Gå til innhold

Kan eupf symtomer være helt borte i et halvt år?


Gjest

Anbefalte innlegg

g

Du må legge frem problemet for din psykiater - fortell han hvor mye og hvordan dette plager deg. Si at du ønsker hjelp til å lære deg å mestre det. Om ikke han kan eller har tid til å hjelpe deg, må du be om å få bli henvist til en som kan.

Jeg er frisk nå. Må bare ta meg sammen. Forakter meg selv når jeg ikke klarer å skjerpe meg. Det går jo bare på vilje har det alltid blitt sagt på dol. Så da er det bare å prøve på ny.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • stjernestøv

    12

  • frosken

    8

stjernestøv

Jeg er frisk nå. Må bare ta meg sammen. Forakter meg selv når jeg ikke klarer å skjerpe meg. Det går jo bare på vilje har det alltid blitt sagt på dol. Så da er det bare å prøve på ny.

Er ikke alltid lett å ta seg sammen, sikkert ikke for deg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke alltid lett å ta seg sammen, sikkert ikke for deg heller.

Nei, lett er det ikke. Men når en er voksen skal en klare å ta seg sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nei, lett er det ikke. Men når en er voksen skal en klare å ta seg sammen.

Det er jo ikke bare å "ta seg sammen", det ville ikke fungert i lengden. Men med hjelp til å forstå seg selv i terapi, får en større forutsetninger for å stoppe destruktive mønster på sikt. Men en må ha hjelp til å få "verktøy" til å klare det.

Anonymous poster hash: 9fef8...9d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare å "ta seg sammen", det ville ikke fungert i lengden. Men med hjelp til å forstå seg selv i terapi, får en større forutsetninger for å stoppe destruktive mønster på sikt. Men en må ha hjelp til å få "verktøy" til å klare det. Anonymous poster hash: 9fef8...9d0

Jeg har jo gått i terapi i mange år. Jeg er frisk på medisiner. Men jeg får innimellom et komplisert følelsesliv som jeg ikke helt forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har jo gått i terapi i mange år. Jeg er frisk på medisiner. Men jeg får innimellom et komplisert følelsesliv som jeg ikke helt forstår.

Jeg vet ikke om du føler du har gått nok i terapi? Når du velger selvskading som mestringstrategi, så er jo det ganske destruktivt? Med litt innstats og riktig terapi kan en komme langt. Men en må gjennomføre det i praksis. Det kan ikke være godt å drive med selvskading når noe er vanskelig? Men dette velger du selv.

Anonymous poster hash: 9fef8...9d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet ikke om du føler du har gått nok i terapi? Når du velger selvskading som mestringstrategi, så er jo det ganske destruktivt? Med litt innstats og riktig terapi kan en komme langt. Men en må gjennomføre det i praksis. Det kan ikke være godt å drive med selvskading når noe er vanskelig? Men dette velger du selv. Anonymous poster hash: 9fef8...9d0

Jeg har ikke skadet meg på lenge nå, selv om jeg får behov for det når følelseslivet blir for komplisert. Men jeg vet at det er god hjelp i at det får konsekvenser på sommeren.

Men jeg vet ikke om det er så mye mer å hente med mer terapi. Jeg er jo også for det meste frisk nå. Det er bare innimellom jeg får dette som jeg egentlig ikke helt vet hva er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har ikke skadet meg på lenge nå, selv om jeg får behov for det når følelseslivet blir for komplisert. Men jeg vet at det er god hjelp i at det får konsekvenser på sommeren.

Men jeg vet ikke om det er så mye mer å hente med mer terapi. Jeg er jo også for det meste frisk nå. Det er bare innimellom jeg får dette som jeg egentlig ikke helt vet hva er.

Det er bare du som kan bestemme hvordan du vil ha det og hva du evt må gjøre for å oppnå det. Hvis du ikke gjør noe med det, kan du bli du fastlåst i samme mønster. Men det er som sagt kun opp til deg.

Det er ikke lett å være menneske og alle kan ha vanskelige og noen ganger uforståelige følelser. Forskjellen ligger i hvordan vi håndterer de vanskelige følelsene.

Anonymous poster hash: 9fef8...9d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Nei, lett er det ikke. Men når en er voksen skal en klare å ta seg sammen.

En må klare å ta ansvar for seg selv ja, men det betyr ikke at en via magi blir frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er frisk nå. Må bare ta meg sammen. Forakter meg selv når jeg ikke klarer å skjerpe meg. Det går jo bare på vilje har det alltid blitt sagt på dol. Så da er det bare å prøve på ny.

 

Nei "eller", det handler ikke kun om å "ta seg sammen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er frisk nå. Må bare ta meg sammen. Forakter meg selv når jeg ikke klarer å skjerpe meg. Det går jo bare på vilje har det alltid blitt sagt på dol. Så da er det bare å prøve på ny.

Ok. Ville bare prøve å hjelpe deg. Har det med å glemme at det som funker på meg ikke trenger å funke på andre. Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Ville bare prøve å hjelpe deg. Har det med å glemme at det som funker på meg ikke trenger å funke på andre. Beklager.

Det var ingenting galt med svaret ditt. Det er bare jeg som er frustrert og lei av meg selv. Frustrert for at jeg ikke klarer å skjerpe meg. Et av problemene jeg også sliter med som jeg ikke liker å innrømme for meg selv, er at jeg tror jeg er avhengig av dol. Jeg er avhengig av tilbakemeldinger, bekreftelse, bekreftelse på at andre synes jeg er ok, og særlig at ikke Nhd misliker meg, og mye som jeg ikke forstår. Jeg har hatt mye nytte og glede av dol, jeg har lært mye og det er sosialt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å la det bare bli med det. Men jeg ender alltid med å bli mer opphengt enn det som er bra. Og det gjør meg både frustrert og jeg blir irritert og forakter meg selv for at jeg ikke bare klarer å ta meg sammen. Jeg er voksen og burde klart det. Det var enda et av mine idiotiske svakheter i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ingenting galt med svaret ditt. Det er bare jeg som er frustrert og lei av meg selv. Frustrert for at jeg ikke klarer å skjerpe meg. Et av problemene jeg også sliter med som jeg ikke liker å innrømme for meg selv, er at jeg tror jeg er avhengig av dol. Jeg er avhengig av tilbakemeldinger, bekreftelse, bekreftelse på at andre synes jeg er ok, og særlig at ikke Nhd misliker meg, og mye som jeg ikke forstår. Jeg har hatt mye nytte og glede av dol, jeg har lært mye og det er sosialt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å la det bare bli med det. Men jeg ender alltid med å bli mer opphengt enn det som er bra. Og det gjør meg både frustrert og jeg blir irritert og forakter meg selv for at jeg ikke bare klarer å ta meg sammen. Jeg er voksen og burde klart det. Det var enda et av mine idiotiske svakheter i livet.

Jeg synes dette er ting du burde tatt opp med din behandler. Det er mulig å få hjelp til alt dette inkl selvskading og følelser om du (og behandler) er motivert for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var ingenting galt med svaret ditt. Det er bare jeg som er frustrert og lei av meg selv. Frustrert for at jeg ikke klarer å skjerpe meg. Et av problemene jeg også sliter med som jeg ikke liker å innrømme for meg selv, er at jeg tror jeg er avhengig av dol. Jeg er avhengig av tilbakemeldinger, bekreftelse, bekreftelse på at andre synes jeg er ok, og særlig at ikke Nhd misliker meg, og mye som jeg ikke forstår. Jeg har hatt mye nytte og glede av dol, jeg har lært mye og det er sosialt. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å la det bare bli med det. Men jeg ender alltid med å bli mer opphengt enn det som er bra. Og det gjør meg både frustrert og jeg blir irritert og forakter meg selv for at jeg ikke bare klarer å ta meg sammen. Jeg er voksen og burde klart det. Det var enda et av mine idiotiske svakheter i livet.

Kan du gjøre noe selv for å motvirke denne selvforakten? Jeg får tanker om at du ville hatt nytte av den tilnærmingen som kalles  "selvmedfølelse". Jeg prøvde å finne en god link til deg, men fant ikke det i farten. Kanskje du finner noe om du bruker litt tid på googling.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du gjøre noe selv for å motvirke denne selvforakten? Jeg får tanker om at du ville hatt nytte av den tilnærmingen som kalles  "selvmedfølelse". Jeg prøvde å finne en god link til deg, men fant ikke det i farten. Kanskje du finner noe om du bruker litt tid på googling.

Det er jo en grunn for at jeg forakter meg selv. Det er den jeg burde klart å gjort noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en grunn for at jeg forakter meg selv. Det er den jeg burde klart å gjort noe med.

Gjennom å jobbe med selvmedfølelse, så vil også tendenser til svart-hvitt tenkning bedres. Det er også vist å ha positive effekter ved depresjonsbehandling. Selvforakt har ingen god virkning på din psyke.

 

Hvis jeg kommer over en god link, så skal jeg poste den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom å jobbe med selvmedfølelse, så vil også tendenser til svart-hvitt tenkning bedres. Det er også vist å ha positive effekter ved depresjonsbehandling. Selvforakt har ingen god virkning på din psyke.

Hvis jeg kommer over en god link, så skal jeg poste den.

Jeg har googlet det, og lest litt om det nå.

Det er nok litt lettere for meg å ha forståelse og medfølelse for andre.

Endret av eller
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har googlet det, og lest litt om det nå.

Det er nok litt lettere for meg å ha forståelse og medfølelse for andre.

Selvmedfølelse er noe man kan trene på. Forestill deg hva du ville ha sagt til en annen person i din situasjon, til en som har opplevd de utfordringer du har i ditt liv og som forsøker å klare seg som best hun kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvmedfølelse er noe man kan trene på. Forestill deg hva du ville ha sagt til en annen person i din situasjon, til en som har opplevd de utfordringer du har i ditt liv og som forsøker å klare seg som best hun kan.

Jeg vet ikke. Men jeg ville ikke fordømt vedkommende for at hun ikke klarte det. Jeg ville nok oppmuntret til å fortsatt prøve og sagt det er lov og falle, men en må ikke bli liggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Men jeg ville ikke fordømt vedkommende for at hun ikke klarte det. Jeg ville nok oppmuntret til å fortsatt prøve og sagt det er lov og falle, men en må ikke bli liggende.

Du må være like snill og god mot deg selv som du er mot oss andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...