snakker jo bare om stemmer jeg hører, feks stemmer i gangen. Men dette leste jeg så om i en bok av professor Gildberg, jeg syns psykiatere er flinke til å sortere ut hva mennesker lider av, feks leste jeg at NHD ikke syns det er vanskelig å skille adhd og traumelidelser, da tenkte jeg han må være dyktig, for det tror jeg ellers kan være et problem-.

Om du orker svare på det med gravstøtter og flaggermus senere når du får tid blir jeg glad :-)

Det er veldig interessant å lese det du skriver. Jeg har ikke spesielt god hørsel - men jeg kan altså, i motsetning til deg, VELGE å skru på hørselen for det som skjer rundt meg. Vanligvis er den hørselen skrudd av, slik at jeg kun legger merke til det jeg skal. For eksempel på jobb, så har vi hvert vårt kontor, men vi sitter som regel med dørene åpne. Da hører jeg lydene fra de andre kontorene bare som et koselige surr, nesten som bakgrunnsmusikk (vet at du ikke liker å ha på musikk uten å lytte, men mange gjør jo det), kanskje heller som bølgeskvulp.

Men så kan jeg plutselig skru på "den andre hørselen", og da kan jeg høre hva de sier på andre kontor, eller ute i fellesarelaet.

Hvis jeg ikke vil høre noe, lukker jeg døra og sitter helt for meg selv. Det er også helt akseptert.

Jeg kan ikke hjelpe deg med gravstøtter, flaggermusdrakt og skjeletter. Er anti-halloween, og skal ikke feire det. Men jeg har gått med på at jentene skal få lov til å gå Halloween i år, fordi de synes det er gøy.

[Madelenemie]

Det er veldig interessant å lese det du skriver. Jeg har ikke spesielt god hørsel - men jeg kan altså, i motsetning til deg, VELGE å skru på hørselen for det som skjer rundt meg. Vanligvis er den hørselen skrudd av, slik at jeg kun legger merke til det jeg skal. For eksempel på jobb, så har vi hvert vårt kontor, men vi sitter som regel med dørene åpne. Da hører jeg lydene fra de andre kontorene bare som et koselige surr, nesten som bakgrunnsmusikk (vet at du ikke liker å ha på musikk uten å lytte, men mange gjør jo det), kanskje heller som bølgeskvulp.

Men så kan jeg plutselig skru på "den andre hørselen", og da kan jeg høre hva de sier på andre kontor, eller ute i fellesarelaet.

Hvis jeg ikke vil høre noe, lukker jeg døra og sitter helt for meg selv. Det er også helt akseptert.

Jeg kan ikke hjelpe deg med gravstøtter, flaggermusdrakt og skjeletter. Er anti-halloween, og skal ikke feire det. Men jeg har gått med på at jentene skal få lov til å gå Halloween i år, fordi de synes det er gøy.

Hei!

Ja min psykiater sa at for "vanlige" mennesker så er det nettopp slik du beskriver det, man kan skru av hørselen for uvesentlige ting.

Selv om dette er det som plager meg aller mest ved asperger syndrom, fordi det er jo en form for hørselshemning/høre for mye og for godt :-) så skal jeg bli bedre på å bruke øreproppene mine og bare være åpne, helt om alt som er viktig for mennesker å vite, eks min oppfattelse av all lyd, ansikts-blindhet m.m

Når jeg sier noe, som en forklaring er jo mennesker veldig forståelsesfulle, det er verre når jeg begynner fomle fordi jeg prøver "late som jeg vet hvem menneskene er", jeg har imidlertid en fordel, jeg har absolutt gehør og kan høre en stemme en gang og vite hvor jeg har hørt den før.

Det er hyggelig av og til å ha dere her inne å skrive med, jeg føler meg mest vel alene, men så av og til blir jeg så ensom, likevel er det å treffe noen så slitsomt så for tiden unngår jeg det.

Det er så motstridende, jeg har mange tilbud, men klarer ikke så godt det sosiale, blir så kjempesliten :-)

Da er det hyggelig med dere her inne.

Jeg er blitt venn med Sør, vi skal treffes når jeg ikke er sliten, jeg grugleder meg, vil treffe han, men så redd for ordene sitter i fast inni meg når jeg treffer mennesker ofte, og tror jeg nok må forklare det på en måte, at jeg kan like å være med mennesker, også selv om jeg ikke sier noe, jeg liker å høre og se på nye ting rundt meg, men da blir ordene enda vanskeligere å finne i nye omgivelser, foran et nytt menneske.

Min mann hater Halloween, jeg liker det, eller når jeg ser barnas glede så fryder jeg meg inni meg, vil henge opp skjeletter og gjøre det skrekkelig og forferdelig her :-)

Når søstrene kom hit en Halloween tilfeldig ble de skikkelig skuffet sa min mann, over meg, og hva jeg driver med. Han gikk sin vei, mens hele huset dunket av dødslyder, ja jeg kjøpte en sånn cd med gufsemusikk og serverte blodige drikker med edderkopper og øyne på. Jeg ble flau da, tenkte at " men jeg vil jo være snill" også fikk min mann meg til å føle meg som selveste satan.