AnonymBruker Skrevet 31. juli 2018 Skrevet 31. juli 2018 ...og poste en selfie av mitt sanne, ensomme jeg på fb/insta, her jeg sitter og griner av fortvilelse. Livet mitt som ikke er noe verdt for noen, aller minst meg selv. Har lyst til å løpe ut i gata og hyle. Vise for alle hvor fæl og gal jeg er. Helst vil jeg hoppe fra ei bru. Men jeg tør ingen av delene. Så i stedet skriver jeg dette her - uten å skjønne hva det skal tjene til. Føler jeg sprenger snart, som en tidsinnstilt bombe. Anonymkode: 7f572...83e 0 Siter
Gjest Skrevet 31. juli 2018 Skrevet 31. juli 2018 Huffda.. Sånn har jeg det noen ganger også, og det er ingen god plass å være! 💔 Nå tenker jeg det beste er om du får til å sove litt? Kanskje har du "noe å sove på" som du har fått av legen? Noen ganger kan søvn hjelpe, fordi når en våkner igjen så har en fått det litt på avstand. Hvis ikke du allerede har oppfølging av noen, burde du bestille time hos fastlegen og ta en prat om hvordan du har det. H*n har helt sikkert ulike forslag til hvordan du kan få det bedre. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: ...og poste en selfie av mitt sanne, ensomme jeg på fb/insta, her jeg sitter og griner av fortvilelse. Livet mitt som ikke er noe verdt for noen, aller minst meg selv. Har lyst til å løpe ut i gata og hyle. Vise for alle hvor fæl og gal jeg er. Helst vil jeg hoppe fra ei bru. Men jeg tør ingen av delene. Så i stedet skriver jeg dette her - uten å skjønne hva det skal tjene til. Føler jeg sprenger snart, som en tidsinnstilt bombe. Anonymkode: 7f572...83e Jeg gir vel faen i alt også,men har ikke lyst til det. Har lyst å føle meg mer levende, ikke som en levende dø. Og har ofte følt meg som en tidsinnstilt bombe, en dag sier det pang. Jeg ville ha kontaktet behandler og sagt det du skriver her. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 18 timer siden, anbr42 skrev: Huffda.. Sånn har jeg det noen ganger også, og det er ingen god plass å være! 💔 Nå tenker jeg det beste er om du får til å sove litt? Kanskje har du "noe å sove på" som du har fått av legen? Noen ganger kan søvn hjelpe, fordi når en våkner igjen så har en fått det litt på avstand. Hvis ikke du allerede har oppfølging av noen, burde du bestille time hos fastlegen og ta en prat om hvordan du har det. H*n har helt sikkert ulike forslag til hvordan du kan få det bedre. Tusen takk for støttende ord. Leste de i natt, men klarte ikke svare da. Fikk til slutt sove, og føler meg litt bedre nå, selv om jeg ikke kom meg på jobb i dag. Til spørsmålet ditt: ja, jeg får oppfølging av psyk. Og bruker antidepressiva. Men synes ikke det hjelper stort. Anonymkode: 7f572...83e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 15 timer siden, stjernestøv skrev: Jeg gir vel faen i alt også,men har ikke lyst til det. Har lyst å føle meg mer levende, ikke som en levende dø. Og har ofte følt meg som en tidsinnstilt bombe, en dag sier det pang. Jeg ville ha kontaktet behandler og sagt det du skriver her. Ja, levende død er en god beskrivelse på hvordan jeg føler meg også. Vet ikke om jeg tør å si til behandler akkurat hvordan det er, sliter med å åpne meg for folk, selv for h*n. Og det er vel kanskje derfor jeg ikke synes behandlingen er til noen nytte...(?) Vil jo være ærlig, men klarer ikke. Tror jeg sitter for fast i "flink pike"- tankegangen. Er så vant til å alltid ta meg sammen, men merker nå at jeg snart ikke orker mer. Men er ikke så fortvila som i natt lenger, heldigvis. Anonymkode: 7f572...83e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 13 timer siden, elina777 skrev: Samme her Huff, det var leit å høre, selv om det på merkelig vis også er en slags trøst at andre føler det på samme måte. Håper du snart får det bedre❤️ Anonymkode: 7f572...83e 0 Siter
stjernestøv Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, levende død er en god beskrivelse på hvordan jeg føler meg også. Vet ikke om jeg tør å si til behandler akkurat hvordan det er, sliter med å åpne meg for folk, selv for h*n. Og det er vel kanskje derfor jeg ikke synes behandlingen er til noen nytte...(?) Vil jo være ærlig, men klarer ikke. Tror jeg sitter for fast i "flink pike"- tankegangen. Er så vant til å alltid ta meg sammen, men merker nå at jeg snart ikke orker mer. Men er ikke så fortvila som i natt lenger, heldigvis. Anonymkode: 7f572...83e Ja vi blir levende døde til slutt,ihvertfall jeg som stort sett bare sitter for meg selv hele dagen. Det er viktig at du er ærlig med behandleren din, det er jeg. Men det virker som han ser på meg som sterkere enn jeg tror jeg er uansett hva jeg sier,jeg fungerer ikke akkurat så bra og blir fort sliten. Men en må jo prøve å gjøre sitt beste Men klart jeg klarer å ta meg sammen å være "flink pike" jeg også,buser ikke ut med alt og er ikke utagerende. Er ikke sint og sur osv, jeg smiler og ler innimellom når behandleren er her. Da må jeg jo være i fin form, sånn er det å ikke bli forstått. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 15 minutter siden, stjernestøv skrev: Ja vi blir levende døde til slutt,ihvertfall jeg som stort sett bare sitter for meg selv hele dagen. Det er viktig at du er ærlig med behandleren din, det er jeg. Men det virker som han ser på meg som sterkere enn jeg tror jeg er uansett hva jeg sier,jeg fungerer ikke akkurat så bra og blir fort sliten. Men en må jo prøve å gjøre sitt beste Men klart jeg klarer å ta meg sammen å være "flink pike" jeg også,buser ikke ut med alt og er ikke utagerende. Er ikke sint og sur osv, jeg smiler og ler innimellom når behandleren er her. Da må jeg jo være i fin form, sånn er det å ikke bli forstått. Jeg sitter også mest for meg selv på fritiden. Tar ut alt av krefter på jobb. Er jo glad for at jeg takler å jobbe, men det krever ekstremt mye, tror de færreste forstår hvor tøft det er. Føler jeg lever på en bløff. Jeg har nok lett for å framstå som bedre og mer ressurssterk enn jeg er, hos både fastlege og psyk også. Skulle ønske jeg klarte å skru av "flink pike-knappen" i møte med de som skal prøve å hjelpe meg, i det minste. Har du noen tips? Anonymkode: 7f572...83e 0 Siter
stjernestøv Skrevet 1. august 2018 Skrevet 1. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg sitter også mest for meg selv på fritiden. Tar ut alt av krefter på jobb. Er jo glad for at jeg takler å jobbe, men det krever ekstremt mye, tror de færreste forstår hvor tøft det er. Føler jeg lever på en bløff. Jeg har nok lett for å framstå som bedre og mer ressurssterk enn jeg er, hos både fastlege og psyk også. Skulle ønske jeg klarte å skru av "flink pike-knappen" i møte med de som skal prøve å hjelpe meg, i det minste. Har du noen tips? Anonymkode: 7f572...83e Ok forstår. Nei mitt tips er rett og slett å si det som det er, rett ut uten filter. Det er da de kan hjelpe deg, så får du heller være litt "flink pike" ellers. Men ikke hos legen og behandler,de trenger å vite det. Det er vanskelig i begynnelsen å si det som det er, men det blir lettere. De er vant til å høre det meste, de har nok vært borti verre tilfeller. Må jo være det når jeg er så oppegående,og det er jo du og. Du klarer jobb selv om det sliter deg ut, det er jo en ressurs. Men fortell det til dem, hvordan du har det etter jobb. Først da kan de gi deg den hjelpen du trenger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.