Alvorlig psyk og trening

[Fru2020]

Det er veldokumentert at trening hjelper ved lettere psykisk sykdom, men er det noen av dere alvorlig syke som har merket bedring ved å trene?

Jeg har akkurat bestilt meg PT i håp om at det skal kunne stabilisere psyken. Jeg valgte PT for jeg tror det gjør at det er større sjans for at jeg kommer til å trene når jeg er dårlig..

 

[Glitter]

Jeg blir ikke frisk på noen måte av det, men jeg tror jeg hadde vært verre uten. Jeg har trent i så mange år at jeg har ikke merket noen uttalt positiv effekt på psyken ved å trene. Kanskje jeg hadde merket noe hvis jeg ikke trente fra før av da jeg ble mye sykere. 

[Fru2020]

25 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg blir ikke frisk på noen måte av det, men jeg tror jeg hadde vært verre uten. Jeg har trent i så mange år at jeg har ikke merket noen uttalt positiv effekt på psyken ved å trene. Kanskje jeg hadde merket noe hvis jeg ikke trente fra før av da jeg ble mye sykere. 

Klarer du å trene i dårlige perioder også?

[Marye]

Trening er alltid bra, men stopper ikke manier 

[stjernestøv]

Trening hjalp ikke meg psykisk, men jeg vet jo at kroppen har godt av å trene. Men klarte ikke følge det opp. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke klart å trene for når jeg er alvorlig psyk så klarer jeg ikke en gang komme meg ut sengen en gang. Det er ihvertfall det jeg ser på som alvorlig psyk. 

Anonymkode: e7e04...793

[Eva Sofie]

Jeg får aldri bestemt meg om jeg går under definisjonen alvorlig psykisk syk eller ikke. Diagnosene jeg har er kanskje alvorlige nok (dissosiativ lidelse, PTSD, tilbakevendende depressiv lidelse og spiseforstyrrelse), men jevnt over har jeg et generelt godt funksjonsnivå (men det må kontinuerlig jobbes med i terapi og i hverdagen).

Da jeg trente aktivt i et par-tre år, før jeg skadet meg og ble rullestolbruker på deltid, følte jeg i hvert fall at trening ga meg mye positivt. Jeg ble glad og fikk økt energi etterpå, men jeg måtte være påpasselig og ikke trene for sent på kvelden, for hvis ikke kom jeg meg ikke i seng før kl. 2.00-3.00-tiden pga. endorfinrushet. Jeg trente svært hard styrke samt jogget til og fra treningsstudioet. Jeg trente en gang bare få dager før jeg ble tvangsinnlagt i 4 måneder husker jeg, men dobbeltspill har alltid vært en del av livet mitt. Å leve et liv utad og ha en annen virkelighet innad. To dager etter utskrivelse var jeg på treningssenteret igjen fordi jeg ønsket å oppleve den økte energien etter treningen. Det var også en periode PT-en min satte begrensninger i treningen fordi jeg hadde for lav BMI. Er glad for at det finnes PT-er som er sitt ansvar bevisst.

Jeg tenker jo at det må jo ikke nødvendigvis være beinhard og totalt utmattende styrketrening slik jeg beskriver at jeg drev med, og som man gjerne tenker på med trening, men det viser seg jo at bare 30-60 minutters gåtur ute i dagslys og frisk luft har positiv innvirkning på den psykiske helsen. En rolig gåtur er også mer overkommelig om man strever psykisk og kroppen ikke spiller på lag med en. Det at det er godt for kropp og sinn å komme ut merker jeg godt selv. Jeg liker godt å gå ut i dag - selv om det er i rullestol - for å oppleve den friske luften og for å få litt stueforandring fra å bare sitte hjemme. Da benytter jeg også anledningen til å gå det jeg fortsatt klarer, og rullestol resten.

[Fru2020]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke klart å trene for når jeg er alvorlig psyk så klarer jeg ikke en gang komme meg ut sengen en gang. Det er ihvertfall det jeg ser på som alvorlig psyk. 

Anonymkode: e7e04...793

Jeg er sengeliggende stort sett, har vært det i noen år. Nå var tiden inne for å gjøre et annet forsøk en bare terapi....

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg får aldri bestemt meg om jeg går under definisjonen alvorlig psykisk syk eller ikke. Diagnosene jeg har er kanskje alvorlige nok (dissosiativ lidelse, PTSD, tilbakevendende depressiv lidelse og spiseforstyrrelse), men jevnt over har jeg et generelt godt funksjonsnivå (men det må kontinuerlig jobbes med i terapi og i hverdagen).

Da jeg trente aktivt i et par-tre år, før jeg skadet meg og ble rullestolbruker på deltid, følte jeg i hvert fall at trening ga meg mye positivt. Jeg ble glad og fikk økt energi etterpå, men jeg måtte være påpasselig og ikke trene for sent på kvelden, for hvis ikke kom jeg meg ikke i seng før kl. 2.00-3.00-tiden pga. endorfinrushet. Jeg trente svært hard styrke samt jogget til og fra treningsstudioet. Jeg trente en gang bare få dager før jeg ble tvangsinnlagt i 4 måneder husker jeg, men dobbeltspill har alltid vært en del av livet mitt. Å leve et liv utad og ha en annen virkelighet innad. To dager etter utskrivelse var jeg på treningssenteret igjen fordi jeg ønsket å oppleve den økte energien etter treningen. Det var også en periode PT-en min satte begrensninger i treningen fordi jeg hadde for lav BMI. Er glad for at det finnes PT-er som er sitt ansvar bevisst.

Jeg tenker jo at det må jo ikke nødvendigvis være beinhard og totalt utmattende styrketrening slik jeg beskriver at jeg drev med, og som man gjerne tenker på med trening, men det viser seg jo at bare 30-60 minutters gåtur ute i dagslys og frisk luft har positiv innvirkning på den psykiske helsen. En rolig gåtur er også mer overkommelig om man strever psykisk og kroppen ikke spiller på lag med en. Det at det er godt for kropp og sinn å komme ut merker jeg godt selv. Jeg liker godt å gå ut i dag - selv om det er i rullestol - for å oppleve den friske luften og for å få litt stueforandring fra å bare sitte hjemme. Da benytter jeg også anledningen til å gå det jeg fortsatt klarer, og rullestol resten.

Det med hvem som kan beskrive seg som alvorlig psykisk syke synes jeg og er vanskelig. En gang da jeg snakket med psykiateren min om en gjentakende handling sa hun at det var en tvangshandling, jeg svarte at det ville jeg ikke kalle det for det hørtes så alvorlig ut. Da så hun på meg og sa; jamen du er jo alvorlig syk. Så da begynte jeg og tenke det om meg selv. Jeg har hatt et betydelig funksjonsfall.

Jeg får ikke til å gå tur, da blir det bare økt tankekjør dessverre. Alle i helsevesenet vil ha meg på tur og jeg hatt strittet imot fordi det ikke føles godt i det hele tatt. Nå tenker jeg at trening som ligger litt utenfor komfortsonen med en annen person som får meg ut av tankene kan fungere bedre. Blir styrketrening. Blir nok langt ifra så hard trening som du beskriver.

[Glitter]

6 timer siden, Fru2020 skrev:

Klarer du å trene i dårlige perioder også?

Jeg klarer ikke trene slik jeg pleier i hvert fall. Det blir færre treninger per uke og det blir langt lavere prestasjon. Men jeg har en spiseforstyrrelse som pisker meg ut nesten uansett hva, men jeg merker det likevel veldig når jeg er dårlig. De siste fire dagene har jeg ikke trent. I går var jeg kun en rask tur ute på butikken og i dag har jeg kun ligget på sofaen. Så det merkes når jeg er dårlig, og jeg blir sint på meg selv. Men min behandler prøver å få meg til å senke egne krav. At ok, så klarer jeg bare å jogge en km. Da har jeg jo jogget en km. Osv. Men i mitt hode er det bare full prestasjon som er godt nok. 

 

[Fru2020]

31 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg klarer ikke trene slik jeg pleier i hvert fall. Det blir færre treninger per uke og det blir langt lavere prestasjon. Men jeg har en spiseforstyrrelse som pisker meg ut nesten uansett hva, men jeg merker det likevel veldig når jeg er dårlig. De siste fire dagene har jeg ikke trent. I går var jeg kun en rask tur ute på butikken og i dag har jeg kun ligget på sofaen. Så det merkes når jeg er dårlig, og jeg blir sint på meg selv. Men min behandler prøver å få meg til å senke egne krav. At ok, så klarer jeg bare å jogge en km. Da har jeg jo jogget en km. Osv. Men i mitt hode er det bare full prestasjon som er godt nok. 

 

Jeg har ikke trent på mange år så alt er til det bedre. Men det med å legge listen høyt gjør jeg i forhold til jobb. Ingenting er verdt noe om det ikke er full stilling (.....og jeg er uten jobb nå) Vet jo veldig godt at det er lurt å legge ned lista når en er syk, men klarer det ikke.

[Glitter]

17 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg har ikke trent på mange år så alt er til det bedre. Men det med å legge listen høyt gjør jeg i forhold til jobb. Ingenting er verdt noe om det ikke er full stilling (.....og jeg er uten jobb nå) Vet jo veldig godt at det er lurt å legge ned lista når en er syk, men klarer det ikke.

Nei det er ikke enkelt det der. Man vil jo så gjerne klare det man klarte før.