Gå til innhold

Så forbannet at jeg rister!


Glitter

Anbefalte innlegg

53 minutter siden, RamonaK skrev:

jeg kan bli veldig mentalt fraværende men det har ingenting med eupf å gjøre , det har med bipolar depresjon å gjøre. 

Ok. Jeg har ikke særlig kunnskap eller erfaring om bipolar, men har relativt små unger selv. De er i småskolealder og tenker vel litt ekstra på andre unger da. Var egentlig ikke ment frekt. Jeg tenkte bare på ungene. 

Anonymkode: 5a883...85c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Jeg har ikke særlig kunnskap eller erfaring om bipolar, men har relativt små unger selv. De er i småskolealder og tenker vel litt ekstra på andre unger da. Var egentlig ikke ment frekt. Jeg tenkte bare på ungene. 

Anonymkode: 5a883...85c

Jeg skjønner det. Og jeg tenker også på barna mine hele tiden. Jeg vil  jo ikke at det er sånn oppveksten deres skal bli.

Veldig trist at du slet sånn under din oppvekst. Men som @Glitter sa så er det veldig mange måter å ha eupf på. Min slår feks veldig høyt ut på empati, så jeg kan ikke se nyheter eller visse filmer osv fordi det gjør meg helt forferdelig trist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg skjønner det. Og jeg tenker også på barna mine hele tiden. Jeg vil  jo ikke at det er sånn oppveksten deres skal bli.

Veldig trist at du slet sånn under din oppvekst. Men som @Glitter sa så er det veldig mange måter å ha eupf på. Min slår feks veldig høyt ut på empati, så jeg kan ikke se nyheter eller visse filmer osv fordi det gjør meg helt forferdelig trist. 

Ikke sant. Det er så mange mulige måter det utarter seg på. Jeg sliter med eksternt selvhat og lett for å få dårlig samvittighet. Føler jeg fortjener å bare lide. Og da har jeg dessverre en tendens til å sørge for at jeg gjør akkurat det. Lide. Men jeg er god og empatisk mot mine barn. Selv om jeg vet de indirekte lider fordi jeg påfølger meg selv lidelse. 

Det er så komplisert når man lider av multipple diagnoser. Det fritar meg ikke fra ting jeg gjør, men det viser kanskje hvilken grad jeg sliter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang det tematiseres hvordan det er å vokse opp med foreldre som sliter mye psykisk, så synes jeg diskusjonene blir vanskelige. For min del ønsker jeg ikke å påføre foreldre som strever enda mer lidelse. Samtidig synes jeg enkelte i for stor grad bagatelliseres hvordan det kan være å vokse opp med foreldre i en slik situasjon. Det er for eksempel godt dokumentert at depresjon hos foreldre påvirker utviklingen hos små barn. Det er selvfølgelig ingen deprimerte foreldre som ønsker å ikke fungere godt i forhold til sine barn, men all verdens gode intensjoner fjerner ikke det faktum at foreldres psykiske helse påvirker barns oppvekst. 

Tilsvarende synes jeg det blir for enkelt når det hevdes at man ikke har ropt eller vært slem med sine barn. Det er fint om man klarer å unngå det, men det kan være et stort underskudd på det et barn trenger i hverdagen, selv om barnet ikke utsettes for skriking eller vold. 

Jeg tror man må skille mellom dårlige intensjoner og reell negativ påvirkning av barns oppvekstsvilkår. Heldigvis er det økt fokus på barn som pårørende for tiden, men det er nok fortsatt slik at helsevesenets kontakt med barn som pårørende ofte er overfladisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg antar det fordi moren min skadet meg meg sin eupf-diagnose. Og du har selv skrevet her at du blant annet er fraværende mentalt ovenfor ungene, og at du ikke orker å være sammen med dem fordi de bråker, krangler og ler blant annet. Unger merker slikt veldig godt og kan lett få skyldfølelse og tro at det er på gr av dem at mamma har det vanskelig. Snakker av erfaring.

Og vold har de opplevd fra faren sin i det minste. Etter som du selv har fortalt her så har ikke ungene deres hatt det særlig godt, og det er vel derfor barnevernet også er inne i bildet, tror du ikke? Men det er det jeg mener altså, at når du på den ene siden forteller om forferdelige ting og på den andre siden holder fast ved at ungene ikke lider noen nød, da handler det om liten innsikt. Og det må det være lov å si. Det viktigste her er tross alt ungene, ikke deg. Du kommer i andre rekke, husk det 

Anonymkode: 5a883...85c

Jeg synes du bringer viktige momenter inn i debatten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, Glitter skrev:

Takk. Jeg håper det skal gå greit i møte med fornærmede. Skal selvsagt be om unnskyldning og betale for skaden. Jeg er helt enig i at det ikke er ok å dra andre inn i min drit. 

Ikke misforstå nå, men en ripe i lakken er nå tross alt bare en ripe i lakken, en materiell skade som kan rettes på og bli så godt som ny igjen. Det kan skje verre ting i fylla enn som så som påvirker andre menneskers livskvalitet og som ikke like lett kan repareres med penger. Jeg unnskylder ingen toskete oppførsel i alkoholpåvirket tilstand og det opplever jeg heller ikke at du Glitter gjør. Jeg synes du håndterer dette både voksent og modent gjort med å ville stå til ansvar for det du har gjort og rydde opp etter deg. Dét finnes nok av eksempler der ute som nekter for å ha fyllekjørt, nekter for hærverk osv. Særlig første eksempel er jo graverende, siden man i tillegg til å sette sitt eget liv i fare også setter andres liv i fare. Jeg

ønsker deg lykke til i konfliktrådet og at dere kommer til en løsning som begge kan leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Glitter skrev:

Vet egentlig ikke hva jeg skal su nå...Vet at jeg tar sviktet de som virkelig ikke fortjente det..

Noen ganger evner man ikke å gjøre det man helst hadde ønsket. Kanskje har du funnet den løsningen som er best for dine barn akkurat nå ved å tilby dem gode samvær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Eva Sofie skrev:

Ikke misforstå nå, men en ripe i lakken er nå tross alt bare en ripe i lakken, en materiell skade som kan rettes på og bli så godt som ny igjen. Det kan skje verre ting i fylla enn som så som påvirker andre menneskers livskvalitet og som ikke like lett kan repareres med penger. Jeg unnskylder ingen toskete oppførsel i alkoholpåvirket tilstand og det opplever jeg heller ikke at du Glitter gjør. Jeg synes du håndterer dette både voksent og modent gjort med å ville stå til ansvar for det du har gjort og rydde opp etter deg. Dét finnes nok av eksempler der ute som nekter for å ha fyllekjørt, nekter for hærverk osv. Særlig første eksempel er jo graverende, siden man i tillegg til å sette sitt eget liv i fare også setter andres liv i fare. Jeg

ønsker deg lykke til i konfliktrådet og at dere kommer til en løsning som begge kan leve med.

Takk. Det kan skje mye verre ting ja, men skammer meg over det uansett. Menmen. Jeg må jo bare gjøre det som er nødvendig i denne saken og deretter legge det bak meg. 

3 timer siden, frosken skrev:

Noen ganger evner man ikke å gjøre det man helst hadde ønsket. Kanskje har du funnet den løsningen som er best for dine barn akkurat nå ved å tilby dem gode samvær. 

Ja. Akkurat nå er det det beste jeg kan tilby. Så får vi se om det blir mer i framtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Glitter skrev:

 

Ja. Akkurat nå er det det beste jeg kan tilby. Så får vi se om det blir mer i framtiden. 

Ja det er nok det rette å gjøre det sånn, jeg var i perioder så dårlig at jeg ikke kunne ta meg av barna. Da tok andre seg av dem, noen ganger nytter det ikke og da er det viktig å innse det. Det ble lettere når de ble større, det blir det sikkert for deg også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er nok det rette å gjøre det sånn, jeg var i perioder så dårlig at jeg ikke kunne ta meg av barna. Da tok andre seg av dem, noen ganger nytter det ikke og da er det viktig å innse det. Det ble lettere når de ble større, det blir det sikkert for deg også. 

Ja. Får håpe det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Får håpe det. 

Det viktigste er at barna får en best mulig oppvekst som er minst mulig preget av psykisk ustabilitet nå når de er små - forskning viser jo at det er mer skadelig enn hva man tidligere har vært klar over. Selvsagt er det trist å ikke ha så mye samvær med de når de er små, men de blir større med tiden og etter hvert blir de unge voksne. Du slutter aldri å være forelder for dine barn selv om de blir voksne. Det vil kanskje være lettere for deg å kunne ha kontakt med de når de har blitt noe eldre, forstår en del mer og du får mulighet til å støtte de som unge voksne, men på en annen måte da de er mindre sårbare i kraft av mer livserfaring og innsikt.

Vet ikke om jeg fikk helt frem det jeg ønsket her, men for å komme med noen eksempler, ser jeg for meg at Glitter kan stelle i stand koselige kvelder hjemme, ha en god og viktig samtale med sine barn rundt et kveldsmåltid, middag eller lunsj e.l. eller mens man halvveis følger med på en film og spiser noe snacks som er satt frem på bordet en og annen kveld i uken enten hverdag eller helg. Slike stunder med barn og unge (kvalitetstid) som begynner å bli litt opp i årene tror jeg bare blir mer og mer viktig i dagens samfunn hvor vi jages i sosiale medier, unge er under et enormt prestasjonspress blant andre venner og skoleelever (om ikke faglig, så sosialt). Om du ikke klarer å stille opp akkurat nå når de er små og på sitt mest krevende, er ikke det dermed sagt at det er slik det vil være for all fremtid. Du utvikler deg og barna utvikler seg i en rasende fart.

Mange er vi her på forumet som har lidd under å ha vokst opp med foreldre som har gjort uheldige ting mot oss eller ikke fulgt oss opp slik de skulle. Mange av disse foreldrene har aldri vært i kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet, men likevel har vi blitt mer eller mindre skadet - noen så alvorlig at man må gå i terapi hele sitt voksne liv. du velger faktisk å gjøre en innsats for å forsøke å bedre på din egen situasjon og du gjør en investering for deg selv og barna dine i fremtiden ved å la deg selv få behandling. Jeg skulle så gjerne ønske for din del at du kunne klare å snu det selvhatet mot de som virkelig fortjener det. Jeg kjenner jo ikke til hele din historie, men har jo plukket opp litt her og litt der, og det aner meg at det hatet du retter mot deg selv, er rettet mot feil person. Jeg har selv brukt enormt mye krefter på å hate meg selv ekstremt opp igjennom. Min løsning ble å gi mening i mitt eget liv og gi verdi i mitt eget liv ved å kunne hjelpe andre gjennom en liten jobb jeg har. Jeg leste en artikkel eller bok - husker ikke nå - om en jente som var svært deprimert de siste tre årene hun levde pga. en kreftdiagnose hvor utfallet sa seg selv. Det som ga henne mening til det siste, var å hjelpe andre som var i samme situasjon som henne selv og som hadde en kreftdiagnose gjennom å dele sine egne erfaringer som en likeperson og rådgiver på grunnleggende ting samt videreformidle kontakt.

Nå kaster jeg utpå en liten tanke. Du har jo nå meldt deg inn i Mental Helse. Det tenker jeg jo er ett steg i riktig retning. Kunne du ha delt av dine egne erfaringer på et eller annet område enten innen psykisk helse, rus eller aspergers syndrom eller noe helt annet? Det som her er viktig, er at man selv må være helt ferdig med problematikken selv og ha lagt det tilbake i sitt eget liv. Jeg selv arbeider med rehabilitering av funksjonshemmede, men en forutsetning der er at jeg selv har lagt bak meg min egen "sorgprosess" rundt det å selv ha fått en funksjonshemning. Fokuset skal ikke være på deg og ditt behov, men den som skal motta hjelp. Om jeg trekker inn meg selv, kan det i så fall være hvordan jeg løser praktiske utfordringer, men hele tiden ha fokus på hvordan den jeg snakker med kan gjøre det best for sin del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Eva Sofie skrev:

Ikke misforstå nå, men en ripe i lakken er nå tross alt bare en ripe i lakken, en materiell skade som kan rettes på og bli så godt som ny igjen. Det kan skje verre ting i fylla enn som så som påvirker andre menneskers livskvalitet og som ikke like lett kan repareres med penger. Jeg unnskylder ingen toskete oppførsel i alkoholpåvirket tilstand og det opplever jeg heller ikke at du Glitter gjør. Jeg synes du håndterer dette både voksent og modent gjort med å ville stå til ansvar for det du har gjort og rydde opp etter deg. Dét finnes nok av eksempler der ute som nekter for å ha fyllekjørt, nekter for hærverk osv. Særlig første eksempel er jo graverende, siden man i tillegg til å sette sitt eget liv i fare også setter andres liv i fare. Jeg

ønsker deg lykke til i konfliktrådet og at dere kommer til en løsning som begge kan leve med.

Ei ripe i lakken gir bileieren masse arbeid,  han må skrive skademelding inn til forsikringsselskapet. Han må avtale tid for å få skaden ordnet og han må kjøre bilen til verkstedet og hente den igjen.  Og imens bilen står på verksted er han uten bil ,er det en ny bil der han har full kaskoforsikring  kan han få leie bil vis ikke står han uten bil med de ulemper det med fører . Så en ripe er ikke uten følger for bileieren. 

Glitter har vel heller ikke håndtert noe modent, det var vitner som så henne ,hun ble anmeldt og kontaktet av politiet.  Hun hadde ikke så mye annnet valg en å godta at det var hun som hadde gjort skade på bilen. Voksent ville vært å la andre sine eiendeler være i fred. Hun burde lat være å drikke seg så full at hun ikke har kontroll på seg selv, det hadde vært å være moden og ansvarlig. 

Anonymkode: d089d...f0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ei ripe i lakken gir bileieren masse arbeid,  han må skrive skademelding inn til forsikringsselskapet. Han må avtale tid for å få skaden ordnet og han må kjøre bilen til verkstedet og hente den igjen.  Og imens bilen står på verksted er han uten bil ,er det en ny bil der han har full kaskoforsikring  kan han få leie bil vis ikke står han uten bil med de ulemper det med fører . Så en ripe er ikke uten følger for bileieren. 

Glitter har vel heller ikke håndtert noe modent, det var vitner som så henne ,hun ble anmeldt og kontaktet av politiet.  Hun hadde ikke så mye annnet valg en å godta at det var hun som hadde gjort skade på bilen. Voksent ville vært å la andre sine eiendeler være i fred. Hun burde lat være å drikke seg så full at hun ikke har kontroll på seg selv, det hadde vært å være moden og ansvarlig. 

Anonymkode: d089d...f0c

Synes det er modent å ta konsekvensene av hva enn har gjort,  og å gjøre opp for seg. Det er jo ikke bare bare å melde seg selv heller når man ikke husker det man har gjort det. Selvfølgelig er det jo bedre å ikke gjøre sånne ting i det hele tatt, men alle gjør da feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun burde lat være å drikke seg så full at hun ikke har kontroll på seg selv, det hadde vært å være moden og ansvarlig. 

Anonymkode: d089d...f0c

Selvsagt, men hvis du har fulgt litt med på Glitter her på DOL, er det ikke så enkelt som du fremstiller det. Rusen er mange ganger sterkere enn fornuften, var det en som så klokelig skrev i en annen tråd her for et par dager siden, og Glitter har vært åpen om at hun har hatt et usunt forhold til alkohol og tidligere også andre rusmidler. Selvsagt er det ubeleilig å få en ripe i lakken med alle de ulemper det medfører å få skaden reparert, men poenget mitt er vel at det er snakk om materielle skader som enkelt kan rettes opp. Og Glitter er dessuten helt tydelig på at hun ønsker å gjøre opp for seg uten diskusjon - og det er modent. Hun kunne ha nektet for at det var henne og at hun hadde bekjentskap til saken, men så feig var hun faktisk ikke.

For øvrig trives jeg ikke med å snakke om en annen person, men jeg synes du urettmessig anklager @Glitter her og jeg gjør det for å vise henne at hun i hvert fall har min støtte. Hun er fullstendig klar over at hun har gjort noe uklokt, så vet ikke helt hva du ønsker å oppnå mer med kommentaren din annet enn å legge tyngre sten til byrden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, RamonaK skrev:

Ingenting med saken å gjøre, men jeg synes du er så flink til å ordlegge deg @Eva Sofie

Takk for det :) Hyggelig sagt av deg. Jeg har lest et utall antall bøker opp igjennom årene fra da jeg begynte å høre på eventyr og lydbøker som 4-åring og senere da jeg også kunne lese selv, og norsk var mitt favorittfag på videregående da vi hadde en svært dyktig lærer de to siste årene. På VGS hadde jeg et svært formelt språk og det så mer ut som en jusstudent som skrev, men det har jeg jobbet en del for å legge fra meg selv om en del henger igjen.

Ulempen har blitt at jeg med tiden formulerer meg litt for godt, "leker med språket" som samboeren min kaller det, så jeg kan ikke lenger benytte meg av skriftlig kommunikasjon i terapi fordi jeg da klarer å "skrive meg rundt" det vanskelige og ubehagelige uten at det blir konfrontert slik det trengs. Personlig fikk jeg mindre ut av terapien når jeg kommuniserte skriftlig i timene og det ble for meg en sovepute hvor jeg kunne komme unna følelser, men samtidig ta opp vanskelige temaer. Jeg skriver også veldig mye i kommunikasjon med meg selv i form av dagbøker, notater fra psykologtimene osv. og kan da forberede meg skriftlig på hva jeg skal si muntlig - om jeg husker det når jeg kommer inn på psykologens kontor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det viktigste er at barna får en best mulig oppvekst som er minst mulig preget av psykisk ustabilitet nå når de er små - forskning viser jo at det er mer skadelig enn hva man tidligere har vært klar over. Selvsagt er det trist å ikke ha så mye samvær med de når de er små, men de blir større med tiden og etter hvert blir de unge voksne. Du slutter aldri å være forelder for dine barn selv om de blir voksne. Det vil kanskje være lettere for deg å kunne ha kontakt med de når de har blitt noe eldre, forstår en del mer og du får mulighet til å støtte de som unge voksne, men på en annen måte da de er mindre sårbare i kraft av mer livserfaring og innsikt.

Vet ikke om jeg fikk helt frem det jeg ønsket her, men for å komme med noen eksempler, ser jeg for meg at Glitter kan stelle i stand koselige kvelder hjemme, ha en god og viktig samtale med sine barn rundt et kveldsmåltid, middag eller lunsj e.l. eller mens man halvveis følger med på en film og spiser noe snacks som er satt frem på bordet en og annen kveld i uken enten hverdag eller helg. Slike stunder med barn og unge (kvalitetstid) som begynner å bli litt opp i årene tror jeg bare blir mer og mer viktig i dagens samfunn hvor vi jages i sosiale medier, unge er under et enormt prestasjonspress blant andre venner og skoleelever (om ikke faglig, så sosialt). Om du ikke klarer å stille opp akkurat nå når de er små og på sitt mest krevende, er ikke det dermed sagt at det er slik det vil være for all fremtid. Du utvikler deg og barna utvikler seg i en rasende fart.

Mange er vi her på forumet som har lidd under å ha vokst opp med foreldre som har gjort uheldige ting mot oss eller ikke fulgt oss opp slik de skulle. Mange av disse foreldrene har aldri vært i kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet, men likevel har vi blitt mer eller mindre skadet - noen så alvorlig at man må gå i terapi hele sitt voksne liv. du velger faktisk å gjøre en innsats for å forsøke å bedre på din egen situasjon og du gjør en investering for deg selv og barna dine i fremtiden ved å la deg selv få behandling. Jeg skulle så gjerne ønske for din del at du kunne klare å snu det selvhatet mot de som virkelig fortjener det. Jeg kjenner jo ikke til hele din historie, men har jo plukket opp litt her og litt der, og det aner meg at det hatet du retter mot deg selv, er rettet mot feil person. Jeg har selv brukt enormt mye krefter på å hate meg selv ekstremt opp igjennom. Min løsning ble å gi mening i mitt eget liv og gi verdi i mitt eget liv ved å kunne hjelpe andre gjennom en liten jobb jeg har. Jeg leste en artikkel eller bok - husker ikke nå - om en jente som var svært deprimert de siste tre årene hun levde pga. en kreftdiagnose hvor utfallet sa seg selv. Det som ga henne mening til det siste, var å hjelpe andre som var i samme situasjon som henne selv og som hadde en kreftdiagnose gjennom å dele sine egne erfaringer som en likeperson og rådgiver på grunnleggende ting samt videreformidle kontakt.

Nå kaster jeg utpå en liten tanke. Du har jo nå meldt deg inn i Mental Helse. Det tenker jeg jo er ett steg i riktig retning. Kunne du ha delt av dine egne erfaringer på et eller annet område enten innen psykisk helse, rus eller aspergers syndrom eller noe helt annet? Det som her er viktig, er at man selv må være helt ferdig med problematikken selv og ha lagt det tilbake i sitt eget liv. Jeg selv arbeider med rehabilitering av funksjonshemmede, men en forutsetning der er at jeg selv har lagt bak meg min egen "sorgprosess" rundt det å selv ha fått en funksjonshemning. Fokuset skal ikke være på deg og ditt behov, men den som skal motta hjelp. Om jeg trekker inn meg selv, kan det i så fall være hvordan jeg løser praktiske utfordringer, men hele tiden ha fokus på hvordan den jeg snakker med kan gjøre det best for sin del.

Takk for så langt og fint svar! 

Jeg håper du har rett. At jeg til tross for alt kan gi de fine minner, være en de kan komme til og som de vil komme til. Er bare redd for at de skal vokse opp og føle jeg har sviktet de. Og at jeg blir stengt ute av livet deres. Men jeg håper det ikke blir slik. 

Det er ikke lett dette selvhatet, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å la det være, men. Å finne verdi i seg selv og mening i livet, være til hjelp for andre og slikt, er kanskje noe som kan hjelpe på det. Vet ikke, men jeg har jo et ønske om å kunne hjelpe andre. Må jo få på oksygenmasken på meg selv først som du er inne på, men hvis jeg en dag klarer det, så kanskje jeg kan finne en måte å hjelpe andre på. Det tror jeg ville gitt meg mye mening. Per dags dato er jeg ikke noe annet enn unyttig og ressursskrevende. Det er det jeg føler på. Trenger å føle at livet mitt betyr noe. Og føle at jeg kan gi noe til noen. Akkurat nå føles livet verdiløst og det er nok veldig mye med på at jeg ikke klarer å temme mine destruktive sider. For jeg er jo ikke verdt noe. Jeg fortjener å ha det dårlig, og jeg sliter med motivasjonen til å holde meg i skinnet. Har lite til ingen tro på bedring og et godt liv. Da blir veien til å lindre meg selv med destruktive greier så kort. På samme tid har jeg jo ikke lyst at det skal være sånn. Så derfor går jeg i behandling. Så jeg har jo ikke gitt opp håpet og ønsket selv om jeg har mistet troen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, RamonaK skrev:

Synes det er modent å ta konsekvensene av hva enn har gjort,  og å gjøre opp for seg. Det er jo ikke bare bare å melde seg selv heller når man ikke husker det man har gjort det. Selvfølgelig er det jo bedre å ikke gjøre sånne ting i det hele tatt, men alle gjør da feil.

 

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Selvsagt, men hvis du har fulgt litt med på Glitter her på DOL, er det ikke så enkelt som du fremstiller det. Rusen er mange ganger sterkere enn fornuften, var det en som så klokelig skrev i en annen tråd her for et par dager siden, og Glitter har vært åpen om at hun har hatt et usunt forhold til alkohol og tidligere også andre rusmidler. Selvsagt er det ubeleilig å få en ripe i lakken med alle de ulemper det medfører å få skaden reparert, men poenget mitt er vel at det er snakk om materielle skader som enkelt kan rettes opp. Og Glitter er dessuten helt tydelig på at hun ønsker å gjøre opp for seg uten diskusjon - og det er modent. Hun kunne ha nektet for at det var henne og at hun hadde bekjentskap til saken, men så feig var hun faktisk ikke.

For øvrig trives jeg ikke med å snakke om en annen person, men jeg synes du urettmessig anklager @Glitter her og jeg gjør det for å vise henne at hun i hvert fall har min støtte. Hun er fullstendig klar over at hun har gjort noe uklokt, så vet ikke helt hva du ønsker å oppnå mer med kommentaren din annet enn å legge tyngre sten til byrden?

 

Ville bare si takk for støtten. 

Jeg vet det jeg har gjort var veldig dumt, men jeg kan faktisk ikke få det utgjort. Så det beste jeg nå kan gjøre er å gjøre opp for meg. 

Så lar jeg det være med det. Orker ikke gå inn i noen diskusjon med denne AB. Hn har sin mening om meg og den er som den er. Tviler på at det er noe jeg kan si sim vil endre den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Selvsagt, men hvis du har fulgt litt med på Glitter her på DOL, er det ikke så enkelt som du fremstiller det. Rusen er mange ganger sterkere enn fornuften, var det en som så klokelig skrev i en annen tråd her for et par dager siden, og Glitter har vært åpen om at hun har hatt et usunt forhold til alkohol og tidligere også andre rusmidler. Selvsagt er det ubeleilig å få en ripe i lakken med alle de ulemper det medfører å få skaden reparert, men poenget mitt er vel at det er snakk om materielle skader som enkelt kan rettes opp. Og Glitter er dessuten helt tydelig på at hun ønsker å gjøre opp for seg uten diskusjon - og det er modent. Hun kunne ha nektet for at det var henne og at hun hadde bekjentskap til saken, men så feig var hun faktisk ikke.

For øvrig trives jeg ikke med å snakke om en annen person, men jeg synes du urettmessig anklager @Glitter her og jeg gjør det for å vise henne at hun i hvert fall har min støtte. Hun er fullstendig klar over at hun har gjort noe uklokt, så vet ikke helt hva du ønsker å oppnå mer med kommentaren din annet enn å legge tyngre sten til byrden?

Har ikke anklaget henne for noe ,bare på pekt fakta. Er heller ikke ute etter å legge sten til byrden som du kaller det, men synes det er noen her som er litt for ivrig til å unnskylde dumskap. Det er det siste Glitter trenger vis hun skal ta bedre valg i fremtiden. 

 

Anonymkode: d089d...f0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...