Antabus?

[Glitter]

Jeg lurer på om jeg må bite i det sure eplet og "ta ansvar" ved å starte på antabus. Siden mai har jeg nå hatt 4 "episoder" med alt for mye alkohol. To ganger alkoholforgiftning (jeg sovnet av i ei grøft i natt, var ikke kontaktbar da jeg ble funnet), en runde med politi og tvangsinnleggelse og en natt i fyllearresten. Siden 18 mai....Jeg har holdt meg unna natkotika, men innser jo nå at alkoholbruken har eskalert og jeg har mistet kontrollen. 

Jeg var helt bestemt etter forrige gang for to uker siden at nå skulle jeg være tørrlagt en periode for jeg kunne ikke fortsette på det viset. Så skulle jeg og kompis lage mat i går og han spurte om vi skulle kjøpe øl, og da tenkte jeg meg ikke om ett sekund. Og problemet er jo det at jeg klarer ikke stoppe på et nøkternt nivå. Så da han dro så fortsatte jeg. Og endte opp i ei grøft, og våknet på sykehuset. 

Jeg er skikkelig skuffet over meg selv. Jeg har lyst til å ha et normalt forhold til alkohol, men jeg klarer det jo ikke. Ikke nå i hvert fall. Så må jeg vel kanskje innse at akkurat nå har jeg ikke god nok viljestyrke til å bare avstå helt av meg selv. Jeg klarer det et par uker liksom, men så sprekker jeg. Så, selv om jeg ikke er fysisk avhengig på noen måte, så burde jeg kanskje ta antabus? 

Jeg vil jo ikke ha det sånn at jeg ender opp i ei grøft. For to uker siden var det så ille at jeg hadde 75/45 i blodtrykk og to pustestopp på 15 sekunder hvor de måtte riste i meg for å få meg til å trekke pusten. Var ikke like ille i natt, men ille nok for en vel si. 

Jeg vet ikke helt jeg, men i motsetning til de andre episodene jeg har hatt i det siste så er jeg nå skikkelig skuffet over meg selv. For jeg trodde jeg skulle klare å holde meg unna alkohol nå. Jeg hadde liksom bestemt meg, men så klarte jeg det ikke. Tidligere har jeg ikke bestemt meg slik jeg hadde nå, så da har jeg vel ikke klart å bry meg? Mens nå, så ble det et slag i trynet og en øyeåpner at jeg er tilbake til å misbruke alkohol og havner i dårlige situasjoner på grunn av det. Så jeg er skikkelig deppa. Samtidig så har det satt i gang noen tankeprosesser nå om at jeg må ta tak. Vil ikke ha gjentakelse av sommeren 2017 hvor jeg var innlagt 14 ganger med alkoholforgiftning...

Er det innafor å be om antabus selv om jeg ikke akkurat drikker hver eneste dag? Er det evt. Noe annet man kan ta for å få hjelp med misbruket sitt? 

Er klar over at jeg setter meg selv i et fryktelig dårlig lys nå og at jeg har tatt en drøss av dårlige valg i det siste, men jeg trenger å få luftet tankene mine rundt dette og å høre hva dere andre kanskje tenker om hva jeg bør gjøre. Burde jeg gi meg selv en siste sjanse uten antabus, eller har jeg allerede brukt de opp? Ta ansvar og ta antabus? 

[Eva Sofie]

Jeg har en god venn som misbrukte bl.a. alkohol og h*n fikk god hjelp igjennom mange år å gå på to møter i uken i Anonyme Alkoholikere. H*n var ikke kristen selv, men hadde likevel et godt utbytte av møtene. H*n vektla særlig å være svært lojal med å stille på disse møtene så sant ikke noe annet dukket opp. Det å komme sammen og snakke med andre som har samme erfaringer som en selv og som kan forstå en selv uten å dømme, kan bety svært mye for å komme seg igjennom en hverdag som består av å kjempe seg igjennom dag etter dag. Se at man er ikke den eneste som tryner og gjør feil, men backe hverandre opp for å komme videre på veien mot et rusfritt liv.

Jeg er selv i startgropen for å starte opp selvhjelpsgrupper sammen med en annen innenfor en organisasjon, og har stor tro på samtalegrupper/selvhjelpsgrupper som AA baserer seg på. Jeg har jo også stor tro på hvilken rolle en person som selv har skoen på kan tilføre en annen dersom den andre har kommet litt lenger i prosessen - jeg jobber selv innen det området.

Om Antabus er det riktige for deg, skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vil tro du vil ha nytte av det så lenge du er fast bestemt på å ta den.

[Glitter]

8 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har en god venn som misbrukte bl.a. alkohol og h*n fikk god hjelp igjennom mange år å gå på to møter i uken i Anonyme Alkoholikere. H*n var ikke kristen selv, men hadde likevel et godt utbytte av møtene. H*n vektla særlig å være svært lojal med å stille på disse møtene så sant ikke noe annet dukket opp. Det å komme sammen og snakke med andre som har samme erfaringer som en selv og som kan forstå en selv uten å dømme, kan bety svært mye for å komme seg igjennom en hverdag som består av å kjempe seg igjennom dag etter dag. Se at man er ikke den eneste som tryner og gjør feil, men backe hverandre opp for å komme videre på veien mot et rusfritt liv.

Jeg er selv i startgropen for å starte opp selvhjelpsgrupper sammen med en annen innenfor en organisasjon, og har stor tro på samtalegrupper/selvhjelpsgrupper som AA baserer seg på. Jeg har jo også stor tro på hvilken rolle en person som selv har skoen på kan tilføre en annen dersom den andre har kommet litt lenger i prosessen - jeg jobber selv innen det området.

Om Antabus er det riktige for deg, skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vil tro du vil ha nytte av det så lenge du er fast bestemt på å ta den.

Jeg pleide å gå i anonyne narkomane. Gjorde det fra januar til november i fjor, men kom til slutt fram til at det var ikke riktig for meg. For meg ble det konstante fokuset på at "jeg er rusavhengig" mer ødeleggende enn hjelpende. Jeg gav det et skikkelig forsøk da. Gikk på møter nesten hver uke, var møteleder og alt slikt. For meg ble alle de mantraene som leses opp hvert eneste møte rett og slett litt nedtrykkende. Har snakket med andre som har følt det på samme måte som meg. Så selv om det definitivt er redningen for mange, så er det ikke riktig for alle. Men jeg er fornøyd med at jeg ikke gav det opp etter ett møte. For da kan jeg være trygg på at det var rett for meg å ikke fortsette å gå.

[Eva Sofie]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg pleide å gå i anonyne narkomane. Gjorde det fra januar til november i fjor, men kom til slutt fram til at det var ikke riktig for meg. For meg ble det konstante fokuset på at "jeg er rusavhengig" mer ødeleggende enn hjelpende. Jeg gav det et skikkelig forsøk da. Gikk på møter nesten hver uke, var møteleder og alt slikt. For meg ble alle de mantraene som leses opp hvert eneste møte rett og slett litt nedtrykkende. Har snakket med andre som har følt det på samme måte som meg. Så selv om det definitivt er redningen for mange, så er det ikke riktig for alle. Men jeg er fornøyd med at jeg ikke gav det opp etter ett møte. For da kan jeg være trygg på at det var rett for meg å ikke fortsette å gå.

Ja, jeg har tenkt samme tanke som deg, om det "mantraet" egentlig er til det beste for alle, men jeg har aldri vært på møte hverken i AA eller AN, så det vet jeg ingenting om. Jeg har bare gjort meg noen tanker som du nå bekreftet

[Glitter]

1 minutt siden, Eva Sofie skrev:

Ja, jeg har tenkt samme tanke som deg, om det "mantraet" egentlig er til det beste for alle, men jeg har aldri vært på møte hverken i AA eller AN, så det vet jeg ingenting om. Jeg har bare gjort meg noen tanker som du nå bekreftet

Ja. Det ble rett og slett slitsomt å forholde seg til etter hvert. 

[Glitter]

Men oppi alt det skammelige så kjenner jeg på en gryende stolthet over at jeg nå har klart å innse at jeg er tilbake til å misbruke alkoholen og at jeg bruker dagen på å reflektere rundt hva jeg skal gjøre for å ikke fortsette i samme sporet. Om det er å ta antabus så er det vel ikke et nederlag? Eller er det?

[FjellOgDalar]

Jeg synes absolutt det er innafor å diskutere Antabus med behandler. Det kan hjelpe en til å kjenne på hvordan det er å være edru edru over tid. Samtidig er det viktig å ta tak i de utfordringene du har rundt alkohol, slik at ikke medisiner blir en lettvint løsning på problemet. Du har jo vært i behandling for rusproblemer tidligere, så du har kanskje jobbet med noen mestringsstrategier du kan bygge videre på?

Personlig har jeg bestemt meg for livsvarig totalavhold. Alkoholavhengighet er en sykdom, som hos meg blusser opp så snart jeg tar en drink. Jeg brukte også Antabus i et års tid. 

Det finnes et par andre medikamenter en kan prøve. Det ene heter Campral, og virker ved å redusere alkoholsug.  Selincro er en behovsmedisin man skal ta om man planlegger å drikke. Den motvirker den euforiserende effekten alkoholen kan ha. Ulempen med disse medikamentene er at de er veldig dyre, fordi de ikke kan fås på blårespet. Etter min mening er dette rett og slett kjempeteit, fordi jeg tror disse kunne hjulpet langt flere mennesker om de hadde vært mer tilgjengelige. 

 

[Glitter]

2 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg synes absolutt det er innafor å diskutere Antabus med behandler. Det kan hjelpe en til å kjenne på hvordan det er å være edru edru over tid. Samtidig er det viktig å ta tak i de utfordringene du har rundt alkohol, slik at ikke medisiner blir en lettvint løsning på problemet. Du har jo vært i behandling for rusproblemer tidligere, så du har kanskje jobbet med noen mestringsstrategier du kan bygge videre på?

Personlig har jeg bestemt meg for livsvarig totalavhold. Alkoholavhengighet er en sykdom, som hos meg blusser opp så snart jeg tar en drink. Jeg brukte også Antabus i et års tid. 

Det finnes et par andre medikamenter en kan prøve. Det ene heter Campral, og virker ved å redusere alkoholsug.  Selincro er en behovsmedisin man skal ta om man planlegger å drikke. Den motvirker den euforiserende effekten alkoholen kan ha. Ulempen med disse medikamentene er at de er veldig dyre, fordi de ikke kan fås på blårespet. Etter min mening er dette rett og slett kjempeteit, fordi jeg tror disse kunne hjulpet langt flere mennesker om de hadde vært mer tilgjengelige. 

 

Ja, det er noe med det å bli "tvunget" til å være edru over lang tid. Miste muligheten til å ty til rus når jeg får det vanskelig slik at jeg må stå i det på en sunn måte. 

Den rusbehandlingen var nå så som så. Opplevde det mer som oppbevaring enn ordentlig behandling. Ble veldig amputert da jeg etter tre mnd ble eneste personen i behandling på jentehuset så jeg fikk ikke den kollektive rusbehandlingen det egentlig skulle være. Men jeg har selvsagt lært en del om egen avhengighet og slikt. 

Jeg har ikke råd til dyre medisiner, så da må jeg vel gå for antabus. 

[emilie321]

7 minutter siden, Glitter skrev:

Men oppi alt det skammelige så kjenner jeg på en gryende stolthet over at jeg nå har klart å innse at jeg er tilbake til å misbruke alkoholen og at jeg bruker dagen på å reflektere rundt hva jeg skal gjøre for å ikke fortsette i samme sporet. Om det er å ta antabus så er det vel ikke et nederlag? Eller er det?

Det er vel aldri nederlag å be om hjelp. Og det skader vel ikke å prøve.  Synes du skal ta det opp med psykiateren din. 

[Glitter]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Det er vel aldri nederlag å be om hjelp. Og det skader vel ikke å prøve.  Synes du skal ta det opp med psykiateren din. 

Ja. Tror jeg må gjøre det. 

Jeg skal ringe psykologen min i morgen og deretter bestille time hos fastlegen. De blir vel å synes det er bra at jeg omsider har erkjent at problemet har blusset opp igjen. For hittil har jeg vært avvisende til det, påstått jeg har hatt kontroll og blitt irritert når de har konfrontert meg med at jeg ikke kan drikke. Typisk rusavhengig som ikke vil innse det og som "beskytter" misbruket sitt. Ville ikke innse det fordi at å innse det ville bety at jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og ta valget om å avstå fra alkohol også. 

Men nå har jeg kommet dit at jeg ser det med åpne øyne og at jeg må ta ansvar. 

Og jeg kjenner at jeg er motivert for det også. 

[Glitter]

Nå gleder jeg meg til å ringe psykologen i morgen. Hehe. Hun blir jo å se i journalen at jeg har vært innlagt med alkoholforgiftning igjen, men når jeg sier at jeg nå har fått nok og vil ta antabus som hun har anbefalt meg å gjøre en stund så blir hun nok "stolt". 

For jeg er skikkelig lei nå. Dette er jo forbigående så må være rask å komme i gang nå, men ja. Er kjempelei. 

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært bedre for deg og ha en døgnbemannet omsorgsbolig.
Du hadde sluppet alle de hyppige innleggelsene.
Fått stabilitet og trygghet rundt deg. Ikke vært alene, når du har det ekstra vanskelig.

Det virker som om du ikke klarer og ta godt nok vare på deg selv.

Anonymkode: 78ee9...24f

[AnonymBruker]

Virker som du drikker deg sanseløs kun for å bli tatt hånd om. Du bruker vel alkoholen som en måte å bli (tvang)sinnlagt på. Du får begynne å ta ansvar for deg selv. Skjerp deg!

Anonymkode: d31fa...b64

[stjernestøv]

2 timer siden, Glitter skrev:

Nå gleder jeg meg til å ringe psykologen i morgen. Hehe. Hun blir jo å se i journalen at jeg har vært innlagt med alkoholforgiftning igjen, men når jeg sier at jeg nå har fått nok og vil ta antabus som hun har anbefalt meg å gjøre en stund så blir hun nok "stolt". 

For jeg er skikkelig lei nå. Dette er jo forbigående så må være rask å komme i gang nå, men ja. Er kjempelei. 

Bare du klarer å holde deg unna alkoholen på antabus? Min bror drakk når han tok det og ble veldig dårlig. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Jeg var helt bestemt etter forrige gang for to uker siden at nå skulle jeg være tørrlagt en periode for jeg kunne ikke fortsette på det viset. Så skulle jeg og kompis lage mat i går og han spurte om vi skulle kjøpe øl, og da tenkte jeg meg ikke om ett sekund. Og problemet er jo det at jeg klarer ikke stoppe på et nøkternt nivå. Så da han dro så fortsatte jeg. Og endte opp i ei grøft, og våknet på sykehuset. 

 

Altså du var hjemme, men skulle absolutt gå ut for å kunne bli oppdaget i det du lå drita full av alkohol? En som kun er lei av livet går ikke ut å legger seg i en grøft for å bli oppdaget. De som har det så jævlog at de ønsker ta livet sitt gjør det jo hjemme. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men jeg syns det virker veldig som du gjlr dette for å få bekreftelse og bli tatt hånd om. 

Anonymkode: d31fa...b64

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det ikke vært bedre for deg og ha en døgnbemannet omsorgsbolig.
Du hadde sluppet alle de hyppige innleggelsene.
Fått stabilitet og trygghet rundt deg. Ikke vært alene, når du har det ekstra vanskelig.

Det virker som om du ikke klarer og ta godt nok vare på deg selv.

Anonymkode: 78ee9...24f

Det samme har jeg tenkt. 

Anonymkode: c2646...6d4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En som kun er lei av livet går ikke ut å legger seg i en grøft for å bli oppdaget. De som har det så jævlog at de ønsker ta livet sitt gjør det jo hjemme.

Hvorfor tror du at hun kun er lei av livet? 

 Budskapet i siste siterte setning er direkte feil. 

Anonymkode: c2646...6d4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du at hun kun er lei av livet? 

 Budskapet i siste siterte setning er direkte feil. 

Anonymkode: c2646...6d4

Hun har jo skrevet at hun er lei av å leve. Men det er så typisk borderline å gjøre slike ting som drar til seg oppmerksomhet. En som kun vil være i fred og dø ville jo aldri i verden gått ut for å drikke seg drita og ende opp i en grøft. Det vitner om et oppmerksomhetsønske.

Anonymkode: d31fa...b64

[stjernestøv]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har jo skrevet at hun er lei av å leve. Men det er så typisk borderline å gjøre slike ting som drar til seg oppmerksomhet. En som kun vil være i fred og dø ville jo aldri i verden gått ut for å drikke seg drita og ende opp i en grøft. Det vitner om et oppmerksomhetsønske.

Anonymkode: d31fa...b64

Og hva så om det er det? Vi er ikke alle like, og når vi ikke forstår noe trenger man ikke dømme det. Det er kun de som opplever det som vet hvordan det er. 

[Glitter]

57 minutter siden, stjernestøv skrev:

Bare du klarer å holde deg unna alkoholen på antabus? Min bror drakk når han tok det og ble veldig dårlig. 

Ja jeg må jo klare det. 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså du var hjemme, men skulle absolutt gå ut for å kunne bli oppdaget i det du lå drita full av alkohol? En som kun er lei av livet går ikke ut å legger seg i en grøft for å bli oppdaget. De som har det så jævlog at de ønsker ta livet sitt gjør det jo hjemme. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men jeg syns det virker veldig som du gjlr dette for å få bekreftelse og bli tatt hånd om. 

Anonymkode: d31fa...b64

Nei jeg var ikke hjemme. Jeg, kompisen min og hans venninne dro på en uteplass. Jeg ble værende igjen med folkene vi satt med der da de dro. Så bestemte jeg meg for å dra hjem, men på vei hjem gikk alkoholen til hodet på meg og jeg svimte av i ei grøft. 

At jeg drakk alkohol i går hadde ingenting å gjøre med at jeg er sliten og lei av livet. Jeg drikker overhodet ikke for å bli tatt hånd om. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det ikke vært bedre for deg og ha en døgnbemannet omsorgsbolig.
Du hadde sluppet alle de hyppige innleggelsene.
Fått stabilitet og trygghet rundt deg. Ikke vært alene, når du har det ekstra vanskelig.

Det virker som om du ikke klarer og ta godt nok vare på deg selv.

Anonymkode: 78ee9...24f

Joda jeg ble søkt til slik bolig, men valgte av diverse grunner å si det fra meg...Vet ikke om det var riktig valg, men jeg har jo lyst til å greie å leve selvstendig. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du drikker deg sanseløs kun for å bli tatt hånd om. Du bruker vel alkoholen som en måte å bli (tvang)sinnlagt på. Du får begynne å ta ansvar for deg selv. Skjerp deg!

Anonymkode: d31fa...b64

Nei det gjør jeg absolutt ikke. Jeg har vært tvangsinnlagt én gang siden 2018. Den lavterskelavtalen jeg har om innleggelse har blant annet som kriterie at jeg er edru når jeg ber om å legges inn. Så mitt alkoholbruk har ikke noe som helst med innleggelse/ikke innleggelse å gjøre. 

Skjerp deg kan du gjøre selv. Du vet tydeligvis ikke så mye om hvordan det er å være rusavhengig. 

Endret 28. juni 2020 av Glitter