Bekymrer du deg over at partneren kan ha mistet forelskelsen?

[AnonymBruker]

Bekymrer du det over at din mann / kone/ kjæreste har mistet forelskelsen? Og at de ikke sier det med det første? 

Jeg har opplevd det tidligere. Det kom uten at jeg hadde vært klar over det. Det kom mange måneder etter at forelskelsen hadde forsvunnet. Det er nok årsaken til at jeg tenker på det. Men jeg tenker samtidig: "er mannen glad nok i meg så vil han aldri forlate meg selv om den store"forelskelsesrusen" går over.  Ekte kjærlighet er mer enn en forelskelse. 

 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bekymrer du det over at din mann / kone/ kjæreste har mistet forelskelsen? Og at de ikke sier det med det første? 

Jeg har opplevd det tidligere. Det kom uten at jeg hadde vært klar over det. Det kom mange måneder etter at forelskelsen hadde forsvunnet. Det er nok årsaken til at jeg tenker på det. Men jeg tenker samtidig: "er mannen glad nok i meg så vil han aldri forlate meg selv om den store"forelskelsesrusen" går over.  Ekte kjærlighet er mer enn en forelskelse. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Har vært i et langvarig forhold som endte med ekteskap og få år etter det skilsmisse - vi hadde egentlig vokst fra hverandre, men det var etter hans ønske det ble slutt for han fant en annen.

Allikevel går jeg ikke og tenker på det i det forholdet jeg er i nå - bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle overføre de negative tingene fra ekteskapet til det nye forholdet, det er jo ikke samme mann! Så nei, jeg går ikke rundt og tenker på det. Hadde jeg følt at han var i ferd med å gli fra meg så hadde jeg nok tenkt på det, men da ville det ikke vært fordi jeg opplevde det samme for 15 år siden med en annen.

[Kayia]

Du vil ikke like det jeg skriver nå, men jeg er skikkelig usikker på hvor sunt det egentlig er for deg å være i dette forholdet. Det går bare dager mellom slike innlegg, og det virker som forholdet mer trigger enn demper din følelse av å ikke være god nok. 

For å svare på spørsmålet ditt: Det er ikke normalt for en fler-og-førtiåring å tenke/føle på en usikkerhet slik du gjør, og jeg går ikke rundt og lurer på eller frykter at min nye kjæreste skal dumpe meg. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Kayia skrev:

Du vil ikke like det jeg skriver nå, men jeg er skikkelig usikker på hvor sunt det egentlig er for deg å være i dette forholdet. Det går bare dager mellom slike innlegg, og det virker som forholdet mer trigger enn demper din følelse av å ikke være god nok. 

For å svare på spørsmålet ditt: Det er ikke normalt for en fler-og-førtiåring å tenke/føle på en usikkerhet slik du gjør, og jeg går ikke rundt og lurer på eller frykter at min nye kjæreste skal dumpe meg. 

Jeg klarer å være positiv troende iblant, men jeg har opplevd å blitt dumpet mange ganger før og det er vel det som sitter litt igjen i meg. Men jeg må forsøke å tenke nytenkning.  Og det er at dette er en helt ny mann. Noe som kan vare evig tiltross for mine tidligere erfaringer. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[stjernestøv]

Forelskelse tror jeg går over,men ikke det å elske og å være glad i. 

[Gjest Gargamel]

Nei, sant å si så tenker jeg sjelden så langt fremover i tid.

Nå er vi på en bølgetopp, og jeg har tenkt tanken at vi sikkert kommer til å lande og finne en slags normal situasjon etter hvert. Det er ikke skremmende i seg selv, men vi må bare passe på ar det blir en myk landing.

Men som sagt: Orker ikke å bekymre meg. Jeg har nok annet å tenke på.

1 time siden, Kayia skrev:

Du vil ikke like det jeg skriver nå, men jeg er skikkelig usikker på hvor sunt det egentlig er for deg å være i dette forholdet. Det går bare dager mellom slike innlegg, og det virker som forholdet mer trigger enn demper din følelse av å ikke være god nok. 

For å svare på spørsmålet ditt: Det er ikke normalt for en fler-og-førtiåring å tenke/føle på en usikkerhet slik du gjør, og jeg går ikke rundt og lurer på eller frykter at min nye kjæreste skal dumpe meg. 

Gratulerer med kjæreste! 😊 

[Gjest franklyscarlet]

Nei, virkelig ikke. Jeg og mannen min var over forelskelsen, begge to, før vi giftet oss. Det er ikke så skummelt som mange skal ha det til. Selv om vi ikke var/er forelsket lenger, så har vi dyp kjærlighet for hverandre, og vi elsker hverandre. Noen dager føler jeg ingenting for han. Andre dager hater jeg han. Det kommer dager der jeg elsker han intenst, dager der jeg er lei han, og dager jeg beundrer han. En salig blanding av ulike følelser, noe jeg tenker er helt normalt. 

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer å være positiv troende iblant, men jeg har opplevd å blitt dumpet mange ganger før og det er vel det som sitter litt igjen i meg. Men jeg må forsøke å tenke nytenkning.  Og det er at dette er en helt ny mann. Noe som kan vare evig tiltross for mine tidligere erfaringer. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Men tror du han er den rette når du mer eller mindre hele tiden går rundt med en følelse av utilstrekkelighet og redd for at han er på vei bort fra deg?

[Kayia]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Gratulerer med kjæreste! 😊 

Takk  Veldig ferskt, veldig uventet og VELDIG koselig ❤️ 

[AnonymBruker]

9 timer siden, franklyscarlet skrev:

Nei, virkelig ikke. Jeg og mannen min var over forelskelsen, begge to, før vi giftet oss. Det er ikke så skummelt som mange skal ha det til. Selv om vi ikke var/er forelsket lenger, så har vi dyp kjærlighet for hverandre, og vi elsker hverandre. Noen dager føler jeg ingenting for han. Andre dager hater jeg han. Det kommer dager der jeg elsker han intenst, dager der jeg er lei han, og dager jeg beundrer han. En salig blanding av ulike følelser, noe jeg tenker er helt normalt. 

Kjærlighet er å være glad i hveandre og overgår forelskelsesfølelsen som er på nybegynnerstadiet.  

Jeg er som sagt usikker av meg mulig pga tidligere opplevelser og minner fra dem. Men ikke bare det. Jeg føler at jeg kjenner igjen noen signaler som gjør at jeg er redd for å ramle tungt igjen. Det for beskytter jeg om meg selv med å ikke bygge forventninger. 

Jeg er kjempeglad i nye kjæresten min. Men som sagt usikker pga diverse ting men vil ikke gi slipp av den grunn. Fordi jeg håper. Jeg elsker han. Og jeg er blitt veldig glad i han. 

Det er lett å stå på utsiden og sitte med tanker om at det er vanskelig å forstå usikkerheten jeg føler for man skal jo føle seg trygg i et forhold. Men jeg forsøker å tro på forholdet men jeg er nødt til å være litt forsiktig ovenfor meg selv slik at ikke fallhøyden blir så stor. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

7 timer siden, Lillemus skrev:

Men tror du han er den rette når du mer eller mindre hele tiden går rundt med en følelse av utilstrekkelighet og redd for at han er på vei bort fra deg?

Jeg ønsker å tro at han er den rette for meg. Jeg har tatt opp praten og fått pratet med han om visse ting så nå vet jeg litt mer. Jeg ønsker ikke å gi slipp tross at jeg iblant har følt meg så usikker. Jeg er for glad i han. Men det er ikke lett slike ting. Tror du forstår at iblant burde jeg gi slipp, men så er jeg for glad i vedkommende og håper på at alt vil bli bra og bestå. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

10 timer siden, stjernestøv skrev:

Forelskelse tror jeg går over,men ikke det å elske og å være glad i. 

Enig. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å tro at han er den rette for meg. Jeg har tatt opp praten og fått pratet med han om visse ting så nå vet jeg litt mer. Jeg ønsker ikke å gi slipp tross at jeg iblant har følt meg så usikker. Jeg er for glad i han. Men det er ikke lett slike ting. Tror du forstår at iblant burde jeg gi slipp, men så er jeg for glad i vedkommende og håper på at alt vil bli bra og bestå. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Jeg synes bare det er så mye som skurrer med denne fyren ut fra det du forteller og håper inderlig at du ikke går på snørra nok en gang.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg synes bare det er så mye som skurrer med denne fyren ut fra det du forteller og håper inderlig at du ikke går på snørra nok en gang.

Du har rett. Det er årsaker til at jeg er utrygg i forholdet som går på signaler i forholdet og egentlig ikke på fortiden min i seg selv. Men i selve forholdet. 

Så jeg er redd for å havne i kjærlighetssorg igjen. Derfor forsøker jeg å skru ned forventningene.  Jeg burde nok ha gjort det slutt men jeg er for glad i han til det. Jeg håper på at hans ord om at jeg betyr mye for han stemmer. Men jeg forsøker å bygge meg en sikkerhet med å ikke forvente noe. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett. Det er årsaker til at jeg er utrygg i forholdet som går på signaler i forholdet og egentlig ikke på fortiden min i seg selv. Men i selve forholdet. 

Så jeg er redd for å havne i kjærlighetssorg igjen. Derfor forsøker jeg å skru ned forventningene.  Jeg burde nok ha gjort det slutt men jeg er for glad i han til det. Jeg håper på at hans ord om at jeg betyr mye for han stemmer. Men jeg forsøker å bygge meg en sikkerhet med å ikke forvente noe. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Det virker som om han ikke på noen måte omtrent er i stand til å møte deg i dette forholdet. Han vil ha kontrollen på sexlivet (som er mer eller mindre ikke-eksisterende), han vil bestemme hva dere skal gjøre og han vil styre samtalene deres og bestemme hva dere skal snakke om. Hmmm...

Og for meg så virker det som om han glatter over det hele ved å si at du er kvinnen i hans liv og at du betyr alt for ham, helt uten å være i stand til å vise det i praksis og "unnskylder" det med kulturforskjeller og religion. Jeg vet godt at de rosa skyene i forelskelsens rus kan skygge godt for alt dette, men det virker jo som om du ser det selv også. Selv om jeg har kjeftet mye på deg her inne så bryr jeg meg om deg og er redd for at du skal få en like altoppslukende kjærlighetssorg nok en gang. Pass på deg selv! *klem*

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Det virker som om han ikke på noen måte omtrent er i stand til å møte deg i dette forholdet. Han vil ha kontrollen på sexlivet (som er mer eller mindre ikke-eksisterende), han vil bestemme hva dere skal gjøre og han vil styre samtalene deres og bestemme hva dere skal snakke om. Hmmm...

Og for meg så virker det som om han glatter over det hele ved å si at du er kvinnen i hans liv og at du betyr alt for ham, helt uten å være i stand til å vise det i praksis og "unnskylder" det med kulturforskjeller og religion. Jeg vet godt at de rosa skyene i forelskelsens rus kan skygge godt for alt dette, men det virker jo som om du ser det selv også. Selv om jeg har kjeftet mye på deg her inne så bryr jeg meg om deg og er redd for at du skal få en like altoppslukende kjærlighetssorg nok en gang. Pass på deg selv! *klem*

Problemet er at jeg forstår veldig lite hvorfor det som fungerer dårlig egentlig fungerer dårlig. Jeg ønsker å ha de "rosa skylappene" på, fordi jeg synes at han er kjempesøt, og liker mye med han. Men jeg er redd for at han ikke orker / klarer å fortelle meg sannheten om at han egentlig ikke er interessert nok. Istedet så velger jeg å stole på ordene hans om at han er veldig glad i meg, og vil satse på et liv med meg. Spørsmålet er at selv om sex i perioder utebir, kan han allikevel være interessert nok i meg? . Det er det som er vanskelig å forstå. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Det virker som om han ikke på noen måte omtrent er i stand til å møte deg i dette forholdet. Han vil ha kontrollen på sexlivet (som er mer eller mindre ikke-eksisterende), han vil bestemme hva dere skal gjøre og han vil styre samtalene deres og bestemme hva dere skal snakke om. Hmmm...

Og for meg så virker det som om han glatter over det hele ved å si at du er kvinnen i hans liv og at du betyr alt for ham, helt uten å være i stand til å vise det i praksis og "unnskylder" det med kulturforskjeller og religion. Jeg vet godt at de rosa skyene i forelskelsens rus kan skygge godt for alt dette, men det virker jo som om du ser det selv også. Selv om jeg har kjeftet mye på deg her inne så bryr jeg meg om deg og er redd for at du skal få en like altoppslukende kjærlighetssorg nok en gang. Pass på deg selv! *klem*

Takk for at du bryr deg. Jeg er enig i at jeg må passe godt på meg selv i denne situasjonen. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

11 timer siden, Lillemus skrev:

Det virker som om han ikke på noen måte omtrent er i stand til å møte deg i dette forholdet. Han vil ha kontrollen på sexlivet (som er mer eller mindre ikke-eksisterende), han vil bestemme hva dere skal gjøre og han vil styre samtalene deres og bestemme hva dere skal snakke om. Hmmm...

Og for meg så virker det som om han glatter over det hele ved å si at du er kvinnen i hans liv og at du betyr alt for ham, helt uten å være i stand til å vise det i praksis og "unnskylder" det med kulturforskjeller og religion. Jeg vet godt at de rosa skyene i forelskelsens rus kan skygge godt for alt dette, men det virker jo som om du ser det selv også. Selv om jeg har kjeftet mye på deg her inne så bryr jeg meg om deg og er redd for at du skal få en like altoppslukende kjærlighetssorg nok en gang. Pass på deg selv! *klem*

Sitter å føler på alle disse rare følelsene i kveld.. Kjipt. Noen som vet hvordan dere ville ha handlet om dere var i min situasjon nå? Hvordan ville dere ha tenkt og hvordan ville dere ha handlet uifra omstendighetene? Noen som har noen gode råd å gi? 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[påskelilje]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter å føler på alle disse rare følelsene i kveld.. Kjipt. Noen som vet hvordan dere ville ha handlet om dere var i min situasjon nå? Hvordan ville dere ha tenkt og hvordan ville dere ha handlet uifra omstendighetene? Noen som har noen gode råd å gi? 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Vi har jo gitt deg råd. I den andre tråden for noen dager siden.  Dere må snakke sammen om disse vanskelige tingene. Jeg tror, som jeg har sagt før, at dere har så store forskjeller dere imellom, at dere er for lite kompatible, at et likeverdig forhold med respekt for hverandre er vanskelig å få til....

[Nicklusheletida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sitter å føler på alle disse rare følelsene i kveld.. Kjipt. Noen som vet hvordan dere ville ha handlet om dere var i min situasjon nå? Hvordan ville dere ha tenkt og hvordan ville dere ha handlet uifra omstendighetene? Noen som har noen gode råd å gi? 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Har det noen hensikt at vi sier det ?

Jeg hadde ikke begitt meg inn i dette forholdet i fra starten av. Årsaken er religionen og familieforholdene. 

Konsekvensene av dette ser du.