Mareritt

[RamonaK]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Det er nettopp det som er. Den harde sannhet er at hvis man ikke er ærlig med behandler så kan man like gjerne la være å gå i behandling, men det er jo helt forståelig at det tar tid å komme dit. Man trenger ikke fortelle alt med en gang, men man må ha et mål om at det er det man skal klare å gjøre. Og det er helt i orden at det tar litt tid. Du skylder deg selv å være ærlig.

Ja, hvis man skal få den hjelpen man trenger må man jo være ærlig om det. 

Jeg er bare redd for at hvis jeg letter på lokket å begynner å snakke om ting så knekker jeg helt sammen. Sist jeg prøvde å snakke med en psykolog om noe som var vanskelig endte jeg opp under bordet med hendene over ørene. 

[Gjest dolmio]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja det er sant. Det er jo for barna. Må få dette til å fungere. Jeg orker snart ikke mer. 

Hvis jeg klarer være ærlig med behandler er jeg fornøyd. Vil ikke at andre skal vite. 😄

Det kan faktisk hende din behandler har tenkt det allerede  

[Gjest dolmio]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, hvis man skal få den hjelpen man trenger må man jo være ærlig om det. 

Jeg er bare redd for at hvis jeg letter på lokket å begynner å snakke om ting så knekker jeg helt sammen. Sist jeg prøvde å snakke med en psykolog om noe som var vanskelig endte jeg opp under bordet med hendene over ørene. 

Si også dette til behandler, slik at dere er bedre forberedt denne gangen.

[Glitter]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, hvis man skal få den hjelpen man trenger må man jo være ærlig om det. 

Jeg er bare redd for at hvis jeg letter på lokket å begynner å snakke om ting så knekker jeg helt sammen. Sist jeg prøvde å snakke med en psykolog om noe som var vanskelig endte jeg opp under bordet med hendene over ørene. 

Det hørtes vondt ut, og jeg forstår frykten din. 

[RamonaK]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Det hørtes vondt ut, og jeg forstår frykten din. 

 

5 minutter siden, dolmio skrev:

Si også dette til behandler, slik at dere er bedre forberedt denne gangen.

Ja det er jo så pinlig når sånt skjer, og man mister kontrollen over seg selv

[Gjest dolmio]

Jeg gikk i psykonotorisk fysioterapi i ett år. Til slutt sa hun at jeg måtte kombinere hennes behandling med psykolog fordi jeg hadde en rustning på meg som hun ikke kom under. Jeg forsto det ikke. Jeg, som taklet alt så bra trengte ikke psykolog liksom.. men jeg prøvde - fortsatt kom de ikke under rustningen.  De kunne ikke hjelpe meg fordi jeg ikke var ærlig. Eller i mitt tilfelle handlet det egentlig ikke om ærlighet men om total mamgel på innsikt samtidig som jeg ikke ville klage. 

under hennes behandling mistet jeg et nært familiemedlem også, og dødsfallet ble etterforsket som drap. Jeg sa til henne at det hadde skjedd, det var jo store oppslag i media - og det var det jeg trengte støtte til å takle; alt mediastyret, alt det andre gikk bra med. Da hun prøvde å nærme seg hvordan der gkkk med meg sa jeg «joda, det går så bra så, det er bare litt sjokkerende at det er så store oppslag i media og jeg må beskytte ungene fra det». Men inni meg var jeg veldig stresset, så det gikk ikke så bra likevel. Og jeg levde under mye annet stress også. Jeg hadde gått på høygir i 30 år men klagde aldri; sa aldri noe til noen.

Vel, to år etter at jeg gikk i psykomotorisk fysio gikk jeg på en kjempesmell. Jeg var fysisk og psykisk utmattet. Kroppen klarte ikke mer. Pass på så det ikke skjer med deg også. 

Så ja - vær ærlig. Da får du den beste hjelpen. Si til behandleren din at du synes det er så vanskelig. Han blir garantert ikke overrasket. Han vil helt sikkert bli glad for at du åpner deg, for da kan han hjelpe deg mer. 

Endret 1. august 2020 av dolmio

[RamonaK]

36 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg gikk i psykonotorisk fysioterapi i ett år. Til slutt sa hun at jeg måtte kombinere hennes behandling med psykolog fordi jeg hadde en rustning på meg som hun ikke kom under. Jeg forsto det ikke. Jeg, som taklet alt så bra trengte ikke psykolog liksom.. men jeg prøvde - fortsatt kom de ikke under rustningen.  De kunne ikke hjelpe meg fordi jeg ikke var ærlig. Eller i mitt tilfelle handlet det egentlig ikke om ærlighet men om total mamgel på innsikt samtidig som jeg ikke ville klage. 

under hennes behandling mistet jeg et nært familiemedlem også, og dødsfallet ble etterforsket som drap. Jeg sa til henne at det hadde skjedd, det var jo store oppslag i media - og det var det jeg trengte støtte til å takle; alt mediastyret, alt det andre gikk bra med. Da hun prøvde å nærme seg hvordan der gkkk med meg sa jeg «joda, det går så bra så, det er bare litt sjokkerende at det er så store oppslag i media og jeg må beskytte ungene fra det». Men inni meg var jeg veldig stresset, så det gikk ikke så bra likevel. Og jeg levde under mye annet stress også. Jeg hadde gått på høygir i 30 år men klagde aldri; sa aldri noe til noen.

Vel, to år etter at jeg gikk i psykomotorisk fysio gikk jeg på en kjempesmell. Jeg var fysisk og psykisk utmattet. Kroppen klarte ikke mer. Pass på så det ikke skjer med deg også. 

Så ja - vær ærlig. Da får du den beste hjelpen. Si til behandleren din at du synes det er så vanskelig. Han blir garantert ikke overrasket. Han vil helt sikkert bli glad for at du åpner deg, for da kan han hjelpe deg mer. 

Uff det hørtes fryktelig ut. Må ha vært en utmattende tid. Ja du har rett, det er ikke lurt å gå å holde ting inne, før eller siden kommer det jo frem igjen. 

[stjernestøv]

1 time siden, RamonaK skrev:

Ja, jeg pleier bare å trykke det ned. Men det har jo en tendens til å komme tilbake til overflaten igjen. 

Ja det kommer opp på en eller annen måte. 

[RamonaK]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja det kommer opp på en eller annen måte. 

Ja, før eller siden blir det vel bare rett og slett for mye. Også renner det over. 

[RamonaK]

Nå orker jeg ikke mer. Uansett hvor hardt jeg prøver så kommer det aldri til å gå. Den personen som en gang var eksisterer ikke lenger, det eneste som er igjen er et tomt skall. Fremtiden er bare mørk, det er ingenting for meg der. Jeg vil ikke være meg lenger. Jeg er så sliten , vil bare ha hvile.

[Gjest dolmio]

18 minutter siden, RamonaK skrev:

Nå orker jeg ikke mer. Uansett hvor hardt jeg prøver så kommer det aldri til å gå. Den personen som en gang var eksisterer ikke lenger, det eneste som er igjen er et tomt skall. Fremtiden er bare mørk, det er ingenting for meg der. Jeg vil ikke være meg lenger. Jeg er så sliten , vil bare ha hvile.

Joda Ramona, det kommer til å gå ❤️ 

[Glitter]

57 minutter siden, RamonaK skrev:

Nå orker jeg ikke mer. Uansett hvor hardt jeg prøver så kommer det aldri til å gå. Den personen som en gang var eksisterer ikke lenger, det eneste som er igjen er et tomt skall. Fremtiden er bare mørk, det er ingenting for meg der. Jeg vil ikke være meg lenger. Jeg er så sliten , vil bare ha hvile.

Huff. Nå har du det tungt ser jeg. Ingen gode følelser å ha det der. Men du kan klare å komme deg gjennom dette og finne deg selv igjen. Etter alt du har gått gjennom er det jo ikke noe rart at du føler alt bare er mørkt. Ikke gi opp. ❤

[RamonaK]

47 minutter siden, dolmio skrev:

Joda Ramona, det kommer til å gå ❤️ 

 

8 minutter siden, Glitter skrev:

Huff. Nå har du det tungt ser jeg. Ingen gode følelser å ha det der. Men du kan klare å komme deg gjennom dette og finne deg selv igjen. Etter alt du har gått gjennom er det jo ikke noe rart at du føler alt bare er mørkt. Ikke gi opp. ❤

Nei, den personen er død. Alle de tingene som gjorde meg meg klarer jeg ikke gjøre lenger og andre ting er bare borte. Hva er poenget? Jeg klarer ikke jobbe, jeg klarer ikke være med andre, og verst av alt jeg klarer ikke være en god mor. I atten år har jeg stort sett hatt håpet , men det er borte nå. 

[Glitter]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

 

Nei, den personen er død. Alle de tingene som gjorde meg meg klarer jeg ikke gjøre lenger og andre ting er bare borte. Hva er poenget? Jeg klarer ikke jobbe, jeg klarer ikke være med andre, og verst av alt jeg klarer ikke være en god mor. I atten år har jeg stort sett hatt håpet , men det er borte nå. 

Vi er visst på samme plass for tiden, og det er et tungt sted å være. Vet liksom ikke hva jeg skal si, for når jeg føler det på samme måte så kommer jeg til kort når det gjelder å trøste eller hjelpe. 

[RamonaK]

17 minutter siden, Glitter skrev:

Vi er visst på samme plass for tiden, og det er et tungt sted å være. Vet liksom ikke hva jeg skal si, for når jeg føler det på samme måte så kommer jeg til kort når det gjelder å trøste eller hjelpe. 

Jeg har på følelsen av at det kommer å ordne seg for deg. Vet det høres teit ut, men jeg kjenner det bare. Ja det er et vondt sted å være. Jeg trodde at når han reiste kom alt til å bli bra. Ble jo ikke det. Har bare gått fire dager og kjenner allerede at det begynner å rakne. 

[Glitter]

5 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg har på følelsen av at det kommer å ordne seg for deg. Vet det høres teit ut, men jeg kjenner det bare. Ja det er et vondt sted å være. Jeg trodde at når han reiste kom alt til å bli bra. Ble jo ikke det. Har bare gått fire dager og kjenner allerede at det begynner å rakne. 

Man føler jo alltid at det skal ordne seg for andre, mens for seg selv er alt håp ute. Det er sånn for meg i alle fall. Jeg ser ikke bare det du ikke klarer. Jeg ser det du klarer også. Og det er faktisk ganske mye det. 

[Gjest dolmio]

20 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg har på følelsen av at det kommer å ordne seg for deg. Vet det høres teit ut, men jeg kjenner det bare. Ja det er et vondt sted å være. Jeg trodde at når han reiste kom alt til å bli bra. Ble jo ikke det. Har bare gått fire dager og kjenner allerede at det begynner å rakne. 

Hva var det som toppet seg for deg i dag?

[RamonaK]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Man føler jo alltid at det skal ordne seg for andre, mens for seg selv er alt håp ute. Det er sånn for meg i alle fall. Jeg ser ikke bare det du ikke klarer. Jeg ser det du klarer også. Og det er faktisk ganske mye det. 

Ja, det er vel kanskje noe i det. 

Det er bare så fryktelig vondt å være så dårlig til å være mor. 

[RamonaK]

1 minutt siden, dolmio skrev:

Hva var det som toppet seg for deg i dag?

Det var akkurat som om lynet slo ned i meg. Og jeg så alt. 

[Glitter]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, det er vel kanskje noe i det. 

Det er bare så fryktelig vondt å være så dårlig til å være mor. 

Du gjør så godt du kan. Hva mer kan vi gjøre?