Vil ikke være psyk- men bør jeg la de diagnostisere?

[Gjest]

Nå surrer du deg igjen inn i en veldig fordomsfull tenkning rundt personlighetsproblematikk. Dette er _din_ måte å tenke om den typen vansker, ikke slik fagfolk tenker.

vanskelig å komme utenom når jeg føler at de både misliker meg og forakter meg.. Så vondt i ryggen Prøvd å glemme " alt vondt" i dag - men nå ble jeg innhentet og fryser.

[ISW]

Det virker som du tenker at "så lenge jeg ikke har noen diagnose er jeg frisk".

 

Det er så galt som det kunne bli. En diagnose er forutsetning for behandling. Man kan i stedet si "så lenge jeg ikke har en diagnose blir jeg aldri frisk".

[Gjest]

En diagnose er forutsetning for behandling. Man kan i stedet si "så lenge jeg ikke har en diagnose blir jeg aldri frisk".

Veldig bra svar!

[Gjest]

Det virker som du tenker at "så lenge jeg ikke har noen diagnose er jeg frisk".

Det er så galt som det kunne bli. En diagnose er forutsetning for behandling. Man kan i stedet si "så lenge jeg ikke har en diagnose blir jeg aldri frisk".

jeg har overlevd uten diagnose i mange år. Å få en diagnose du finner uriktig tenker jeg er uheldig og kan påføre deg enda mer smerte- veksler mellom å tenke bare la de sette hvilken merkelapp de vil ( fortiden er jeg mer redd en tidligere - så jeg kan få beskyttelse fra forventninger om optimal fungering). Og nei dette må jeg unngå.

Når jeg har en god dag blir problemer så fjerne, får lyst til ting og tenker jeg overdriver..( hadde bare denne feelingen vedvart).

[Gjest]

På tide å gå til bake til hva denne tråden startet med. Spørsmålet var om du bør la deg diagnostisere.

Svaret er ja. Du må la en behandler få lov til å sette ord på problemene dine.

Hva er det tullet med at du ber mannen din forlate deg? Psykdommen din kan sikkert en god psykiater fikse hvis du lar ham slippe til. Det gjelder ikke ødelegge det du har i mellomtiden.

jeg er ikke så slem st jeg vil andre skal lide Pga av meg , føler jeg blir et hår i suppa m min lave energi og sosiale angst ( som brer om seg)

[Gjest]

Akkurat det er det vel ikke så vanskelig å få gjort noe med?

Ang. overskriften din, så er det opplagt at du bør få diagnose og behandling.

sitter visst langt inne det også --

[Gjest]

jeg har overlevd uten diagnose i mange år. Å få en diagnose du finner uriktig tenker jeg er uheldig og kan påføre deg enda mer smerte- veksler mellom å tenke bare la de sette hvilken merkelapp de vil ( fortiden er jeg mer redd en tidligere - så jeg kan få beskyttelse fra forventninger om optimal fungering). Og nei dette må jeg unngå.

Når jeg har en god dag blir problemer så fjerne, får lyst til ting og tenker jeg overdriver..( hadde bare denne feelingen vedvart).

Skjønner du ikke at diagnoser endrer seg underveis i behandlingen når behandler blir bedre kjent med deg osv - at man går vekk fra f eks eupf når de finner ut at du feks er "bare" alvorlig deprimert? Dette har nhd uttrykkelig forklart deg.

Diagnoser eksisterer ikke for å dømme deg og sette deg i en negativ bås. Det er for å HJELPE deg.

[Gjest]

jeg er ikke så slem st jeg vil andre skal lide Pga av meg , føler jeg blir et hår i suppa m min lave energi og sosiale angst ( som brer om seg)

Ingen sier at du er slem. Absolutt ingen.

[Gjest]

Hei namnlaus.

Jeg tenker litt som frosken og lurer på om du skulle forsøke å finne en privat avtalespesialist. Vet ikke hvor du bor, men legger ved link til helse sør-øst, helse vest og helse nord:

http://www.helse-nord.no/leger-og-psykologer/category25721.html

http://www.helse-sorost.no/pasient_/avtale_/avtalespesialister_/Sider/side.aspx

http://www.helse-vest.no/no/Behandlingsstader/hor/Sider/Psykologi.aspx

De jobber som oftest selvstendig, uten et "team", og forhåpentligvis mindre fokus på å sette en eller annen noe firkantet diagnose. Kanskje du hadda opplevd det som tryggere, og ikke blitt så trigga på den paranoide beredskapen eller hva man skal kalle det.

takk , ser ikke bort i fra er det er en ide. Men sikkert ikke lett å få innpass. Skrev en e post til en osykolog og lurte på om han hadde kapasitet ( torde ikke fortelle om mine problemer) det hadde vedk ikke dessverre. Men finnes vel andre. Ble henvist til en klinisk psykolog før dps( fastlege var ikke sikker på om jeg var syk nok til å dra dit.. ). Jeg orket henne ikke. Så er sikkert for kresen. For kresen. Da sa fastlege vi fikk prøve dps ( han kjente jo såå mange som fikk hadde fått god hjelp der.. Hørtes egentlig ut som han var skeptisk selv og).

[frosken]

takk , ser ikke bort i fra er det er en ide. Men sikkert ikke lett å få innpass. Skrev en e post til en osykolog og lurte på om han hadde kapasitet ( torde ikke fortelle om mine problemer) det hadde vedk ikke dessverre. Men finnes vel andre. Ble henvist til en klinisk psykolog før dps( fastlege var ikke sikker på om jeg var syk nok til å dra dit.. ). Jeg orket henne ikke. Så er sikkert for kresen. For kresen. Da sa fastlege vi fikk prøve dps ( han kjente jo såå mange som fikk hadde fått god hjelp der.. Hørtes egentlig ut som han var skeptisk selv og).

Man må ofte gjøre en betydelig innsats selv for å komme til hos en privatpraktiserende avtalespesialist. En fremgangsmåte vil kunne være å skrive en relativt detaljert søknad om hvorfor en ønsker terapi (men den må ikke være på mange sider) og så sende den til flere terapeuter samtidig. Når det gjelder avtalespesialistene, så kan du sende til både psykiatere og psykologer, begge gruppene vil vanligvis være interessert i å drive med psykoterapi i ulike former.

[frosken]

jeg har overlevd uten diagnose i mange år. Å få en diagnose du finner uriktig tenker jeg er uheldig og kan påføre deg enda mer smerte- veksler mellom å tenke bare la de sette hvilken merkelapp de vil ( fortiden er jeg mer redd en tidligere - så jeg kan få beskyttelse fra forventninger om optimal fungering). Og nei dette må jeg unngå.

Når jeg har en god dag blir problemer så fjerne, får lyst til ting og tenker jeg overdriver..( hadde bare denne feelingen vedvart).

Jeg er enig i at en uriktig diagnose ikke nødvendigvis er så uskyldig og kan komme til å skape en del tilleggsvansker. Problemet med måten du skriver om dette på, er imidlertid at du virker overdrevent redd for bestemte diagnoser og at du ser ut til å mene at du med sikkerhet kan vite om du kvalifiserer for en diagnose eller ikke - samtidig som du periodevis viser dårlig selvinnsikt.

 

Noe risiko må man ta i håp om å få et bedre liv. Jeg synes du bør ta den risikoen kontakt med behandlingssystemet innebærer. Sannsynligheten for at du kan få hjelp til å bli bedre er vesentlig større enn at du skal bli påført skade.

[Gjest Gargamel]

jeg er ikke så slem st jeg vil andre skal lide Pga av meg , føler jeg blir et hår i suppa m min lave energi og sosiale angst ( som brer om seg)

Det virker som du har masse energi, men all energien går til selvpisking og andre negative tanker.

[Gjest Gargamel]

Du må få behandling av en psykiater.

[Gjest]

Man må ofte gjøre en betydelig innsats selv for å komme til hos en privatpraktiserende avtalespesialist. En fremgangsmåte vil kunne være å skrive en relativt detaljert søknad om hvorfor en ønsker terapi (men den må ikke være på mange sider) og så sende den til flere terapeuter samtidig. Når det gjelder avtalespesialistene, så kan du sende til både psykiatere og psykologer, begge gruppene vil vanligvis være interessert i å drive med psykoterapi i ulike former.

trodde dette fortrinnsvis gikk via fastlege? Trenger noen på " det sentrale østlandet--". Min veileder i Oslo spurte meg om hun skulle anbefale noen terapeuter- angrer jeg ikke sa ja til det ( plutselig ble det så personlig for meg, selv om jeg erkjente min kollaps for henne. ).

Jeg bor en bit de hovedstad- andre byer mer aktuelle egentlig. På den annen side har jeg stor tillit til henne. Men blir ekkelt å utlevere seg slik, og den gode terapeut for henne behøver jo ikke være det for meg- selv om jeg aldri har følt meg så styrket som når jeg snakket m henne under master. Vi hadde så god kontakt- hun sa jeg forsto hennes teoriforankring ( som har sine røtter i klinisk psykologi bedre en mange hun har møtt - når jeg overførte den på den praktiske setting jeg gjorde min undersøkelse.

Styrken forsvant imidlertid utenfor hennes kontor:( eier visst lite tro på meg selv om jeg merker vibber hos andre på at de ikke entydig vil meg vel el har tillit til meg. Trøste! Kjenner meg så skjør ute blant folk

. Og når jeg var på foreldremøte ville hun hyggelige jeg var ute å spiste med( drakk vin ) og kommuniserte godt m i flere timer ta en prat. Jeg ble helt stakato( og vel blikket hennes)... Men forberedt henne på at jeg er litt nervøs og stiv i ulike settinger --

Nå sitter jeg og teller på knappene. Skal jeh våge meg ut i arbeid. Klarer ikke komme til noe svar. Har mange visjoner i ft mitt arbeid ( som jeg finner mye mening i og kan få brukt meg selv på gode måter i). Men den vonde erfaringen fra forrige i satt seg fast- og når jeg møtte opp og ble vist rundt kjente jeg sterk angst.. Tror virkelig ikke jeg tørr. Uansett om jeg skuffet meg selv og andre veldig.

Mener du jeg ikke har selvinnsikt? Tenker du på hvordan jeg tenker rundt diagnostikk? Huff, rådløs- men setter inderlig pris på at du følger meg litt og kommer med innspill. Så vanskelig og tabubelagt område i en familie hvor det egentlig ikke er lov å være psyk ( el syk).

Endret 22. september 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Håper jeg nå ikke blir identifiserbar ( rødme)

[Gjest]

Det virker som du har masse energi, men all energien går til selvpisking og andre negative tanker.

jeg er sint på meg selv- forkastelig å drive seg selv ned i rennesteinen slik jeg gjør. Rett og slett skiftende kapasitet . Fikk ikke jobb der jeg hadde feltarbeid for ingenting tror jeg ( fikk mye ros for min innsats der & resultat av dette). Lurer på om problemet sittet i selvfølelsen. Når jeg en sjelden gang har troa på meg selv ute blant andre gjør jeg en annen figur en når jeg er et helspent vrak. I går skippet jeg cipralex igjen. Min mann sier jeg blir som ny- kjente meg litt på offensiven i går. Men tørr ikke tro på det-/ au! Vondt i sjela

[Gjest]

Du må få behandling av en psykiater.

hadde vært ok å ha en å forholde seg til , både mht terapi, Evt utprøving av medisin. Ønsker meg en eldre mann m varmt blikk ( ala Nhd) - gjør ikke noe om han et streng, bare hm behandlet meg med respekt. Men nå høres jeg vel mannegal ut. Bør nok heller ha enkvinne m varmtblikk:) er visst litt sprø i dag- nå tur a 70 min.

[AnonymBruker]

I går skippet jeg cipralex igjen. Min mann sier jeg blir som ny- kjente meg litt på offensiven i går. 

 

Det er bare placebo. Cirpalex har relativt lang halveringstid. Du merker ingen ting om du dropper å ta det én dag.

Anonymous poster hash: a3c58...a06

[Gjest]

Jeg er enig i at en uriktig diagnose ikke nødvendigvis er så uskyldig og kan komme til å skape en del tilleggsvansker. Problemet med måten du skriver om dette på, er imidlertid at du virker overdrevent redd for bestemte diagnoser og at du ser ut til å mene at du med sikkerhet kan vite om du kvalifiserer for en diagnose eller ikke - samtidig som du periodevis viser dårlig selvinnsikt.

Noe risiko må man ta i håp om å få et bedre liv. Jeg synes du bør ta den risikoen kontakt med behandlingssystemet innebærer. Sannsynligheten for at du kan få hjelp til å bli bedre er vesentlig større enn at du skal bli påført skade.

Kjenner du forstår meg litt Frosken, godt. Kan jo kanskje be tvillingbror henvise. Er vel egentlig ikke helt gjengs, er det vel?

[Gjest Gargamel]

hadde vært ok å ha en å forholde seg til , både mht terapi, Evt utprøving av medisin. Ønsker meg en eldre mann m varmt blikk ( ala Nhd) - gjør ikke noe om han et streng, bare hm behandlet meg med respekt. Men nå høres jeg vel mannegal ut. Bør nok heller ha enkvinne m varmtblikk:) er visst litt sprø i dag- nå tur a 70 min.

 

Jeg har forståelse for at det er betryggende med en erfaren person som har litt pondus.