Press fra alle kanter

[emilie321]

56 minutter siden, Glitter skrev:

Nå synes jeg du går for langt. Jeg ønsket aldri å bli så syk. 

Jeg gjør alt jeg KAN for de. Dessverre kan jeg ikke så mye jeg vil. 

Tenker vi avslutter denne diskusjonen. Jeg skrev ikke denne tråden for å få høre at jeg setter mine egne behov foran barna. Du vet ikke hva du snakker om. 

Jeg presser meg faktisk til å følge opp samvær selv når jeg er så dårlig at jeg er innlagt. Bare en sjelden gang jeg rett og slett ikke klarer. 

Og ja. Jeg synes umåtelig synd på barna mine som ikke har mammaen sin mer enn de har...

Det å sette barna først kan være å la noen andre ha hovedansvaret. Enten for alltid eller for en periode. Det betyr ikke at en ikke elsker sine barn. 

Glitter, i den situasjonen du tydeligvis er i nå, så synes jeg det høres ut som at du setter barna dine først. Akkurat nå så har de det best hos far og stemor.  Så skynd deg sakte med å bli frisk, så barna får igjen sin trygge og gode mor. Som klarer å ha omsorgen for dem over tid.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skulle hun gjøre for å sette barna først?

Anonymkode: 14467...d9b

Hva med å ikke ruse seg, når man har satt barn til verden. Da setter man barnas behov for trygghet først.
 

 

Anonymkode: 91290...9e5

[Glitter]

12 minutter siden, emilie321 skrev:

Det å sette barna først kan være å la noen andre ha hovedansvaret. Enten for alltid eller for en periode. Det betyr ikke at en ikke elsker sine barn. 

Glitter, i den situasjonen du tydeligvis er i nå, så synes jeg det høres ut som at du setter barna dine først. Akkurat nå så har de det best hos far og stemor.  Så skynd deg sakte med å bli frisk, så barna får igjen sin trygge og gode mor. Som klarer å ha omsorgen for dem over tid.

Takk. Jeg prøver så absolutt på det. 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ikke ruse seg, når man har satt barn til verden. Da setter man barnas behov for trygghet først.
 

 

Anonymkode: 91290...9e5

Jeg har noen måneder bare i aktiv rus og det ble mitt desperate alternativ til selvmord. Jeg har vært i behandling og bortsett fra en sprekk for tre måneder siden så har jeg vært rusfri siden september 2018. 

Du tror du vet mye om meg basert på hva jeg har skrevet her, men du vet faktisk veldig lite. Dessuten handler ikke denne tråden om min mørke tid med rusmidler. 

Endret 14. juni 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. Jeg prøver så absolutt på det. 

Jeg har noen måneder bare i aktiv rus og det ble mitt desperate alternativ til selvmord. Jeg har vært i behandling og bortsett fra en sprekk for tre måneder siden så har jeg vært rusfri siden september 2018. 

Du tror du vet mye om meg basert på hva jeg har skrevet her, men du vet faktisk veldig lite. Dessuten handler ikke denne tråden om min mørke tid med rusmidler. 

Som flere har skrevet, så handler det om ansvar. 
Ansvar for eget liv.

Anonymkode: 91290...9e5

[emilie321]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som flere har skrevet, så handler det om ansvar. 
Ansvar for eget liv.

Anonymkode: 91290...9e5

Ja, det handler om ansvar for eget liv. Samtidig så er det ikke så lett når en er syk og særlig ikke når alt rakner rundt en.

Da jeg var syk på mitt dårligste, så gjorde jeg stort sett det legen ville jeg skulle gjøre (hører på legen min i dag også da)  Det tror jeg har hjulpet meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Nå synes jeg du går for langt. Jeg ønsket aldri å bli så syk. 

Jeg gjør alt jeg KAN for de. Dessverre kan jeg ikke så mye jeg vil. 

Tenker vi avslutter denne diskusjonen. Jeg skrev ikke denne tråden for å få høre at jeg setter mine egne behov foran barna. Du vet ikke hva du snakker om. 

Jeg presser meg faktisk til å følge opp samvær selv når jeg er så dårlig at jeg er innlagt. Bare en sjelden gang jeg rett og slett ikke klarer. 

Og ja. Jeg synes umåtelig synd på barna mine som ikke har mammaen sin mer enn de har...

Du har jo for lengst kommet deg ut av den situasjonen som var vanskelig. Hva konkret er det i din situasjon nå som gjør at du måtte innlegges hver eneste uke? Kanskje du burde prøve å komme deg videre i livet istedenfor å dvelge på gamle saker? Det gjør det jo bare mer skadelig for barna dine som tross alt er helt uskyldige oppi alt dette.

Sorry for å si det, men du virker avhengig av den "omsorgen" du får av å stadig være innlagt.

Anonymkode: dd85e...22f

[Glitter]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som flere har skrevet, så handler det om ansvar. 
Ansvar for eget liv.

Anonymkode: 91290...9e5

Jeg har aldri sagt at jeg ikke har ansvar for eget liv. Det tar jeg hele tiden. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo for lengst kommet deg ut av den situasjonen som var vanskelig. Hva konkret er det i din situasjon nå som gjør at du måtte innlegges hver eneste uke? Kanskje du burde prøve å komme deg videre i livet istedenfor å dvelge på gamle saker? Det gjør det jo bare mer skadelig for barna dine som tross alt er helt uskyldige oppi alt dette.

Sorry for å si det, men du virker avhengig av den "omsorgen" du får av å stadig være innlagt.

Anonymkode: dd85e...22f

Skal du sitte der og uttale deg om saken du ikke vet noe om? Som sagt har det store konsekvenser for min framtid. 

Og nei jeg er ikke innlagt hver uke. Jeg er sjeldnere innlagt nå enn jeg var tidligere. Men jeg har faktisk veldig mye vondt i livet mitt og ja det er tøft å håndtere. Jeg hadde ikke fått den type oppfølging jeg får hadde jeg ikke profittert på det. 

Men værsågod. Se ned på meg for at jeg regelmessig trenger innleggelse. Se ned på meg på grunn av mine uskyldige barn. Ja bare trykk meg enda lenger ned enn jeg er...

Jeg er faktisk verken glad for, eller stolt av å måtte ha så mye hjelp. Jeg føler meg mislykket og prøver i det lengste å holde meg hjemme. Så får du og andre her bare tro hva dere vil. Dere ser ikke all den gode jobben jeg gjør. 

Jeg orker ikke dette mer nå, jeg var ute etter å få råd/veiledning rundt å finne mer motivasjon innenfra i en tøff situasjon. Ikke å få masse negativ drit som bare gjør at jeg føler meg verre. Så jeg svarer ikke mer her nå. 

Takk til de som har støttet meg.

Endret 15. juni 2020 av Glitter

[Glitter]

Behandlere og andre som har fulgt meg opp mener alle at jeg gjør en god jobb både med å skåne ungene og å gi de så mye positivt jeg kan. De ser at jeg gjør mitt beste samtidig som de anerkjenner min uskyld i at jeg ble så syk. For det ER ikke min feil. Og jeg jobber mye og hardt for å bli bedre. Har aldri ment det er noen andres ansvar enn mitt. 

Håper dere trives med å tråkke på noen som ligger såpass nede. 

[emilie321]

12 minutter siden, Glitter skrev:

Behandlere og andre som har fulgt meg opp mener alle at jeg gjør en god jobb både med å skåne ungene og å gi de så mye positivt jeg kan. De ser at jeg gjør mitt beste samtidig som de anerkjenner min uskyld i at jeg ble så syk. For det ER ikke min feil. Og jeg jobber mye og hardt for å bli bedre. Har aldri ment det er noen andres ansvar enn mitt. 

Håper dere trives med å tråkke på noen som ligger såpass nede. 

Kan du ikke prøve å overse de som du føler tråkker på deg og heller konsentrere deg om de som gir deg konstruktive tilbakemeldinger?

Jeg har aldri drevet med rus, så på det punktet vet jeg svært lite, men kan forestille meg ellers hvordan du har det. Det er ikke lett å være mye innlagt. En mister så mye av det normale livet, det livet en ikke greier å leve. Samtidig så er det jo i det normale livet vi skal leve og fungere. Noen trenger lengre tid for å greie dette og det synes jeg man bør akseptere.  

Håper du snart vil føle deg bedre og snart føle at du er på trygg grunn.  Hva med å ta museskritt nå? I det lange løp kan det faktisk gå fortere enn å ta lange skritt. Jeg ville også konsentrert  meg mer om det jeg faktisk fikk til og å prøvd og overse mer av det jeg ikke fikk til, hvis jeg var deg.

[Glitter]

11 minutter siden, emilie321 skrev:

Kan du ikke prøve å overse de som du føler tråkker på deg og heller konsentrere deg om de som gir deg konstruktive tilbakemeldinger?

Jeg har aldri drevet med rus, så på det punktet vet jeg svært lite, men kan forestille meg ellers hvordan du har det. Det er ikke lett å være mye innlagt. En mister så mye av det normale livet, det livet en ikke greier å leve. Samtidig så er det jo i det normale livet vi skal leve og fungere. Noen trenger lengre tid for å greie dette og det synes jeg man bør akseptere.  

Håper du snart vil føle deg bedre og snart føle at du er på trygg grunn.  Hva med å ta museskritt nå? I det lange løp kan det faktisk gå fortere enn å ta lange skritt. Jeg ville også konsentrert  meg mer om det jeg faktisk fikk til og å prøvd og overse mer av det jeg ikke fikk til, hvis jeg var deg.

Jo jeg prøver, men blir lei meg når jeg angripes slik. 

Nei å være mye innlagt er virkelig ingen drømmesituasjon. Det er jo ikke noe liv. Livet bare renner vekk på en måte. Men alternativt hadde nok ting vært mye verre enn de er. Jeg får heldigvis god hjelp. Det er jeg takknemlig for. 

Museskritt er lurt ja. Jeg er full av katastrofetanker vedrørende framtiden nå, men dessverre så er det helt realistiske tanker og utfall. Akkurat nå forsøker jeg å ta en dag av gangen, men tankene mine, frykten og alt sammen er så voldsomt at det er vanskelig å fokusere. 

Jeg skulle virkelig ønske det var noen god løsning på dette her, men det er det dessverre ikke. De prøver å motivere meg til at jeg kan klare dette. Til tross for hvor ødeleggende det er for livet mitt. Og til tross for hvordan dette vil være for ungene. Men jeg finner ingen motivasjon. Kjenner bare på massiv angst og sorg. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo for lengst kommet deg ut av den situasjonen som var vanskelig. Hva konkret er det i din situasjon nå som gjør at du måtte innlegges hver eneste uke? Kanskje du burde prøve å komme deg videre i livet istedenfor å dvelge på gamle saker? Det gjør det jo bare mer skadelig for barna dine som tross alt er helt uskyldige oppi alt dette.

Sorry for å si det, men du virker avhengig av den "omsorgen" du får av å stadig være innlagt.

Anonymkode: dd85e...22f

Det er nok mye sant iden komentaren

Anonymkode: 91290...9e5

[frosken]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo for lengst kommet deg ut av den situasjonen som var vanskelig. Hva konkret er det i din situasjon nå som gjør at du måtte innlegges hver eneste uke? Kanskje du burde prøve å komme deg videre i livet istedenfor å dvelge på gamle saker? Det gjør det jo bare mer skadelig for barna dine som tross alt er helt uskyldige oppi alt dette.

Sorry for å si det, men du virker avhengig av den "omsorgen" du får av å stadig være innlagt.

Anonymkode: dd85e...22f

Det å gjennomføre behandling for å bli friskere psykisk, er da ikke å gjøre situasjonen for barna verre! 
 

Psykiske lidelser finnes i mange varianter - og med ulik varighet - og det er jo de psykiske vanskene som gjør at innleggelser blir løsningen. 

[Glitter]

43 minutter siden, frosken skrev:

Det å gjennomføre behandling for å bli friskere psykisk, er da ikke å gjøre situasjonen for barna verre! 
 

Psykiske lidelser finnes i mange varianter - og med ulik varighet - og det er jo de psykiske vanskene som gjør at innleggelser blir løsningen. 

Takk. 

Ja det er sant. Håper jeg vil klare å jobbe meg gjennom ting til slutt.

[stjernestøv]

26 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. 

Ja det er sant. Håper jeg vil klare å jobbe meg gjennom ting til slutt.

BV så positivt på det da jeg var innlagt, de sa det kunne gjøre meg friskere og det var positivt for barna. Så stå på du  

Endret 15. juni 2020 av stjernestøv

[Glitter]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

BV så positivt på det da jeg var innlagt, de sa det kunne gjøre meg friskere og det var positivt for barna. Så stå på du  

Takk. Ja det er jo bra å ta i mot behandling. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Glitter skrev:

Behandlere og andre som har fulgt meg opp mener alle at jeg gjør en god jobb både med å skåne ungene og å gi de så mye positivt jeg kan. De ser at jeg gjør mitt beste samtidig som de anerkjenner min uskyld i at jeg ble så syk. For det ER ikke min feil. Og jeg jobber mye og hardt for å bli bedre. Har aldri ment det er noen andres ansvar enn mitt. 

Håper dere trives med å tråkke på noen som ligger såpass nede. 

Da får du slutte å tråkke ned på andre her som har det så vondt å ikke har verken venner eller familie. Slutt å kall de sårbare for troll. Du får igjen med samme mynt dersom du svarer andre folk frekt og kaller de troll når de har det grusomt vondt og er helt alene.

Anonymkode: dd85e...22f

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får du slutte å tråkke ned på andre her som har det så vondt å ikke har verken venner eller familie. Slutt å kall de sårbare for troll. Du får igjen med samme mynt dersom du svarer andre folk frekt og kaller de troll når de har det grusomt vondt og er helt alene.

Anonymkode: dd85e...22f

Men behøver folk å være frekke med hverandre selv om man har det veldig vondt?

[Glitter]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får du slutte å tråkke ned på andre her som har det så vondt å ikke har verken venner eller familie. Slutt å kall de sårbare for troll. Du får igjen med samme mynt dersom du svarer andre folk frekt og kaller de troll når de har det grusomt vondt og er helt alene.

Anonymkode: dd85e...22f

Hæ? Hva faen snakker du om?? Det er ikke jeg som er den AB du referer til. Jeg har behandlet alle med respekt og anerkjent vonde følelser. Om man har venner og familie eller ikke er ikke noe barometer på om man "har lov" til å ha det vondt eller ei.

Har ikke kalt noen troll heller. 

Endret 15. juni 2020 av Glitter

[Glitter]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men behøver folk å være frekke med hverandre selv om man har det veldig vondt?

Nei så absolutt ikke. Å ha det vondt er ingen unnskyldning til å være frekk. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Glitter skrev:

Hæ? Hva faen snakker du om?? Det er ikke jeg som er den AB du referer til. Jeg har behandlet alle med respekt og anerkjent vonde følelser. Om man har venner og familie eller ikke er ikke noe barometer på om man "har lov" til å ha det vondt eller ei.

Har ikke kalt noen troll heller. 

Du har kalt meg for et troll en gang da jeg fortalte at jeg ikke hadde noen venner eller familie og hadde det vondt. Dette gjorde du med nick.

Anonymkode: dd85e...22f