Vil ikke være psyk- men bør jeg la de diagnostisere?

[Gjest]

Enig med ISW.

Håper du snart får det litt bedre og at du lar deg behandle..

Vet så altfor godt hvor slitsomt det er å ha det slik.

[Gjest]

Ja, kanskje det hadde vært lurt.

Jeg blir sliten bare av å lese trådene dine, du tenker så altfor mye. Vil nesten ikke tenke på hvordan det må være for deg.

Prøv å rette fokuset utover en stund.

oi! Den har jeg hørt før. Har nok forsøkt, vanskelig å bli kvitt triste håpløshetstanker. Hva heter det igjen? Jo.. Jeg kjenner avmakt ift egen situasjon

[Gjest]

Enig med ISW.

Håper du snart får det litt bedre og at du lar deg behandle..

Vet så altfor godt hvor slitsomt det er å ha det slik.

Står visst på stedet hvil. Og fantasien min løper løpsk ..

[Legacy]

folk klarer seg bedre uten meg. Hvorfor la seg behandle av noen som ser på deg som pest?????

Jeg har ingen tro på at folk klarer seg bedre uten deg. De som er glad ideg vil ikke være deg foruten. Jeg skjønner at det kan være vanskelig og se det når en er syk.

Jeg håper du gir det en sjanse. Jeg selv har slitt vedig mye unødvendig fordi jeg ikke ville innrømme hvordan det stod til. Da jeg endelig kastet inn håndkle og fikk hjelp lurte jeg på hvorfor jeg ikke hadde gjort det tidligere.

Ønsker deg lykke til :-)

[XbellaX]

oi! Den har jeg hørt før. Har nok forsøkt, vanskelig å bli kvitt triste håpløshetstanker. Hva heter det igjen? Jo.. Jeg kjenner avmakt ift egen situasjon

 

Det er depresjonen som herjer i deg, da er fokuset fryktelig vanskelig å flytte utover.

 

Har du hørt noe mer etter telefonsamtalen du tok, om ikke purrer du igjen i dag med en ny telefon (uansett om du opplever det som mas eller ikke, purr. Det er slik man kommer seg videre). 

 

Hva bruker du av medisiner nå? Har du fått deg ny fastlege?

[Gjest]

Det er depresjonen som herjer i deg, da er fokuset fryktelig vanskelig å flytte utover.

Har du hørt noe mer etter telefonsamtalen du tok, om ikke purrer du igjen i dag med en ny telefon (uansett om du opplever det som mas eller ikke, purr. Det er slik man kommer seg videre).

Hva bruker du av medisiner nå? Har du fått deg ny fastlege?[/quote

Svar:

Intet hørt. Jeg sa jo og de Evt ( om det ikke ble tlf kanskje kunne sende en innkalling ). Lurer på om de synes jeg har oppført meg dårlig og ikke tenker jeg fortjener bedre.

Jeg stolte ikke på at psykolog talte min sak i team og ga derfor også brev ( kopi) til enhetsleder. Lest gjennom brevet, det er høflig, saklig , samtidig som jeg forteller jeg er fortvilt ( bl a over tentativ diagnostikk , livssituasjon oa).

Klarer ikke å purre mer, skal nok overleve. Frustrasjon blir ikke mindre.

Psykolog sa jeg ikke tåler avvisning så godt. Dette er en av de ting jeg er mest redd for i jobb , at de ikke skal finne meg bra nok. Fikk høre det i forrige jobb, det var så inderlig vondt, følte det ikke var min " skyld". Men kunne jo skjønne de ikke ville ha meg i lederposisjon så unnvikende som jeg var:( Jeg forlot jobb etter jeg fikk høre dette, kunne ikke gråte foran barna. Nå skal jeg ned på assistentnivå m mulighet for lederoppg på sikt. Men livredd, angsten så fremtredende og sliten i kropp og sjel. Våkner om natten og lurer på hvordan dette skal gå. Føler blikk og tenker de tenker " sitt". Tror jeg må si det fra meg, men klarer ikke det heller. Da skuffet jeg så mange.

Mange kjenner hverandre i mitt lokalsamfunn. Redd jeg skal få helt block out på jobb. Møtte blikket til et par tidligere kollegaer, tenkte de tenkte jeg ikke er no tess. Har dugd tidligere, regelrett blomstret på jobb og kost meg.. Men mest følt meg forfulgt av sosial angst ( vært anspent). Kjenner nå jeg ikke orker å bli vurdert , vet ikke om jeg har noe å gi, selvtillit er ikke der. Selvfølelsen er ustabil .. Men som regel kjenner jeg meg bundet av angst. Litt feil å gi opp jobb også, har bevist at jeg kan i perioder, så alt for avhengig av å kjenne litt indre og ytre support. Nå kjenner jeg bare de vil jeg skal bevise min " eksistensrett" i det praktiske liv. Teste om jeg er verdt noe.. Men jeg sliter med å akseptere meg selv.

Barna mine kommer m kritiskebemerkninger. Bl a at jeg legger meg så tidlig, er lat , ikke kan ting oa.. Kaos i huset, har visst ikke lært dem å rydde. Tidligere gjorde jeg mye og elsket mamma rollen. De synes Jeg er " teit" som skygger unna storfamilien . Kanskje liker de snart sine tanter bedre enn sin håpløse mamma.Tenker de må ha lov å være frustrerte. Redd jeg indirekte avviser dem, ved å ikke ta dem ordentlig inn.

Spiser 10 mg cipralex ( for å unngå sinne /frustrasjon skal prege meg, gjøre meg urimelig med de jeg er glad . Det opplevde de før cipralex. Grusomt)

Har en ny fastlege fra 1/10.. Som jeg ikke har lyst til å dra til..ikke orket å bytte. Kanskje bestiller jeg en time likevel. Vi gjerne leve et mer verdig liv.

Endret 19. september 2014 av En namnlaus

[Gjest Gargamel]

En leder må tåle å være upopulær og få hard kritikk, både fortjent og ufortjent. Ofte står man alene mellom barken og veden. Ingen holder deg i hånda og trøster deg, verken ansatte under deg eller ledere over deg. Man må være sterk og ha et mentalt overskudd. Aldri miste fatningen uansett hva som skjer.

 

Jeg tror du kan bli leder en dag, men ikke før du har fått god hjelp med det du sliter med.

[Gjest]

En leder må tåle å være upopulær og få hard kritikk, både fortjent og ufortjent. Ofte står man alene mellom barken og veden. Ingen holder deg i hånda og trøster deg, verken ansatte under deg eller ledere over deg. Man må være sterk og ha et mentalt overskudd. Aldri miste fatningen uansett hva som skjer.

Jeg tror du kan bli leder en dag, men ikke før du har fått god hjelp med det du sliter med.

takk for tilliten:) Jeg liker ikke å være leder og bør derfor ikke være det. For hudløs og usikker på meg selv og uforutsigbar .

Problemet er at jeg er utdannet i et yrke som ofte gir lederposisjon ( noen få stillinger som leder 2/ støttepedagog finnes). Derfor er det slik at jeg må enten våge å være leder el ikke i mitt lokalsamfunn. Sier jg at jeg ikke liker lederrolle utrolig vanskelig å få jobb.

Å være leder er svært faglig spennende , men jeg synes ikke jeg behersker det organisatoriske og relasjonelle m kollegaer / foreldre godt nok. Det er ikke nok å kun være " et godt eksempel"...Har fått høre jeg er en sterk faglig bidragsyter og at jeg er " svært flink" med barna- men det holder jo ikke. Samarbeid m foreldre ok, selv om jeg tror jeg er for reservert i det daglige. God kontakt v møter m få til stede. Kunne ønske jeg fikk jobbe uten krav en tid.

Ville jobbe på tilkalling så jeg kunne di ja og nei etter dagsform og gradvis øke min trygghet, nå fikk jeg engasjement . Kjennes så skummelt og jeg vet de vil teste meg. Mentalt overskudd lik null. Kunne ønske jeg klarte å skrive slik at mulighet for stipendiat økte. Ikke ork. Kun klagesang her jeg orker å uttrykke. Huff.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes absolutt at du nå skal satse på en underordnet stilling. Med de personlighetstrekk du har vist her på DOL, synes jeg du skal skrinlegge enhver tanke om å bli leder.

[Gjest]

Hvilke personlighetstrekk sikter du til spesifikt?

Ganske tøff melding ( som jeg ikke vet om er spydig),men enig!! Kanskje jeg med mine personlighetstrekk burde kaste inn årene også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenker på de personlighetstrekk som kan beskrives som paranoide. Det var ikke spydig ment.

Hvis du så spiller "legge inn årene"-kortet, viser du svart/hvitt-tenking. Det er heller ikke forenelig med lederoppgaver.

[ISW]

Jeg er selv leder og har psykiske utfordringer som du vet.

 

Ved siden av det NHD har skrevet, så ser jeg følgende utfordringer med deg i en lederstilling:

 

1. Utageringen din som kanskje er grunnen til at det har blitt foreslått en EUPF-diagnose. Da tenker jeg spesielt på visse utsagn du har her av typen "nei vei, jeg fikk ikke svar, det er kanskje det beste, da kan jeg like gjerne gi opp" - jeg oppfatter dette som til dels manipulerende. Med en slik holdning vil du som leder miste tillit hos dine medarbeidere med en gang.

 

2. Evnen din til å "stå i ubehaget med strak rygg" som etter min mening er relativt fraværende hos deg. Du nærmest elsker å grave deg ned i egne problemer og deretter utbasunere de. Som leder er du helt nødt til å ha fokuset et annet sted enn på deg selv.

 

3. Kravet ditt om at andre skal synes synd på deg til enhver tid. Nå skal jeg ikke gi deg dårlig samvittighet, men hvor mange timer har hhv. en psykiater her på DOL, og andre brukere som sliter med sitt, brukt på å prøve og fortelle deg hva du skal gjøre, men det er ikke svarene du vil ha. Du vil i stedet ha en uforbeholden sympati og du ønsker å bli "dullet og dallet" med. Med en slik holdning som leder blir du "spist levende" i løpet av timer.

 

Beklager krass, men velment tilbakemelding.

[Gjest]

Jeg tenker på de personlighetstrekk som kan beskrives som paranoide. Det var ikke spydig ment.

Hvis du så spiller "legge inn årene"-kortet, viser du svart/hvitt-tenking. Det er heller ikke forenelig med lederoppgaver.

Siden jeg har lidd slik under slike oppgaver antar jeg de er feil for meg. Blitt presset inn i de Pga utdannelse, papirer ..som i stor grad krever at det er slike jobber jeg søker. Har også papirer som dokumenterer bra innsats vedr lederoppgaver tidligere.Disse var skrevet av en mann som likte meg og " så"' meg-og slik sikkert en sannhet m modifikasjoner . Aldri trivdes med lederoppgaver! Burde kanskje skiftet beite. Så mye folk på jobbene mine. Er glad i folk, men om jeg har såforferdelige pers trekk bør jeg vel beskytte andre fra dem:(

Vedr "legge inn- årene kortet" som du sier jeg fremmer kan jeg gå med på at det er svart / hvitt, men pr d d kjenner jeg at jeg har lyst til å trekke meg fra samfunnsdeltagelse.

(At du kaller det et kort får meg til å føle du tror jeg driver et spill. Tror du det? Det er ekte emosjoner . Tror du jeg er en manipulerende heks? Føler det sånn, du vil si det er min tolkning antar jeg.

Gjør mer vondt en godt for meg , dessverre ( å være i samf)- derfor kaste inn årene argument

Antar du nå jakter på trekk ved meg som underbygger mitt lokale dps tentativer , når du nå synes å ha gjort deg opp en mening om mine personlighetstrekk . Sikkert ikke vanskelig å få noen funn..med min evinnelige tilstedeværelse i dette forum. Er jeg forresten fiendtlig ? En psykolog påsto det, da ble jeg så opprørt og fra meg at hun ba om unnskyldning neste time --- Overrasket over hvor fælt det er å gå i terapi, samtidig kjenner jeg savn når jeg ikke har det.

Jeg føler megfortiden som et vrak og det har vart i over et år.. Verre og verre. Blir ikke akkurat noe menneske det står respekt av . Kjenner meg akterutseilt , fæl og stakkarslig , negativ , og jeg har mistet tillit til meg selv og menneskeheten.

Når du sliter m angst & beven er det trist å få høre det er personligheten din, men når en går over tid og vansmektes blir en trolig litt der etter. Brent barn skyr ilden på en måte..

Endret 19. september 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Jeg er selv leder og har psykiske utfordringer som du vet.

Ved siden av det NHD har skrevet, så ser jeg følgende utfordringer med deg i en lederstilling:

1. Utageringen din som kanskje er grunnen til at det har blitt foreslått en EUPF-diagnose. Da tenker jeg spesielt på visse utsagn du har her av typen "nei vei, jeg fikk ikke svar, det er kanskje det beste, da kan jeg like gjerne gi opp" - jeg oppfatter dette som til dels manipulerende. Med en slik holdning vil du som leder miste tillit hos dine medarbeidere med en gang.

2. Evnen din til å "stå i ubehaget med strak rygg" som etter min mening er relativt fraværende hos deg. Du nærmest elsker å grave deg ned i egne problemer og deretter utbasunere de. Som leder er du helt nødt til å ha fokuset et annet sted enn på deg selv.

3. Kravet ditt om at andre skal synes synd på deg til enhver tid. Nå skal jeg ikke gi deg dårlig samvittighet, men hvor mange timer har hhv. en psykiater her på DOL, og andre brukere som sliter med sitt, brukt på å prøve og fortelle deg hva du skal gjøre, men det er ikke svarene du vil ha. Du vil i stedet ha en uforbeholden sympati og du ønsker å bli "dullet og dallet" med. Med en slik holdning som leder blir du "spist levende" i løpet av timer.

Beklager krass, men velment tilbakemelding.

nå følte jeg meg spist levende av deg, men ok:) er takknemlig for at folk bryr seg- er kanskje ikke så godt konstruert for å motta hjelp. Fått høre på dps jeg ikke tåler kritikk. Blitt kritisert hele livet. Burde tåle noen støyter til.

er med på at jeg er selvmedlidende og ønsker sårt trøst. Sikkert umodent og slt det der og gråte over spilt melk over Så lang tid. Håpløst tilfelle - kjenner selvforakt.

Forresten om noen skulle finne på og nettopp synes synd på meg er det feil og, da følet jeg meg ydmyket. Trolig ikke riktighet bevart! Vet ikke om jeg orker at dps skal dissikere mine personlighetstrekk.. Blir knust av det når jeg fra før er lei meg. Forresten fått høre jeg er tander og vet jeg et det. Burde kanskje spart andre for å bli utsatt for meg. Ja kanskje jeg rett og slett har eupf , lurer på om jeg er splittet også..,men jeg utagerer ikke på jobb. Mine nærmeste har måttet tåle en del . Temperamentsfull til tider. Når det gikk på styr i jobb var jeg helt på styr.. Løp fra restaurant bord i syden, knuste ting, og drakk meg full på byen, besvimte . Unnvikende har jeg vært lenge- sosial angst, klarer ikke være " meg selv" og slappe av m andre. Redd for å ikke være god nok. Vet jeg ikke holder på mange plan, redd for å bli " avslørt". Kanskje føler jeg meg gjennomskuet på dps. Det er vondt vondt , aner ikke hvilken fot jeg skal stå på. Ps ! Ikke svarer om du tenker det ikke nytter..

[Gjest Gargamel]

Alle har en personlighet som gir noen begrensninger og muligheter. Det er et stort spenn mellom å leve opp til sitt største potensiale til det å gi de svake sidene fritt spillerom.

 

Det er da en stor hjelp å identifisere de vake sidene og gi dem et navn. Da kan de undertrykkes og/eller kompenserer slik at de ikke trekker deg ned,

[Kayia]

Antar du nå jakter på trekk ved meg som underbygger mitt lokale dps tentativer , når du nå synes å ha gjort deg opp en mening om mine personlighetstrekk . Sikkert ikke vanskelig å få noen funn..med min evinnelige tilstedeværelse i dette forum. Er jeg forresten fiendtlig ? En psykolog påsto det, da ble jeg så opprørt og fra meg at hun ba om unnskyldning neste time --- Overrasket over hvor fælt det er å gå i terapi, samtidig kjenner jeg savn når jeg ikke har det.

Overrasker det deg at vi som leser innleggene dine gjør oss opp en mening om hvem du er, personlighetstrekkene dine og hvordan du "er" i verden? Tror du at du bare kan buse ut og kjøre på, for så (bort)forklare atferden ut fra situasjon?

 

Jeg har også tenkt mitt om dine personlighetstrekk, og de er definitivt basert på din være- pog uttrykksmåte her på dol, 100% uavhengig av DPS' arbeidshypotese.

[ISW]

Det er ikke meningen å være ufin med deg, men du har fremvist en del trekk her på DOL som etter min mening er i tråd med det jeg skriver. Men nå er det jo slik at vi alle kanskje er en annen person på nett enn i virkeligheten, så sannheten er kanskje annerledes, eller i alle fall mer balansert.

 

Og uansett betyr det jo ikke at du er noe dårlig menneske.

 

Når jeg skal ansette en person i en lederstilling, så stiller jeg helt andre krav til personlighet enn hvis det var snakk om en annen type stilling. Det er fordi man i en lederstilling nettopp kan bli "spist levende" av sine medarbeidere dersom man ikke fremtrer med en helt klar rolle. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessuten bør vel heller ikke ledere spise sine underordnede levende?

[Gjest]

Føler nå sterkt jeg må si fra meg engasjementet mitt. Vil bli hudflettet når de oppdager hvor sky jeg er. Virker som dere tror jeg er et uhyre som liker konflikter -er konfliktsky og nervøs på jobb.

Vil beskytte meg selv fra kildesortering. Var dessuten først jeg selv som sa jeg ikke holdt i jobb, de sa joda.. ( men trolig bare løgn, jobben ble ia bedrift! Så , når jeg fikk det verre og verre ( egenmeldte meg og gråt)sa de seg enig med meg:(

Jeg er for gla i familien min og livet til å dø.

[ISW]

Dessuten bør vel heller ikke ledere spise sine underordnede levende?

 

Mener du at jeg gjør det?

 

Jeg heller vel litt i den andre retningen, jeg er kanskje litt dumsnill iblant. Dessverre er det veldig mange som feiltolker snillhet for svakhet. Men det er viktig å sette grenser, og ikke minst at mine medarbeidere vet akkurat hvor grensen går.