Jump to content
Trine

Ambulerende tjenester

Recommended Posts

Trine
6 minutter siden, XbellaX skrev:

Klarer du ikke komplisere dette enda litt mer? ;-)

Nei, ikke sånn umiddelbart ihvertfall ;) Men det er jo et av problemene mine, jeg kompliserer alt. Selv det å bytte en lyspære kompliserer jeg.

 

8 minutter siden, XbellaX skrev:

Helt vanlig å ikke forstå så mye i begynnelsen av noe som helst, forhåpentligvis går det seg sakte men sikkert til. Når man er der du er så blir alt nytt totalt uoverkommelig men gi det tid, dette kan bli bra. Mens du går i kjelleren så kjører de firbente rett til himmels - dere jevner hverandre fint ut, akkurat slik det skal være.

Ok, jeg er litt redd de ikke skal gi meg tid og at de mener at jeg ikke trenger dems hjelp. Haha, ja, det er jo ikke sikkert alle syns det er så gøy å møte sånne himmelglade gutter da. Faen altså, jeg tenker igjennom absolutt alt!!! Jeg er liksom mest opptatt av å ikke være til bry. Redd for å plage noen.

13 minutter siden, XbellaX skrev:

Frosken tåler det, (<--- jeg synes du kunne tatt i enda mer ;-)  Ja, du er redd for å bruke tiden deres feil men da skal du skrive ned den setningen og si den til dem når de kommer. Kanskje dere kan lage noen planer og litt ryddighet i hodet ditt, jeg tror det kunne gitt deg noen velfortjente pauser :-)

Ja, men er ikke sikkert jeg tåler svaret jeg får tilbake. Men jeg var ganske moderat da, prøvde å beherske mg litt. Jeg tror jeg sa det i sta, at jeg var redd for å bruke tiden feil. Jo, jeg gjorde det. Jeg har gitt opp å rydde i hodet mitt, så nå vurderer jeg sterkt å kaste ut alt i huset som er sånne ting man bare har uten at man trenger det. Sånne ting som mamma mener man må ha for at det ikke skal se så tomt ut. Tror det hadde kompansert litt for kaoset i hodet. Jeg er ikke så glad i ting som ikke har en praktisk funksjon.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
50 minutter siden, Trine skrev:

Ja, på en måte hadde jeg vel det. Men en støttekontakt har jo ikke nødvendigvis noe helsefaglig utdannelse. Disse kan jo ganske mye om asperger. Men nettopp derfor trodde jeg de hadde et opplegg som gjorde at man ikke måtte forholde seg til så mange.

Der tar du nok feil.

Folka som jobber i Ambulerende tjeneste har som regel ingen utdannelse i det hele tatt, men er du heldig kanskje de tok helse og oppvekst på vgs liksom.

Det er ihvertfall sånn det er med de i min kommune. 

Anonymkode: 911e1...d63

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Der tar du nok feil.

Folka som jobber i Ambulerende tjeneste har som regel ingen utdannelse i det hele tatt, men er du heldig kanskje de tok helse og oppvekst på vgs liksom.

Det er ihvertfall sånn det er med de i min kommune. 

Anonymkode: 911e1...d63

Ok. Hun jeg har snakket med foreløpig er vernepleier. Men hvordan kan de gi støttesamtaler dersom de ikke har noe utdanning? Æsj, nå ble jeg bare enda mer stressa.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, Trine skrev:

Ok. Hun jeg har snakket med foreløpig er vernepleier. Men hvordan kan de gi støttesamtaler dersom de ikke har noe utdanning? Æsj, nå ble jeg bare enda mer stressa.

Kan du ikke ha støttesamtale med psykologen som du allerede har da? Og heller bruke de til å rydde og alt annet praktiske greier.

Personlig så har jeg en tendens til å ende opp med å bare bli irritert og sur på folk jeg treffer alt for ofte. Så for noen kan det faktisk være greit å rullere litt på folka..

Anonymkode: 911e1...d63

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
38 minutter siden, Trine skrev:

Ok. Hun jeg har snakket med foreløpig er vernepleier. Men hvordan kan de gi støttesamtaler dersom de ikke har noe utdanning? Æsj, nå ble jeg bare enda mer stressa.

Nå må du ikke være drama-queen. :P

Anonymkode: 730d2...3c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Undulaten

Trine, jeg skjønner deg virkelig. <3 

Jeg har hjemmetjenesten i kommunen (som har med psykisk syke) 2 ganger i uka, 1/2 time hver gang. Der er det også mange forskjellige folk å forholde seg til som har vært veldig stressende og det føles som et stort kaos. Jeg synes det er vanskelig å betro meg til dem når jeg har det vanskelig. Jeg har også gitt beskjed at det er viktig for meg å ha minst mulig folk å forholde meg til og jeg trenger forutsigbarhet og trygghet. Siden jeg ikke vet hvem som kommer trenger jeg at de ringer meg på forhånd og gir beskjed når de kommer (innimellom kommer de senere enn avtalt uten å gi beskjed) og hvem som kommer. Å ikke vite det gjør meg usikker og jeg følger med i vinduet i smug for å se hvem som kommer kjørende.  

Hos meg kommer de med mat og så har vi de siste gangene gått tur, da jeg har så mye angst at jeg ikke får det til ellers på dagen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Eva Sofie
2 timer siden, Trine skrev:

Har bare fått for oversikt for denne mnd og da er de ganske likt fordelt. Jeg tror det skal fortsette sånn. Hun sa ihvertfall ikke noe annet. Jeg syns det er kjempevanskelig å få folk hjem til meg når jeg ikke kjenner dem godt. Og på denne måten vil jeg jo aldri klare å kjenne dem godt.

Ja, det er det som er så forbanna! Hvorfor kan jeg ikke bare være normal!!!

Jeg tenker at alle er ukjente i begynnelsen, enten det er to eller fire mennesker å forholde seg til. Jeg forstår veldig godt at fire mennesker er mye, men som Frosken sa, hva er alternativet? Jeg synes du skal la det få lenger tid enn til jul. Det er kun to måneder til. Det tar tid å bli kjent med andre og du trenger kanskje litt lenger tid enn andre. Om du synes det er lettere å snakke med noen mens du går, synes jeg du skal si dette til dem. Jeg vil tro de er interessert i å bli kjent med deg og gjøre situasjonen best mulig for deg og dersom de har motforestillinger mot å gå seg en tur, sier de nok ifra om det.

Du sier at en person har ansvar for psykoeudikasjon. Jeg tenker at de kanskje er blitt så mange både fordi de ulike har egne felter de er gode på og du har fått flere bein å stå på enn kun to. Om du kun hadde hatt to personer, hadde du blitt mer sårbar og kanskje opplevd oftere at du fikk helt fremmede vikarer du bare ser én gang?

Jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke til hvordan en slik ambulerende tjeneste fungerer, men dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

Ønsker deg i hvert fall lykke til og håper det blir bedre enn du frykter. Akkurat nå tror jeg du bare ser problemer og ikke muligheter. Det er lett å gjøre når man er fortvilet og frustrert.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke ha støttesamtale med psykologen som du allerede har da? Og heller bruke de til å rydde og alt annet praktiske greier.

Personlig så har jeg en tendens til å ende opp med å bare bli irritert og sur på folk jeg treffer alt for ofte. Så for noen kan det faktisk være greit å rullere litt på folka..

Anonymkode: 911e1...d63

Jeg får ikke fortsette på DPS siden jeg ikke kan behandles, så nei, jeg kan ikke ha støttesamtaler hos psykologen lenger.

Ja, tviler ikke på at det kan være greit for noen, men jeg er ikke noen, jeg er bare meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du ikke være drama-queen. :P

Anonymkode: 730d2...3c0

Nei, men jeg har emosjonelle reguleringsproblemer, så jeg har lov til å være litt dramaqueen ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
2 timer siden, Undulaten skrev:

Trine, jeg skjønner deg virkelig. <3 

Jeg har hjemmetjenesten i kommunen (som har med psykisk syke) 2 ganger i uka, 1/2 time hver gang. Der er det også mange forskjellige folk å forholde seg til som har vært veldig stressende og det føles som et stort kaos. Jeg synes det er vanskelig å betro meg til dem når jeg har det vanskelig. Jeg har også gitt beskjed at det er viktig for meg å ha minst mulig folk å forholde meg til og jeg trenger forutsigbarhet og trygghet. Siden jeg ikke vet hvem som kommer trenger jeg at de ringer meg på forhånd og gir beskjed når de kommer (innimellom kommer de senere enn avtalt uten å gi beskjed) og hvem som kommer. Å ikke vite det gjør meg usikker og jeg følger med i vinduet i smug for å se hvem som kommer kjørende.  

Hos meg kommer de med mat og så har vi de siste gangene gått tur, da jeg har så mye angst at jeg ikke får det til ellers på dagen. 

Uff, det hørtes jo enda værre ut. Jeg har ihvertfall fått en liste over hvem som kommer når denne mnd. Var bare en dag de ikke var helt sikre på enda. Da hun kom i dag, sendte hun melding da hun dro så da visste jeg at det var 5-10 min til hun kom, og hun kom ganske nøyaktig på tiden vi hadde avtalt. Men jeg vet ikke om de andre er sånn da. Jeg blir veldig stressa av å sitte og vente på folk og ikke vite når de kommer.

Jeg kommer meg jo på tur alene siden jeg har hunder. Men de kunne hjelpe meg å lage handleliste og hjelpe meg å lage mat som jeg kan fryse ned sånn at jeg har ferdige måltider. Jeg er ikke noe flink til å lage mat til meg selv og når det skal være flere ingredienser så streiker hjernen helt. Vet ikke hva mer de skal hjelpe meg med egentlig. Det er jo ikke alltid jeg trenger hjelp til noe, men så dukker det plutselig opp noe jeg ikke aner hvordan jeg skal få til. Jeg er jo egentlig ganske praktisk anlagt, men jeg overtenker alt og gjør ting veldig komplisert. Også har jeg problemer med å komme igang med ting. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tenker at alle er ukjente i begynnelsen, enten det er to eller fire mennesker å forholde seg til. Jeg forstår veldig godt at fire mennesker er mye, men som Frosken sa, hva er alternativet? Jeg synes du skal la det få lenger tid enn til jul. Det er kun to måneder til. Det tar tid å bli kjent med andre og du trenger kanskje litt lenger tid enn andre. Om du synes det er lettere å snakke med noen mens du går, synes jeg du skal si dette til dem. Jeg vil tro de er interessert i å bli kjent med deg og gjøre situasjonen best mulig for deg og dersom de har motforestillinger mot å gå seg en tur, sier de nok ifra om det.

Du sier at en person har ansvar for psykoeudikasjon. Jeg tenker at de kanskje er blitt så mange både fordi de ulike har egne felter de er gode på og du har fått flere bein å stå på enn kun to. Om du kun hadde hatt to personer, hadde du blitt mer sårbar og kanskje opplevd oftere at du fikk helt fremmede vikarer du bare ser én gang?

Jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke til hvordan en slik ambulerende tjeneste fungerer, men dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

Ønsker deg i hvert fall lykke til og håper det blir bedre enn du frykter. Akkurat nå tror jeg du bare ser problemer og ikke muligheter. Det er lett å gjøre når man er fortvilet og frustrert.

Joda, alle er ukjente i begynnelsen, men nå blir det jo nye ukjente hele tiden. Så det vil jo ta dobbelt så lang tid å bli kjent, enn om det bare var to. Jeg burde gi det lenger enn til jul, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg makter. Jeg trenger som regel lengre tid enn andre ja. Noen er det lettere å forholde seg til enn andre. Men de kommer jo ikke til å bli kjent med meg heller, når de hele tiden skal bytte på.

To bein å stå på er mer enn nok det. 4 bein blir jo krabbing. Jeg tror egentlig det er bedre at det ikke kommer noen enn at det kommer vikarer. Hun snakket om at de hadde vikarer også. Jeg føler bare at de har gitt opp hodet mitt. Jeg kan ikke reddes så da er det bare å prøve å få hverdagen til å gå rundt. Så kan jeg bare slite for meg selv med depresjon og andre umulige tanker. Det er jo ingen grunn til å tro at jeg blir bedre, det har psykologen sagt.

Takk. Jeg håper også det blir bedre enn jeg frykter. Men jeg er ikke den eneste med asperger som syns dette var ille.

Share this post


Link to post
Share on other sites
gråstein
10 minutter siden, Trine skrev:

Joda, alle er ukjente i begynnelsen, men nå blir det jo nye ukjente hele tiden. Så det vil jo ta dobbelt så lang tid å bli kjent, enn om det bare var to. Jeg burde gi det lenger enn til jul, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg makter. Jeg trenger som regel lengre tid enn andre ja. Noen er det lettere å forholde seg til enn andre. Men de kommer jo ikke til å bli kjent med meg heller, når de hele tiden skal bytte på.

To bein å stå på er mer enn nok det. 4 bein blir jo krabbing. Jeg tror egentlig det er bedre at det ikke kommer noen enn at det kommer vikarer. Hun snakket om at de hadde vikarer også. Jeg føler bare at de har gitt opp hodet mitt. Jeg kan ikke reddes så da er det bare å prøve å få hverdagen til å gå rundt. Så kan jeg bare slite for meg selv med depresjon og andre umulige tanker. Det er jo ingen grunn til å tro at jeg blir bedre, det har psykologen sagt.

Takk. Jeg håper også det blir bedre enn jeg frykter. Men jeg er ikke den eneste med asperger som syns dette var ille.

Det er en grunn til at jeg aldri ville hatt noen «hjelpere» inn her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
11 minutter siden, gråstein skrev:

Det er en grunn til at jeg aldri ville hatt noen «hjelpere» inn her.

Ja, jeg begynner å skjønne det nå. Jeg tror bare ikke alternativet er så heldig for meg heller, og nå vet jeg egentlig ikke hva som er værst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

frosken
5 timer siden, Trine skrev:

Jeg er ikke så begeistra for team jeg altså, hadde holdt i massevis med et par stk. Blir veldig mye for meg å grue meg til nå.

Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. I går var det oppstartsmøte med endel spørsmål og i dag gikk vi tur med hundene. Så skal de hjelpe meg å finne ut hva jeg må handle i butikken. Hjelpe meg med å lage middager og hva jeg må kjøpe inn til middagene. Så skal de hjelpe meg med å få oversikt over økonomien. Eller, nå ble det vel til at de skal være med meg til en på NAV som skal hjelpe meg. Så står det at jeg skal få hjelp med sosialt samspill og kommunikasjon med andre, uten at jeg skjønner hvordan de skal hjelpe meg med det. Også samtaler ved behov. Var visst også et opplegg med psykoedukasjon (?) for å bedre forstå meg selv og hvordan asperger påvirker meg, som jeg sa jeg var interessert i.

Det kommer til å ta noen måneder før du synes dette er bra. Jeg er allikevel glad på dine vegne for at du har fått dette tilbudet. Som vanlig har jeg større tro på dine muligheter for endring enn du selv har. (Det er ett av de temaene vi må være enige om å være uenige om;-) )

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
5 timer siden, Trine skrev:

Psykologen min håpet jeg fikk to personer, så det ikke skulle bli helt krise i hodet mitt om en var syk eller på ferie. Men 4 personer da!!!! Det var jo voldsomt.

Skulle ønske jeg delte ditt syn på saken. Men bare det å skulle avtale med en person hva jeg skal bruke tiden til når neste person kommer, føles jo helt håpløst. Jeg aner jo ikke engang hvem neste person er. Så vil det jo ta kjempe lang tid før jeg tør å snakke med noen av dem om problemer som oppstår i møte med andre menesker. Samtidig som jeg ikke lenger kan ta slike ting med psykologen.

Det komplette kaos, kan man nok kalle det, akkurat nå! Og oppi det hele var jeg dum nok til å melde meg på konkurranse med kråkebolla (som XbellaX kaller han). Det gikk jo forsåvidt grisebra, men jeg er fortsatt utslitt etter lørdagen i en hall. Så da var jeg like så godt idiot nok til å melde oss på enda en konkurranse! Kanskje jeg tenkte at om jeg melder meg på noe superstressende så blir det andre mindre stressende. Ellerså tror jeg egentlig jeg bare ga faen og fant ut at jeg like godt bare kan kjøre meg selv til det stuper, er jo uansett ingen som bryr seg.

Du glemmer at dette er noe de er vant til å gjøre. Det betyr også at de kan hjelpe deg med å finne ut av hvordan dere sammen skal få dette til, det er ikke du som skal styre alt og vite alt om hvordan ting skal gjøres.

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
4 timer siden, Trine skrev:

Ok. Hun jeg har snakket med foreløpig er vernepleier. Men hvordan kan de gi støttesamtaler dersom de ikke har noe utdanning? Æsj, nå ble jeg bare enda mer stressa.

Du er den som er nærmest til å vite noe om hvilken utdanning de som skal hjelpe deg har. En vernepleier har enda høyere kompetanse enn en sykepleier i forhold til de tingene du skal få hjelp med. Alle i teamet ditt har ikke nødvendigvis så mye utdanning som vernepleieren, men det er god grunn til å håpe på at de er vettuge. Det er også slik at noe av det du trenger hjelp til, primært krever stødige og fornuftige personer med relevant erfaring. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
4 timer siden, Trine skrev:

Ok. Hun jeg har snakket med foreløpig er vernepleier. Men hvordan kan de gi støttesamtaler dersom de ikke har noe utdanning? Æsj, nå ble jeg bare enda mer stressa.

Fordelen med at du har et team av hjelpere, er at de da kan utfylle hverandre kompetansemessig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
45 minutter siden, gråstein skrev:

Det er en grunn til at jeg aldri ville hatt noen «hjelpere» inn her.

Du har primært pleid å påstå at du aldri har fått noe tilbud om hjelp? Det er litt sånn at den som intet våger, heller intet vinner i denne sammenhengen også. Du pleier å beskrive en svært ensom tilværelse. Det blir fort ensomt, når man ikke tør å la seg utfordre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
1 time siden, Trine skrev:

Nei, men jeg har emosjonelle reguleringsproblemer, så jeg har lov til å være litt dramaqueen ;)

Jepp, det har du;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
1 time siden, Trine skrev:

Uff, det hørtes jo enda værre ut. Jeg har ihvertfall fått en liste over hvem som kommer når denne mnd. Var bare en dag de ikke var helt sikre på enda. Da hun kom i dag, sendte hun melding da hun dro så da visste jeg at det var 5-10 min til hun kom, og hun kom ganske nøyaktig på tiden vi hadde avtalt. Men jeg vet ikke om de andre er sånn da. Jeg blir veldig stressa av å sitte og vente på folk og ikke vite når de kommer.

Jeg kommer meg jo på tur alene siden jeg har hunder. Men de kunne hjelpe meg å lage handleliste og hjelpe meg å lage mat som jeg kan fryse ned sånn at jeg har ferdige måltider. Jeg er ikke noe flink til å lage mat til meg selv og når det skal være flere ingredienser så streiker hjernen helt. Vet ikke hva mer de skal hjelpe meg med egentlig. Det er jo ikke alltid jeg trenger hjelp til noe, men så dukker det plutselig opp noe jeg ikke aner hvordan jeg skal få til. Jeg er jo egentlig ganske praktisk anlagt, men jeg overtenker alt og gjør ting veldig komplisert. Også har jeg problemer med å komme igang med ting. 

Jeg vet ikke helt om jeg bør fortelle deg hvordan jeg reagerer på det du skriver i denne tråden... - men jeg har i grunn humret litt flere ganger, og merker at jeg er optimistisk på dine vegne. Jeg tror kanskje ikke du mener å være morsom i det du skriver, men jeg leser inn en slags selvironi som får meg til å le.

Jeg tror at dersom du i størst mulig grad klarer å fortelle teamet ditt om hvordan dette blir fremover, at du sier i fra underveis, så kommer de til å ha lyst til å finne løsninger som hjelper deg. Hvis det er vanskelig for deg å si ting direkte til dem, så kan du skrive til dem. Du liker jo stort sett ikke at jeg sier du er god til ting, men jeg gjentar allikevel at du er god på å formidle følelser skriftlig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...