Hvor hyppig bør en møte psykolog etc ?

[Gjest]

Det var litt min jobb siden psykolog spurte om jeg jeg kunne lese litt om dette og tenke på hvordan jeg Evt så meg selv i en slik diagnostikk . Hun undret seg(!) om hun var inne på noe.. Sa når jeg nektet sa hun med ett at hun mistenkte det! Begrunnelse; svingninger i terapirom, litt svar/ hvitt tenkende ..såkalt var for avvisning... Lett krenkbar .. Samt noen doser paranoid beredskap ( antar jeg hun tenker på.- ser jeg har vært litt og er litt paranoid , men kjenner jeg har grunn for drt.) huff! Min tristhet forsvant heller ikke med medikament - bare kort tid litt lettere .( var vel rundt da hun sjekket depresjonsdybde). Litt sånn ro følelse innvendig / el ikke påvirkelig av ting bedre formulert. . Ja jeg forstår at det kan ha konsekvenser for hvordan jeg oppfattes ! Men føler det er en kamp om liv el død nærsagt:((( psykolog ikke utredet meg med annet enn mini og samtaler ukentlig 7 Mnd ( vist sinne to ganger )

Endret 19. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

. Jeg er redd for å bli stigmatisert ( bannlyst) som et affektivt vesen som lar emosjoner råde, som er furie på hjemmebane og som impulsivt blamerer f eks i arbeidsliv. Dessuten ser jeg " slike" mer el mindre blir bannlyst av helsevesen - orker ikke få hjelp av noen som blir kvalm av meg og synes det er min skyld at ting er triste. Vet at dette er avhengig sv oppførsel men jeg oppfører meg ikke dårlig. Ble svært provosert av psykolog ved to anledninger , som di vet forlot jeg timen da - en gang bet jeg tenna sammen og sa jeg ikke klarte å sitte der mer, en gang slamret jeg igjen dør og sa jeg ikke hadde tillit til vedk vurderinger. Klarer ikke å gjenkjenne meg i eupf og er svært ulykkelig. Orker egentlig ikke renvaske meg, tanken på at det skal stå i journal som tentativ gjør meg spyferdig. Tørr ikke se fastlege mer tror jeg, om jeg ikke desperat må støtte støtte hos vedk. Skremt av videre kontakt m psykiatri , kjenner jeg kunne trengt mental support fortiden men jeg blir så uvel over at noen kan finne på å vurdere meg " slik". Da er det kanskje bedre å lide i stillhet? Kjemper for å beholde moralen oppe på et minimumsnivå i heimen før jeg kapitulerer og må flykte:((( null energi, trist og litt lunefull og sår om dagen- dette blir mildt sagt brukt mot meg av psykolog:((((

Ser du at det er dine egne negative tanker om deg selv du tillegger andre? Dette skyldes nok din depresjon. Du tror at alle andre har negative tanker om deg. Psykologer er der for å hjelpe, ikke dømme. Du befinner deg i en depressiv hule for tiden som du på sikt kan og vil komme deg opp av. Men du må gjøre en innsats, svelge kameler som du sier. Motta hjelp fra fastlege, nav og psykolog. Ta en jobb som ikke krever for mye til du blir friskere. Du må gå ned noen trinn før du kan nå den lange trappa som går oppover. Du må hente fram din styrke.

Anonymous poster hash: 04fe5...310

[XbellaX]

. Jeg er redd for å bli stigmatisert ( bannlyst) som et affektivt vesen som lar emosjoner råde, som er furie på hjemmebane og som impulsivt blamerer f eks i arbeidsliv. Dessuten ser jeg " slike" mer el mindre blir bannlyst av helsevesen - orker ikke få hjelp av noen som blir kvalm av meg og synes det er min skyld at ting er triste. Vet at dette er avhengig sv oppførsel men jeg oppfører meg ikke dårlig. Ble svært provosert av psykolog ved to anledninger , som di vet forlot jeg timen da - en gang bet jeg tenna sammen og sa jeg ikke klarte å sitte der mer, en gang slamret jeg igjen dør og sa jeg ikke hadde tillit til vedk vurderinger. Klarer ikke å gjenkjenne meg i eupf og er svært ulykkelig. Orker egentlig ikke renvaske meg, tanken på at det skal stå i journal som tentativ gjør meg spyferdig. Tørr ikke se fastlege mer tror jeg, om jeg ikke desperat må støtte støtte hos vedk. Skremt av videre kontakt m psykiatri , kjenner jeg kunne trengt mental support fortiden men jeg blir så uvel over at noen kan finne på å vurdere meg " slik". Da er det kanskje bedre å lide i stillhet? Kjemper for å beholde moralen oppe på et minimumsnivå i heimen før jeg kapitulerer og må flykte:((( null energi, trist og litt lunefull og sår om dagen- dette blir mildt sagt brukt mot meg av psykolog:((((

 

Det gjør oppriktig vondt å se hvor mye krefter du bruker på å kjempe mot dine egne overtolkninger og ditt eget syn på visse diagnoser. 

 

Jeg klarer ikke helt å forstå at du kan tillate deg selv å legge så stor vekt på noe du ikke vet om er fakta, eksempelvis din påstand: "orker ikke få hjelp av noen som blir kvalm av meg" . Du kjemper mot deg selv, ingen andre.

 

Hva skjer videre? Har du droppet psykologen, ønsker du andre på DPS/nytt DPS, eller er du i tenkeboksen?

[Gjest]

Det gjør oppriktig vondt å se hvor mye krefter du bruker på å kjempe mot dine egne overtolkninger og ditt eget syn på visse diagnoser.

Jeg klarer ikke helt å forstå at du kan tillate deg selv å legge så stor vekt på noe du ikke vet om er fakta, eksempelvis din påstand: "orker ikke få hjelp av noen som blir kvalm av meg" . Du kjemper mot deg selv, ingen andre.

Hva skjer videre? Har du droppet psykologen, ønsker du andre på DPS/nytt DPS, eller er du i tenkeboksen?

fortsatt tenkeboksen , frem til fredag . Ser ingen løsninger , kun hets .

[AnonymBruker]

I en annen tråd foreslo NHD noen angstlidelser for deg, husker ikke helt konkret, men det virket som om du selv følte at de stemte.

Kanskje du og psykologen kan gå ut fra angstlidelsene og ha det som et utgangspunkt herfra og droppe eup bekymringer.

Det blir jo bare kaos av det!

Mitt inntrykk av deg er at lidelsene dine dreier seg om angst. Angst i ulike sammenhenger og situasjoner i forhold til deg selv og andre.

Det virker som om pratet om eup har satt i sving angstreaksjoner i deg. Angst for hva psykologen, andre og selve diagnosen eup sier om deg.

Jeg tror, helt ærlig, du ikke har eup i det hele tatt.

Men jeg skjønner ikke hvordan du skal få hjelp videre hvis ikke psykologen og du kan danne en ny platform å jobbe utfra der dere velger å kutte ut det som bare skaper bry for dere nå.

Anonymous poster hash: 0976b...ecd

[Gjest]

I en annen tråd foreslo NHD noen angstlidelser for deg, husker ikke helt konkret, men det virket som om du selv følte at de stemte.

Kanskje du og psykologen kan gå ut fra angstlidelsene og ha det som et utgangspunkt herfra og droppe eup bekymringer.

Det blir jo bare kaos av det!

Mitt inntrykk av deg er at lidelsene dine dreier seg om angst. Angst i ulike sammenhenger og situasjoner i forhold til deg selv og andre.

Det virker som om pratet om eup har satt i sving angstreaksjoner i deg. Angst for hva psykologen, andre og selve diagnosen eup sier om deg.

Jeg tror, helt ærlig, du ikke har eup i det hele tatt.

Men jeg skjønner ikke hvordan du skal få hjelp videre hvis ikke psykologen og du kan danne en ny platform å jobbe utfra der dere velger å kutte ut det som bare skaper bry for dere nå.

Anonymous poster hash: 0976b...ecd

ja en ny psykolog vil sikkert bare si det samme?! Kjent meg overbevist om at dette er uriktig.. I verste fall engstelig unnvikende ...( jeg var skeptisk til min psykolog også før hun lett på tå lanserte at jeg kan elementer av eupf - svært sårende . Manglet varme og dybde syntes jeg. Først prøvde hun å få meg med gjennom å lure på , deretter var hun påstålig. Jeg er sjokkert . Burde aldri dratt dit.. Husker fastlege sa han var i tvil om jeh var syk nok , men verdt et forsøk - er jo få tilbud ellers her i distrikt . Tror ikke jeg klarer å være del av menneskeheten i praksis om jeg blir antatt å være sånn, trodde jeg i det minste var grei& snill.. Endret 19. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

ja en ny psykolog vil sikkert bare si det samme?

 

Da kan du være rimelig sikker på at det stemmer.

Anonymous poster hash: bd6d5...3bd

[Gjest]

Da kan du være rimelig sikker på at det stemmer.

Anonymous poster hash: bd6d5...3bd

jeg synes det er skremmende at du sier dette. Kan visst være vanskelig å få "renvasket" seg fra diagnoser. Heldigvis står ikke diagnosen fastspikret i mine papirer, kun luftet muntlig . Står psykolog lurer på om jeg kan ha " elementer " av dette i journal , men diagnose er depresjon . Bør mao tenke at de vurderer , men ser an videre utvikling.. Kanskje..,om en mer erfaren psykolog og kom til dette vil jeg også muligens trodd på det..

[tonie]

Tenk så godt i gang med behandling du kunne vært hvis du konsentrerte deg om deg selv, din oppførsel og dine problemer istedenfor om psykologens personlighet og kompetanse! Du kommer ingen vei hvis du fortsetter på denne måten. Er ikke ønsket ditt å bli frisk? Nå må du gi deg selv en sjanse. Veldig mange av oss har elementer av både det ene og det andre, men det betyr ikke at vi kvalifiserer for diagnosen. Jeg ser selv at jeg har elementer av både asperger og bipolar, men jeg vet at det bare er noen få elementer som i visse situasjoner blir merkbare, og at jeg er milevis fra å fylle noen diagnose. Du er ikke velfungerende akkurat nå, men det at du har vært det større deler av livet(tror jeg?) tyder vel ikke akkurat på at du har en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Du trenger virkelig å lære deg å stole på folk. Du kan ikke ha full kontroll over alt i hele verden, og hvis du skal få hjelp med det du strir med må både behandleren og du vite hva som er galt. Jeg kan ikke se for meg hvordan hun skal finne ut av deg hvis du er like motvillig og vrang hos henne som du er her.

[XbellaX]

fortsatt tenkeboksen , frem til fredag . Ser ingen løsninger , kun hets .

Da gleder jeg meg til å høre hva utfallet blir på fredag :-)

 

Jeg skulle ønske alt av diagnoser ble skrinlagt på nåværende tidspunkt.

[Gjest]

Da gleder jeg meg til å høre hva utfallet blir på fredag :-)

Jeg skulle ønske alt av diagnoser ble skrinlagt på nåværende tidspunkt.

Bør jeg la dem bestemme om skifte av behandler skal være på dps et annet sted el der? Usikker , så tungvint for meg med lang reiseveg til annet. Burde jo også se om jeg klarte å være trygg la være å være så redd for vurderinger. Selvfølelsen min er visst ikke helt god. Likevel;Vet hva jeg står for og hvordan jeg er/ sliter dog relasjonelt. Jeg tenker imidlertid ikke dette handler om min sosiale kompetanse.Vet jeg ikke utagerer! Føler jeg bare har mast om diagnose fra første møte.. Var en tid redd min egen paranoia , og redd de skulle lage et nr ut av den som ville forfølge meg.. ( akk, møtte jeg meg selv i føra nå?!) innimellom letter dette litt.. Var og redd eget sinne en tid,men syntes det ikke var typisk meg.. Var helt i fistel en kort tid etter psykemelding. Var ikke meg selv! Grusom følelse av krise - iblandet intens lykke over målet jeg nådde ( ved å ta master.. Mye på en gang.. Ble litt rart og uvirkelig.. Hadde urkrefter samtidig som jeg var helt " rar" av nerver. Sjonglering mellom litt sykemelding og jobb var nok til å aktivisere skyldfølelse og at jeg sviktet.. Fikk jo drømmejobb og... Men hadde ikke vært ute særlig mye i samf under videreutdanning foruten feltarbeid. Det gjorde jeg der jeg etterkant ble ansatt..Vanskelig å akseptere at angst for andres vurdering også slo meg ut på er sted hvor jeg hadde sånn goodwill i utgangspunktet. Var anspent og hadde manglende energi/ inspirasjon til å kjenne glede og fokusere på det svært meningsfulle i mitt " virke". Huff - jeg lengter etter bedre tider. Skrinlagt ? Ja litt enig - bør handle om komme videre ..litt mer i optimisme modus i fag, kanskje hjalp gåtur i dag tidlig . Dessuten gjort avtale om kaffe m et par venner, vil jo helst synke i jorden- men noen tåler deg akkurat som du er. Gjør livet verdt! Endret 20. august 2014 av En namnlaus

[frosken]

Du sier du vet du ikke utagerer. Hva legger du i å utagere?

 

Når det gjelder valget om fremtidig behandling, så mener jeg at du må ta det selv. Hvis dps tar det for deg, så kommer du sannsynligvis til å mene at de har valgt feil litt lenger frem i tid.

[Gjest]

Du sier du vet du ikke utagerer. Hva legger du i å utagere?

Når det gjelder valget om fremtidig behandling, så mener jeg at du må ta det selv. Hvis dps tar det for deg, så kommer du sannsynligvis til å mene at de har valgt feil litt lenger frem i tid.

vet ikke om jeg legger det samme i utagering som psykologer. ? Jeg tenker adferd som handler om å true, skjelle ut, forsvinne fra time , bli ukontrollert sint/ impulsiv .. Oa kan oppfattes slik i terapirom ( så vel som i andre kontekster ).Jeg vet jeg her har freaket ut et par ganger . Min protest , les: uenighet ,mener jeg som regel har blitt utrykt på anstendige måter.. Men jeg er vel noe overfiksert Pga redsel , trolig tåpelig men ønsker altså ikke å bli utsatt for noen overfortolkning som resulterer i feilaktig diagnostikk. Når det gjelder valget vedr hvor synes jeg det er vanskelig, vet ikke hvem jeg vil møte. Bedt om en erfaren person, tenker jeg bør slå meg til ro om jeg får dette. Min første psykolog bar del av raskere tilbake - ble avsl etter 12 beh og jeg ble anbefalt en privat praktiserende m driftstilskudd av lengre varighet. Fikk dette. En erfaren kvinne- psykologspesialist ,hun gikk rett i strupen på meg og sa: " du er mistenksom!!! Og vaktsom! Og litt paranoid??.. Og så? " Jeg sa ingenting om hva jeg syntes om dette til henne , men følte meg definert på en ubehagelig måte. Klarte å betro meg til henne den timen vi hadde, men kjente på gikta at jeg ikke klarte å forholde meg til måten hun møtte meg på. I tillegg fikk jeg hetta av fremtoningen .. Mitt problem ja.. Men taklet ikke hvit gjennomsiktig bluse m nagler, og uestetisk terapirom m metaller, sort og hvitt lys på bordet. Sendte tekstmelding og sa jeg takket nei til neste time.. Det var da lege etter noen Mnd ( hvor han selv påsto han " behandlet " meg vedk henv til dps.. Egentlig først annen psykolog, men jeg orket ikke reise så langt dessverre.. Og hun hadde lokalitet i bygg hvor jeg har slekt som jobber i helsevesen.. Grøss.. Vilje egentlig ikke være så vrien men kjipt og ikke trives i selskap med en du skal betro deg såpass " intimt" og personlig til..og ikke stole på vedk vurderinger. Jeg har beskrevet dette i nyanserte ordelag i min klage, skriver min vurdering , det er min opplevelse at.. Osv Endret 20. august 2014 av En namnlaus

[XbellaX]

Bør jeg la dem bestemme om skifte av behandler skal være på dps et annet sted el der? 

 

Det er et valg du selvsagt skal og må ta selv. Jeg blir faktisk relativt skuffet over DPS dersom de tar over styringen på akkurat dette.

[Gjest]

Det er et valg du selvsagt skal og må ta selv. Jeg blir faktisk relativt skuffet over DPS dersom de tar over styringen på akkurat dette.

Tror de mente det var mitt valg osv ja.. Derfor forlenget betenkningstid :/ Føler jeg lett blir stigmatisert når jeg ber om bytte- ny behandler trolig forutinntatt uansett. .. Med de tentativer som foreligger Dersom jeg sier det er ok m en ny innad der jeg går vil mistilliten være ganske myntet på psykolog personlig .. Men hun sier hun har sitt team i ryggen , men at andre kan se andre innfallsvinkler v ny utredning.. Det tenker jeg og! Tipper jeg vil føle meg lille til mote og som et vrangt beist om jeg igjen skal til dette dps et.. Men synes dog det blir noe heftig å reise fire mil ( fremfor to) m tog (!) til et annet.. Med tanke på hvor utslitt jeg blir er dette skremmende, er jo falleferdig etter hver terapi time. Når jeg har hatt råd tatt drosje to mil hjem.. Ikke orket å sitte på kollektiv transport.. Ikke råd til dette nå akkurat.. Bør jo være glad jeg får et tilbud ( savnet visst terapi denne uken..)...men psykolog snakket om at jeg kanskje får et sykepleier.. Tenker at gir de meg en sykepleier anser de meg for å være terapiresistent , noe jeg innerst inne ikke tror jeg er..har ikke lyst på syke.., pleie.., Endret 20. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at de anser deg som "terapiresistent" fordi du tilbys en sykepleier.

Handler nok mer om ressurser.

Sykepleiere som har opparbeidet seg så mye klinisk erfaring at de kan jobbe som behandlere på DPS

Tror det er noen regler ang dette.

Anonymous poster hash: 0976b...ecd

[Gjest]

Det er et valg du selvsagt skal og må ta selv. Jeg blir faktisk relativt skuffet over DPS dersom de tar over styringen på akkurat dette.

jeg bedt om ny behandler og skal få tilbud om dette. Jeg tenker det ikke spiller så stor rolle om vedk tilhører samme dps el ikke , siden min mistillit først og fremst går på opplevelse av min psykologs profesjonalitet etc.. Men ekkelt! Usikker om det er riktig valgt! Hun hadde rettet opp alle faktafeil. Nå må jeg vente over en uke før hun tar opp at jeg ønsker behandlerbytte da hun skulle være fraværende en uke. Kjenner meg litt straffet for min ambivalens , men slik er vel systemet.. Og slik kan skje.. Kjenner meg dog lettere el tyngre i fistel over egen situasjon og manglende progresjon. Nav krever mer dokumentasjon, Ah!! Bedt arb giver om dette, men dukker ik opp:( ble forresten redd i går.. Min bekjente venn spurte om jeg følte meg splittet, jeg vet jeg fremstår veldig ulikt avhengig av uforutsigbar angst.. Leser dette er symptom på eupf?! Huff!!! Redd

[Gjest]

Virket som hun ikke hadde vist frem mitt skriv til leder( vedk) som ga meg henne..ba derfor en sekretær ta det i vedk hylle. Hun lagt det resepsjon så jeg kunne hente det!!! Vil at de skal vite mitt syn på behandling/ analytisk vurdering av denne pur unge damen. Prøvde først å få tak i henne for å spørre om det var vist til noen slik jeg ba om .. Da satt hun i veiledning ( selvsagt) . Kjenner meg passe tverr men føler meg lyst i band!!!!!!

[Gjest]

Kunne ønske noen kunne steine meg i stedet! Føler meg steinet- mentalt

[Gjest]

Men nå Bør jeg sikkert hives ut fra dr online med alt mitt usensurerte gørr. Gjør det!!! Så kan alle andre flott mennesker heller bruke spalteplassen

Endret 23. august 2014 av En namnlaus