Gå til innhold

Mareritt


Anbefalte innlegg

Lurven
11 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, kanskje det. Men jeg føler meg overhodet ikke klar for dette. Har liksom bare trykt det dypt ned, men nå får jeg ikke til lenger. Er det noe spes som har hjulpet deg? Jeg klarer nesten ikke tenke på det engang uten å skamme meg og bli helt skjelven. 

Det som hjelper meg mye, er at jeg har personer rundt meg jeg kan snakke med om det. Så vet jeg at minner ikke kan gjøre meg noe. De er bare plagsomme.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 95
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • RamonaK

    49

  • Glitter

    17

  • stjernestøv

    13

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Ja jeg også. Vil bare sove.

Ja, det er jo det. Det gir seg jo ikke. 

Ja, jeg pleier bare å trykke det ned. Men det har jo en tendens til å komme tilbake til overflaten igjen. 

RamonaK
1 minutt siden, Glitter skrev:

Det samme har jeg, men jeg kan jo ikke klandres for den dritten jeg har blitt utsatt for likevel. Det er de som gjorde det som har skylden. 

Nei. Men jeg burde jo visst litt bedre. Men kanskje jeg er litt streng. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
1 minutt siden, Lurven skrev:

Det som hjelper meg mye, er at jeg har personer rundt meg jeg kan snakke med om det. Så vet jeg at minner ikke kan gjøre meg noe. De er bare plagsomme.

Det er bra😄 men det har ikke jeg. Nei de kan jo ikke det, men disse marerittene begynner å bli fryktelig plagsomme. Jeg må få sove, er så trøtt, og stresset med barnevernet nå som mannen har reist er ganske intenst. Jeg bare kan IKKE gå på en smell igjen 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
5 minutter siden, RamonaK skrev:

Nei. Men jeg burde jo visst litt bedre. Men kanskje jeg er litt streng. 

Virker som du er det ja, men det er ikke unormalt. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK

Ok, here we go. Jeg prøver. Har som sagt ikke mulighet til å gå på en smell nå...

Hadde et slags forhold til skolepsykologen min. Pleide å ha sex på kontoret hans en til to ganger i uken når han liksom skulle hjelpe meg. Dette foregikk i ca et år. Han sa og jeg var spesiell og at han elsket meg. Dum som jeg var trodde jeg på ham. Men selvfølgelig bare brukte han meg.

En "kamerat" av meg foreslo en gang vi var på byen at vi skulle reise hjem til han å ruse oss. Jeg sa ja. Så ringte han fire venner av seg over også og de fant ut at de alle fem skulle ha sex med meg. De filma alt og la det ut på nettet. Jeg var så rusa at jeg klarte ikke gjøre noe for å stoppe det.

Jeg var innlagt på sykehuset og hadde selvmordsvakt. Vakten tvang meg til å utføre oral sex på ham.

Jeg var på byen, hadde drukket en drink og stod å snakket med noen fyrer. Neste jeg husker er at en ambulanse mann snakker med meg og jeg ligger i en park under et tre, uten undertøy. Vet jo ikke helt sikkert hva som skjedde, men er ihvertfall sikker på at noe skjedde.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
1 time siden, RamonaK skrev:

Ok, here we go. Jeg prøver. Har som sagt ikke mulighet til å gå på en smell nå...

Hadde et slags forhold til skolepsykologen min. Pleide å ha sex på kontoret hans en til to ganger i uken når han liksom skulle hjelpe meg. Dette foregikk i ca et år. Han sa og jeg var spesiell og at han elsket meg. Dum som jeg var trodde jeg på ham. Men selvfølgelig bare brukte han meg.

En "kamerat" av meg foreslo en gang vi var på byen at vi skulle reise hjem til han å ruse oss. Jeg sa ja. Så ringte han fire venner av seg over også og de fant ut at de alle fem skulle ha sex med meg. De filma alt og la det ut på nettet. Jeg var så rusa at jeg klarte ikke gjøre noe for å stoppe det.

Jeg var innlagt på sykehuset og hadde selvmordsvakt. Vakten tvang meg til å utføre oral sex på ham.

Jeg var på byen, hadde drukket en drink og stod å snakket med noen fyrer. Neste jeg husker er at en ambulanse mann snakker med meg og jeg ligger i en park under et tre, uten undertøy. Vet jo ikke helt sikkert hva som skjedde, men er ihvertfall sikker på at noe skjedde.

Du er kjempemodig som tørr å skrive det til oss! 

Og INGENTING av dette var din feil. Det er grusomt det som har skjedd med deg, men dette er ikke noe du skal skamme deg over. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

FjellOgDalar
11 timer siden, RamonaK skrev:

Ok, here we go. Jeg prøver. Har som sagt ikke mulighet til å gå på en smell nå...

Hadde et slags forhold til skolepsykologen min. Pleide å ha sex på kontoret hans en til to ganger i uken når han liksom skulle hjelpe meg. Dette foregikk i ca et år. Han sa og jeg var spesiell og at han elsket meg. Dum som jeg var trodde jeg på ham. Men selvfølgelig bare brukte han meg.

En "kamerat" av meg foreslo en gang vi var på byen at vi skulle reise hjem til han å ruse oss. Jeg sa ja. Så ringte han fire venner av seg over også og de fant ut at de alle fem skulle ha sex med meg. De filma alt og la det ut på nettet. Jeg var så rusa at jeg klarte ikke gjøre noe for å stoppe det.

Jeg var innlagt på sykehuset og hadde selvmordsvakt. Vakten tvang meg til å utføre oral sex på ham.

Jeg var på byen, hadde drukket en drink og stod å snakket med noen fyrer. Neste jeg husker er at en ambulanse mann snakker med meg og jeg ligger i en park under et tre, uten undertøy. Vet jo ikke helt sikkert hva som skjedde, men er ihvertfall sikker på at noe skjedde.

Kjære deg! Det er virkelig ikke det granne rart at dette har innhentet deg. Å skrive om det her står det respekt av! Kanskje er det summen av presset du opplever om dagen som har vært triggeren, man blir jo mer sårbar da. 

Du må ikke klandre deg selv for dette. Her har mennesker som skulle gi deg trygghet utnyttet deg på det GROVESTE. Ingen fornuftig person vil dømme deg fordi andre mennesker får seg til å begå slike alvorlige overgrep.  

Selv om det å søke hjelp er et krevende skritt å ta, vil jeg oppfordre deg til å ta det opp med behandler. Dette synes jeg ikke du skal gå og bære på alene. Marerittene er et sterkt signal om at du må få hjelp til å bearbeide jævelskapen!  

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
10 timer siden, Glitter skrev:

Du er kjempemodig som tørr å skrive det til oss! 

Og INGENTING av dette var din feil. Det er grusomt det som har skjedd med deg, men dette er ikke noe du skal skamme deg over. 

Takk. Føler meg ikke modig. Var redd for å lese evt svar når jeg sjekket i dag. Nei, det var vel ikke min feil selvom jeg satte meg selv i noen sårbare posisjoner et par ganger. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
23 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Kjære deg! Det er virkelig ikke det granne rart at dette har innhentet deg. Å skrive om det her står det respekt av! Kanskje er det summen av presset du opplever om dagen som har vært triggeren, man blir jo mer sårbar da. 

Du må ikke klandre deg selv for dette. Her har mennesker som skulle gi deg trygghet utnyttet deg på det GROVESTE. Ingen fornuftig person vil dømme deg fordi andre mennesker får seg til å begå slike alvorlige overgrep.  

Selv om det å søke hjelp er et krevende skritt å ta, vil jeg oppfordre deg til å ta det opp med behandler. Dette synes jeg ikke du skal gå og bære på alene. Marerittene er et sterkt signal om at du må få hjelp til å bearbeide jævelskapen!  

Takk. Ja kanskje du har rett. Har jo vært veldig mye press fortiden.

Vet det ikke er rasjonelt, men skammen Og skyldfølelsen sitter liksom i. Jeg setter meg selv i dumme situasjoner, og jeg begynner jo å lure på hvorfor jeg tiltrekker meg sånne folk? 

Ja innerst inne vet jeg vel at jeg burde ha sagt disse tingene til behandler. Jeg har faktisk ikke sagt det til noen før, med unntak av det med skole psykologen. Føler det er så fryktelig mye rart og styr med meg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
12 timer siden, RamonaK skrev:

Ok, here we go. Jeg prøver. Har som sagt ikke mulighet til å gå på en smell nå...

Hadde et slags forhold til skolepsykologen min. Pleide å ha sex på kontoret hans en til to ganger i uken når han liksom skulle hjelpe meg. Dette foregikk i ca et år. Han sa og jeg var spesiell og at han elsket meg. Dum som jeg var trodde jeg på ham. Men selvfølgelig bare brukte han meg.

En "kamerat" av meg foreslo en gang vi var på byen at vi skulle reise hjem til han å ruse oss. Jeg sa ja. Så ringte han fire venner av seg over også og de fant ut at de alle fem skulle ha sex med meg. De filma alt og la det ut på nettet. Jeg var så rusa at jeg klarte ikke gjøre noe for å stoppe det.

Jeg var innlagt på sykehuset og hadde selvmordsvakt. Vakten tvang meg til å utføre oral sex på ham.

Jeg var på byen, hadde drukket en drink og stod å snakket med noen fyrer. Neste jeg husker er at en ambulanse mann snakker med meg og jeg ligger i en park under et tre, uten undertøy. Vet jo ikke helt sikkert hva som skjedde, men er ihvertfall sikker på at noe skjedde.

Alt dette er jo helt forferdelig og ikke din skyld, har du ptsd? Det var tøft av deg å dele dette med oss, du er modig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Alt dette er jo helt forferdelig og ikke din skyld, har du ptsd? Det var tøft av deg å dele dette med oss, du er modig. 

Takk, må innrømme at jeg var livredd for å skrive det. 

Ptsd? Nei, det vet jeg ikke. Har jo aldri fortalt det. Alltid sagt nei når de spør om jeg har opplevd noe traumatisk 😝 så det har vel aldri blitt vurdert. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
1 minutt siden, RamonaK skrev:

Takk, må innrømme at jeg var livredd for å skrive det. 

Ptsd? Nei, det vet jeg ikke. Har jo aldri fortalt det. Alltid sagt nei når de spør om jeg har opplevd noe traumatisk 😝 så det har vel aldri blitt vurdert. 

Det forstår jeg at du var livredd for å skrive, det er jo veldig traumatiske ting. Derfor tenkte jeg ptsd, du bør ta opp dette med behandleren din og få hjelp. Det henger jo sammen med hvordan du har det i dag. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det forstår jeg at du var livredd for å skrive, det er jo veldig traumatiske ting. Derfor tenkte jeg ptsd, du bør ta opp dette med behandleren din og få hjelp. Det henger jo sammen med hvordan du har det i dag. 

Ja det gjør kanskje det. Har på følelsen av at behandler er frustrert overfor meg. Det dukker liksom opp noe nytt hver gang jeg går. Men jeg kan ikke noe for det, det tar meg så lang tid å bli komfortabel nok til å snakke om ting. Også sier jeg alltid at alt går bra. Og Det gjør jo ikke det. En gang jeg var lagt inn på somatisk etter et alvorlig selvmordsforsøk kommer legen og spør hvordan har du det? Veldig bra svarte jeg. Han så fryktelig rart på meg da😂

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest dolmio
5 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det gjør kanskje det. Har på følelsen av at behandler er frustrert overfor meg. Det dukker liksom opp noe nytt hver gang jeg går. Men jeg kan ikke noe for det, det tar meg så lang tid å bli komfortabel nok til å snakke om ting. Også sier jeg alltid at alt går bra. Og Det gjør jo ikke det. En gang jeg var lagt inn på somatisk etter et alvorlig selvmordsforsøk kommer legen og spør hvordan har du det? Veldig bra svarte jeg. Han så fryktelig rart på meg da😂

Du er sånn som jeg var. Sier alt er bra, og så er det ikke det. 
Du er modig som har fortalt oss om overgrepene. Nå er du på riktig vei, og neste skritt er å være ærlig om det og marerittene til behandleren din. 
Det er ikke det minste rart at situasjonen med stefaren din har utløst mareritt. 

Endret av dolmio
Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
2 minutter siden, dolmio skrev:

Du er sånn som jeg var. Sier alt er bra, og så er det ikke det. 
Du er modig som har fortalt oss om overgrepene. Nå er du på riktig vei, og neste skritt er å være ærlig om det og marerittene til behandleren din. 
Det er ikke det minste rart at situasjonen med stefaren din har utløst mareritt. 

Ja, kom du deg ut av den spiralen med å si at alt er bra? Jeg skjønner jo at jeg ikke kan holde på sånn lenger, man får jo ikke hjelp hvis man bare sier at alt er bra. 

Ja må vel bare være ærlig om det. Har vært så utrolig destruktiv i de siste ukene og kan jo ikke gå bra da. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest dolmio
5 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, kom du deg ut av den spiralen med å si at alt er bra? Jeg skjønner jo at jeg ikke kan holde på sånn lenger, man får jo ikke hjelp hvis man bare sier at alt er bra. 

Ja må vel bare være ærlig om det. Har vært så utrolig destruktiv i de siste ukene og kan jo ikke gå bra da. 

Hvis det bllir veldig vanskellg; si til deg selv «om ikke annet, for barnas skyld». Det var iallefall min motivasjon når det ble tøft. Jeg tenkte «alt for barna». 

Tror det er viktig for at du skal bli bedre. Ikke pynt på sannheten. Man skal ikke pynte på sannheten overfor behandlere, da kan de ikke hjelpe deg (like godt). 

Ja, overfor behandler. Men strever fortsatt overfor andre. I min omgangskrets er det vanlig å si «joda, alt bra» når noen spør. 

Endret av dolmio
Lenke til innlegg
Del på andre sider
stjernestøv
18 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det gjør kanskje det. Har på følelsen av at behandler er frustrert overfor meg. Det dukker liksom opp noe nytt hver gang jeg går. Men jeg kan ikke noe for det, det tar meg så lang tid å bli komfortabel nok til å snakke om ting. Også sier jeg alltid at alt går bra. Og Det gjør jo ikke det. En gang jeg var lagt inn på somatisk etter et alvorlig selvmordsforsøk kommer legen og spør hvordan har du det? Veldig bra svarte jeg. Han så fryktelig rart på meg da😂

Det er jo best å være ærlig om det, men skjønner det ikke er lett. Det er noen som er vant til å skjule det som er vondt, og da sier man det går bra. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
6 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, kom du deg ut av den spiralen med å si at alt er bra? Jeg skjønner jo at jeg ikke kan holde på sånn lenger, man får jo ikke hjelp hvis man bare sier at alt er bra. 

Ja må vel bare være ærlig om det. Har vært så utrolig destruktiv i de siste ukene og kan jo ikke gå bra da. 

Det er nettopp det som er. Den harde sannhet er at hvis man ikke er ærlig med behandler så kan man like gjerne la være å gå i behandling, men det er jo helt forståelig at det tar tid å komme dit. Man trenger ikke fortelle alt med en gang, men man må ha et mål om at det er det man skal klare å gjøre. Og det er helt i orden at det tar litt tid. Du skylder deg selv å være ærlig. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
3 minutter siden, dolmio skrev:

Hvis det bllir veldig vanskellg; si til deg selv «om ikke annet, for barnas skyld». Det var iallefall min motivasjon når det ble tøft. Jeg tenkte «alt for barna». 

Tror det er viktig for at du skal bli bedre. Ikke pynt på sannheten. Man skal ikke pynte på sannheten overfor behandlere, da kan de ikke hjelpe deg like godt. 
 

Ja, overfor behandler. Men strever fortsatt overfor andre. I min omgangskrets er det vanlig å si «joda, alt bra» når noen spør. 

Ja det er sant. Det er jo for barna. Må få dette til å fungere. Jeg orker snart ikke mer. 

Hvis jeg klarer være ærlig med behandler er jeg fornøyd. Vil ikke at andre skal vite. 😄

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er jo best å være ærlig om det, men skjønner det ikke er lett. Det er noen som er vant til å skjule det som er vondt, og da sier man det går bra. 

Ja, jeg pleier bare å trykke det ned. Men det har jo en tendens til å komme tilbake til overflaten igjen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...