Gå til innhold

Stresset fordi jeg frykter at kjæresten har en annen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
1 time siden, laban skrev:

Ja, det tror jeg du gjør.

Du kan ikke måle noens seriøsitet ut fra antall meldinger. 

Takk for svar, og gode råd laban og alle sammen. 

Jeg vet. Jeg stresser nok helt uten grunn. Kun eldre erfaringer som ligger som spikret i hukommelsen. Jeg blir redd når jeg husker på det. Jeg hadde tenkt å verne meg selv helt denne gangen. Tenkte å allerede slette alle bildet vi hadde tatt sammen og legge dette bak meg i fred og ro. Men så kom det noen meldinger fra han. Og han skriver om masse følelser som han har for meg. 

Jeg tror jeg er overhysterisk grunnet tidligere erfaringer. Noe jeg bør kvitte meg med. For han er ikke eksen min. Han er en annen. Han er jo ikke redd for å åpenlyst fortelle alle han kjenner at jeg er hans kjæreste.  Og å ta meg med og prate med dem. Og så sier han til dem at han er veldig stolt over å ha funnet den vakre snille damen. Er bare meg som har en tendens til å verstetenke. Jeg må huske at dette kan være en snill og god mann. Og ikke gå rundt å tro at han har dårligere motiver fordi jeg har vært uheldig før. 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
6 timer siden, Soletti skrev:

Du vinner ikke uten å satse. Tenk om du rygger ut av noe som kunne blitt din flotte mann resten av livet? Siden du er her inne på psyk forumet regner jeg med du sliter med litt psykisk også, da kan det være du er litt for mye på vakt ovenfor hvilke signaler han sender. Det kan være du har en litt for stor beskyttelsesmekanisme i deg pga tidligere forhold. Utifra det du forteller kan jeg ikke se at det er noen grunn til bekymring. La han være den han er, ikke gi han egenskaper dine ekser har. 

Takk for bra svar. Jeg må våge å risikere å bli såret for å vinne. 

Og jeg skal ikke tilegne han de egenskapene min eks hadde. Jeg ser jo lett at han er annerledes.  Han virker til å bry seg mye mer om at jeg har det bra. Han har jo hittil vist meg ganske mye omtanke i måten han er på. Veldig på å ville gjøre alt mulig for meg. Og veldig på å spørre om jeg har det bra osv. Han virker langt mer omtenksom enn hva jeg opplevde i forrige forhold. Vennene, kollegaer  og familie har sagt til meg at han er veldig på å prate om meg og at de ser at han er så lykkelig etter at han traff meg. Så egentlig så har jeg ikke en eneste grunn til å tro at han ikke bryr seg. 

Denne gangen så sier jeg til meg selv: skal jeg stikke nå før han stikker? Når skal jeg løpe ? Jeg er altså  på hugget.  

Han sa forresten om dagen at jeg må bare slappe av rundt han. Og at han liker meg for den jeg er. Jeg har ikke fortalt han om fortid. Men kun fortalt han at jeg tenkte å bare være alene for alltid men så traff jeg han og planene mine endret seg fullstendig. 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 timer siden, Gargamel skrev:

Det var da en merkelig en ting å si😮 Hvem er disse du kjenner? Har de møtt ham? Har de møtt deg? 

Er noen i familien min som er redd for at jeg skal bli såret igjen. De sier  at jeg må ikke tro på komplimenter som at jeg er vakker dame osv. For det sier de til alle sier de. Men de har ikke møtt han ennå. Men de sier at de håper på at dette vil fungere og vare  og at dette er en bra mann. Men de er omtrent like pessimistisk som meg. Både jeg og de synes at han høres bra ut men skepsisen er der pga mine tidligere erfaringer. 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må prøve å legge bort slike tanker for det vil bare ødelegge for deg og i verste fall vil det ta knekken på forholdet. Det er ennå tidlig i forholdet og mye kan skje, du må nesten bare velge om dette er noe du tør satse på eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde tenkt å verne meg selv helt denne gangen. Tenkte å allerede slette alle bilder vi hadde tatt sammen og legge dette bak meg i fred og ro. Men så kom det noen meldinger fra han.

Du trodde det var i ferd med å ta slutt fordi det gikk litt for lenge mellom meldingene med kjærlighetserklæringer?  Jeg antar dette handlet om for mange timer, ikke dager eller uker?  Nå må du passe deg, ellers kommer noen til å bruke drama-ordet igjen :P

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sa forresten at jeg må bare slappe av rundt han.

Det høres ut som et godt råd. Jeg minner om at du har lovet deg selv å stresse og dramatisere mindre. 

I et databasesystem fra 80-tallet var det en kommando som lød "Set intensity off".  Jeg får ofte lyst til å bruke den når jeg leser innleggene dine. Det er liksom ingenting mellom helt på og helt av, uansett hva du skriver om.  Det må være veldig slitsomt.  Forsøk å kople inn fornuften når følelsene går i taket eller i kjelleren.  Virkeligheten er ofte noe midt i mellom.

Ingen her kan vite om denne fyren er solid og seriøs eller bare flink til å bruke sjarmen. Sånt finner man ut etter hvert. La være å pendle mellom ekteskap og brudd flere ganger i uka, hva er det som haster sånn?  Jeg kunne forstått det hvis du var en uerfaren tenåring eller 42 år og barnløs med et ønske om å bli mor, men i deres situasjon kan dere vel bare se det an og bli bedre kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne gangen så sier jeg til meg selv: skal jeg stikke nå før han stikker? Når skal jeg løpe ? Jeg er altså  på hugget.  

Han sa forresten om dagen at jeg må bare slappe av rundt han. Og at han liker meg for den jeg er. Jeg har ikke fortalt han om fortid. Men kun fortalt han at jeg tenkte å bare være alene for alltid men så traff jeg han og planene mine endret seg fullstendig. 

Anonymkode: 800b0...436

Du kan da ikke stikke fordi du vil komme ham i forkjøpet!? Han har jo ikke gitt deg noen som helst tegn til at han har tenkt å stikke. Slapp av - vær åpen mot ham (nei, jeg sier ikke at du skal komme med hele historien din til ham), lev i nuet og nyt dagene. Dere har ikke vært sammen så lenge så det kan umulig dreie seg om lange perioder uten sms'er - han er vel på jobb?!

Det høres mer ut som du er 16 år enn over 40....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
48 minutter siden, Lillemus skrev:

Du kan da ikke stikke fordi du vil komme ham i forkjøpet!? Han har jo ikke gitt deg noen som helst tegn til at han har tenkt å stikke. Slapp av - vær åpen mot ham (nei, jeg sier ikke at du skal komme med hele historien din til ham), lev i nuet og nyt dagene. Dere har ikke vært sammen så lenge så det kan umulig dreie seg om lange perioder uten sms'er - han er vel på jobb?!

Det høres mer ut som du er 16 år enn over 40....

Det er erfaringene mine som gjør meg usikker, og stresset. Det har ikke med han å gjøre. 

Jeg får meldinger fra han ganske ofte egentlig. Flere ganger for dagen. Men jeg leter etter minste lille tegn på at noe er galt, fordi jeg tenker på gamle erfaringer. Må slutte med å tenke negativt. 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, Fionys skrev:

Du må prøve å legge bort slike tanker for det vil bare ødelegge for deg og i verste fall vil det ta knekken på forholdet. Det er ennå tidlig i forholdet og mye kan skje, du må nesten bare velge om dette er noe du tør satse på eller ikke.

Jeg velger å satse på det, for dette virker for bra til å gi slipp på. Er bare meg som er stresset fordi jeg blir redd pga tidligere erfaringer.

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis han hadde en annen dame itillegg ,så ville han ha dummet seg fullstendig ut for alle rundt han. For alle vet jo om meg... og det måtte ha vært direkte pinlig for han. Jeg må velge å tro at han er seriøs mot meg. Det er ingenting som tyder på noe annet i dette tilfelle egentlig. Kun fortiden min som gjør meg utrygg. 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er erfaringene mine som gjør meg usikker, og stresset. Det har ikke med han å gjøre. 

Jeg får meldinger fra han ganske ofte egentlig. Flere ganger for dagen. Men jeg leter etter minste lille tegn på at noe er galt, fordi jeg tenker på gamle erfaringer. Må slutte med å tenke negativt. 

Anonymkode: 800b0...436

Det du må jobbe med er at han er han og ikke eksen din og ikke alle de raringene du presterte å dumpe borti. Jeg husker jeg måtte snakke meg selv litt til rette da jeg ble sammen med kjæresten - han er ikke eksen min som oppførte seg som en dust, så han skal ikke lide for min erfaring der. Ferdig snakka. Det er jo urettferdig mot ham dersom du bruker dine erfaringer mot ham.

Jeg husker jeg sa til ham at det var en ting som var så skummelt med å bli glad i noen - nemlig det at man blir så redd for å bli såret. Han svarte at han ikke hadde tenkt å såre meg og det har han heller ikke gjort, 13 år senere. :) Gi ham en sjanse - jeg har en følelse av at du holder ham litt på en liten armlengdes avstand fordi du er redd for å bli såret? Han vil merke det, selv om du ikke tror det, det er jeg temmelig sikker på. Du trenger jo ikke fortelle ham alt (det tror jeg ikke tjener noe godt, ikke på lenge ennå i alle fall), men si at du har noen erfaringer som gjør at du har litt problemer med å stole på menn, men at du jobber hardt med deg selv for å stole på ham. Eller noe sånt - om du føler for det. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, Lillemus skrev:

Det du må jobbe med er at han er han og ikke eksen din og ikke alle de raringene du presterte å dumpe borti. Jeg husker jeg måtte snakke meg selv litt til rette da jeg ble sammen med kjæresten - han er ikke eksen min som oppførte seg som en dust, så han skal ikke lide for min erfaring der. Ferdig snakka. Det er jo urettferdig mot ham dersom du bruker dine erfaringer mot ham.

Jeg husker jeg sa til ham at det var en ting som var så skummelt med å bli glad i noen - nemlig det at man blir så redd for å bli såret. Han svarte at han ikke hadde tenkt å såre meg og det har han heller ikke gjort, 13 år senere. :) Gi ham en sjanse - jeg har en følelse av at du holder ham litt på en liten armlengdes avstand fordi du er redd for å bli såret? Han vil merke det, selv om du ikke tror det, det er jeg temmelig sikker på. Du trenger jo ikke fortelle ham alt (det tror jeg ikke tjener noe godt, ikke på lenge ennå i alle fall), men si at du har noen erfaringer som gjør at du har litt problemer med å stole på menn, men at du jobber hardt med deg selv for å stole på ham. Eller noe sånt - om du føler for det. :) 

Du har så rett i det du skriver. 

Verken han eller jeg prater noe som helst om ekser. Han har ikke nevnt en eneste eks. Jeg nevner ikke selv. Mener at det er ingen vits i å prate om ekser. Det er han og jeg nå. Og jeg vil ikke at han skal tenke på at jeg har hatt noen ekser. Så nevner det ikke. Det er egentlig en god følese av å ikke ha behov for å snakke om ekser til han. Jeg føler ingen behov for det, selv om jeg har mine sår som sliter med å gro. 

Jeg må jobbe med dette. Bli sterkere. Det skumle med å bli glad i noen er redselen for å bli såret. Du har så rett i det du skriver. Takk @Lillemus. Jeg vil ikke at han skal merke noe til at jeg har de "sårene". Men han har kanskje merket det allerede, hvem vet? Men jeg forsøker å presse meg selv på det ytterste med å vise følelser. Han er veldig på å prate om sine følelser for meg, ta intiativ, og veldig flink sånn sett, og det hjelper veldig på. Men jeg må forsøke å skjerpe meg. Jeg går litt for langt når jeg er i ferd med å slette alle bildene vi har tatt sammen , og stikke , hvis han ikke skriver noe på  bare 2 timer... Helt sykt . 

Jeg skal skjerpe meg!. Gi meg gjerne råd om hvordan jeg kan bli tryggere på meg selv om dere har. :) . Det er meg selv jeg må jobbe med :) . 

 

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er erfaringene mine som gjør meg usikker, og stresset. Det har ikke med han å gjøre. 

Jeg får meldinger fra han ganske ofte egentlig. Flere ganger for dagen. Men jeg leter etter minste lille tegn på at noe er galt, fordi jeg tenker på gamle erfaringer. Må slutte med å tenke negativt. 

Anonymkode: 800b0...436

Er dere 17 år gamle?

Anonymkode: e9eeb...112

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er dere 17 år gamle?

Anonymkode: e9eeb...112

Nei 18 år gamle ;). Hehe på tide å bli voksen:D

Anonymkode: 800b0...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går litt for langt når jeg er i ferd med å slette alle bildene vi har tatt sammen , og stikke , hvis han ikke skriver noe på  bare 2 timer... Helt sykt . 

Anonymkode: 800b0...436

Litt? Det er ikke bare LITT for langt og det vet du utmerket godt. :) Han har en jobb (antar jeg) og han kan ikke sitte hele dagen og skrive sukkersøte meldinger selv om han er aldri så nyforelsket. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at mengden meldinger om alt & ingenting gpr ned når forholdet er vel etablert, uten at det i seg selv indikerer at noe er galt. Likevel kan jo en magefølelse man har være berettiget, selv om man ikke klarer å konkretisere hva den andre gjør "feil". Dersom man føler seg lite verdsatt, neglisjert el lign kan det være grunn til å ta opp dette med partneren. Men heller ikke det er ensbetydende med utroskap – det kan jo skyldes at folk har andre ting å tenke på innimellom også.

Dine tanker om at noe er galt er imdielrtid ikke først og fremst basert på hva kjæresten gjør eller ikke gjør, men på dine dårlige erfaringer og ditt dårlige selvbilde. Prøv å slippe deg løs fra det. Si til deg selv: Tanker er ikke fakta!

Og som andre har vært inne på så må man våge å ta sjansen på at den man innlater seg med ikke knuser ens hjerte. Sunn realisme er selvsagt topp å ha, men er man altfor redd og skeptisk risikerer man bare å ødelegge for seg selv.

Hvis du nærmest leter etter grunner til å slå opp, om ikke annet for å komme han i forkjøpet, så vil det lett kunne bli en selvoppfyllende profeti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dumt at du ikke lyttet til rådene om å snakke med psykolog om tilknytningsproblematikk i fjor høst /vår. Det hadde vært innmari nyttig nå!

Jeg anbefaler deg faktisk fremdeles å ta noen timer hos en privatpraktiserende psykolog jeg, slik at du kan møte dette på en sunnere og bedre måte enn du gjør nå. 

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går litt for langt når jeg er i ferd med å slette alle bildene vi har tatt sammen , og stikke , hvis han ikke skriver noe på  bare 2 timer... Helt sykt . 

Jeg skal skjerpe meg!. Gi meg gjerne råd om hvordan jeg kan bli tryggere på meg selv om dere har. :) . Det er meg selv jeg må jobbe med :) . 

 

Anonymkode: 800b0...436

Dette er en side ved deg som faktisk kan skremme ham bort om det kommer frem på feil måte. Det er bra at du selv ser galskapen i det.

Det handler kanskje om dårlig selvbilde. Jeg vet ikke. Det er din egen overreaksjon du bør bekymre deg for. Ikke om du ser bra ut eller om han har andre på si.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er noen i familien min som er redd for at jeg skal bli såret igjen. De sier  at jeg må ikke tro på komplimenter som at jeg er vakker dame osv. For det sier de til alle sier de. Men de har ikke møtt han ennå. Men de sier at de håper på at dette vil fungere og vare  og at dette er en bra mann. Men de er omtrent like pessimistisk som meg. Både jeg og de synes at han høres bra ut men skepsisen er der pga mine tidligere erfaringer. 

Anonymkode: 800b0...436

Jeg er ikke enig med familien din om at du ikke skal tro på det han sier, men jeg synes du ikke skal legge alt for stor vekt på det heller, nå på et så tidlig stadium. 

Dere må bruke lenger tid på å bli kjent før du kan vite om dette vil bli et forhold. Hvis det skulle vise seg at dere ikke passer sammen, er du akkurat like vakker for det. Han trenger ikke å være noe mindre seriøs av den grunn heller. 

Husk at det er mer enn et pent utseendet som skal til for å få et forhold til å fungere.

Utseendet er det første man ser. Det er det første man faller for, men så må man gjerne bruke litt tid for å finne ut om det vil fungere. Da er personlighet, interesser, verdier osv vel så viktig. 

Du har alltid lagt stor vekt på utssendet i trådene dine. Ja, det er viktig det også, men du ser ut til å glemme alt det andre som skal klaffe.

 

Endret av Nicklusheletida
.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har så rett i det du skriver. 

Verken han eller jeg prater noe som helst om ekser. Han har ikke nevnt en eneste eks. Jeg nevner ikke selv. Mener at det er ingen vits i å prate om ekser. Det er han og jeg nå. Og jeg vil ikke at han skal tenke på at jeg har hatt noen ekser. Så nevner det ikke. Det er egentlig en god følese av å ikke ha behov for å snakke om ekser til han. Jeg føler ingen behov for det, selv om jeg har mine sår som sliter med å gro. 

Jeg må jobbe med dette. Bli sterkere. Det skumle med å bli glad i noen er redselen for å bli såret. Du har så rett i det du skriver. Takk @Lillemus. Jeg vil ikke at han skal merke noe til at jeg har de "sårene". Men han har kanskje merket det allerede, hvem vet? Men jeg forsøker å presse meg selv på det ytterste med å vise følelser. Han er veldig på å prate om sine følelser for meg, ta intiativ, og veldig flink sånn sett, og det hjelper veldig på. Men jeg må forsøke å skjerpe meg. Jeg går litt for langt når jeg er i ferd med å slette alle bildene vi har tatt sammen , og stikke , hvis han ikke skriver noe på  bare 2 timer... Helt sykt . 

Jeg skal skjerpe meg!. Gi meg gjerne råd om hvordan jeg kan bli tryggere på meg selv om dere har. :) . Det er meg selv jeg må jobbe med :) . 

 

Anonymkode: 800b0...436

Når du er over 40 år, så det er helt naturlig at du har hatt x-er.

Personlig ville jeg blitt langt mer skremt om en 40-åring ikke har hatt x-er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Kayia skrev:

Så dumt at du ikke lyttet til rådene om å snakke med psykolog om tilknytningsproblematikk i fjor høst /vår. Det hadde vært innmari nyttig nå!

Jeg anbefaler deg faktisk fremdeles å ta noen timer hos en privatpraktiserende psykolog jeg, slik at du kan møte dette på en sunnere og bedre måte enn du gjør nå. 

Nå skal det jo sies at hun har tatt det opp med legen sin to ganger, men legen mener at dette er noe hun fint klarer å fikse selv uten å snakke med psykolog. Så det er ikke det at hun ikke har prøvd å få hjelp heller, men du har rett i at det kom veldig godt frem nå, at hun burde snakket med noen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...