Kjedelig på psykiatrisk

[Eva Sofie]

Apropos respekt: En gang jeg var innlagt, var det fiskeboller til middag. Jeg har en fysisk funksjonshemning, men den gjør meg fullt i stand til å både lage mat og spise som hvilken som helst annen. Men min sykepleierkontakt kom og serverte meg fiskebollene med poteter og saus i en suppeskål, alt fint delt opp og servert med spiseskje. Da føler man seg ganske liten og stakkarsliggjort, noe det ikke er grunn til når jeg lever et så godt liv som jeg gjør med min funksjonshemning. Men ser jeg det fra sykepleierens side, var det jo bare godt ment og et ønske om å legge til rette en spisesituasjon. Dette var rundt 2004-2005 og selv om jeg har opplevd mye uheldig fra helsepersonell pga. mine funksjonshemninger, har jeg ikke opplevd noe lignende siden. På den tiden var jeg en ung og sjenert jente i begynnelsen av 20-årene og turte ikke å si noe, men hadde det samme skjedd i dag, hadde jeg nok sagt på en fin og respektfull måte at jeg kan spise middag med kniv og gaffel som "andre folk".

[AnonymBruker]

De gangene jeg har vært innlagt har jeg vært så dårlig atjeg har vel kun orket å ligget på rommet å sove. Vært tvangsinnlagt. Men hørte at de andre pasientene satt å lo og hadde det hysterisk morsomt så det er tydligvis ikke alle som kjeder seg på psykiatrisk......

Anonymkode: c6e09...1ac

[Kayia]

På 19.2.2020 den 22.17, kupton skrev:

Akuttavdelingen er psykiatrisk sin intensivavdeling. Det er kjedelig å ligge på intensivavdelingen på somatisk også. Men prioriteringen på en intensivavdeling er ikke underholdning, men helse.

Tror du? Jeg har ligget på somatisk akutt to ganger, en gang én dag og en gang over flere dager. Det har aldri slått meg å beskrive det som kjedelig. Det korte oppholdet husker jeg ikke mye av, mens det andre husker jeg som trygt og at jeg var ivaretatt. Skjønner at årsaker til og varighet på opphold kan variere, men syns det er rart om det er vanlig å oppleve akutt somatisk som kjedelig. 

[kupton]

Kan ikke huske at det var mye underholdning, konserter, ablegøyer og lignende. Det var bare nødvendig, trygt og godt :-)

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Kan ikke huske at det var mye underholdning, konserter, ablegøyer og lignende. Det var bare nødvendig, trygt og godt 🙂

Trygt og godt er relativt.  Jeg har opplevd sykehusopphold som har vært utrygge og skremmende.  Å snakke om konserter og ablegøyer på sykehus er avsporing langt ut i galaxen.

Anonymkode: 5a9f3...c12

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trygt og godt er relativt.  Jeg har opplevd sykehusopphold som har vært utrygge og skremmende.  Å snakke om konserter og ablegøyer på sykehus er avsporing langt ut i galaxen.

Anonymkode: 5a9f3...c12

Haha, har du ikke humor? 

Anonymkode: fd13b...a6b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, har du ikke humor? 

Anonymkode: fd13b...a6b

De sykehusoppholdene jeg har hatt er langt fra humoristiske.  Jeg har ikke denne form for humor.  "humoristiske" hersketeknikker er ikke min greie.

Anonymkode: 5a9f3...c12

[AnonymBruker]

På 20.2.2020 den 1.11, RamonaK skrev:

Ja det gjør det. Og det er så trist. Ingen som liker å ikke bli tatt seriøst.mange psykisk syke har god selvinnsikt og kan fortsatt være fornuftige og oppegående selsom de er syke. 

Jeg tenker at da blir de ikke tvangsinnlagt.

Anonymkode: 88d3d...3cf

[kupton]

..c12: Jeg skal ta ditt gravalvor på alvor.  Når folk blir lagt inn på akuttavdeling, er det pga alvorlig sykdom. I den gitte settingen med de ressurser som er til disposisjon, må en prioritere. En prioriterer å behandle de akutte tilstander med ro, nok søvn, godt hosthold, riktige medisiner, tid til samtaler når pasienten trenger det, passende fysisk aktivitet og noen trivselstiltak. Det å hindre at noen kjeder seg er forståelig nok ganske langt ned på prioriteringslista. Evnen til å kjede seg er også svært individuell.

Heldigvis er oppholdene på akuttavdelinger svært korte for de alle fleste pasienter. Så snart det er mulig, overføres de til åpne enheter der aktivitetstilbudet er langt bedre.

Dessverre er det noen få pasienter som må være på akuttavdelinger over måneder. Her er en klar over at aktivitetstilbudet er mangelfullt, men dessverre er det begrenset hva det er mulig å få til på en akuttavdeling.

Jeg tror det beste for de fleste er å akseptere at opphold på akuttavdeling kan være litt kjedelig. Da kan en gjøre mye selv for å bøte på dette. Lese bøker, høre på musikk, snakke med personale og medpasienter, løse kryssord etc etc. En gjør seg selv en stor tjeneste ved å akseptere at livet ikke er optimalt til enhver tid. Fornøydhet eller ikke er helt avhengig av forventninger.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at da blir de ikke tvangsinnlagt.

Anonymkode: 88d3d...3cf

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 5a9f3...c12

[AnonymBruker]

30 minutter siden, kupton skrev:

..c12: Jeg skal ta ditt gravalvor på alvor.  Når folk blir lagt inn på akuttavdeling, er det pga alvorlig sykdom. I den gitte settingen med de ressurser som er til disposisjon, må en prioritere. En prioriterer å behandle de akutte tilstander med ro, nok søvn, godt hosthold, riktige medisiner, tid til samtaler når pasienten trenger det, passende fysisk aktivitet og noen trivselstiltak. Det å hindre at noen kjeder seg er forståelig nok ganske langt ned på prioriteringslista. Evnen til å kjede seg er også svært individuell.

Heldigvis er oppholdene på akuttavdelinger svært korte for de alle fleste pasienter. Så snart det er mulig, overføres de til åpne enheter der aktivitetstilbudet er langt bedre.

Dessverre er det noen få pasienter som må være på akuttavdelinger over måneder. Her er en klar over at aktivitetstilbudet er mangelfullt, men dessverre er det begrenset hva det er mulig å få til på en akuttavdeling.

Jeg tror det beste for de fleste er å akseptere at opphold på akuttavdeling kan være litt kjedelig. Da kan en gjøre mye selv for å bøte på dette. Lese bøker, høre på musikk, snakke med personale og medpasienter, løse kryssord etc etc. En gjør seg selv en stor tjeneste ved å akseptere at livet ikke er optimalt til enhver tid. Fornøydhet eller ikke er helt avhengig av forventninger.

Dette er gravalvor.  Det å ligge på sykehus er alvorlig og det er ikke alle som opplever det trygt og godt.  Selv har jeg kun to dagers erfaring av psykiatrisk avdeling hvor jeg følte meg langt i fra tatt vare på, og fikk innsyn i en verden som var vanvittig skremmende.  Bruk av makt er problematisk og personalet har ikke innsyn i hva det innebærer.  Jeg kan ikke huske at jeg kjedet meg spesielt i de to dagene, men konsentrasjonen til å lese osv. var ikke tilstede.  Jeg lå på sykehus som gravid og husker at da slukte jeg den ene boken etter den andre.  Dessverre har jeg aldri opplevd sykehusopphold som trygt og godt og jeg liker ikke å fleipe med det.  Noen opplevelser er så såre at det ikke er mulig å smile eller le når de blir dratt frem fra hukommelsen.  Mitt møte med psykiatrien er blant det.

Anonymkode: 5a9f3...c12

[Glitter]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er gravalvor.  Det å ligge på sykehus er alvorlig og det er ikke alle som opplever det trygt og godt.  Selv har jeg kun to dagers erfaring av psykiatrisk avdeling hvor jeg følte meg langt i fra tatt vare på, og fikk innsyn i en verden som var vanvittig skremmende.  Bruk av makt er problematisk og personalet har ikke innsyn i hva det innebærer.  Jeg kan ikke huske at jeg kjedet meg spesielt i de to dagene, men konsentrasjonen til å lese osv. var ikke tilstede.  Jeg lå på sykehus som gravid og husker at da slukte jeg den ene boken etter den andre.  Dessverre har jeg aldri opplevd sykehusopphold som trygt og godt og jeg liker ikke å fleipe med det.  Noen opplevelser er så såre at det ikke er mulig å smile eller le når de blir dratt frem fra hukommelsen.  Mitt møte med psykiatrien er blant det.

Anonymkode: 5a9f3...c12

Når man skal være litt humoristisk så kan man ikke ta høyde for at det for enkelte kan føles som at noe ikke kan fleipes med. Jeg har en morbid galgenhumor og det er nødvendig for min overlevelse føler jeg. 

Det er jo kjipt at du har de opplevelsene du har, men du kan ikke forvente at noen på forhånd skal vite at du føler deg støtt av litt humor eller at de evt skal legge seg flat og beklage etterpå. 

Min mor har ikke samme type galgenhumor som meg. Så da jeg for noen år siden ganske ofte havnet i ambulanse og i somatikken (snakker om opptil to ganger i uken en hel sommer og også regelmessig i månedene før og etter den sommeren) på grunn av akutt alkoholforgiftning kombinert med piller, så dro jeg humoren min for langt for mamma. Vi var i byen og så en ambulanse. Så jeg fleipet og sa "se mamma, der er privat-taxien min" også lo jeg. Mamma derimot "Glitter det der er ikke artig". Synes selv det var ganske artig jeg. Til tross for at det var ganske alvorlig det jeg slet med og det førte blant annet til slutt til at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling da både politi, kommune og sykehus pluss familie sendte inn bekymringsmeldinger om at jeg slet sånn og hadde et så ukritisk og farlig blandingsmisbruk at det var fare for liv. Det var jo grave alvorlig, men helt ærlig så har jeg behov for å kunne ta i bruk humoren min fordi det letter faktisk litt på lidelsen min. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Når man skal være litt humoristisk så kan man ikke ta høyde for at det for enkelte kan føles som at noe ikke kan fleipes med. Jeg har en morbid galgenhumor og det er nødvendig for min overlevelse føler jeg. 

Det er jo kjipt at du har de opplevelsene du har, men du kan ikke forvente at noen på forhånd skal vite at du føler deg støtt av litt humor eller at de evt skal legge seg flat og beklage etterpå. 

Min mor har ikke samme type galgenhumor som meg. Så da jeg for noen år siden ganske ofte havnet i ambulanse og i somatikken (snakker om opptil to ganger i uken en hel sommer og også regelmessig i månedene før og etter den sommeren) på grunn av akutt alkoholforgiftning kombinert med piller, så dro jeg humoren min for langt for mamma. Vi var i byen og så en ambulanse. Så jeg fleipet og sa "se mamma, der er privat-taxien min" også lo jeg. Mamma derimot "Glitter det der er ikke artig". Synes selv det var ganske artig jeg. Til tross for at det var ganske alvorlig det jeg slet med og det førte blant annet til slutt til at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling da både politi, kommune og sykehus pluss familie sendte inn bekymringsmeldinger om at jeg slet sånn og hadde et så ukritisk og farlig blandingsmisbruk at det var fare for liv. Det var jo grave alvorlig, men helt ærlig så har jeg behov for å kunne ta i bruk humoren min fordi det letter faktisk litt på lidelsen min. 

Jeg tror ikke at jeg er alene om å synes at sykehusoppleggelser ikke er morsomme, trygge og gode.  Hvis man føler seg ivaretatt i ettertid kan man sikkert fleipe om det.  Den opplevelsen har ikke jeg, og jeg er helt sikker på at det er flere.

Anonymkode: 5a9f3...c12

[Glitter]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at jeg er alene om å synes at sykehusoppleggelser ikke er morsomme, trygge og gode.  Hvis man føler seg ivaretatt i ettertid kan man sikkert fleipe om det.  Den opplevelsen har ikke jeg, og jeg er helt sikker på at det er flere.

Anonymkode: 5a9f3...c12

Det har du sikkert rett i, men betyr det at ingen har lov til å fleipe litt om det da? Skal man ta hensyn til at det alltid vil finnes noen der ute som ikke synes det er artig å fleipe litt, så må man jo bare legge all humor på hylla da. Det høres ganske grått ut spør du meg. For meg er humor en livslinje. Jeg tuller på bekostning av meg selv hele tiden bortsett fra når jeg er alt for deprimert. Eller selv da kan jeg komme med noen humoristiske stikk her og der. Selv da jeg var så alvorlig deprimert at jeg gjennomgikk elektrosjokk terapi kunne jeg finne på å spille på humor. For meg kan humor gjøre en utrygg situasjon trygg. Så får bare enkelte, som for eksempel mamma da jeg kom med den om ambulansen bli litt støtt. Jeg er heller ikke tankeleser og kan ikke til enhver tid vite om jeg omgir meg noen som synes det blir for morbid eller malplassert. 

Endret 21. februar 2020 av Glitter

[Eva Sofie]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Det har du sikkert rett i, men betyr det at ingen har lov til å fleipe litt om det da? Skal man ta hensyn til at det alltid vil finnes noen der ute som ikke synes det er artig å fleipe litt, så må man jo bare legge all humor på hylla da. Det høres ganske grått ut spør du meg. For meg er humor en livslinje. Jeg tuller på bekostning av meg selv hele tiden bortsett fra når jeg er alt for deprimert. Eller selv da kan jeg komme med noen humoristiske stikk her og der. Selv da jeg var så alvorlig deprimert at jeg gjennomgikk elektrosjokk terapi kunne jeg finne på å spille på humor. For meg kan humor gjøre en utrygg situasjon trygg. Så får bare enkelte, som for eksempel mamma da jeg kom med den om ambulansen bli litt støtt. Jeg er heller ikke tankeleser og kan ikke til enhver tid vite om jeg omgir meg noen som synes det blir for morbid eller malplassert. 

¨Humor kan for enkelte være en mestringsstrategi og overlevelse. Det er det for meg også. Jeg har humor rundt mine funksjonshemninger og kan le av mine tabber og uhell der andre kanskje hadde grått. Det er en måte å mestre livet på. Vi er bare forskjellige tror jeg vi må konkludere med.

[Glitter]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

¨Humor kan for enkelte være en mestringsstrategi og overlevelse. Det er det for meg også. Jeg har humor rundt mine funksjonshemninger og kan le av mine tabber og uhell der andre kanskje hadde grått. Det er en måte å mestre livet på. Vi er bare forskjellige tror jeg vi må konkludere med.

Ja. Du sa det jeg prøvde å si, men med langt færre ord! 😅 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 5a9f3...c12

Folk som er "fornuftige og oppegående" blir neppe tvangsinnlagt.

Anonymkode: 88d3d...3cf

[AnonymBruker]

Ville ikke sagt at det var direkte kjedelig på akuttpost. Selv var jeg for en stund tilbake innlagt på akuttpost i to måneder. Det var en del ansatte, så det var alltid noen å prate med om jeg trengte det. Det var også mulighet for å gå tur med de ansatte når jeg ikke fikk gå ut alene, og det var av og til fellesturer (tror det var en gang i uken). Ellers var det mulighet for å spille kort, brettspill, pusle etc. Det var også en TV, ansatte og medpasienter å prate med om hverdagslige ting. Det var rolige dager, noe som var nøyaktig det jeg trengte. 

Anonymkode: 37ee7...2d0

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Glitter skrev:

Når man skal være litt humoristisk så kan man ikke ta høyde for at det for enkelte kan føles som at noe ikke kan fleipes med. Jeg har en morbid galgenhumor og det er nødvendig for min overlevelse føler jeg. 

Det er jo kjipt at du har de opplevelsene du har, men du kan ikke forvente at noen på forhånd skal vite at du føler deg støtt av litt humor eller at de evt skal legge seg flat og beklage etterpå. 

Min mor har ikke samme type galgenhumor som meg. Så da jeg for noen år siden ganske ofte havnet i ambulanse og i somatikken (snakker om opptil to ganger i uken en hel sommer og også regelmessig i månedene før og etter den sommeren) på grunn av akutt alkoholforgiftning kombinert med piller, så dro jeg humoren min for langt for mamma. Vi var i byen og så en ambulanse. Så jeg fleipet og sa "se mamma, der er privat-taxien min" også lo jeg. Mamma derimot "Glitter det der er ikke artig". Synes selv det var ganske artig jeg. Til tross for at det var ganske alvorlig det jeg slet med og det førte blant annet til slutt til at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling da både politi, kommune og sykehus pluss familie sendte inn bekymringsmeldinger om at jeg slet sånn og hadde et så ukritisk og farlig blandingsmisbruk at det var fare for liv. Det var jo grave alvorlig, men helt ærlig så har jeg behov for å kunne ta i bruk humoren min fordi det letter faktisk litt på lidelsen min. 

Fare for liv ja du tenker ikke på alle de slitne rusmiskbrukerne som går rundt og nesten ikke klarer å gå, som leter i søpledunker etter mat og sover på benker? Det er nok mer fare for dem enn for deg.

At du bruker en ambulanse for å komme deg vekk etter at du har vært på byen i helga det syns jeg er dårlig gjort av deg. For det første får du ta ansvar for eget liv. Det er ditt eget valg å ruse deg. Andre folk kan ikke velge å være psykisk syke, men du velger faktisk å ruse deg og skaper dine egne problemer.

Anonymkode: c6e09...1ac

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fare for liv ja du tenker ikke på alle de slitne rusmiskbrukerne som går rundt og nesten ikke klarer å gå, som leter i søpledunker etter mat og sover på benker? Det er nok mer fare for dem enn for deg.

At du bruker en ambulanse for å komme deg vekk etter at du har vært på byen i helga det syns jeg er dårlig gjort av deg. For det første får du ta ansvar for eget liv. Det er ditt eget valg å ruse deg. Andre folk kan ikke velge å være psykisk syke, men du velger faktisk å ruse deg og skaper dine egne problemer.

Anonymkode: c6e09...1ac

Min oppfatning er faktisk at Glitter kjemper for å bli frisk alt hun kan. Og har det slått deg at det er grunner til at folk ruser seg? Det ligger gjerne psykisk lidelse bak et rusmisbruk og det er et forsøk på å mestre en vanskelig hverdag. Det er også grunner til at folk velger å oppta plass på psykiatrisk avdeling fordi de velger å være suicidale? Grunner til at folk velger å ta overdoser og velger å ta mange ressurser på medisinske og intensive avdelinger pga. dette? Og hva med alle de som velger å oppsøke legevakten fordi de har valgt å skade seg selv? Ifølge ditt utsagn er alt dette selvvalgt siden du ansvarliggjør Glitter for sitt rusmisbruk.

Nei, den kommentaren du ga til Glitter var særdeles lite gjennomtenkt. Alle har grunner til å gjøre som de gjør, enten det er å ruse seg, ta overdoser, true med selvmord eller skade seg selv. Ingen velger å få psykiske problemer. Om man gjør det, har man i utgangspunktet et psykisk problem som bør behandles.