Bosted og voksne barn

[laban]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om samboer og sønnen vil klare å gå i hop etter dette. Og om jeg bør gjøre det slutt pga denne ene episoden. Om forholdet aldri kan fungere etter dette. For han ble såret på vegne av sin familie.

Samboeren din furter i dagevis pga. en kommentar som han bare har hørt om fra en voksen person som sladret til ham om noe hun antok ble sagt (på et språk hun egentlig ikke forstår)? Herlighet...

Denne fillesaken synes jeg egentlig angår de to tenåringene mest, og de klarer sikkert å legge den bak seg.  Når man er tett innpå hverandre, ikke kjenner hverandre så godt og ikke snakker samme språk, kan det lett bli misforståelser og episoder som virker større enn de er. Du kan ikke ta skylden for alt din sønn sier og gjør, samboeren din kan ikke stå til rette for alt onkelbarna hans gjør, og heller ikke la seg krenke av en slengbemerkning til en niese, som ikke engang kom fra deg. Nå er de vel reist, så alle kan gå videre i livet sitt?

Som du vet, synes jeg forholdet deres er merkelig, uavhengig av denne episoden. Det jeg forstår aller minst av, er kommunikasjonen dere imellom. Det er mange faktorer som gjør at forholdet virker usikkert i mine øyne, men hvis han mener det er denne hendelsen setter hele forholdet i fare, må han ha vært på leting etter en grunn. Dere kan ikke gå på nåler av frykt for at en voksen mann skal bli krenket for en slengbemerkning. Sønnen din kommer helt sikkert til å si og gjøre ting i framtiden også, som samboeren din ikke bifaller - sånn er det alltid mellom generasjonene. Det må dere tåle, men junior må også følge regler for vanlig folkeskikk og hensyn.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror også at pga han har gitt mye til oss så forventer han at vi gir en del tilbake.

Det hjelper ikke deg noe når dere har gjester som må ha mat osv., at du fikk en flybillett for X måneder siden. For å gjenta meg selv: Dere burde ha en mer rettferdig fordeling av utgiftene og forpliktelsene.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er muligheter for mer vakter der han jobber for flere skal slutte.

Da synes jeg du og faren skal kreve at han jobber mer og la være å gi ham penger. Man er på ville veier hvis man velger bort jobbmuligheter for å kunne opprettholde en dårlig døgnrytme og aktiviteter som ikke gir verken inntekt eller sosiale ferdigheter.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg håper på at han kan finne en utdanning som passer for han. Han tok dessverre feil linje og utdannelse.

Hvis jobben er kjedelig, kan det være god motivasjon for å begynne på skolen igjen. Men han bør nok vente til han litt vet mer om hva han vil, derfor er det et poeng at han er ute i virkeligheten og ser hva slags jobber og muligheter som finnes. Det er langt bedre sjanser for å fullføre hvis man er motivert. Ungdomsretten gjelder vel til 24 år.

Endret 14. november 2019 av laban

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen ønsker å ha en deltidsjobb. Han er riktig så lat. Det er muligheter for mer vakter der han jobber for flere skal slutte. Han har to fulle vakter hver uke Forløbig. Han har ikke fullført videregående. Han droppet ut. Men jeg håper på at han kan finne en utdanning som passer for han. Han tok desverre feil linje og utdannelse.

Anonymkode: 49656...f63

Sånn var det nesten her også, guttungen fullførte vgs, men med temmelig dårlig resultat. Tok noen fag på universitetet uten å stå. Høsten 1,5 år etter vgs kom han inn i nav-systemet på et kurs, fikk praksisplass der han kunne tenke seg og stortrives! Han fikk forlenget perioden flere ganger, hadde sommerjobb der. Han havnet litt mellom to stoler siden han hadde fullført vgs og var under 25 år, men ved å kontakte samme vgs etter oppstart i høst fikk han plass igjen og tar nå programfagene til en yrkesutdanning. Har praksis en gang i uka, tar vakter på samme arbeidsplass og de vil gjerne at han tar læretiden sin der også. 😊 Så ikke gi opp håpet! Det går an, men det må stilles krav til ham! 

[Nicklusheletida]

1 time siden, Lillemus skrev:

Sånn var det nesten her også, guttungen fullførte vgs, men med temmelig dårlig resultat. Tok noen fag på universitetet uten å stå. Høsten 1,5 år etter vgs kom han inn i nav-systemet på et kurs, fikk praksisplass der han kunne tenke seg og stortrives! Han fikk forlenget perioden flere ganger, hadde sommerjobb der. Han havnet litt mellom to stoler siden han hadde fullført vgs og var under 25 år, men ved å kontakte samme vgs etter oppstart i høst fikk han plass igjen og tar nå programfagene til en yrkesutdanning. Har praksis en gang i uka, tar vakter på samme arbeidsplass og de vil gjerne at han tar læretiden sin der også. 😊 Så ikke gi opp håpet! Det går an, men det må stilles krav til ham! 

Enig med deg om ikke å gi opp håpet.

Min sønn var mer hjemme enn på skolen siste året på videregående. Det endte med at han fikk « ikke vurdert» i 6 fag. 

Senere ble han psyk om du husker, så alt handlet om å få han frisk. Situasjonen så helt håpløs ut en periode. 

Han skulle ta opp 6 fag som privatist og han ville lese på egen hånd uten undervisning. 

Jeg måtte gjenta og gjenta og gjenta at han skulle ta litt og litt om gangen. At han var ung og at han hadde hele livet forran seg.  Ikke tenke for langt frem, for da bare ballet det seg i hodet hans. Han fikk strålende karakterer på alle eksamener til tross for at han fortsatt ikke var helt frisk på den tiden. 

Nå studerer han på  andre året på NTNU og det går fortsatt strålende og det er ikke noe enkelt studie han tar heller. 

Er så stolt av han at han har greid å reise seg . 

Til trådstarter : Det er håp, men dere må hjelpe han til å forstå at det er håp. Det er ikke alltid at de unge klarer å se det selv.

Lykke til ! 🙂

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Enig med deg om ikke å gi opp håpet.

Min sønn var mer hjemme enn på skolen siste året på videregående. Det endte med at han fikk « ikke vurdert» i 6 fag. 

Senere ble han psyk om du husker, så alt handlet om å få han frisk. Situasjonen så helt håpløs ut en periode. 

Han skulle ta opp 6 fag som privatist og han ville lese på egen hånd uten undervisning. 

Jeg måtte gjenta og gjenta og gjenta at han skulle ta litt og litt om gangen. At han var ung og at han hadde hele livet forran seg.  Ikke tenke for langt frem, for da bare ballet det seg i hodet hans. Han fikk strålende karakterer på alle eksamener til tross for at han fortsatt ikke var helt frisk på den tiden. 

Nå studerer han på  andre året på NTNU og det går fortsatt strålende og det er ikke noe enkelt studie han tar heller. 

Er så stolt av han at han har greid å reise seg . 

Til trådstarter : Det er håp, men dere må hjelpe han til å forstå at det er håp. Det er ikke alltid at de unge klarer å se det selv.

Lykke til ! 🙂

 

Jeg pratet med sønnen på telefon i kveld. Han virket til å forstå alvoret.  Han pratet veldig fornuftig. Jeg håper det ordner seg

Anonymkode: 49656...f63

[AnonymBruker]

10 timer siden, laban skrev:

Samboeren din furter i dagevis pga. en kommentar som han bare har hørt om fra en voksen person som sladret til ham om noe hun antok ble sagt (på et språk hun egentlig ikke forstår)? Herlighet...

Denne fillesaken synes jeg egentlig angår de to tenåringene mest, og de klarer sikkert å legge den bak seg.  Når man er tett innpå hverandre, ikke kjenner hverandre så godt og ikke snakker samme språk, kan det lett bli misforståelser og episoder som virker større enn de er. Du kan ikke ta skylden for alt din sønn sier og gjør, samboeren din kan ikke stå til rette for alt onkelbarna hans gjør, og heller ikke la seg krenke av en slengbemerkning til en niese, som ikke engang kom fra deg. Nå er de vel reist, så alle kan gå videre i livet sitt?

Som du vet, synes jeg forholdet deres er merkelig, uavhengig av denne episoden. Det jeg forstår aller minst av, er kommunikasjonen dere imellom. Det er mange faktorer som gjør at forholdet virker usikkert i mine øyne, men hvis han mener det er denne hendelsen setter hele forholdet i fare, må han ha vært på leting etter en grunn. Dere kan ikke gå på nåler av frykt for at en voksen mann skal bli krenket for en slengbemerkning. Sønnen din kommer helt sikkert til å si og gjøre ting i framtiden også, som samboeren din ikke bifaller - sånn er det alltid mellom generasjonene. Det må dere tåle, men junior må også følge regler for vanlig folkeskikk og hensyn.

Det hjelper ikke deg noe når dere har gjester som må ha mat osv., at du fikk en flybillett for X måneder siden. For å gjenta meg selv: Dere burde ha en mer rettferdig fordeling av utgiftene og forpliktelsene.

Da synes jeg du og faren skal kreve at han jobber mer og la være å gi ham penger. Man er på ville veier hvis man velger bort jobbmuligheter for å kunne opprettholde en dårlig døgnrytme og aktiviteter som ikke gir verken inntekt eller sosiale ferdigheter.

Hvis jobben er kjedelig, kan det være god motivasjon for å begynne på skolen igjen. Men han bør nok vente til han litt vet mer om hva han vil, derfor er det et poeng at han er ute i virkeligheten og ser hva slags jobber og muligheter som finnes. Det er langt bedre sjanser for å fullføre hvis man er motivert. Ungdomsretten gjelder vel til 24 år.

Samboer har lagt det bak seg og han sier at han forstår gutten og, og at vi glemmer denne episoden.  Han sier at han vil gjøre sitt beste med å bidra til å motivere gutten til å få en god jobb. 

Sønnen er også i godt humør nå og i dag virket han motivert til å se på dette med utdannelse og jobb. 

Anonymkode: 49656...f63

[Nicklusheletida]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pratet med sønnen på telefon i kveld. Han virket til å forstå alvoret.  Han pratet veldig fornuftig. Jeg håper det ordner seg

Anonymkode: 49656...f63

Godt å høre. Det gjør jeg også 🙂