Gå til innhold

Legge pasienter i reimer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

7 minutter siden, emilie321 skrev:

De har kanskje lagt opp psykiatrien annerledes? Så er det litt forskjell i folketall også, kan jo ha noe å si.

Men det sier jo heller ikke noe om hvordan folk har det på Island (innen psykiatrien)

Da jeg ble beltelagt så skjønte jeg mer hvor jeg var, men det gjorde jeg ikke da jeg ble holdt lenge. Og en ligger jo ikke der alene, det sitter jo en hos den som er beltelagt. Er en kjent på avdelingen så prøver de jo å finne en som pasienten er trygg på.

Forskjellen på folketall har ingenting å si.  Det sier seg selv når det er gått hundre år.  Jeg er interessert i å finne ut hvor forskjellen ligger.  Islendinger klager over psykiatrien og mange blir kastet ut altfor tidlig og dør.  Det er stor mangel på plasser der.

Jeg er helt sikker på at det er overbruk av tvangsinnleggelser og beltelegging i Norge. En pasient trenger kun å prompe da blir tvangslinnleggelse vurdert.

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forskjellen på folketall har ingenting å si.  Det sier seg selv når det er gått hundre år.  Jeg er interessert i å finne ut hvor forskjellen ligger.  Islendinger klager over psykiatrien og mange blir kastet ut altfor tidlig og dør.  Det er stor mangel på plasser der.

Jeg er helt sikker på at det er overbruk av tvangsinnleggelser og beltelegging i Norge. En pasient trenger kun å prompe da blir tvangslinnleggelse vurdert.

Anonymkode: 7902b...22a

Det er ikke min erfaring.  Beltelegginger kommer heller litt sent. (Av det jeg selv har sett og opplevd)

Nå er ikke jeg for beltelegginger,  men av og til er det best slik. Hadde vi kunnet lagt om psykiatrien sånn at vi slapp å beltelegge,  så hadde det vært det beste (hvis det går an)

Selv vil jeg heller bli beltelagt enn en heavy sprøyte i rompa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk vil ikke ha alt i vår tid tror jeg. De vil ha et bedre helsevern og helsetilbud. Voldsutøvere bør finne seg et anna yrke mener jeg.

Anonymkode: 197c5...337

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rystet og tar bare dyp avstand fra alt jeg her hører og leser. Rart ingen tipser og varsler om hva som tydeligvis skjer.

Anonymkode: 197c5...337

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at det er et veldig vanskelig tema å prate om, men jeg skal gi det et forsøk. 

Da jeg var rundt 13 år gammel så dro jeg til legen, forklarte han at jeg hadde selvmordtanker og at jeg trengte en eller an form for hjelp ( noe å sove med eller lignende). Jeg fikk en tablett som jeg skulle ta også blei jeg sendt hjem igjen. Jeg tok tabletten, slo av alle lys og var på tur til å prøve å sove. Jeg lå sikkert i sengen min en halv time før selvmordtankene tok helt over og jeg gjore et forsøk på å avslutte det hele. Husker ikke hva jeg gjore eksakt men jeg tenker at det er lite relevant å nevne uansett. Plutselig står politiet og bv på døra hjemme hos oss. Jeg var da kommet til et punkt der jeg faktisk ikke lenger var mottakelig for hjelp. Jeg var ikke i stand til å ta vare på meg selv. Jeg hatet alt og alle. Jeg husker den natta så godt som om det var i går. Jeg husker hvor sint jeg var på både mamma og alle som strekte en hånd for hjelpe. Jeg skreik til mamma at det var hennes feil at jeg blei født og at jeg kom til denne verden ( det er noe jeg selfølgelig angrer på den dagen i dag) men der og da så føltes det «rett» å bli sint på henne... jeg blei lagt i håndjern og rett i en båre. Deretter blei jeg kjørt til legevakta/ sykehuset. Jeg møtet den samme legen igjen. Jeg husker at jeg lå der gråt, bantes og hylte i flere timer. Bv og legen kranglet om hva de skulle gjøre med meg. Han ville reime meg fast og vente på at jeg skulle roe meg ned av meg selv, men bv mente at det var ulovlig å reime meg fordi jeg var under 16 år. Det hele endte opp med at han fikk viljen sin til slutt og der lå jeg bundet fast med belter rundt magen, føttene og armene. Det eneste jeg kunne røre på var hodet mitt, men den hode mitt blei også holdt nede mot sengen av politet. Det hele var JÆVLA TRAUMATISK! Jeg lå til sammen 5 timer i belte sengen før han fikk nok og tok frem en sprøyte. Jeg kunne ikke sparke eller gjøre noen verdens ting for jeg var jo ikke bare reimet fast, jeg hadde jo håndjern på den ene hånda i tilegg som var festet til den sengen. Det siste jeg husker var at min bukse blei dratt av og at jeg blei stukket. Det tok en liten stund før jeg sluknet og sovnet av. Plutselig våkner jeg på lukka psykiatrisk avdeling med tiss under meg. Jeg hadde tydeligvis tisset meg ut... jeg hadde vondt på stikkstedet i noen dager etterpå. Ja de klarte vel å redde live mitt, men hvis de bare hadde tatt meg seriøst allerede da jeg dro til legen første gang🤦🏻‍♀️ Da hadde alt dette muligens vært unngått. Den eneste sein skaden jeg sitter med hvis jeg kan kalle det for en sein skade er at jeg har fått en enorm og jævlig frykt for helsevesenet. Dette er noe jeg tenker på noen ganger før jeg skal legge meg for å sove. Hvis jeg skal være helt ærlig så foretrekker jeg faktisk å få en sprøyte eller bli reimet fast enn at noen skal legge med ned i bakken eller holde meg fast! Hver gang noen holdte meg fast så gjennomlevde jeg den volden jeg blei utsatt for som barn eller andre episoder der jeg har blitt holdt fast tidligere. Nei det er tusen ganger bedre for meg å heller bli holdt fast ved hjelp av en dø og fysisk ting som det en belte er enn at de «snille hendene» skal gjøre meg noe vondt! Jeg vet at alle ikke tenker som meg, men det er nå min historie og min opplevelse.  Jeg er ikke for brannslukning, men for forebygging. Det er det jeg tenker at den norske psykiatrien mangler... 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er rystet. Det er vel for mye penger i denne skitne virksomheten til at det blir varslet. Vi er mange tror jeg i dag tror jeg som tar dyp avstand med vært åndedrag av kroppen vår til siste slutt mot sånne mennesker som står bak sånne ting. Du står ikke alene i dag.

Anonymkode: 197c5...337

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

En mulighet er å gi hen en sprøyte med beroligende.

Anonymkode: 7902b...22a

Jeg har vært på psykiatrisk mottak når en annen pasient ble helt rabiat og endte opp med reimer. Og var ikke bare å gi en sprøyte med beroligende. For det første tar det tid før det fungerer som Kupton sier, for det andre kastet pasienten stolene rundt seg, spyttet, slo, kløyp og dro til seg alle armer og bein de fikk tak i. En nål kan knekke så skjønner godt at de ikke tok sjangsen før pasienten var reimet fast.

Anonymkode: 8c259...a6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at det er et veldig vanskelig tema å prate om, men jeg skal gi det et forsøk. 

Da jeg var rundt 13 år gammel så dro jeg til legen, forklarte han at jeg hadde selvmordtanker og at jeg trengte en eller an form for hjelp ( noe å sove med eller lignende). Jeg fikk en tablett som jeg skulle ta også blei jeg sendt hjem igjen. Jeg tok tabletten, slo av alle lys og var på tur til å prøve å sove. Jeg lå sikkert i sengen min en halv time før selvmordtankene tok helt over og jeg gjore et forsøk på å avslutte det hele. Husker ikke hva jeg gjore eksakt men jeg tenker at det er lite relevant å nevne uansett. Plutselig står politiet og bv på døra hjemme hos oss. Jeg var da kommet til et punkt der jeg faktisk ikke lenger var mottakelig for hjelp. Jeg var ikke i stand til å ta vare på meg selv. Jeg hatet alt og alle. Jeg husker den natta så godt som om det var i går. Jeg husker hvor sint jeg var på både mamma og alle som strekte en hånd for hjelpe. Jeg skreik til mamma at det var hennes feil at jeg blei født og at jeg kom til denne verden ( det er noe jeg selfølgelig angrer på den dagen i dag) men der og da så føltes det «rett» å bli sint på henne... jeg blei lagt i håndjern og rett i en båre. Deretter blei jeg kjørt til legevakta/ sykehuset. Jeg møtet den samme legen igjen. Jeg husker at jeg lå der gråt, bantes og hylte i flere timer. Bv og legen kranglet om hva de skulle gjøre med meg. Han ville reime meg fast og vente på at jeg skulle roe meg ned av meg selv, men bv mente at det var ulovlig å reime meg fordi jeg var under 16 år. Det hele endte opp med at han fikk viljen sin til slutt og der lå jeg bundet fast med belter rundt magen, føttene og armene. Det eneste jeg kunne røre på var hodet mitt, men den hode mitt blei også holdt nede mot sengen av politet. Det hele var JÆVLA TRAUMATISK! Jeg lå til sammen 5 timer i belte sengen før han fikk nok og tok frem en sprøyte. Jeg kunne ikke sparke eller gjøre noen verdens ting for jeg var jo ikke bare reimet fast, jeg hadde jo håndjern på den ene hånda i tilegg som var festet til den sengen. Det siste jeg husker var at min bukse blei dratt av og at jeg blei stukket. Det tok en liten stund før jeg sluknet og sovnet av. Plutselig våkner jeg på lukka psykiatrisk avdeling med tiss under meg. Jeg hadde tydeligvis tisset meg ut... jeg hadde vondt på stikkstedet i noen dager etterpå. Ja de klarte vel å redde live mitt, men hvis de bare hadde tatt meg seriøst allerede da jeg dro til legen første gang🤦🏻‍♀️ Da hadde alt dette muligens vært unngått. Den eneste sein skaden jeg sitter med hvis jeg kan kalle det for en sein skade er at jeg har fått en enorm og jævlig frykt for helsevesenet. Dette er noe jeg tenker på noen ganger før jeg skal legge meg for å sove. Hvis jeg skal være helt ærlig så foretrekker jeg faktisk å få en sprøyte eller bli reimet fast enn at noen skal legge med ned i bakken eller holde meg fast! Hver gang noen holdte meg fast så gjennomlevde jeg den volden jeg blei utsatt for som barn eller andre episoder der jeg har blitt holdt fast tidligere. Nei det er tusen ganger bedre for meg å heller bli holdt fast ved hjelp av en dø og fysisk ting som det en belte er enn at de «snille hendene» skal gjøre meg noe vondt! Jeg vet at alle ikke tenker som meg, men det er nå min historie og min opplevelse.  Jeg er ikke for brannslukning, men for forebygging. Det er det jeg tenker at den norske psykiatrien mangler... 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Jeg er rystet og jeg begynner å gråte når jeg leser dette.  At en trettenåring blir behandlet slik er grusomt.  Jeg visste ikke at belter ble brukt på barn.  Hvor gammel er du i dag?  Jeg antar at du er gutt for jeg tror ikke at de hadde behandlet en gutt på denne måten.  Kunne vært greit å få en statistikk over forskjell på menn og kvinner når det gjelder reiming.

Har du noensinne prøvd å klage på dette, eller ta det videre?  Jeg har full forståelse for at det har vært for vanskelig, men jeg tror barnevernet har rett at dette var ulovlig.

Er det greit for deg at jeg bruker denne historien din videre.  Du er fullstendig anonym for meg så jeg har ingen sjanser å røpe deg på noe som helst vis.

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært på psykiatrisk mottak når en annen pasient ble helt rabiat og endte opp med reimer. Og var ikke bare å gi en sprøyte med beroligende. For det første tar det tid før det fungerer som Kupton sier, for det andre kastet pasienten stolene rundt seg, spyttet, slo, kløyp og dro til seg alle armer og bein de fikk tak i. En nål kan knekke så skjønner godt at de ikke tok sjangsen før pasienten var reimet fast.

Anonymkode: 8c259...a6f

Jeg venter på svar fra Kupton om forskjellen til andre land.  De som jobber innen psykiatrien forsvarer alltid systemet som det er.  Hvordan du visste at en pasient på et psykiatrisk mottak endte opp i reimer er meg en gåte.  Hvis mennesker blir lagt i bånd foran andre pasienter er fornedrigelsen enorm.  Det lurer jeg på om ikke er ulovlig.

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdom påvirkes ikke av regler for tvang. Om reimer (mekaniske tvangsmidler) forbys i Norge, vil bruken opphøre - akkurat som på Island. Men de sykdomstilfeller der en før brukte reimer vil ikke forsvinne. Da må en finne andre tiltak. Jeg ser ingen andre alternativer enn mer muskelkraft og medisinering i enda høyere doser. Så får en spørre seg om det blir bedre for pasientene.

Mange land har ikke åpnet for TUD (tang uten døgnopphold/tvungent ettervern). I stedet har en folk som går i gatene, snakker med seg selv, har alle sine eiendeler i en handlevogn og sover på gata på noen pappesker med noen fillete klær over seg.

Hadde det eksistert enkle løsninger, ville en ha funnet dem for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Sykdom påvirkes ikke av regler for tvang. Om reimer (mekaniske tvangsmidler) forbys i Norge, vil bruken opphøre - akkurat som på Island. Men de sykdomstilfeller der en før brukte reimer vil ikke forsvinne. Da må en finne andre tiltak. Jeg ser ingen andre alternativer enn mer muskelkraft og medisinering i enda høyere doser. Så får en spørre seg om det blir bedre for pasientene.

Mange land har ikke åpnet for TUD (tang uten døgnopphold/tvungent ettervern). I stedet har en folk som går i gatene, snakker med seg selv, har alle sine eiendeler i en handlevogn og sover på gata på noen pappesker med noen fillete klær over seg.

Hadde det eksistert enkle løsninger, ville en ha funnet dem for lenge siden.

Enkelt blir det aldri, men jeg setter stort spørsmålstegn ved å legge en trettenåring i reimer og det veldig STOORT spørsmålstegn.  Jeg kan ikke tenke meg at det er lovlig.  Og dessverre så er det mange slike tilfeller hvor ungdommer blir sendt hjem med piller i boks og så håper man at de holder seg rolig når de blir neddopet.  En kan spørre seg om tvangsinnleggelser i stedet for å ha mennesker synlige i samfunnet er for pasientene eller de andre.  Det er ikke alle psykiatriske pasienter i forskjellige land som går i gatene.  Det er en sterk forenkling.

 

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Sykdom påvirkes ikke av regler for tvang. Om reimer (mekaniske tvangsmidler) forbys i Norge, vil bruken opphøre - akkurat som på Island. Men de sykdomstilfeller der en før brukte reimer vil ikke forsvinne. Da må en finne andre tiltak. Jeg ser ingen andre alternativer enn mer muskelkraft og medisinering i enda høyere doser. Så får en spørre seg om det blir bedre for pasientene.

Mange land har ikke åpnet for TUD (tang uten døgnopphold/tvungent ettervern). I stedet har en folk som går i gatene, snakker med seg selv, har alle sine eiendeler i en handlevogn og sover på gata på noen pappesker med noen fillete klær over seg.

Hadde det eksistert enkle løsninger, ville en ha funnet dem for lenge siden.

Det er veldig trist at de eneste alternativene du ser til beltelegging er mer muskelkraft og medisiner. Slike holdninger hindrer psykiatrien fra å utvikle seg og opprettholder ‘oss mot dere’ mentaliteten. Flere steder i Norge er bruken av belter redusert/kuttet ut uten mer bruk av andre maktovergrep. (For eksempel bet behandling). Istedenfor å spørre seg om hva som er galt med disse pasientene så vi må bruke belter på dem så bør man spørre seg hva det er med behandlingen som blir tilbudt som gjør at det er nødvendig å binde fast pasientene. 

Anonymkode: 6d563...22d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig trist at de eneste alternativene du ser til beltelegging er mer muskelkraft og medisiner.

De som jobber i psykiatrien utvikler et snevert syn på verden.  De har makt og bruker den.  Jeg har selv stått overfor en ansatt i psykiatrien som sa til meg da jeg klaget:  "Du kan godt føle det sånn, men det er alltid riktig".  Da jeg ringte direktøren på sykehuset to dager senere og klaget både dette og mye mer sa han: "Jeg er blitt så gammel at jeg vet godt at det kan skje feil". 

Jeg tror at det må en kraftig holdningsendring til i psykiatrien, og da bør man begynne med psykiaterne.  Jeg har møtt flere psykiatere og mange av dem trenger en grundig gjennomgang av måten de snakker til sine pasienter på.  Psykiatriske sykepleiere virker ofte som er på en annen planet.

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er rystet og jeg begynner å gråte når jeg leser dette.  At en trettenåring blir behandlet slik er grusomt.  Jeg visste ikke at belter ble brukt på barn.  Hvor gammel er du i dag?  Jeg antar at du er gutt for jeg tror ikke at de hadde behandlet en gutt på denne måten.  Kunne vært greit å få en statistikk over forskjell på menn og kvinner når det gjelder reiming.

Har du noensinne prøvd å klage på dette, eller ta det videre?  Jeg har full forståelse for at det har vært for vanskelig, men jeg tror barnevernet har rett at dette var ulovlig.

Er det greit for deg at jeg bruker denne historien din videre.  Du er fullstendig anonym for meg så jeg har ingen sjanser å røpe deg på noe som helst vis.

Anonymkode: 7902b...22a

Fylte nettopp 18 år og nei jeg er en jente faktisk 😂❤️

Hvis historien min er til hjelp eller en trøst for noen så ja bare bruk historien min til det den er verdt, jeg er uansett anonym og ingen vet at det er meg bortsett fra de som var i den situasjonen og min nåværende behandler. 

Nei jeg har ikke klaget fordi jeg vet innerst inne at det ikke var et rop om hjelp fra min side. Hadde det ikke vært for den tvangen så hadde jeg kanskje ikke vært i livet i dag og ja en 13 åring kan faktisk ha selvmordtanker og ikke ønske å leve. Det var mange som ikke trodde på meg fordi jeg smilte hele tiden selv om jeg pratet om helt forferdelige ting. De forsto ikke at det smilet har reddet meg fra vold flere ganger gjennom oppveksten. Jeg hadde heller ikke bra nok ordforråd på den tiden  til å kunne beskrive og forklare folk hvorfor jeg ville dø, så da var det fort gjort å bare smile og le når de stilte spørsmål som jeg ikke forsto. Jeg kunne late som om jeg plutselig var «glad» igjen selv om jeg gråt blod på innsiden. Å prate om at man ikke vil leve er forferdelig vondt og vanskelig, spesielt når man er et «barn» overveldet av selvmordtanker og ikke vet helt hvordan man skal forklare alt. Det er ikke alltid lett å forklare en ting som verken folk kan se eller ta på. Det var jo jeg som lå der og var livredd for å leve, ikke legen eller de rundt meg. Det var jeg som satt og kjente på selvmordtankene. Ingen kunne måle smerten min slik som man gjør med folk som har feber. 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at beltelegging har blitt mindre vanlig enn det var før,for det kan være utrolig traumatisk. Jeg ble lagt i belter for jeg hadde mareritt,der jeg gjenopplevde overgrep, dette er noe jeg aldri kommer til å glemme då det gjorde alt mye verre og jeg følte at jeg ble straffet. Jeg ville bare dø,de ga meg og valium og holdt meg slik i ca 1 time,en veldig traumatisk opplevelse.

Anonymkode: 55ec2...bb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fylte nettopp 18 år og nei jeg er en jente faktisk 😂❤️

Hvis historien min er til hjelp eller en trøst for noen så ja bare bruk historien min til det den er verdt, jeg er uansett anonym og ingen vet at det er meg bortsett fra de som var i den situasjonen og min nåværende behandler. 

Nei jeg har ikke klaget fordi jeg vet innerst inne at det ikke var et rop om hjelp fra min side. Hadde det ikke vært for den tvangen så hadde jeg kanskje ikke vært i livet i dag og ja en 13 åring kan faktisk ha selvmordtanker og ikke ønske å leve. Det var mange som ikke trodde på meg fordi jeg smilte hele tiden selv om jeg pratet om helt forferdelige ting. De forsto ikke at det smilet har reddet meg fra vold flere ganger gjennom oppveksten. Jeg hadde heller ikke bra nok ordforråd på den tiden  til å kunne beskrive og forklare folk hvorfor jeg ville dø, så da var det fort gjort å bare smile og le når de stilte spørsmål som jeg ikke forsto. Jeg kunne late som om jeg plutselig var «glad» igjen selv om jeg gråt blod på innsiden. Å prate om at man ikke vil leve er forferdelig vondt og vanskelig, spesielt når man er et «barn» overveldet av selvmordtanker og ikke vet helt hvordan man skal forklare alt. Det er ikke alltid lett å forklare en ting som verken folk kan se eller ta på. Det var jo jeg som lå der og var livredd for å leve, ikke legen eller de rundt meg. Det var jeg som satt og kjente på selvmordtankene. Ingen kunne måle smerten min slik som man gjør med folk som har feber. 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Tusen takk for at du deler din historie.  Du skriver veldig bra og er lett forståelig.  Hvordan har det gått med deg siden dette skjedde?  Er det kun en gang du har vært reimet ned, eller har det skjedd igjen?  Håper du har det bedre med deg selv.

Anonymkode: 7902b...22a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig trist at de eneste alternativene du ser til beltelegging er mer muskelkraft og medisiner. Slike holdninger hindrer psykiatrien fra å utvikle seg og opprettholder ‘oss mot dere’ mentaliteten. Flere steder i Norge er bruken av belter redusert/kuttet ut uten mer bruk av andre maktovergrep. (For eksempel bet behandling). Istedenfor å spørre seg om hva som er galt med disse pasientene så vi må bruke belter på dem så bør man spørre seg hva det er med behandlingen som blir tilbudt som gjør at det er nødvendig å binde fast pasientene. 

Anonymkode: 6d563...22d

Jeg var i mange år faglig leder av den akuttavdeling i landet som hadde minst beltelegging. Så jeg vet både hvordan reglene er, og jeg vet hvordan det kan reduseres til et minimum. Tross det er det for enkelte pasienter, i visse alvorlige situasjoner, etter min mening et bedre alternativ for pasienten enn det å bli holdt fast over tid av personale og/eller bli tungt medisinert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, kupton skrev:

Jeg var i mange år faglig leder av den akuttavdeling i landet som hadde minst beltelegging. Så jeg vet både hvordan reglene er, og jeg vet hvordan det kan reduseres til et minimum. Tross det er det for enkelte pasienter, i visse alvorlige situasjoner, etter min mening et bedre alternativ for pasienten enn det å bli holdt fast over tid av personale og/eller bli tungt medisinert.

Dette er jeg helt enig i. 

En gang ble jeg holdt i 1 1/2 time av 3 menn før de la meg i belter (vakthavende lege skulle liksom være "snill" og hadde heller aldri sett meg før) Dette opplevdes som et rent helvete.

Overlegen på avdelingen lovte meg at dette ikke skulle skje en gang til.  Så etter denne episoden ble det skrevet i journalen at jeg skulle holdes minst mulig, men heller legges i belter (hvis nødvendig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du deler din historie.  Du skriver veldig bra og er lett forståelig.  Hvordan har det gått med deg siden dette skjedde?  Er det kun en gang du har vært reimet ned, eller har det skjedd igjen?  Håper du har det bedre med deg selv.

Anonymkode: 7902b...22a

Reimet en gang, tvangsmedisinert en gang, skjermingsrom kanskje 4 ganger og å bli holdt fast har jeg faktisk mistet telling på, men det har vært altfor mange ganger synes jeg. 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det har gått ? Nei ting har blitt mye bedre, men sliter fortsatt med meg selv... 

Anonymkode: 1ce6b...a59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...