Hvilken diagnose ville du valgt? :p

[AnonymBruker]

Det er litt tullete at tråden ender opp med å sammenligne edderkoppfobi og schizofreni. Det var jo ikke det som var utgangspunktet?. Angstlidelser er så forskjellig men noen angstlidelser har av WHO blitt rangert blant de ti diagnoser som har størst lidelsestrykk. Som feks OCD. Tror også schizofreni er blant disse. 

Anonymkode: 65053...8f5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt tullete at tråden ender opp med å sammenligne edderkoppfobi og schizofreni. Det var jo ikke det som var utgangspunktet?. Angstlidelser er så forskjellig men noen angstlidelser har av WHO blitt rangert blant de ti diagnoser som har størst lidelsestrykk. Som feks OCD. Tror også schizofreni er blant disse. 

Anonymkode: 65053...8f5

Ja, tåpelig sammenligning. På gruppenivå er det har uten tvil schizofreni det langt langt verre enn de med edderkoppsfobi!

Anonymkode: d7f3c...34f

[ISW]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tåpelig sammenligning. På gruppenivå er det har uten tvil schizofreni det langt langt verre enn de med edderkoppsfobi!

Anonymkode: d7f3c...34f

Har jeg sagt noe annet?

Synes det er påfallende hvordan noen anonyme brukere her har så store problemer rundt å absolutt skulle misforstå alt. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en god periode fra 22-26. Så raknet det skikkelig. Bortsett fra det har jeg stort sett vært venneløs og enstøing. Fra skoletiden og til nå som middelaldrene. Noen av episodene var direkte terror. Spess den siste "psykosen". Jeg har også vært utsatt for nedverdigende behandling, av ufaglærte idioter på ett psykehjem jeg var innlagt på. Ingen hadde behandlet meg sånn, om jeg ikke hadde den diagnosen schizofreni. Folk flest kan lite om schizofreni, til  og med de ufaglærte på enkelte psykehjem. Typisk tror de enten du er dum, eller farlig. Noen har også fått det for seg att det er DID. Hvilket jo er helt på trynet. I de årene 22-26 blomstret jeg opp, og hadde samboer og sånn, før jeg ble syk igjen. Sånn sett er jeg glad jeg heller har schizofreni enn å måtte leve med typisk asperger, slik enkelte her beskriver. For jeg fikk i hvertfall noen gode minner. Men nå kunne jeg ikke hatt kjæreste. Det har jeg ikke kunnet på mange år.

Anonymkode: a3350...328

[AnonymBruker]

Jeg tror også man blir sin diagnose. For eksempel en sykdom som asperger eller schizofreni, så påvirker det personligheten. Hadde jeg ikke vært "schizofren" hadde jeg da vært meg? Vi formes av våre erfaringer selv om de er negative. Hadde jeg ikke vært schizofren, så hadde jeg levd ett a4 liv, jeg ville ha nytt  godt av  den evnen jeg hadde til å ta til meg lærdom, jeg hadde antageligvis hatt ambisjoner om å bli noe. I stedet for å bare halvsove meg gjennom livet. Men hadde jeg hatt villa, vovve og barn og kone. En som gikk på jobb hver dag, en som ikke hadde terror i hodet, ville jeg da vært meg? Jeg ville vært en annen. Ergo så er jeg min sykdom på en annen måte enn en som for eksempel har edderkoppfobi. 

 

Sykdommen har formet meg. Og jeg har blitt ett spesielt menneske som ikke finner så mange jeg ligner på, om noen. Ting jeg bryr meg om er ting folk trekker på skuldrene av. Men sykdommen har også gitt meg ett syn som at jeg ikke mistrives alene, hvis jeg ikke plages av symptomer.

Mangel av driv og ambisjoner var mine første symptomer på att noe var galt. Fra å være ett skolelys til å skulke og å holde sengen. Jeg orker ikke tanken på partner og barn. jeg ville bekymret meg så mye, og kunne risikert å bli syk igjen av stresset. Slik det skjedde i 2001. Og ødelagt forholdet, og driti meg lodrett ut. Skremt min samboer med å krangle med stemmen nok en gang. Drite meg ut offentlig ved å gå å snakke med meg selv, heve stemmen og å slå meg selv. Leve hele år på nåler som pircer seg gjennom hjernen. Sjangsen for å havne der i gjen, er større om jeg skulle treffe en kjæreste, og måtte koble ut søvngjengeriet.

Anonymkode: a3350...328

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sosial isolasjon er et symptom ved schizofreni og psykose, men etter hva jeg har hørt så er det de aller færreste med denne diagnosen som faktisk isolerer seg. Ihvertfall hvis man skal se på de med schizofreni her inne på dol så virker det som om alle har (eller i det minste har hatt) partner, de har også barn og venner. Så ikke mye til isolering hos dem.. igjen så må man se ann alvorlighetsgraden og funksjonsnivået om man skal se hvem som har verst liv. 

Da mener jeg at de med sosial angst der faktisk ALLE med den diagnosen unngår mennesker (i litt varierende grad selvsagt), men de har fryktelig vanskelig med sosiale situasjoner og isolerer seg dermed og blir ensomme som igjen da kan føre til hjerteproblemer osv.

Anonymkode: 4ca3a...018

Man skal ikke tro alt man hører. "Isolasjon er omfattende hos mennesker med schizofreni," dette sitatet er hentet fra en fagartikkel. 

Og vis du synes å se innom DOL en gang i blant er å være sosial.. tror ikke det er nok til å bli kalt sosial.

Selvfølgelig er det ikke noe godt liv for de som isolerer seg på grunn av sosial angst. Men de med schizofreni isolerer seg av flere grunner enn sosial angst, de er rett og slett ikke så interessert i å omgås folk på grunn av andre symptomer. 

Anonymkode: a984f...fde

[Villanda]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan av erfaring si at hypomani kan minne om rusopplevelsen man får av MDMA. 

Anonymkode: 7131a...b49

Ok. Skal ikke prøve det selv om jeg kan lengte etter hypomanirus.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke tro alt man hører. "Isolasjon er omfattende hos mennesker med schizofreni," dette sitatet er hentet fra en fagartikkel. 

Og vis du synes å se innom DOL en gang i blant er å være sosial.. tror ikke det er nok til å bli kalt sosial.

Selvfølgelig er det ikke noe godt liv for de som isolerer seg på grunn av sosial angst. Men de med schizofreni isolerer seg av flere grunner enn sosial angst, de er rett og slett ikke så interessert i å omgås folk på grunn av andre symptomer. 

Anonymkode: a984f...fde

Skal en tro hva folk skriver her inne på dol så har jo de med schizofreni både partner, barn, venner og et sosialt liv innenfor normalområdet. 

Ta f.eks brukeren Stjernestøv, hun har samboer og har barn. Det kalles ikke å isolere seg, ihvertfall ikke omfattende isolering.

Anonymkode: 4ca3a...018

[Glitter]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal en tro hva folk skriver her inne på dol så har jo de med schizofreni både partner, barn, venner og et sosialt liv innenfor normalområdet. 

Ta f.eks brukeren Stjernestøv, hun har samboer og har barn. Det kalles ikke å isolere seg, ihvertfall ikke omfattende isolering.

Anonymkode: 4ca3a...018

Man kan da ha schizofreni selv om man har familie. Jeg vet ikke om det gjelder Stjernestøv og det er ikke noe å spekulere i, men det finnes mange som ikke får sykdomsgjennombrudd før voksen alder hvor de allerede har partner og barn. 

Og hva vet du om Stjernestøv eller andre brukere her isolerer seg fra sin familie også i dårlige faser? Kanskje er det noen som isolerer seg fra hele verden, bortsett fra nærmeste familie også. 

Man kan ha både familie og venner ved alle type lidelser, men at man kun isolerer seg som verst i de dårligste periodene. Når jeg er dårlig på mitt vis, så skyver jeg foreldrene mine unna og jeg tar ikke kontakt med vennen min her i byen. Jeg orker ikke svare særlig mye hvis noen skriver til meg på messenger heller. Men når jeg er mindre dårlig tar jeg mer initiativ. 

Jeg kan tenke meg til at for noen med schizofreni så er det på samme viset. 

[stjernestøv]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal en tro hva folk skriver her inne på dol så har jo de med schizofreni både partner, barn, venner og et sosialt liv innenfor normalområdet. 

Ta f.eks brukeren Stjernestøv, hun har samboer og har barn. Det kalles ikke å isolere seg, ihvertfall ikke omfattende isolering.

Anonymkode: 4ca3a...018

Hadde du bare visst hvor dårlig jeg har vært mange ganger, også når ungene var små. Klarte ikke å ta meg av dem,og ellers har det vært veldig veldig tungt i deres oppvekst. Det er et under at jeg har samboer og barn skal jeg si deg,og det er ikke så mye jeg har klart å delta på pga at jeg har vært dårlig. Vil ikke ønsket det for noen,og egentlig burde jeg aldri fått barn men de er nå voksne nå og vi har et bra forhold. Men det var nok ikke stas å vokse opp med en syk mor,men i perioder gjorde jeg mitt beste og det var godt nok. Men det var ikke kjekt å ha alle slags instanser etter seg heller fordi jeg slet psykisk, det og var en påkjenning. Er bare helt utrolig at det gikk sier jeg når jeg ser tilbake,det er trist at jeg var så mye dårlig i deres oppvekst og innlagt i perioder. Og om jeg har isolert meg masse? Åja!

Endret 2. juni 2020 av stjernestøv

[AnonymBruker]

33 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hadde du bare visst hvor dårlig jeg har vært mange ganger, også når ungene var små. Klarte ikke å ta meg av dem,og ellers har det vært veldig veldig tungt i deres oppvekst. Det er et under at jeg har samboer og barn skal jeg si deg,og det er ikke så mye jeg har klart å delta på pga at jeg har vært dårlig. Vil ikke ønsket det for noen,og egentlig burde jeg aldri fått barn men de er nå voksne nå og vi har et bra forhold. Men det var nok ikke stas å vokse opp med en syk mor,men i perioder gjorde jeg mitt beste og det var godt nok. Men det var ikke kjekt å ha alle slags instanser etter seg heller fordi jeg slet psykisk, det og var en påkjenning. Er bare helt utrolig at det gikk sier jeg når jeg ser tilbake,det er trist at jeg var så mye dårlig i deres oppvekst og innlagt i perioder. Og om jeg har isolert meg masse? Åja!

Godt du skriver det som det er Stjernestøv.   Det er ikke alle som utaler seg som vet hva de snakker om.  

Folkeopplysning .     Schizofreni er et samlebegrep for en rekke ulike symptomer, og vilken symtoer som er mest fremtredende varierer fra person til person.  Schizofreni symptomer varierer også i styre, med dårlig og bedre perioder. 

Schizofreni rammer mennesker ofte unge, de fleste blir syke før 30 år, ca 20 % blir rammet etter fylte 40 år. Da er det kanskje ikke så rart at schizofreni pasienter har både partner og barn ?  

De fleste  schizofreni pasienter er ansvarsfulle foreldre og ønsker at barna skal kunne fortsette å leve med mor og far og i hjemmet sitt som før mor /far ble syk. De strekker seg derfor langt ,ja så langt at det går kraftig ut over egen helse for å oppnå dette.

Anonymkode: a984f...fde

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt du skriver det som det er Stjernestøv.   Det er ikke alle som utaler seg som vet hva de snakker om.  

Folkeopplysning .     Schizofreni er et samlebegrep for en rekke ulike symptomer, og vilken symtoer som er mest fremtredende varierer fra person til person.  Schizofreni symptomer varierer også i styre, med dårlig og bedre perioder. 

Schizofreni rammer mennesker ofte unge, de fleste blir syke før 30 år, ca 20 % blir rammet etter fylte 40 år. Da er det kanskje ikke så rart at schizofreni pasienter har både partner og barn ?  

De fleste  schizofreni pasienter er ansvarsfulle foreldre og ønsker at barna skal kunne fortsette å leve med mor og far og i hjemmet sitt som før mor /far ble syk. De strekker seg derfor langt ,ja så langt at det går kraftig ut over egen helse for å oppnå dette.

Anonymkode: a984f...fde

Ja jeg strekte meg veldig langt for å klare det,men det var uutholdelig. De har forandret min diagnose nå til schizoaffektiv,men det er vel noe av det samme. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg strekte meg veldig langt for å klare det,men det var uutholdelig. De har forandret min diagnose nå til schizoaffektiv,men det er vel noe av det samme. 

Scizoaffektiv er som du sikkert vet, at du har symptomer fra både schizofreni og stemningslidelser . Det er nok ikke på noen måte en lettere sykdom enn ren schizofreni. 

Anonymkode: a984f...fde

[Madelenemie]

På 31.5.2020 den 12.20, AnonymBruker skrev:

Hvis du måtte ha en diagnose du skulle leve med..

Adhd? Schizofren? Bipolar? Asperger? ME?

hvem ville du ikke hatt av disse og hvorfor? 
 

 

Anonymkode: da0c1...be5

Hei

jeg vil bare ha Asperger, det er meg, og det har jeg fått god kunnskap om og hjelp til å leve med.

det innebærer stor grad av forutsigbarhet, vane og ikke de store og plutselige endringer.

akkurat slik jeg trenger det med andre ord😊

 

 

[tonie]

Bipolar, for det mistenker jeg at jeg allerede har. Jeg er i alle fall som en lettversjon av min far som hadde diagnosen, og jeg har det fint det meste av tiden. 

[AnonymBruker]

1 time siden, tonie skrev:

Bipolar, for det mistenker jeg at jeg allerede har. Jeg er i alle fall som en lettversjon av min far som hadde diagnosen, og jeg har det fint det meste av tiden. 

Du syns at bipolar er en lett psykisk lidelse å leve med?

Spør kun fordi jeg ikke aner. Men bipolar er kanskje en diagnose som kun er ille i små perioder og ellers er man helt normal..?

Anonymkode: 4ca3a...018

[Marye]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du syns at bipolar er en lett psykisk lidelse å leve med?

Spør kun fordi jeg ikke aner. Men bipolar er kanskje en diagnose som kun er ille i små perioder og ellers er man helt normal..?

Anonymkode: 4ca3a...018

Bipolar er et smertehelvete uten like

[Janus30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du syns at bipolar er en lett psykisk lidelse å leve med?

Spør kun fordi jeg ikke aner. Men bipolar er kanskje en diagnose som kun er ille i små perioder og ellers er man helt normal..?

Anonymkode: 4ca3a...018

Mange med bipolar lidelse har plagsomme symptomer også i eutyme faser. 

I tillegg må man ha et kontinuerlig fokus på sykdomsforebyggende livsførsel, noe som ofte innebærer å ilegge seg selv strenge restriksjoner som andre mennesker ikke trenger.

Man er kanskje ikke syk hele tiden, men du blir minnet på lidelsen hver bidige dag gjennom medisiner og ymse rutiner. Jeg må innrømme at jeg blir møkka lei nå og da av å måtte ta hensyn til denne sykdommen i alle mulige sammenhenger. 

[Eva Sofie]

2 timer siden, Janus30 skrev:

Mange med bipolar lidelse har plagsomme symptomer også i eutyme faser. 

I tillegg må man ha et kontinuerlig fokus på sykdomsforebyggende livsførsel, noe som ofte innebærer å ilegge seg selv strenge restriksjoner som andre mennesker ikke trenger.

Man er kanskje ikke syk hele tiden, men du blir minnet på lidelsen hver bidige dag gjennom medisiner og ymse rutiner. Jeg må innrømme at jeg blir møkka lei nå og da av å måtte ta hensyn til denne sykdommen i alle mulige sammenhenger. 

Selvsagt må man ta hensyn til en sykdom, men dette gjelder jo enten den er fysisk eller psykisk, men jeg ser ikke at det nødvendigvis er så begrensende. Jeg tenker at dette er noe alle må gjøre i større eller mindre grad. Selv må jeg ta hensyn til at jeg ikke kan gå lenger enn 100 m. og at jeg kan få epilepsianfall litt her og der, men da tilrettelegger jeg heller hverdagen min ut ifra det. Jeg har aldri sett på det som noe hinder, men er glad for at jeg får til det jeg faktisk får til og er glad det finnes medisiner. Hadde jeg bare hatt psykiske problemer å stri med, skulle jeg ha vært glad for det.

[Glitter]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Selvsagt må man ta hensyn til en sykdom, men dette gjelder jo enten den er fysisk eller psykisk, men jeg ser ikke at det nødvendigvis er så begrensende. Jeg tenker at dette er noe alle må gjøre i større eller mindre grad. Selv må jeg ta hensyn til at jeg ikke kan gå lenger enn 100 m. og at jeg kan få epilepsianfall litt her og der, men da tilrettelegger jeg heller hverdagen min ut ifra det. Jeg har aldri sett på det som noe hinder, men er glad for at jeg får til det jeg faktisk får til og er glad det finnes medisiner. Hadde jeg bare hatt psykiske problemer å stri med, skulle jeg ha vært glad for det.

Jeg forstår hva du mener, men det er ikke så lett nødvendigvis å tenke sånn. Jeg opplever i hvert fall egen sykdom som svært begrensende og ødeleggende. Hvis man føler at man ikke har noen livskvalitet så er det vanskelig å være glad for det man får til. Jeg kjenner for eksempel på stor mestring for at jeg stort sett klarer å trene selv om jeg er dårlig, men når psyken min begrenser seg så mye at jeg faller fra på trening også så er det som om hele korthuset faller. 

Det er nok en kunst å klare å fokusere på det man får til og det som fungerer når man har store problemer på de fleste andre områder. 

Det har jeg jo sett at du har blitt god på og det er veldig bra.