Gjest Ladytron Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Det har nå gått seks år siden en av mine beste venner/reserve-mamma gikk bort. Hun var en person som brydde seg, som valgte å fokusere på det positive, som så det beste i andre. Hun var vitebegjærlig, nysjerrig, intelligent og hadde et bredt sett av interesser. Hun var en god og forståelsesfull lytter. Hun var rett og slett tvers igjennom en flott dame, en støttespiller og venn. Jeg følte at hun virkelig så meg. Vi hadde hatt daglig kontakt, fram til den dagen jeg fikk telefonen om hennes bortgang. Det hadde skjedd plutselig og livet hennes stod ikke til å redde. Det kom som et ubeskrivelig sjokk for meg. Et stort tap for familie, venner, kollegaer og lokalsamfunn. Jeg er veldig heldig som fikk muligheten til å ha en så god venn. Har så mange gode minner fra den tiden vi tilbragte sammen. Samtidig føler jeg fortsatt et savn. Det er ikke så ofte jeg tenker på det lenger, men i dag har jeg grått litt og følt på savnet. 0 Siter
tonie Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Ja, vi er heldige vi som har eller har hatt slike mennesker i livet vårt. Savnet blir vel aldri helt borte selv om det minker i styrke ettersom årene går. Det må man tillate seg å føle på, synes jeg. Det er mye trøst i gode minner:) 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Det er fint med slike mennesker, kjente ei slik jeg og. Hun var virkelig unik og jeg finner nok ikke maken, godt å ha minnene å se tilbake på. Tenker ofte "hva ville hun gjort/sagt nå", gleder meg til vi ses igjen. Hun har vært med meg etter at hun døde og, men medisinene stenger av. Savner henne ja.... 0 Siter
Gjest prust Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg hadde et slikt forhold til min spillelærer. Hun var like gammel som min mor, og fungerte som en ekstramamma for meg, spesielt i tenårene. Hun var fantastisk å snakke med, og vi hadde mange dype og fine samtaler om mye. Vi hadde ikke så mye kontakt mens jeg studerte, og hun døde av kreft kort tid etter at jeg var flyttet til byen, så jeg fikk ikke gjenopptatt kontakten med henne. Hun døde da jeg var 25 år, og jeg spilte i begravelsen hennes. Tenker ganske ofte på henne, og skulle så gjerne hatt henne som en del av livet mitt nå... Hun var en person som har en helt spesiell plass i hjertet mitt :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.