Gå til innhold

Ambulerende tjenester


Trine

Anbefalte innlegg

7 minutter siden, frosken skrev:

Du har primært pleid å påstå at du aldri har fått noe tilbud om hjelp?

Jeg har ikke fått slikt tilbud, nei. Og jeg hadde sagt nei til å få hjelpere hjemme.

Endret av gråstein
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, gråstein skrev:

Jeg har ikke det, nei.

Men hadde du vært interessert i hjembaserte tjenester slik Trine nå har tilbud om? Ikke nødvendigvis for nøyaktig samme type oppgaver, men for eksempel for å få mer sosial kontakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, frosken skrev:

Men hadde du vært interessert i hjembaserte tjenester slik Trine nå har tilbud om? Ikke nødvendigvis for nøyaktig samme type oppgaver, men for eksempel for å få mer sosial kontakt?

Nei. :ph34r:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, frosken skrev:

Det kommer til å ta noen måneder før du synes dette er bra. Jeg er allikevel glad på dine vegne for at du har fått dette tilbudet. Som vanlig har jeg større tro på dine muligheter for endring enn du selv har. (Det er ett av de temaene vi må være enige om å være uenige om;-) )

Ja, minst noen måneder, dersom det noen gang blir bra. Er ikke bare jeg som ikke har tro på mulighetene til endring, psykologen tror heller ikke min situasjon kommer til å endre seg. Så målet er visst bare at jeg skal klare meg best mulig i hverdagen. Men ja, vi får være enige om å være uenige der. Føler bare jeg har vært igjennom fryktelig mye nå uten at situasjonen har endret seg noe. Eneste forskjellen er at nå har jeg diagnoser, det hadde jeg ikke før.

10 minutter siden, frosken skrev:

Du er den som er nærmest til å vite noe om hvilken utdanning de som skal hjelpe deg har. En vernepleier har enda høyere kompetanse enn en sykepleier i forhold til de tingene du skal få hjelp med. Alle i teamet ditt har ikke nødvendigvis så mye utdanning som vernepleieren, men det er god grunn til å håpe på at de er vettuge. Det er også slik at noe av det du trenger hjelp til, primært krever stødige og fornuftige personer med relevant erfaring. 

Ja, erfaringen er jo viktigere enn utdanningen. Jeg aner ikke hverken erfaringene eller utdanningen til noen av dem, annet enn at jeg vet hun ene er vernepleier.

8 minutter siden, frosken skrev:

Fordelen med at du har et team av hjelpere, er at de da kan utfylle hverandre kompetansemessig. 

Ja, men det hjelper jo ingenting, dersom jeg blir så sliten av det at livskvaliteten bare blir enda dårligere. Det var jo derfor de skulle hjelpe meg, ettersom jeg forsto ihvertfall, for at jeg skulle få bedre livskvalitet. Men resultatet nå er jo at jeg har enda mer lyst til å bare grave meg ned.

4 minutter siden, frosken skrev:

Jeg vet ikke helt om jeg bør fortelle deg hvordan jeg reagerer på det du skriver i denne tråden... - men jeg har i grunn humret litt flere ganger, og merker at jeg er optimistisk på dine vegne. Jeg tror kanskje ikke du mener å være morsom i det du skriver, men jeg leser inn en slags selvironi som får meg til å le.

Jeg tror at dersom du i størst mulig grad klarer å fortelle teamet ditt om hvordan dette blir fremover, at du sier i fra underveis, så kommer de til å ha lyst til å finne løsninger som hjelper deg. Hvis det er vanskelig for deg å si ting direkte til dem, så kan du skrive til dem. Du liker jo stort sett ikke at jeg sier du er god til ting, men jeg gjentar allikevel at du er god på å formidle følelser skriftlig. 

Hmm, er ikke så mye selvironi her, mer selvhåpløshet (om det er et ord). Nei, mener ikke å være morsom, skriver bare det jeg tenker. Godt en av oss er optimistisk da ihvertfall.

Men jeg klarer jo ikke fortelle dem det. Nå har jeg sagt en gang at jeg har store problemer med å forholde meg til mange mennesker og akkurat det ga de jo en lang faen i. Så hva er da poenget med å si noe som helst? Jada, folk mener visst at jeg er god til det og det er greit, jeg kan finne på å si det selv også, at jeg visst nok er god til å uttrykke meg skriftlig. Men når det uansett ikke tas hensyn til hva jeg føler, da hjelper det jo ikke å skrive det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, frosken skrev:

Du glemmer at dette er noe de er vant til å gjøre. Det betyr også at de kan hjelpe deg med å finne ut av hvordan dere sammen skal få dette til, det er ikke du som skal styre alt og vite alt om hvordan ting skal gjøres.

Ja, jeg glemmer det. Men jeg vet jo ikke hva de er vant med. Kanskje andre styrer alt og er veldig klare på hvordan ting skal gjøres. Mens jeg ikke aner hva jeg skal si eller gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Trine skrev:

Jeg er ikke så begeistra for team jeg altså, hadde holdt i massevis med et par stk. Blir veldig mye for meg å grue meg til nå.

Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre. I går var det oppstartsmøte med endel spørsmål og i dag gikk vi tur med hundene. Så skal de hjelpe meg å finne ut hva jeg må handle i butikken. Hjelpe meg med å lage middager og hva jeg må kjøpe inn til middagene. Så skal de hjelpe meg med å få oversikt over økonomien. Eller, nå ble det vel til at de skal være med meg til en på NAV som skal hjelpe meg. Så står det at jeg skal få hjelp med sosialt samspill og kommunikasjon med andre, uten at jeg skjønner hvordan de skal hjelpe meg med det. Også samtaler ved behov. Var visst også et opplegg med psykoedukasjon (?) for å bedre forstå meg selv og hvordan asperger påvirker meg, som jeg sa jeg var interessert i.

Jeg synes det virker som et bra opplegg! Samtidig har jeg full forståelse for at du blir stressa. Hold ut minimum ut året som foreslått.

Jeg kjenner at jeg selv også blir litt stressa av å lese om forandringene som nå kommer for deg :) Men jeg tror at når dette nye har gått seg til en stund så kommer du ikke til å angre! Det blir mye nytt og nye mennesker som du skal forholde deg til. Og at det virker voldsomt nå har jeg ingen problemer med å forstå. Jeg har time hos psykiater på fast dag til fast tid hver uke. Nå har han måttet bytte, ikke bare dag, men også tidspunkt! Og det går helt rundt for meg. Roter med dagene, må sjekke kalenderen, plutselig kan jeg panikk og tror jeg har glemt en avtale med han og må sjekke kalenderen igjen. Hvilken dag er det i dag?? Hva er klokken? Alt dette surret (er svært overrasket over min egen reaksjon!) pga at timen er flyttet. Fantastisk. Og jeg har ikke asperger. 

Det blir en ny hverdag for deg på mange måter. Ikke tenk tanker om at du ikke fortjener tiden du får og at du må utnytte tiden så godt som mulig, men at du ikke vet hvordan. Dette styrer teamet og de har gjort det før. Så i starten kan du senke skuldrene og bare bli kjent med folkene og opplegget. Jeg tror dette kommer til å bli skikkelig bra for deg! Synes du er tøff :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, Trine skrev:

Det var noen som ville ha en oppdatering på noe jeg skrev i en tråd, men nå klarer jeg ikke huske hvem det var eller hvilken tråd det var i. Så jeg skriver en oppdatering her.

Nå har kommunen vært her to ganger. De skal komme 1 time, 2 ganger i uka. I går var det en oppstartsamtale og i dag gikk vi en tur. Jeg sitter med litt blandede følelser. Faktisk har jeg litt vondt i magen av dette. Det er 4 forskjellige personer som skal komme hit. 4 personer er veldig mye for meg å forholde meg til. Så nå er jeg veldig stressa. Jeg trenger hjelp, men lurer fælt på om det kanskje er bedre å bare la alt rase sammen her. Jeg hadde håpet det var en eller kanskje to personer jeg måtte forholde meg til. Men når det skal komme 4 forskjellige folk på en mnd. føles det hele ganske overveldende. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal holde det ut. Vet ikke hvordan jeg skal klare å bli trygg på så mange forskjellige personer. Akkurat nå føles det som at det som skulle hjelpe meg til å mestre livet, heller kompliserer livet en hel del.

 Nå har jeg kun lest startinnlegget ditt, men vil bare si at dette er jo nesten katastrofalt for mennesker, som deg som sliter med å forholde seg til så mange. Og jeg skjønner det! Om jeg skulle gått til 4 forskjellige terapauter, hadde jeg droppa det, lett! Kan ikke helt sammenlignes, men på en måte allikevel. Jeg ville tatt det opp med tjenesten, og hørt om det var mulig å få færre. Men vet jo ikke om du, tja «klarer» det? Misforstå meg rett, klarer ikke helt å ordlegge meg i dag, men ville legge igjen en kommentar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Trine skrev:

 1.  Er ikke bare jeg som ikke har tro på mulighetene til endring, psykologen tror heller ikke min situasjon kommer til å endre seg. 

2. Ja, men det hjelper jo ingenting, dersom jeg blir så sliten av det at livskvaliteten bare blir enda dårligere. Det var jo derfor de skulle hjelpe meg, ettersom jeg forsto ihvertfall, for at jeg skulle få bedre livskvalitet. Men resultatet nå er jo at jeg har enda mer lyst til å bare grave meg ned. 

3. Men jeg klarer jo ikke fortelle dem det. Nå har jeg sagt en gang at jeg har store problemer med å forholde meg til mange mennesker og akkurat det ga de jo en lang faen i. Så hva er da poenget med å si noe som helst? Jada, folk mener visst at jeg er god til det og det er greit, jeg kan finne på å si det selv også, at jeg visst nok er god til å uttrykke meg skriftlig. Men når det uansett ikke tas hensyn til hva jeg føler, da hjelper det jo ikke å skrive det heller.

1. Jeg synes det er reinspikka idioti å tenke at ingenting i ditt liv kan endres. Selvfølgelig kan det det. Tror ikke jeg vet om noe menneske hvor ikke noe kan endres. Ikke alt kan endres, men det er alltid noe som kan bli annerledes gjennom justeringer som bidrar i en god retning. 

2. Nå krisemaksimerer du. Du har prøvd i ca EN DAG med dette opplegget. Du kan ikke på nåværende tidspunkt vite hvordan effekten på lengre sikt blir. Det kan ikke jeg heller. Det må prøves ut. 

3. Du klarer selvfølgelig å fortelle dem det, og det er tull å si at det ikke tas hensyn til hva du føler fordi de ikke kunne endre på selve måten tilbudet er strukturert på. Et team på 4 personer er en bærekraftig løsning, det er noe som kan gi kontinuitet på lang sikt, og det kan også bidra til ok faglig kvalitet på tilbudet. 

Sånn - nå må du ta pause i alle bekymringene du har rundt dette. Klapp en av hundene dine så lenge at du blir litt roligere og får sove i natt:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg glemmer det. Men jeg vet jo ikke hva de er vant med. Kanskje andre styrer alt og er veldig klare på hvordan ting skal gjøres. Mens jeg ikke aner hva jeg skal si eller gjøre.

Og da trenger du bare så til dem at du ikke helt vet hvordan dere skal gjøre dette :-) Jeg tror ikke de forventer at du skal være verken sosial eller organisatorisk verdensmester. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg synes det virker som et bra opplegg! Samtidig har jeg full forståelse for at du blir stressa. Hold ut minimum ut året som foreslått.

Jeg kjenner at jeg selv også blir litt stressa av å lese om forandringene som nå kommer for deg :) Men jeg tror at når dette nye har gått seg til en stund så kommer du ikke til å angre! Det blir mye nytt og nye mennesker som du skal forholde deg til. Og at det virker voldsomt nå har jeg ingen problemer med å forstå. Jeg har time hos psykiater på fast dag til fast tid hver uke. Nå har han måttet bytte, ikke bare dag, men også tidspunkt! Og det går helt rundt for meg. Roter med dagene, må sjekke kalenderen, plutselig kan jeg panikk og tror jeg har glemt en avtale med han og må sjekke kalenderen igjen. Hvilken dag er det i dag?? Hva er klokken? Alt dette surret (er svært overrasket over min egen reaksjon!) pga at timen er flyttet. Fantastisk. Og jeg har ikke asperger. 

Det blir en ny hverdag for deg på mange måter. Ikke tenk tanker om at du ikke fortjener tiden du får og at du må utnytte tiden så godt som mulig, men at du ikke vet hvordan. Dette styrer teamet og de har gjort det før. Så i starten kan du senke skuldrene og bare bli kjent med folkene og opplegget. Jeg tror dette kommer til å bli skikkelig bra for deg! Synes du er tøff :)

Jeg har aldri senket skuldrene, så det gjør jeg ikke nå heller. Og jeg har faktisk mest lyst til å bare gi opp, for jeg er ikke tøff, ikke på noen som helst måte! Og dette er altfor mye for meg å takle. Jeg hater å møte nye mennesker og nå skal de liksom slenge inn 4 mennesker som skal hjelpe meg her hjemme. Hadde jeg ikke hatt de jævla bikkjene, hadde jeg gått ut i skogen og skutt meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Andreaswell skrev:

 Nå har jeg kun lest startinnlegget ditt, men vil bare si at dette er jo nesten katastrofalt for mennesker, som deg som sliter med å forholde seg til så mange. Og jeg skjønner det! Om jeg skulle gått til 4 forskjellige terapauter, hadde jeg droppa det, lett! Kan ikke helt sammenlignes, men på en måte allikevel. Jeg ville tatt det opp med tjenesten, og hørt om det var mulig å få færre. Men vet jo ikke om du, tja «klarer» det? Misforstå meg rett, klarer ikke helt å ordlegge meg i dag, men ville legge igjen en kommentar.

Uff, ikke krisemaksimer så utrolig mye. Det blir veldig negativt. Opplegget TS har fått virker gjennomtenkt og bra. Noen ganger kan det være lurt å lese hele tråden før en kommer med en så bombastisk mening om en sak. Kan være ok å si at du skjønner at det kan kjennes voldsomt, resten av svaret kunne du droppet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har aldri senket skuldrene, så det gjør jeg ikke nå heller. Og jeg har faktisk mest lyst til å bare gi opp, for jeg er ikke tøff, ikke på noen som helst måte! Og dette er altfor mye for meg å takle. Jeg hater å møte nye mennesker og nå skal de liksom slenge inn 4 mennesker som skal hjelpe meg her hjemme. Hadde jeg ikke hatt de jævla bikkjene, hadde jeg gått ut i skogen og skutt meg selv.

Jeg skjønner det, Trine, Er det noe du kan gjøre nå i kveld for å roe deg ned og få slappet av litt før natten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Trine skrev:

Jeg har aldri senket skuldrene, så det gjør jeg ikke nå heller. Og jeg har faktisk mest lyst til å bare gi opp, for jeg er ikke tøff, ikke på noen som helst måte! Og dette er altfor mye for meg å takle. Jeg hater å møte nye mennesker og nå skal de liksom slenge inn 4 mennesker som skal hjelpe meg her hjemme. Hadde jeg ikke hatt de jævla bikkjene, hadde jeg gått ut i skogen og skutt meg selv.

Trine, jeg synes kanskje du skal stoppe å skrive i tråden for i kveld, og heller fortsette i morgen. Det virker som om du skriver deg inn i fortvilelsen nå. Prøv å gjøre noe som kan roe deg slik at du får sove. Kanskje en av hundene kan sove litt på fanget ditt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, Andreaswell skrev:

 Nå har jeg kun lest startinnlegget ditt, men vil bare si at dette er jo nesten katastrofalt for mennesker, som deg som sliter med å forholde seg til så mange. Og jeg skjønner det! Om jeg skulle gått til 4 forskjellige terapauter, hadde jeg droppa det, lett! Kan ikke helt sammenlignes, men på en måte allikevel. Jeg ville tatt det opp med tjenesten, og hørt om det var mulig å få færre. Men vet jo ikke om du, tja «klarer» det? Misforstå meg rett, klarer ikke helt å ordlegge meg i dag, men ville legge igjen en kommentar.

Ja, det er ganske katastrofalt. Jeg hadde litt forhåpninger for fikk inntrykk av at de jobber mye med folk med asperger. Men for noen med asperger så er det her virkelig ille, og det er det ikke bare jeg som mener. Ja, det kan jo på en måte sammenlignes. Ihvertfall når hensikten var at jeg skulle få bedre livskvalitet. Om jeg skal få bedre livskvalitet så må jo et av målene være at jeg ikke til stadighet sitter og funderer på når og hvordan jeg kan dø. Målet bør ihvertfall ikke være å utsette meg så veldig for noe av det som utvilsomt er mest vanskelig for meg. Jeg har en liten mistanke om at legen min kommer til å si omtrent det samme som deg. Nei, jeg klarer ikke det. Jeg sa at jeg syns det var veldig vanskelig å forholde meg til mange mennesker. Og fikk tilbake at hun forsto det, men at det var sånn opplegget var. Jeg klarer ikke si mer enn det. Jeg er livredd for å bli oppfattet som vanskellig (kanskje fordi det er sånn jeg alltid blir oppfattet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, frosken skrev:

1. Jeg synes det er reinspikka idioti å tenke at ingenting i ditt liv kan endres. Selvfølgelig kan det det. Tror ikke jeg vet om noe menneske hvor ikke noe kan endres. Ikke alt kan endres, men det er alltid noe som kan bli annerledes gjennom justeringer som bidrar i en god retning. 

2. Nå krisemaksimerer du. Du har prøvd i ca EN DAG med dette opplegget. Du kan ikke på nåværende tidspunkt vite hvordan effekten på lengre sikt blir. Det kan ikke jeg heller. Det må prøves ut. 

3. Du klarer selvfølgelig å fortelle dem det, og det er tull å si at det ikke tas hensyn til hva du føler fordi de ikke kunne endre på selve måten tilbudet er strukturert på. Et team på 4 personer er en bærekraftig løsning, det er noe som kan gi kontinuitet på lang sikt, og det kan også bidra til ok faglig kvalitet på tilbudet. 

Sånn - nå må du ta pause i alle bekymringene du har rundt dette. Klapp en av hundene dine så lenge at du blir litt roligere og får sove i natt:-)

Selvfølgelig kan noe endres, jeg kan få hjelp til å få bedre rutiner og sånt. Livet mitt blir ikke bedre av det, men kanskje jeg får gjort ting man må gjøre.

2 dager. Ja, jeg vet at det må prøves ut, men jeg har overhode ikke noe energi til å prøve det ut. Jeg har knapt klart å spise i dag og det skal jævlig mye til før jeg mister matlysta.

Nei, jeg klarer ikke det. Det er jo en av grunnene til at de liksom skal hjelpe meg!

Jeg har forsøkt å klappe hunder i hele dag, nå gidder de ikke mer klapp. Men han eldste ligger faktisk inne og det sier en hel del om situasjonen her nå.

11 minutter siden, frosken skrev:

Trine, jeg synes kanskje du skal stoppe å skrive i tråden for i kveld, og heller fortsette i morgen. Det virker som om du skriver deg inn i fortvilelsen nå. Prøv å gjøre noe som kan roe deg slik at du får sove. Kanskje en av hundene kan sove litt på fanget ditt nå?

Jeg skriver meg ikke inn i noen fortvilelse, fortvilelsen var der fra før. Jeg har prøvd å gjøre noe for å roe meg ned, det hjelper ikke. De er ikke noe fanghunder. Han ene ligger sikkert i senga i natt, men når de sover vil de være i fred og det tenker jeg å respektere. De har prøvd så godt de kan i dag, for å få meg over på andre tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, ColaZero skrev:

Uff, ikke krisemaksimer så utrolig mye. Det blir veldig negativt. Opplegget TS har fått virker gjennomtenkt og bra. Noen ganger kan det være lurt å lese hele tråden før en kommer med en så bombastisk mening om en sak. Kan være ok å si at du skjønner at det kan kjennes voldsomt, resten av svaret kunne du droppet.

Han krisemaksierer faktisk ikke, han skjønner hvordan det er å ha asperger. Jeg er på en asperger-gruppe, og alle der (både de med diagnosen selv og de som har noen i familien med diagnosen) mener at jeg burde klage og at det ikke er bra å måtte forholde seg til så mange når man har asperger.

15 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg skjønner det, Trine, Er det noe du kan gjøre nå i kveld for å roe deg ned og få slappet av litt før natten?

Nei, nå har jeg prøvd alt. Har gått tur, liggi på gulvet med hundene, tatt quetiapin, ingenting hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Trine skrev:

 

2 dager. Ja, jeg vet at det må prøves ut, men jeg har overhode ikke noe energi til å prøve det ut. Jeg har knapt klart å spise i dag og det skal jævlig mye til før jeg mister matlysta.

Nei, jeg klarer ikke det. Det er jo en av grunnene til at de liksom skal hjelpe meg!

 

Du skal ikke klare dette alene, de skal hjelpe deg til å få opplegget til å fungere. Dersom du etter noe tid fortsatt synes det er uoverkommelig med så mange, så tror jeg de kommer til å gjøre noen justeringer. Men akkurat nå så er det vel mest frykten for hvor vanskelig dette skal bli, som ødelegger for deg? 

Kanskje vil ikke dette fungere, men kanskje blir det mye bedre enn du tror. Jeg skulle så ønske at du kunne temme frykten din for fremtiden, og prøve å ta en dag av gangen. De skal jo bare komme to dager i uken, og kun en time hver gang. Det er ikke du som har hovedansvar for opplegget, de skal hjelpe deg til å få ting til å fungere. 

Jeg er enig i at du selvfølgelig skal respektere hundene dine sitt behov (og jeg har aldri trodd at du hadde en liten "fanghund"), men jeg skulle ønske at du fant en måte å roe deg ned på nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Trine skrev:

Han krisemaksierer faktisk ikke, han skjønner hvordan det er å ha asperger. Jeg er på en asperger-gruppe, og alle der (både de med diagnosen selv og de som har noen i familien med diagnosen) mener at jeg burde klage og at det ikke er bra å måtte forholde seg til så mange når man har asperger.

Nei, nå har jeg prøvd alt. Har gått tur, liggi på gulvet med hundene, tatt quetiapin, ingenting hjelper.

Jeg er ingen superspesialist på asperger, men en del kjenner jeg til. Og skjønner godt at du synes det blir mange å forholde seg til.

Kunne du f.eks lage deg en kopp te eller noe annet varmt, kanskje kakao, og se litt på tv eller finne noe på nettet som får dette litt på avstand nå? Lett for meg å si at du nå ikke skal tenke mer på dette i kveld. Det tror jeg ikke du helt klarer. Men prøve å få slappet av litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, frosken skrev:

Du skal ikke klare dette alene, de skal hjelpe deg til å få opplegget til å fungere. Dersom du etter noe tid fortsatt synes det er uoverkommelig med så mange, så tror jeg de kommer til å gjøre noen justeringer. Men akkurat nå så er det vel mest frykten for hvor vanskelig dette skal bli, som ødelegger for deg? 

Kanskje vil ikke dette fungere, men kanskje blir det mye bedre enn du tror. Jeg skulle så ønske at du kunne temme frykten din for fremtiden, og prøve å ta en dag av gangen. De skal jo bare komme to dager i uken, og kun en time hver gang. Det er ikke du som har hovedansvar for opplegget, de skal hjelpe deg til å få ting til å fungere. 

Jeg er enig i at du selvfølgelig skal respektere hundene dine sitt behov (og jeg har aldri trodd at du hadde en liten "fanghund"), men jeg skulle ønske at du fant en måte å roe deg ned på nå. 

Når man i utgangspuktet sliter med å bli trygg på folk, så er det ganske håpløst at 4 forskjellige folk skal hjelpe til. Når man i utgangspunktet er veldig ukomfortabel med å få folk hjem til seg, blir det fort ganske uoverkommelig når det er 4 som skal komme. Det er frykten, det er mangelen på kontroll, det er mangelen på kontinuitet, det er mangelen på forutsigbarhet og problemene med å forholde seg til andre, som ødelegger. Og det er noen av de mest vanlige symptomene på asperger. Det er selve oppskriften på meltdown!

Kun to dager i uka og kun en time hver gang er jo veldig lett å si. Jeg var på tiltak to timer i uka, og det var nok til at jeg ganske raskt ikke så andre løsninger enn å kjøre i fjellveggen. Heldigvis skrev jeg det, og ble tatt ut av tiltaket umiddelbart. En av grunnene var at jeg ble helt utmattet av at det ikke var forutsigbart nok (det til tross for at de hadde gjort det så forutsigbart som mulig) og at jeg måtte forholde meg til andre noen ganger. I perioden jeg var der, fikk jeg bare så vidt til å holde meg oppe. Nå føler jeg at det hele gjentar seg.

Jeg skjønte at du ikke trodde jeg hadde en liten fanghund, det finnes store hunder også, som gjerne ligger på fanget. Det finnes ikke noen måte å roe meg ned på nå. Men jeg er vant til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg er ingen superspesialist på asperger, men en del kjenner jeg til. Og skjønner godt at du synes det blir mange å forholde seg til.

Kunne du f.eks lage deg en kopp te eller noe annet varmt, kanskje kakao, og se litt på tv eller finne noe på nettet som får dette litt på avstand nå? Lett for meg å si at du nå ikke skal tenke mer på dette i kveld. Det tror jeg ikke du helt klarer. Men prøve å få slappet av litt?

Jeg har aldri klart å slappe av. Hjelper ikke å se på noe for jeg klarer uansett ikke følge med. Jeg får vel bare gå og legge meg, på et eller annet tidspunkt sovner jeg sikekrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...