Betti 11 Skrevet 22. august 2018 Skrevet 22. august 2018 Hva er viktig å snakke om. Jeg gå til psykiatisk sykepleier i kommunen. Jeg få samtaler og få snart kontakt med kommunepsykolog. Jeg opplevde mye ting siden jeg var barn. Fikk en smell på grunn av aktuelle problemer i familien. Føler meg litt rådløs fordi jeg har kaos i hodet. Hvor begynner jeg? Jeg er redd å snakke om det. Fikk jeg kalde føtter nå? Hvordan kommer til å bli bedre? Tviler nå på hele behandlingsopplegget. Jeg må være samarbeidsvillig sier behandleren. Har jeg ønske å skade meg selv med denne tankegangen? Hva syns dere? 0 Siter
Fionys Skrevet 22. august 2018 Skrevet 22. august 2018 Min behandler sa til meg at man nødvendigvis ikke trenger om å snakke om alt for eksempel alt det negative som skjedde i barndommen. Det som er viktig er å finne ut hva som skaper problemer for deg i dag, hvorfor og hva man kan gjøre med det. 0 Siter
Betti 11 Skrevet 22. august 2018 Forfatter Skrevet 22. august 2018 3 minutter siden, Fionys skrev: Min behandler sa til meg at man nødvendigvis ikke trenger om å snakke om alt for eksempel alt det negative som skjedde i barndommen. Det som er viktig er å finne ut hva som skaper problemer for deg i dag, hvorfor og hva man kan gjøre med det. Det henger dessverre sammen. Barndommen er årsak til tilstanden min. 0 Siter
Fionys Skrevet 22. august 2018 Skrevet 22. august 2018 26 minutter siden, Betti 11 skrev: Det henger dessverre sammen. Barndommen er årsak til tilstanden min. Mente ikke at det ikke er årsaken til tilstanden din. For eksempel så kan noen ha blitt seksuelt misbrukt i barndommen, men de må nødvendigvis ikke snakke om det å gå i dybden for å bli bedre. Det er jo opp til hver enkelt hva som må til, noen trenger å snakke og bearbeide minnene for å bli bedre, mens andre blir retraumatisert av å snakke om det. 1 Siter
Betti 11 Skrevet 22. august 2018 Forfatter Skrevet 22. august 2018 7 timer siden, Fionys skrev: Mente ikke at det ikke er årsaken til tilstanden din. For eksempel så kan noen ha blitt seksuelt misbrukt i barndommen, men de må nødvendigvis ikke snakke om det å gå i dybden for å bli bedre. Det er jo opp til hver enkelt hva som må til, noen trenger å snakke og bearbeide minnene for å bli bedre, mens andre blir retraumatisert av å snakke om det. Jeg vet ikke. Det er usikkerheten som la meg tvile. Jeg må gå videre nå om å bli frisk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.