Leste nettopp om Asperger igjen da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg er litt mer mottakelig for andre sine meninger er nok fordi min datter nettopp har fått diagnosen. Har enda mye å lære. 

Anonymkode: a01f5...643

Forstår godt det. Tror  absolutt ikke trådstartet er representativ for diagnosen, så slapp godt av.

Anonymkode: e6ee4...e58

[Trine]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye lettere for en kvinne å finne seg partner.

Anonymkode: 7c6da...eb3

Har du noe dokumentasjon for den påstanden? Jeg tviler, for den påstanden er det man på godt internasjonalt kaller bullshit! 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at asperger er en drittdiagnose. Det er helt umulig å leve opp til folks forventninger, og man blir slått i bakken gang på gang. 

Anonymkode: ee680...39c

Alle diagnoser er drittdiagnoser. Det er ingen diagnoser som bringer mer positivt enn negativt med seg. Men hvorfor gidder du leve opp til andres forventninger hvis de bare slår deg i bakken. Hva med å sette realistiske forventninger til deg selv, og leve opp til dem. Da slipper du bli slått i bakken hele tiden, og du vil klare å oppnå noe. 

Dessuten tror jeg ikke du har begrep om hva andre forventer av deg.

8 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Her da? Har funnet ut at det er en del av de samme folka på alle forumene dessverre. Men er forskjeller. Her er det mindre liv og mer. Psykologen min sa igår at forum bør man begrense da det er for mye uvitent folk, feilinfo, dårlige hensikter og andre som sliter son vil dra andre ned.. så jeg vurderer å slette meg

Psykologen har rett. Men du kan jo øve deg på å ikke bry deg om hva folk på ulike forum sier. Problemet er ikke hva andre skriver, men hva du velger å ta til deg. Du tar ikke til deg noe av det positive, men suger til deg alt som "bekrefter" at du har en grunn til å klage.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

For min del skriver jeg jo på psykiatri nettopp av den grunn - at jeg opplever at syndromet ødelegger for meg, og jeg hater at jeg har det. Jeg har andre diagnoser som bunner ut i aspergeren, og jeg vet ikke hvordan jeg kan takle livet. Hvor mener du vi kan skrive om ikke på psykiatri? Hvis jeg hadde sagt at depresjon er en drittdiagnose, ville du vært uenig med meg da og ment at det er nedlatende å si? Det er ingen av oss som er her som kan snakke på vegne av alle, hverken andre aspergere eller andre. Det tenker jeg ligger litt implisitt i innleggene. 

 

 

Anonymkode: ee680...39c

"Aspergere kan ikke ha kjæreste eller venner", "aspergere kan ikke få jobb", "aspergere er dømt til et liv i ensomhet" osv. Det er ikke akkurat implisitt at det ikke gjelder alle aspergere (og som en med asperger bør man vite at aspergere gjerne leser ting veldig bokstavelig). Og dersom noen har venner eller kjæreste, da hagler påstandene om feil diagnose. For ingen med asperger kan ha venner! Det er det flere her inne som er veldig tydelig på. Også har man sånne som 90tallsbarn, som suger til seg alt negativt for å kunne forklare "drittlivet" med drittdiagnosen asperger, istedenfor å prøve å skape et liv som passer henne. 

Selvfølgelig gjør asperger livet mer utfordrende. Og det er en drittdiagnose. Men det er nok mer holdningen enn diagnosen som gjør at noen med asperger ikke har venner. Hvis man forteller seg selv at det ikke går fordi man har asperger, da har man jo allerede bestemt at det ikke går. Og hvis man er som ts og ikke er fornøyd med de som gjerne er en venn, da kan man ikke skylde på asperger for at man ikke har venner. 

[UtakknemligDiva]

Har lest alle svarene, og @Trine svarer veldig oversiktlig og fint. Ja, det kan stemme at jeg tar til meg det negative, men underbevisstheten er sterkere enn vi tror. Man kan vite at man bør ta mer det positive, men likevel så veier det negative mer.
Jeg får følelsen av at når jeg har en bra dag eller får tilbake troa på meg selv og motivasjonen så har jeg bare gått i ei teit boble der jeg ser ting slik jeg vil se det, mens realiteten er slik at jeg faktisk alltid kommer til å være slik. Jeg er også litt redd for utviklinga av det, at det skal bli verre med årene. Var mer autistisk som barn, i dag har jeg blikkontakt, jeg forstår når folk tuller/er ironiske, jeg forstår om de er glade, irritert eller nedfor. Jeg prøver å snakke om dem og ikke meg selv. Problemet mitt i dag er opparbeidet sinne og depresjon. Jeg bryr meg om hvordan det er rundt meg, jeg er hygienisk. Det som bekymrer meg er min lave toleranse for mennesker som trenger litt ekstra oppmerksomhet, de som liker å snakke, være sosiale, helst skal ha med seg noen på alt og helst vil delta og være der det skjer. Jeg sier dette til behandleren også, at det er sårt at jeg ikke kan være en bedre søster. 
Min søster er gladere for å se meg enn jeg er for henne dessverre :/ noen få ganger går det, hvis vi deler interessen, men når jeg vil drive med mitt så er hun ikke noe annet enn en plage. 
Mitt andre søsken, som er fra samme far har også trekk, men noen andre trekk. Elllers sliter jeg med å få interesse for andre individer. Jeg interesserer meg for noen, men har lett for å kjede meg med andre, jeg har også lett for å bli mistroisk, tro at de har dårlige hensikter. Verste jeg vet er å få nye bekjente, så drar vi et sted, for jeg blir livredd for at vi drar et sted så mister jeg dem, så kjenner jeg ingen der. :/ 

Når vi skriver om diagnoser, finnes det egentlig et menneske som er helt friskt da? Føler disse seg like frie som da vi var barn? For hos meg har livet vært ganske bekymringsfult helt til voksenlivet kom for fullt. Jeg mister ofte det store bildet pga jeg ser for mye på detaljene. 

[Trine]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye lettere for en kvinne å finne seg partner.

Anonymkode: 7c6da...eb3

Har du dokumentasjon på den påstanden da?

[AnonymBruker]

7 timer siden, Trine skrev:

Har du noe dokumentasjon for den påstanden? Jeg tviler, for den påstanden er det man på godt internasjonalt kaller bullshit! 

 

Det er en logikk konklusjon basert på følgende fakta:

1. Kvinner med asperger fungerer mye bedre sosialt enn menn.

2. Det er ganske vanlig at to med asperger finner hverandre. Dog, da det er langt flere menn med asperger-diagnosen enn kvinner (opptil 8-10 ganger så mange i følge enkelte fagfolk), har kvinner mye større mulighet til å finne noen.  

3. AS-kvinner velger hovedsaklig oppover i hierarkiet (som alle kvinner) og finner seg menn med bedre utdannelse, økonomi og sosial status. Ingen normale NT-kvinner vil ha en lavstatus AS-mann.   

Anonymkode: 7c6da...eb3

[UtakknemligDiva]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en logikk konklusjon basert på følgende fakta:

1. Kvinner med asperger fungerer mye bedre sosialt enn menn.

2. Det er ganske vanlig at to med asperger finner hverandre. Dog, da det er langt flere menn med asperger-diagnosen enn kvinner (opptil 8-10 ganger så mange i følge enkelte fagfolk), har kvinner mye større mulighet til å finne noen.  

3. AS-kvinner velger hovedsaklig oppover i hierarkiet (som alle kvinner) og finner seg menn med bedre utdannelse, økonomi og sosial status. Ingen normale NT-kvinner vil ha en lavstatus AS-mann.   

Anonymkode: 7c6da...eb3

Men høystatus AS mann da? Ikke at det går bra i lengden, men skjedde nå mine foreldre. Men utseende har nok mye å si. Pappa var kanskje ikke særlig typisk Asperger i utseende. Han forstod bare ikke hva hensyn til andres følelser var, silent trestment og gjorde som han ville. Null kommunikasjon om det som er vanskelig. 
 

Finnes også menn med AS trekk men som kanskje ikke har det... 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Pappa var kanskje ikke særlig typisk Asperger i utseende.

Finnes det  et typiske Asperger-utseende? Hvordan ser det ut?

Anonymkode: add79...095

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det  et typiske Asperger-utseende? Hvordan ser det ut?

Anonymkode: add79...095

Fete hår, vimsete klær. Så har de en utstråling da som sier «jeg er ikke tilstede».. avtennende. Ikke sikkert han jeg holdt litt på med har diagnosen men jeg kan bare ikke skjønne helt hva annet

[Glitter]

På 24.11.2020 den 11.56, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg sier det 90tallsbarn, men jeg synes innleggene dine driter på datteren min med samme diagnose som du har. Hun er definitivt ingen taper, og ikke har hun en dritthjerne for å nevne noe av det du pleier å lire ut av deg.  

Skjønner ikke hvorfor du får lov til å komme med så mange negative og fæle uttalelser om folk med Asperger og omtrent spamme forumene med drittprat om Asperger. Selv om du har det jævlig med din Asperger, så er det ikke sikkert at andre har det. 

Anonymkode: 166a9...16c

Må si meg enig. Jeg er lei av å lese om at AS er lavstatus, kjedelig, dritthjerne, avføringshjerne og masse annet. 

Jeg er faktisk ikke kjedelig i det hele tatt når jeg er i en komfortabel situasjon. Når jeg kjenner de jeg er med. Jeg er annerledes ja, men jeg er ikke kjedelig. Og ja rent økonomisk er jeg vel lavstatus, men det er ikke noe jeg klandrer diagnosen for. Det er nå bare sånn det er. Så håper jeg at jeg i hvert fall ikke blir 100% ufør. 

Poenget mitt er bare at man bør tenke litt over hvordan man uttaler seg om diagnoser man er født med eller ikke kan noe for. Det kan smitte over på andre. Og så lenge dette har vart fra TS med den samme drittslengingen så har det garantert smittet over på andre. Antar det er derfor jeg blir irritert av disse trådene. For det smitter over på meg også. Ett eller annet sted der i underbevisstheten. 

[Trine]

7 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Har lest alle svarene, og @Trine svarer veldig oversiktlig og fint. Ja, det kan stemme at jeg tar til meg det negative, men underbevisstheten er sterkere enn vi tror. Man kan vite at man bør ta mer det positive, men likevel så veier det negative mer.
Jeg får følelsen av at når jeg har en bra dag eller får tilbake troa på meg selv og motivasjonen så har jeg bare gått i ei teit boble der jeg ser ting slik jeg vil se det, mens realiteten er slik at jeg faktisk alltid kommer til å være slik. Jeg er også litt redd for utviklinga av det, at det skal bli verre med årene. Var mer autistisk som barn, i dag har jeg blikkontakt, jeg forstår når folk tuller/er ironiske, jeg forstår om de er glade, irritert eller nedfor. Jeg prøver å snakke om dem og ikke meg selv. Problemet mitt i dag er opparbeidet sinne og depresjon. Jeg bryr meg om hvordan det er rundt meg, jeg er hygienisk. Det som bekymrer meg er min lave toleranse for mennesker som trenger litt ekstra oppmerksomhet, de som liker å snakke, være sosiale, helst skal ha med seg noen på alt og helst vil delta og være der det skjer. Jeg sier dette til behandleren også, at det er sårt at jeg ikke kan være en bedre søster. 
Min søster er gladere for å se meg enn jeg er for henne dessverre 😕 noen få ganger går det, hvis vi deler interessen, men når jeg vil drive med mitt så er hun ikke noe annet enn en plage. 
Mitt andre søsken, som er fra samme far har også trekk, men noen andre trekk. Elllers sliter jeg med å få interesse for andre individer. Jeg interesserer meg for noen, men har lett for å kjede meg med andre, jeg har også lett for å bli mistroisk, tro at de har dårlige hensikter. Verste jeg vet er å få nye bekjente, så drar vi et sted, for jeg blir livredd for at vi drar et sted så mister jeg dem, så kjenner jeg ingen der. 😕

Når vi skriver om diagnoser, finnes det egentlig et menneske som er helt friskt da? Føler disse seg like frie som da vi var barn? For hos meg har livet vært ganske bekymringsfult helt til voksenlivet kom for fullt. Jeg mister ofte det store bildet pga jeg ser for mye på detaljene. 

Ja, underbevisstheten er sterk. Men du er jo bevisst på hva du tenker, ellers hadde du ikke skrevet det du tenker på. Det er hvor mye energi du gir disse tankene som er det avgjørende. Jeg har aldri klart å lure meg selv til å tenke annerledes/mer positivt, slik som visst nok skal fungere. Men jeg har lært meg å gi litt mer faen. Ja, søsteren min blir mer glad for å se meg enn jeg blir for å se henne. Jeg skjønner ikke hvorfor folk har problemer med å ha få nærkontakter. Jeg savner ikke folk selv om jeg ikke ser dem fysisk. Selvfølgelig hadde det vært fint å kunne si "savner deg også" uten å lyve. Men sånn er det ikke og sånn vil det heller aldri bli. Og egentlig spiller det ingen rolle. Jeg har også lav toleranse for oppmerksomhetssyke mennesker, men det er overhode ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg bare unngår den type mennesker. 

Hvis du drar et sted med noen bekjente og de forsvinner, kan du vel bare dra hjem? Men hvis du sier til dem at de ikke må dra fra deg sånn at du blir alene der, så sørger de vel for å ikke gjøre det? 

Nei, det kan jeg aldri tenke meg 🤣 Alle har noe, men alle er ikke klar over det selv. Alle har ikke nok til at det blir en diagnose. Jeg følte meg forresten overhode ikke fri da jeg var barn.

[UtakknemligDiva]

2 timer siden, Trine skrev:

Ja, underbevisstheten er sterk. Men du er jo bevisst på hva du tenker, ellers hadde du ikke skrevet det du tenker på. Det er hvor mye energi du gir disse tankene som er det avgjørende. Jeg har aldri klart å lure meg selv til å tenke annerledes/mer positivt, slik som visst nok skal fungere. Men jeg har lært meg å gi litt mer faen. Ja, søsteren min blir mer glad for å se meg enn jeg blir for å se henne. Jeg skjønner ikke hvorfor folk har problemer med å ha få nærkontakter. Jeg savner ikke folk selv om jeg ikke ser dem fysisk. Selvfølgelig hadde det vært fint å kunne si "savner deg også" uten å lyve. Men sånn er det ikke og sånn vil det heller aldri bli. Og egentlig spiller det ingen rolle. Jeg har også lav toleranse for oppmerksomhetssyke mennesker, men det er overhode ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg bare unngår den type mennesker. 

Hvis du drar et sted med noen bekjente og de forsvinner, kan du vel bare dra hjem? Men hvis du sier til dem at de ikke må dra fra deg sånn at du blir alene der, så sørger de vel for å ikke gjøre det? 

Nei, det kan jeg aldri tenke meg 🤣 Alle har noe, men alle er ikke klar over det selv. Alle har ikke nok til at det blir en diagnose. Jeg følte meg forresten overhode ikke fri da jeg var barn.

Bekymringsløst!! Ikke bekymringsfullt! 

[UtakknemligDiva]

3 timer siden, Glitter skrev:

Må si meg enig. Jeg er lei av å lese om at AS er lavstatus, kjedelig, dritthjerne, avføringshjerne og masse annet. 

Jeg er faktisk ikke kjedelig i det hele tatt når jeg er i en komfortabel situasjon. Når jeg kjenner de jeg er med. Jeg er annerledes ja, men jeg er ikke kjedelig. Og ja rent økonomisk er jeg vel lavstatus, men det er ikke noe jeg klandrer diagnosen for. Det er nå bare sånn det er. Så håper jeg at jeg i hvert fall ikke blir 100% ufør. 

Poenget mitt er bare at man bør tenke litt over hvordan man uttaler seg om diagnoser man er født med eller ikke kan noe for. Det kan smitte over på andre. Og så lenge dette har vart fra TS med den samme drittslengingen så har det garantert smittet over på andre. Antar det er derfor jeg blir irritert av disse trådene. For det smitter over på meg også. Ett eller annet sted der i underbevisstheten. 

Men se da! Du er økonomisk lavstatus. Jeg skal vedde på at diagnosen er delskyldig isåfall. Asperger kan være en fordel i jobber om man er interessert i noe man kan tjene på. Men stort sett er det hvordan du fungerer sosialt som teller... 😕 og det er såpass kjedelig som at det er genene som styrer. Suksessrike ungdom har foreldre som er det. Arbeiderklasseforeldre, aspergerforeldre , får barn i samme sjikt. Da blir det veldig lite spennende. Jeg ser jo sammenhengen. Jeg har en helbror. Samme problemene på skolen. Begge slet vi sosialt. Utsatt for mobbing. Må være hardt å være mor og se begge barna sine blir mobbet...  Så ser jeg på de andre søsknene som er fra samme far (problemsiden) og der har det ikke gått bra.

Mine andre fra en mer nornal far er selv normale og klarer seg veldig bra sosialt.

 

Jeg vil liksom ikke ha likhetstrekk

[Trine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en logikk konklusjon basert på følgende fakta:

1. Kvinner med asperger fungerer mye bedre sosialt enn menn.

2. Det er ganske vanlig at to med asperger finner hverandre. Dog, da det er langt flere menn med asperger-diagnosen enn kvinner (opptil 8-10 ganger så mange i følge enkelte fagfolk), har kvinner mye større mulighet til å finne noen.  

3. AS-kvinner velger hovedsaklig oppover i hierarkiet (som alle kvinner) og finner seg menn med bedre utdannelse, økonomi og sosial status. Ingen normale NT-kvinner vil ha en lavstatus AS-mann.   

Anonymkode: 7c6da...eb3

Og hvor er dokumentasjonen på disse påstandene. 

1. Kvinner med asperger fungerer bedre sosialt fordi det forventes mer av oss. Vi har derfor alltid vært nødt til å ta oss sammen. Hvis du prøver det samme, blir du kanskje flinkere sosialt du også. Men så vil du etterhvert oppdage at du også blir utslitt av det. Vi fungerer ikke bra sosialt på heltid. 

2. Det er langt mer vanlig at en med asperger og en normal finner hverandre. Jeg er på noen asperger-grupper på facebook. Der er det flere som har samboer eller er gift. Jeg har enda til gode å høre om en med asperger som er sammen med en annen med asperger. 

3. For noe forbanna tull! 

 

[Trine]

39 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

økonomisk lavstatus

Hvorfor er du så jævlig opptatt av status? Altså, ikke at du er alene om det. Det er noen anonyme som er i overkant opptatt av det også. Jeg er ufør. Det er aldri et tema blant de jeg omgås. De gir fullstendig faen i hva jeg er. De bryr seg ikke om at jeg har asperger, de bryr seg ikke om at jeg har adhd, de enser ikke at jeg stapper i meg amfetamin i tide og utide, de bare flirer godhjertet når jeg ikke har fått med meg en dritt av det de har sagt. Vi er sammen fordi vi har en felles interesse og det er i grunn det eneste som betyr noe. Hadde jeg kommet på trening og snakket om båter, hadde de nok syns jeg var ganske rar, men jeg kan prate om hund så mye jeg vil, for det er de vi er på trening for. Folk er virkelig ikke så opptatt av status, og er de det, er de ikke verdt å bruke tid på.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Trine skrev:

Og hvor er dokumentasjonen på disse påstandene. 

1. Kvinner med asperger fungerer bedre sosialt fordi det forventes mer av oss. Vi har derfor alltid vært nødt til å ta oss sammen. Hvis du prøver det samme, blir du kanskje flinkere sosialt du også. Men så vil du etterhvert oppdage at du også blir utslitt av det. Vi fungerer ikke bra sosialt på heltid. 
 

Dere fungerer bedre sosialt. Det er veldokumentert. Det kan du ikke snakke deg bort ifra.

14 minutter siden, Trine skrev:

2. Det er langt mer vanlig at en med asperger og en normal finner hverandre. Jeg er på noen asperger-grupper på facebook. Der er det flere som har samboer eller er gift. Jeg har enda til gode å høre om en med asperger som er sammen med en annen med asperger. 
 

Personlige anekdoter er lite interessante, jeg forholder meg til empiri.

https://www.spectrumnews.org/news/people-with-autism-prefer-partners-on-the-spectrum/

14 minutter siden, Trine skrev:

3. For noe forbanna tull! 

 

Godt argumentert. LOL. 

Dette har vært mye oppe i media. Google så finner du det. Jeg gidder ikke drive voksenopplæring.

Og la meg gjette, dette kommer til å bli en av disse kjempelange trådene der "noen" er syklig opptatt av å få siste ord.

Anonymkode: 7c6da...eb3

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, Trine skrev:

Hvorfor er du så jævlig opptatt av status? Altså, ikke at du er alene om det. Det er noen anonyme som er i overkant opptatt av det også. Jeg er ufør. Det er aldri et tema blant de jeg omgås. De gir fullstendig faen i hva jeg er. De bryr seg ikke om at jeg har asperger, de bryr seg ikke om at jeg har adhd, de enser ikke at jeg stapper i meg amfetamin i tide og utide, de bare flirer godhjertet når jeg ikke har fått med meg en dritt av det de har sagt. Vi er sammen fordi vi har en felles interesse og det er i grunn det eneste som betyr noe. Hadde jeg kommet på trening og snakket om båter, hadde de nok syns jeg var ganske rar, men jeg kan prate om hund så mye jeg vil, for det er de vi er på trening for. Folk er virkelig ikke så opptatt av status, og er de det, er de ikke verdt å bruke tid på.

Hun jeg svarte skrev at hun er økonomisk lavstatus. 
Er ikke at jeg skal omgås bare rike mennesker så skal alle beundre oss. Er bare at jeg er så lei av at alt blir det samme hele tiden. Jeg klarer ikke forandre rollene mine. Jeg har somregel lavest status uansett hvor jeg er. Andre har somregel bedre økonomi, og da ikke nødvendigvis mer på konto, men de har investert slik at de etter hvert vil tjene veldig på det.

Jeg lever heller ganske begrenset/disiplinert fordi jeg vil kunne gjøre litt mer hva jeg vil senere uten å snu på krona. 
 

Så er jeg heller ikke slik som blir veldig ønsket. Avslag er stort sett livet. Sender søknader men jeg er aldri av kandidatene lenger. Det kan jo være at jeg ikke har så mye erfaring akkurat det jeg søker da men.. 

Har liksom bare erfart at ALT skal jobbes knallhardt for. Andre virker ikke i forstå. «Så gjør det da» men jeg er bare vant med å «fullføre» med tap  

[UtakknemligDiva]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere fungerer bedre sosialt. Det er veldokumentert. Det kan du ikke snakke deg bort ifra.

Personlige anekdoter er lite interessante, jeg forholder meg til empiri.

https://www.spectrumnews.org/news/people-with-autism-prefer-partners-on-the-spectrum/

Godt argumentert. LOL. 

Dette har vært mye oppe i media. Google så finner du det. Jeg gidder ikke drive voksenopplæring.

Og la meg gjette, dette kommer til å bli en av disse kjempelange trådene der "noen" er syklig opptatt av å få siste ord.

Anonymkode: 7c6da...eb3

LOL?! Finn på noe nytt eller bare skriv «godt argumentert». Forstår det er ironi. «Lol» er for fjortiser. 
 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

LOL?! Finn på noe nytt eller bare skriv «godt argumentert». Forstår det er ironi. «Lol» er for fjortiser. 
 

Burde passe for deg da.

Anonymkode: 7c6da...eb3

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde passe for deg da.

Anonymkode: 7c6da...eb3

Hva burde passe? Er også lei slik kjedelig oppbrukt hersketeknikk. Tror dere liksom er så bra, kommer med spydigheter fordi dere vil ha beundring/likes.. men så anser jeg hele greia som oppbrukt

[AnonymBruker]

4 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva burde passe? Er også lei slik kjedelig oppbrukt hersketeknikk. Tror dere liksom er så bra, kommer med spydigheter fordi dere vil ha beundring/likes.. men så anser jeg hele greia som oppbrukt

Deg om det.

Anonymkode: 7c6da...eb3