Leste nettopp om Asperger igjen da

[Glitter]

3 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men se da! Du er økonomisk lavstatus. Jeg skal vedde på at diagnosen er delskyldig isåfall. Asperger kan være en fordel i jobber om man er interessert i noe man kan tjene på. Men stort sett er det hvordan du fungerer sosialt som teller... 😕 og det er såpass kjedelig som at det er genene som styrer. Suksessrike ungdom har foreldre som er det. Arbeiderklasseforeldre, aspergerforeldre , får barn i samme sjikt. Da blir det veldig lite spennende. Jeg ser jo sammenhengen. Jeg har en helbror. Samme problemene på skolen. Begge slet vi sosialt. Utsatt for mobbing. Må være hardt å være mor og se begge barna sine blir mobbet...  Så ser jeg på de andre søsknene som er fra samme far (problemsiden) og der har det ikke gått bra.

Mine andre fra en mer nornal far er selv normale og klarer seg veldig bra sosialt.

 

Jeg vil liksom ikke ha likhetstrekk

Jeg har vært utsatt for sykt mye dritt i løpet av livet. Det er hovedsakelig DERFOR jeg knakk sammen da jeg var 25. Jeg har bachelor innen helse og jeg har jobbet fra jeg var 15. Til tross for AS. Men som sagt. Livet mitt har ikke vært så greit, og ha Asperger har nok forsterket alt sammen. Jeg sier ikke at det ikke er deskyldig. At jeg er så vanskelig å behandle har feks en sammenheng med Asperger. Den kombinasjonen jeg har av diagnoser og utfordringer er det som utgjør totalen på mitt funksjonsnivå. Men jeg kjempet med nebb og klør i årevis for å klare det man skal klare i samfunnet. Men som min behandler sier, at med alt det jeg har så er ikke jeg en som passer inn i noe A4-liv. Jeg har vært nødt til å akseptere at jeg aldri vil bli frisk. Men jeg har et håp på å få det en del bedre enn nå. 

Men for min egen del så er ikke AS mitt store stygge problem. Det hadde jeg lært å leve med før jeg møtte veggen for noen år siden. For øvrig visste jeg ikke at jeg hadde AS da, men jeg har jo selvsagt alltid følt meg, og vært annerledes. Og har lært meg å kompensere for mye. 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg kan si, for vi er så mange som har prøvd i hvert fall siden i fjor vår. Du begynte på et annet forum som jeg også er på, og jeg prøvde da også, også kom du hit. Prøvde og prøver ennå. Og mange mange andre, men det går jo ikke inn hos deg. Så hva skal man gjøre? Gjenta seg selv? Ignorere deg? La være å gi tilbakemelding om at måten du snakker om "oss" på er jævlig nedlatende....Uansett blir det jo feil? 

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere fungerer bedre sosialt. Det er veldokumentert. Det kan du ikke snakke deg bort ifra.

Hvor har jeg prøvd å snakke meg bort ifra det? Det hjelper bare så lite i et forhold, når vi ikke klarer være bedre sosialt hele tiden. Det er ingen som har dokumentert hvorfor vi fungerer bedre, så det er det faktisk bare vi jentene som kan svare på. Og vi (+oppegående fagfolk) vet at vi ikke fungerer bedre, vi er bare veldig mye flinkere til å late som. Vi bruker mye mer energi på å studere andre og lære hvordan man skal være. Hadde guttene lagt ned den samme innsatsen, hadde de fungert like godt sosialt som de vi jentene gjør. Og mange gutter fungerer faktisk godt nok sosialt til å ha både kone og venner. Så de fungerer bedre sosialt enn jeg som er jente. Skal jeg bare legge meg ned for å dø da eller? Man har jo ikke noe liv når man ikke kan ha en samboer og jeg kan helt seriøst ikke ha noen samboer. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlige anekdoter er lite interessante, jeg forholder meg til empiri.

Det der beviser da virkelig ingenting. Studien sier ingenting om hvor mange som lever med en annen med asperger, sammenlignet med hvor mange som lever med en som er normal. Dessuten tar den for seg autister, ikke bare de med asperger. Det er en vesentlig forskjell i funksjonsnivået hos en med barneautisme og en med asperger. At de med autisme som er i et forhold, ofte finner en annen med autisme, har jeg aldri nektet for. Men det er så få mennesker med asperger og vi er såpass oppegående at vi har visse formeninger om hvem vi kunne tenke oss å dele livet med. Så å finne en annen med asperger er nesten umulig. Med andre ord. De fleste med asperger som er i et forhold, har en normal partner. Linken din motbeviser ikke det på noen som helst måte. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt argumentert. LOL. 

Dette har vært mye oppe i media. Google så finner du det. Jeg gidder ikke drive voksenopplæring.

Jeg svarer det som passer til det du skriver, så godt skrevet! Eller... kanskje ikke. Det oser bitterhet lang vei. Ingen vil ha en partner som omtaler seg selv som lavstatus AS-mann. Det er helt utrolig at du ikke klarer se hva som er den virkelige grunnen til at du ikke klarer skaffe deg en partner. Altså, alle med asperger har normal til høy iq. Bruk den! Det er ikke pga asperger eller manglende sosiale ferdigheter som gjør at du råtner hjemme for deg selv. Hva gjør du egentlig for å prøve å få en partner eller en venn? Altså, de kommer ikke løpende inn døra di, henrykt over å få bruke tid med en bitter, sutrete gubbe. Stort sett, hvis man vil ha noe, må man gjøre en innsats for å få det. Og det er ingen som gidder å omgås noen som ikke gjør annet enn å syte. Det er faen meg snart på tide at du forstår at det ikke er asperger som er problemet ditt. Problemet er at du oppfører deg som en bortskjemt drittunge som ikke fikk det helt som han ville. 

Du kan sikkert ikke velge fra øverste hylle. Men det er svært få som kan det. Akkurat nå kan du sikkert ikke velge fra noen hylle 😂 Men det er ikke fordi du har asperger.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og la meg gjette, dette kommer til å bli en av disse kjempelange trådene der "noen" er syklig opptatt av å få siste ord.

Å herregud! Dette beviser bare det jeg nettopp skrev. Det var et jævlig dårlig forsøk på hersketeknikk ihvertfall. Du får de svarene du ber om. Jeg er ikke sykelig opptatt av noe som helst. Det er ikke min skyld at du ikke forstår en dritt. 

[Trine]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hun jeg svarte skrev at hun er økonomisk lavstatus. 
Er ikke at jeg skal omgås bare rike mennesker så skal alle beundre oss. Er bare at jeg er så lei av at alt blir det samme hele tiden. Jeg klarer ikke forandre rollene mine. Jeg har somregel lavest status uansett hvor jeg er. Andre har somregel bedre økonomi, og da ikke nødvendigvis mer på konto, men de har investert slik at de etter hvert vil tjene veldig på det.

Jeg lever heller ganske begrenset/disiplinert fordi jeg vil kunne gjøre litt mer hva jeg vil senere uten å snu på krona. 
 

Så er jeg heller ikke slik som blir veldig ønsket. Avslag er stort sett livet. Sender søknader men jeg er aldri av kandidatene lenger. Det kan jo være at jeg ikke har så mye erfaring akkurat det jeg søker da men.. 

Har liksom bare erfart at ALT skal jobbes knallhardt for. Andre virker ikke i forstå. «Så gjør det da» men jeg er bare vant med å «fullføre» med tap  

Ja, men det er jo fordi dette med status allerede var blitt et tema og tydeligvis noe som var veldig viktig for enkelte. Det er du som hele tiden snakker om hvor lav status du har. Hvorfor spiller det noen rolle at andre har bedre økonomi enn deg?

Det er jo en veldig god egenskap å kunne leve disiplinert. 

Hvis du ikke har erfaring, har jo ikke avslagene noe med deg som person å gjøre. Men jobberfaring kan vel nav hjelpe deg med?

 

[Sol1973]

2 timer siden, Glitter skrev:

For øvrig visste jeg ikke at jeg hadde AS da, men jeg har jo selvsagt alltid følt meg, og vært annerledes. Og har lært meg å kompensere for mye

Hvordan fikk du vite at du hadde AS? Jeg er litt lik deg, og kjenner meg godt igjen det du skriver om å være annerledes og kompensere for mye

[Glitter]

16 timer siden, Sol1973 skrev:

Hvordan fikk du vite at du hadde AS? Jeg er litt lik deg, og kjenner meg godt igjen det du skriver om å være annerledes og kompensere for mye

Jeg knakk sammen i 2016 og havnet i psykiatrien. Etter mye tid på sykehus og diverse begynte de å mistenke at jeg hadde noe mer enn de diagnoser jeg hadde fått som var depressiv lidelse, borderline PF, avhengig PF og unnvikende PF. Ble derfor henvist til nevropsykologisk utredning hvor jeg da endte med diagnosen høsten 2018. Kombinasjonen av diagnoser i tillegg til rusavhengighet er ikke lett å behandle. Det vil ta mange år og prognose er usikker. 

Men jeg klarte altså på et vis å holde meg unna psykiatrien helt til jeg var 25 år. Og det har sine grunner til at jeg knakk sammen akkurat da. Har hatt et dramatisk funksjonsfall. 

[Sol1973]

4 timer siden, Glitter skrev:

jeg klarte altså på et vis å holde meg unna psykiatrien helt til jeg var 25 år. Og det har sine grunner til at jeg knakk sammen akkurat da.

Jeg er vel i ferd å havne der nå knekke sammen , føles det som. Har jobb, men snart ikke lenger. Flytter nok hjem for å holde meg oppe. Skulle gjerne turt å gått til lege og fått pratet med noen. 

Endret 26. november 2020 av Sol1973

[UtakknemligDiva]

Jeg er nå i litt sorg igjen her jeg står. Håpet at dagen skulle være bedre. Har begynt å stå opp tidlig, for det gjør dagene bedre og er noe av det beste du kan gjøre mot depresjon og det har jeg merket. 
Det er diagnosen/meg som er greia. Føler ikke dagen har noe tid, den er over med en gang. Allerede rundt 3 starter det å bli mørkt også. 
Jeg har ingen mål! Lenger... 

Jeg ser på de som lever videre og liksom klarer seg. «Du ser bare det de legger ut på sosiale medier» sier de, og det er jo mye sannhet i det. Men ikke bare. Jeg tror noen mennesker er glade. 
For min del så er jeg liksom tilbake der jeg var. Vanskelig å høre til noe sted og, for folk har liksom sin grunngjeng. Så havner jeg i den midlertidig vennebunken. 
Jeg hører ikke fra noen nå. Jeg gjør det samme hver dag. Men så er det vanskelig å faktisk gjøre noe..det er ikke så givende lenger. For likevel fortsetter alt i den samme ruta. 
Jeg kommer kanskje aldri til å bli den jeg hadde sett for meg. Jeg vil ha venner, være sosial, men hjernen vil ikke. Jeg er ikke glad for å se familien min en gang! Synes det er mer mas enn glede... det er vondt å se min søster være glad for å se meg, mens inni meg blomstrer irritasjonen over støyet hennes. Og jeg har en bror med samme trekk, vi er fra samme far. Klarer ikke være ordentlig glad i han. Er det slik det skal være da? Det er fordi jeg ser at vi var og er og vil mest sannsynlig forbli ganske annerledes. Hvordan skal jeg klare å leve med dette? 

[AnonymBruker]

På 24.11.2020 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Er enig med 90tallsbarn her altså. Asperger er en jævla drittdiagnose. Ødelegger alt. Ikke kan man ha kjæreste med den diagnosen fordi man ikke forstår de sosiale kodene og ikke kan man ha venner heller. 

Anonymkode: 1627a...424

Hva med å finne venner som også har Asperger da?

Anonymkode: 19ce6...733

[Marye]

Jeg har en god venn med Asperger og han Jar mange andre kamerater 

[AnonymBruker]

Det er så mange som er feildiagnostiserte som får diagnosen først i voksen alder og aldri hadde noe problem da de var barn. Syns det er feil at de liksom skal ha diagnosen. 

Anonymkode: 1627a...424

[AnonymBruker]

På 26.11.2020 den 1.16, Trine skrev:

Hvor har jeg prøvd å snakke meg bort ifra det? Det hjelper bare så lite i et forhold, når vi ikke klarer være bedre sosialt hele tiden. Det er ingen som har dokumentert hvorfor vi fungerer bedre, så det er det faktisk bare vi jentene som kan svare på. Og vi (+oppegående fagfolk) vet at vi ikke fungerer bedre, vi er bare veldig mye flinkere til å late som. Vi bruker mye mer energi på å studere andre og lære hvordan man skal være. Hadde guttene lagt ned den samme innsatsen, hadde de fungert like godt sosialt som de vi jentene gjør. Og mange gutter fungerer faktisk godt nok sosialt til å ha både kone og venner. Så de fungerer bedre sosialt enn jeg som er jente. Skal jeg bare legge meg ned for å dø da eller? Man har jo ikke noe liv når man ikke kan ha en samboer og jeg kan helt seriøst ikke ha noen samboer. 

Det der beviser da virkelig ingenting. Studien sier ingenting om hvor mange som lever med en annen med asperger, sammenlignet med hvor mange som lever med en som er normal. Dessuten tar den for seg autister, ikke bare de med asperger. Det er en vesentlig forskjell i funksjonsnivået hos en med barneautisme og en med asperger. At de med autisme som er i et forhold, ofte finner en annen med autisme, har jeg aldri nektet for. Men det er så få mennesker med asperger og vi er såpass oppegående at vi har visse formeninger om hvem vi kunne tenke oss å dele livet med. Så å finne en annen med asperger er nesten umulig. Med andre ord. De fleste med asperger som er i et forhold, har en normal partner. Linken din motbeviser ikke det på noen som helst måte. 

Jeg svarer det som passer til det du skriver, så godt skrevet! Eller... kanskje ikke. Det oser bitterhet lang vei. Ingen vil ha en partner som omtaler seg selv som lavstatus AS-mann. Det er helt utrolig at du ikke klarer se hva som er den virkelige grunnen til at du ikke klarer skaffe deg en partner. Altså, alle med asperger har normal til høy iq. Bruk den! Det er ikke pga asperger eller manglende sosiale ferdigheter som gjør at du råtner hjemme for deg selv. Hva gjør du egentlig for å prøve å få en partner eller en venn? Altså, de kommer ikke løpende inn døra di, henrykt over å få bruke tid med en bitter, sutrete gubbe. Stort sett, hvis man vil ha noe, må man gjøre en innsats for å få det. Og det er ingen som gidder å omgås noen som ikke gjør annet enn å syte. Det er faen meg snart på tide at du forstår at det ikke er asperger som er problemet ditt. Problemet er at du oppfører deg som en bortskjemt drittunge som ikke fikk det helt som han ville. 

Du kan sikkert ikke velge fra øverste hylle. Men det er svært få som kan det. Akkurat nå kan du sikkert ikke velge fra noen hylle 😂 Men det er ikke fordi du har asperger.

Å herregud! Dette beviser bare det jeg nettopp skrev. Det var et jævlig dårlig forsøk på hersketeknikk ihvertfall. Du får de svarene du ber om. Jeg er ikke sykelig opptatt av noe som helst. Det er ikke min skyld at du ikke forstår en dritt. 

Hvem er det som skriver er halv avhandling bare å få siste ordet her? 

Anonymkode: 7c6da...eb3

[UtakknemligDiva]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å finne venner som også har Asperger da?

Anonymkode: 19ce6...733

Vi er ikke like! Står ikke «Asperger» skrevet i panna på folk heller, men jeg har hatt forskjellige venner opp gjennom. Noen av de jeg klaffet helt naturlig med var litt som meg, men var kanskje derfor jeg sluttet å like dem. Ikke alle da men den ene ble jeg betatt av første gangen jeg så han. Men han var drømmende, satt og diskuterte med seg selv i tankene så jeg, ikke så karismatisk. Det falt bort. 
 

Så dessverre er ikke typisk aspergeren givende nok , men det kan være fordi vi har interesse for forskjellige ting og. De er ofte glad i gaming og slik. 

[AnonymBruker]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Vi er ikke like! Står ikke «Asperger» skrevet i panna på folk heller, men jeg har hatt forskjellige venner opp gjennom. Noen av de jeg klaffet helt naturlig med var litt som meg, men var kanskje derfor jeg sluttet å like dem. Ikke alle da men den ene ble jeg betatt av første gangen jeg så han. Men han var drømmende, satt og diskuterte med seg selv i tankene så jeg, ikke så karismatisk. Det falt bort. 
 

Så dessverre er ikke typisk aspergeren givende nok , men det kan være fordi vi har interesse for forskjellige ting og. De er ofte glad i gaming og slik. 

Tror ikke du skal ha venner med asperger.

Anonymkode: e6ee4...e58

[Trine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er det som skriver er halv avhandling bare å få siste ordet her? 

Anonymkode: 7c6da...eb3

🤣🤣🤣 Har du aldri lagt merke til alle dine små kommentarer, kun for å nettopp få det siste ordet? Også skriver du alltid noe du sikkert tror at jeg ikke vil svare på, siden jeg ikke kan svare uten at det "beviser" poenget ditt. Men jeg driter i om det beviser at du har "rett" for du blir så irritert og sur når du aldri får siste ordet, så da sørger jeg for at du ikke får det 😂 Men hvorfor er du egentlig så sykelig opptatt av mine avhandlinger? Og hva er det egentlig du ønsker å oppnå med disse kommentarene? 

[Trine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mange som er feildiagnostiserte som får diagnosen først i voksen alder og aldri hadde noe problem da de var barn. Syns det er feil at de liksom skal ha diagnosen. 

Anonymkode: 1627a...424

For en utrolig barnslig kommentar. Blir du virkelig furten fordi noen ikke får diagnosen før i voksen alder? Det er et krav at trekkene var tilstede allerede i barndommen. Skal man straffes for å ha klart å skjule plagene? Når man sitter på dps med både depresjon og angst, og det viser seg at årsaken er uoppdaget asperger, så skal man ikke få diagnosen? Makan til tullprat!

[AnonymBruker]

Asperger var vel ikke en gang en egen diagnose før på begynnelsen av 90-tallet? Derfor er det vel ikke rart at noen ikke får diagnosen før i voksen alder, dersom de allerede var ungdom eller voksne da. 

Anonymkode: 11931...655

[AnonymBruker]

8 timer siden, Trine skrev:

🤣🤣🤣 Har du aldri lagt merke til alle dine små kommentarer, kun for å nettopp få det siste ordet? Også skriver du alltid noe du sikkert tror at jeg ikke vil svare på, siden jeg ikke kan svare uten at det "beviser" poenget ditt. Men jeg driter i om det beviser at du har "rett" for du blir så irritert og sur når du aldri får siste ordet, så da sørger jeg for at du ikke får det 😂 Men hvorfor er du egentlig så sykelig opptatt av mine avhandlinger? Og hva er det egentlig du ønsker å oppnå med disse kommentarene? 

Jeg har sagt det jeg har å si, og har inntet ytterligere behov å for kverulere for "vinne", "ha rett" eller få siste ord. 

Anonymkode: 7c6da...eb3

[UtakknemligDiva]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt det jeg har å si, og har inntet ytterligere behov å for kverulere for "vinne", "ha rett" eller få siste ord. 

Anonymkode: 7c6da...eb3

Men dette har ikke med Asperger å gjøre! Kjenner da såkalte «vanlige» som alltid skal kverulere jeg! 

[Glitter]

På 27.11.2020 den 18.00, AnonymBruker skrev:

Det er så mange som er feildiagnostiserte som får diagnosen først i voksen alder og aldri hadde noe problem da de var barn. Syns det er feil at de liksom skal ha diagnosen. 

Anonymkode: 1627a...424

Hva vet du om de som fikk diagnosen som voksen ikke hadde noen problemer som barn?

[AnonymBruker]

8 timer siden, Glitter skrev:

Hva vet du om de som fikk diagnosen som voksen ikke hadde noen problemer som barn?

Jeg hadde problemer som barn. Ser at jeg har en diagnose nå. 

Anonymkode: f9e50...7e3