Gå til innhold

Jeg registerer at begrepet "ekte asperger" brukes av mange


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror rett og slett ikke at de skjønner at man kan være lavtfungerende på andre måter selv om man har høytfungerende asperger. De hører bare om noen som har det, og at den personen kanskje har klart å ta en utdannelse eller ha en kjæreste, og da blir de sjalu, sinte og skriker ut " DU HAR IKKE EKTE ASPERGERS! ", fordi det er lettere for dem enn å ta innover seg at noen med samme diagnose har klart noe de ikke får til .

Jeg er lavtfungerende på mange områder selv om jeg har asperger, f.eks har ikke sosial omgangskrets eller venner, er uføretrygdet og har ikke klart å ta utdannelse fordi problemene mine er såpass hemmende at jeg har ikke sjans til å stå i fast jobb eller komme gjennom ett studium pga krav,tidsfrister og ikke minst det sosiale og alle tidsfristene. Jeg er til og med gitt opp av psykiatrien fordi jeg ikke klarer å bli bedre av behandlingen der så selv om aspergersen min er høytfungerende og jeg er høy intelligens så er alle diagnosene mine sammenlagt pluss traumer fra oppveksten med på å gjøre meg lavtfungerende.

Har en kjæreste og en katt, og thats it.

Anonymkode: d270b...9b4

* Mente her "det sosiale og alle muntlige fremføringer og oppgaver.

Anonymkode: d270b...9b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror rett og slett ikke at de skjønner at man kan være lavtfungerende på andre måter selv om man har høytfungerende asperger. De hører bare om noen som har det, og at den personen kanskje har klart å ta en utdannelse eller ha en kjæreste, og da blir de sjalu, sinte og skriker ut " DU HAR IKKE EKTE ASPERGERS! ", fordi det er lettere for dem enn å ta innover seg at noen med samme diagnose har klart noe de ikke får til .

Jeg er lavtfungerende på mange områder selv om jeg har asperger, f.eks har ikke sosial omgangskrets eller venner, er uføretrygdet og har ikke klart å ta utdannelse fordi problemene mine er såpass hemmende at jeg har ikke sjans til å stå i fast jobb eller komme gjennom ett studium pga krav,tidsfrister og ikke minst det sosiale og alle tidsfristene. Jeg er til og med gitt opp av psykiatrien fordi jeg ikke klarer å bli bedre av behandlingen der så selv om aspergersen min er høytfungerende og jeg er høy intelligens så er alle diagnosene mine sammenlagt pluss traumer fra oppveksten med på å gjøre meg lavtfungerende.

Har en kjæreste og en katt, og thats it.

Anonymkode: d270b...9b4

Ja, det blir så feil av dem å holde på slik. Og det bagatelliserer andre sine problemer. I teorien så kan en med lavtfungerende Asperger ha det bedre enn en med høytfungerende Asperger, for det er så mye mer enn akkurat det som avgjør hvilken livskvalitet en person har. Og det er da ingen konkurranse. 

Hvis min venninne hadde kommet til meg og sagt at hun var deprimert, så hadde ikke jeg sagt at "men du klarer jo å jobbe og å lage deg middag hver dag, hvis du var EKTE deprimert så hadde du ikke klart noen ting og du hadde vært på sykehuset". Det blir jo like tullete. Jeg hadde tatt henne på alvor uansett hvilken grad hun var deprimert eller hvor mye eller lite det gikk ut over hennes funksjonsnivå. 

Sånn der type "jeg har det verre enn deg"-opplegg er bare ødeleggende. Det er ALLTID noen som har det verre der ute, og det er aldri slik at man for eksempel på et forum ser hele bildet av en persons liv og lidelse. 

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Hausakljuv skrev (3 timer siden):

Det er vel oftere de som ikke takler at andre har færre/andre symptomer enn dem selv som lager kvalm angående om diagnosen er "ekte" eller ikke.

Det er vel ikke helt sånn, nei. Denne tråden ble jo startet av en har hengt seg opp i begrepet og mange andre har slengt seg på. 

Anonymkode: df868...dae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvorfor blir asperger tråder alltid en kamp om hvem som har det værst?

 

Er dette noe som ligger til diagnosen?

Anonymkode: e4a81...dc5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor blir asperger tråder alltid en kamp om hvem som har det værst?

 

Er dette noe som ligger til diagnosen?

Anonymkode: e4a81...dc5

Nei, jeg tror ikke det ligger til diagnosen - det er å stigmatisere en diagnose enda mer. Jeg har sett det samme skje når det gjelder gruppe innen ME/CFS som jeg var på for en tid siden for en venninne som hadde lidelsen - inntil gruppen ble nedlagt nettopp fordi det var så mye bråk og krangel om hvem som hadde det vanskeligst og led mest, blant annet. Jeg tror ikke det finnes et enkelt svar på dette, men bl.a. kan svaret ligge i at mange med diagnosen går og bruker mye tid for seg selv og får derfor mye tid til å tenke på egne vansker og seg selv og sitt. Det er sjeldent positivt produktivt når det gjelder noen lidelser, det være seg angst, depresjon, OCD, PTSD m.fl. - og asperger/autisme. Og når man da får anledning til å diskutere det med andre kan det bli som et lite ekkokammer i en liten tråd. Når én begynner, fyrer den neste på og deretter følger den tredje og da følger gjerne den fjerde med. Dette er bare én av trolig flere årsaker, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor blir asperger tråder alltid en kamp om hvem som har det værst?

 

Er dette noe som ligger til diagnosen?

Anonymkode: e4a81...dc5

Jeg mener ikke at jeg har det verst mtp på min Asperger, men når jeg forteller om hvordan det er for meg på enkelte områder pga diagnosen, og deretter får slike svar som over her, så blir jeg svært irritert (og i går forbanna, er litt lettsint om dagen merker jeg) for det er ufint og det er å bagatellisere mine problemer/utfordringer. Så da blir jeg fristet inn i å gå mer inn på videre utfordringer jeg har for å få personen til å fatte at jeg har det ikke så greit jeg heller, selv om den personen kanskje er mer preget av sin Asperger diagnose enn meg. 

Det er kun derfor jeg har havnet inn i slike diskusjoner. Jeg har aldri påstått at jeg er den som er hardest rammet, men det gjør faktisk litt vondt å få egne problemer bagatellisert når jeg har så  mange sår på sjelen min som jeg har. 

Så dersom du sikter til meg også så har du misforstått. Det er blant annet jeg som stadig vekk får høre at jeg kan da ikke være så plaget fordi at sånn og sånn, mens de er jo slik og slik og derfor mye hardere rammet. Jeg har ALDRI sagt slikt tilbake.

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg mener ikke at jeg har det verst mtp på min Asperger, men når jeg forteller om hvordan det er for meg på enkelte områder pga diagnosen, og deretter får slike svar som over her, så blir jeg svært irritert (og i går forbanna, er litt lettsint om dagen merker jeg) for det er ufint og det er å bagatellisere mine problemer/utfordringer. Så da blir jeg fristet inn i å gå mer inn på videre utfordringer jeg har for å få personen til å fatte at jeg har det ikke så greit jeg heller, selv om den personen kanskje er mer preget av sin Asperger diagnose enn meg. 

Det er kun derfor jeg har havnet inn i slike diskusjoner. Jeg har aldri påstått at jeg er den som er hardest rammet, men det gjør faktisk litt vondt å få egne problemer bagatellisert når jeg har så  mange sår på sjelen min som jeg har. 

Det var ikke deg jeg siktet til heller, men de anonyme som er "ekte hardcore autister" i følge dem selv. Det er jo stort sett du og en eller to til som må forsvare dere mot vokterne av asperger renheten.

Anonymkode: e4a81...dc5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Nei, jeg tror ikke det ligger til diagnosen - det er å stigmatisere en diagnose enda mer. Jeg har sett det samme skje når det gjelder gruppe innen ME/CFS som jeg var på for en tid siden for en venninne som hadde lidelsen - inntil gruppen ble nedlagt nettopp fordi det var så mye bråk og krangel om hvem som hadde det vanskeligst og led mest, blant annet. Jeg tror ikke det finnes et enkelt svar på dette, men bl.a. kan svaret ligge i at mange med diagnosen går og bruker mye tid for seg selv og får derfor mye tid til å tenke på egne vansker og seg selv og sitt. Det er sjeldent positivt produktivt når det gjelder noen lidelser, det være seg angst, depresjon, OCD, PTSD m.fl. - og asperger/autisme. Og når man da får anledning til å diskutere det med andre kan det bli som et lite ekkokammer i en liten tråd. Når én begynner, fyrer den neste på og deretter følger den tredje og da følger gjerne den fjerde med. Dette er bare én av trolig flere årsaker, som sagt.

Jeg har aldri opplevd det i min diagnosegruppe (schizofreni). Eller kanskje 1 gang, da for mange år siden på schizophrenia.com, hvor det var en som åpenbart ikke hadde diagnosen som hang rundt på chatten og ikke hadde noen symptomer på schizofreni.

Anonymkode: e4a81...dc5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det var ikke deg jeg siktet til heller, men de anonyme som er "ekte hardcore autister" i følge dem selv. Det er jo stort sett du og en eller to til som må forsvare dere mot vokterne av asperger renheten.

Anonymkode: e4a81...dc5

Ok. Ja, det er jo det som er. Som jeg har sagt før, jeg fatter ikke hva de får ut av det. Og jeg er nok for flink til å bite på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (47 minutter siden):

Og jeg er nok for flink til å bite på.

Det beste (men ikke det letteste) er trolig å la være å svare, uansett hvos urettferdig det føles.

Evt. bare svare uten noe konkret, typen "du skulle bare visst hvor feil du tar", én gang, og så ignorere oppfølgingsspørsmål, hvis det er helt umulig å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har aldri opplevd det i min diagnosegruppe (schizofreni). Eller kanskje 1 gang, da for mange år siden på schizophrenia.com, hvor det var en som åpenbart ikke hadde diagnosen som hang rundt på chatten og ikke hadde noen symptomer på schizofreni.

Anonymkode: e4a81...dc5

Men du så at jeg brukte ordene "kan" og "trolig"? Jeg kom ikke med noen entydig sannhet om at slik må det være blant diagnosegrupper innen psykiske lidelser. Jeg har kun observert det tidligere innen ME/CFS-gruppen jeg hentydet til og tendenser til det her på DOL. Jeg delte mine tanker rundt utsagnet.

Jeg har ikke vitenskapelig belegg for det innen psykiske lidelser, men det man vet er at å komme sammen i en gruppe og få dyrke sitt ensidige syn på en sak sammen med andre som har samme syn, og det ofte fører galt av sted, er lite konstruktivt/produktivt. I dagens samfunn ser man det f.eks. innen incel-grupperingene (et studium i seg selv) og corona-konspiratorerne, uten sammenligning for øvrig. Og uendelige studier har vist at aktivitet som flytter fokuset bort fra seg og sitt (få en hverdag fylt med aktivitet og mening) er utvilsomt positivt uansett psykisk lidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laban skrev (24 minutter siden):

Det beste (men ikke det letteste) er trolig å la være å svare, uansett hvos urettferdig det føles.

Evt. bare svare uten noe konkret, typen "du skulle bare visst hvor feil du tar", én gang, og så ignorere oppfølgingsspørsmål, hvis det er helt umulig å la være.

Det har du helt rett i. Å ignorere er virkelig ikke min sterkeste side altså. Det må jeg bare være ærlig på. 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (10 minutter siden):

Å ignorere er virkelig ikke min sterkeste side altså. Det må jeg bare være ærlig på.

Det har jeg all mulig forståelse for. Derfor foreslo jeg en variant der du gir et begrenset svar uten detaljer 😉

Endret av laban
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

laban skrev (22 minutter siden):

Det har jeg all mulig forståelse for. Derfor foreslo jeg en variant der du gir et begrenset svar uten detaljer 😉

Ja, jeg får prøve på det! 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Glitter skrev (1 time siden):

Det har du helt rett i. Å ignorere er virkelig ikke min sterkeste side altså. Det må jeg bare være ærlig på. 😅

Jeg tror nok det beste er å bare ignorere ( jeg er også litt for flink til å bite på både her inne og på kvinneguiden ) men har nå klart å bare la være å svare ihvertfall på det andre forumet, så nå skal jeg bli flinkere til å bare overse dem her inne. Det er neppe like gøy for dem å komme med disse anklagene hvis ingen gidder å svare dem slik at det bare blir et ekkokammer for de med " ekte hardcore asperger " 😜

Jeg syns forøvrig det har blitt mindre av disse aspergertrådene i det siste, og en bruker som skrev mye om asperger har jeg ikke sett på flere dager så mulig moddene har tatt noen tak.

Anonymkode: d270b...9b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (1 time siden):

Ja, jeg får prøve på det! 😊

Var det du som en gang for en tid tilbake ikke forsto uttrykket jeg siterte i en sammenheng til deg "I gledens stund skal en ikke gi løfter. I vredens stund skal en ikke svare på brev"? (Tatt fra hukommelsen). Jeg var jo så glad i sitater da jeg gikk på ungdomsskolen og ut videregående og litt etterpå.) Beklager om jeg forveksler deg med en annen, men svaret nedenfor tror jeg kan være interessant uansett :)

Det er nettopp her det kan lønne seg å ta en pause, når noe gjør en opprørt, sint og forbannet, og en får lyst til å skyte, frese tilbake og det ene tar det andre, kan det lønne seg istedenfor å tenke at "dette lar jeg ligge og svarer på om tre timer eller i morgen". For det haster ikke, gjør det vel? Da venter du med å gi løfter og svarer på brev (og sier noe du helst skulle ha usagt) til følelsene har lagt seg og du klarer å tenke uten å være følelsesstyrt. Men det er ikke lett, det vet jeg selv, for man blir jo så ivrig og revet med i diskusjonen. Det er forskjell på teori og praksis - heter det jo og det skal en sannelig si stemmer her. Men det er jo nettopp i dette tilfellet man har fordel i skriftlig kommunikasjon fremfor direkte muntlig kommunikasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tror nok det beste er å bare ignorere ( jeg er også litt for flink til å bite på både her inne og på kvinneguiden ) men har nå klart å bare la være å svare ihvertfall på det andre forumet, så nå skal jeg bli flinkere til å bare overse dem her inne. Det er neppe like gøy for dem å komme med disse anklagene hvis ingen gidder å svare dem slik at det bare blir et ekkokammer for de med " ekte hardcore asperger " 😜

Jeg syns forøvrig det har blitt mindre av disse aspergertrådene i det siste, og en bruker som skrev mye om asperger har jeg ikke sett på flere dager så mulig moddene har tatt noen tak.

Anonymkode: d270b...9b4

Ja det har du rett i. Det har jeg ikke tenkt over faktisk. Tror jeg kjente igjen vedkommende bak AB på KG for et par dager siden da. 

Eva Sofie skrev (50 minutter siden):

Var det du som en gang for en tid tilbake ikke forsto uttrykket jeg siterte i en sammenheng til deg "I gledens stund skal en ikke gi løfter. I vredens stund skal en ikke svare på brev"? (Tatt fra hukommelsen). Jeg var jo så glad i sitater da jeg gikk på ungdomsskolen og ut videregående og litt etterpå.) Beklager om jeg forveksler deg med en annen, men svaret nedenfor tror jeg kan være interessant uansett :)

Det er nettopp her det kan lønne seg å ta en pause, når noe gjør en opprørt, sint og forbannet, og en får lyst til å skyte, frese tilbake og det ene tar det andre, kan det lønne seg istedenfor å tenke at "dette lar jeg ligge og svarer på om tre timer eller i morgen". For det haster ikke, gjør det vel? Da venter du med å gi løfter og svarer på brev (og sier noe du helst skulle ha usagt) til følelsene har lagt seg og du klarer å tenke uten å være følelsesstyrt. Men det er ikke lett, det vet jeg selv, for man blir jo så ivrig og revet med i diskusjonen. Det er forskjell på teori og praksis - heter det jo og det skal en sannelig si stemmer her. Men det er jo nettopp i dette tilfellet man har fordel i skriftlig kommunikasjon fremfor direkte muntlig kommunikasjon.

Husker ikke om det var meg, men måtte tenke litt over betydningen nå. Også ble det mer forståelig når jeg leste siste avsnitt. 

Det gir veldig mening det du sier, men jøss så jeg sliter med å kontrollere meg der. Har jo mange ganger sagt jeg skal prøve å ignorere, ikke bite på, eventuelt vente med å avgi svar, men det er liksom nesten helt umulig for meg. Det er bra jeg ikke er en kranglete person i virkeligheten fordi jeg er ikke god på slikt. 😛 Stort sett tørr jeg ikke svare så mye tilbake hvi det er noe som skjer. Men jeg er ikke god på kritikk. Eller det kommer an på fra hvem og hvordan det sies. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (6 minutter siden):

Ja det har du rett i. Det har jeg ikke tenkt over faktisk. Tror jeg kjente igjen vedkommende bak AB på KG for et par dager siden da. 

Husker ikke om det var meg, men måtte tenke litt over betydningen nå. Også ble det mer forståelig når jeg leste siste avsnitt. 

Det gir veldig mening det du sier, men jøss så jeg sliter med å kontrollere meg der. Har jo mange ganger sagt jeg skal prøve å ignorere, ikke bite på, eventuelt vente med å avgi svar, men det er liksom nesten helt umulig for meg. Det er bra jeg ikke er en kranglete person i virkeligheten fordi jeg er ikke god på slikt. 😛 Stort sett tørr jeg ikke svare så mye tilbake hvi det er noe som skjer. Men jeg er ikke god på kritikk. Eller det kommer an på fra hvem og hvordan det sies. 

Oppfattet du det jeg skrev nå som kritikk? Jeg ble litt nysgjerrig... :) 

Kritikk kan være vanskelig og det er lett å tolke det da som en avvisning og at hjernen vår oversetter det til at "du er ikke likt - h*n synes ikke noe om deg". Jeg strever ekstremt med det samme. Men jeg vet nå at oftest ligger problemet hos meg. Det er som oftest ikke en reell grunn til at folk i min nærmeste krets skal mislike meg og tenke slik jeg tror. Det er mine tanker og mitt indre som blir avspeilet.

Men nå er vi på ville veier til å styre denne tråden ut på naboens jorde og videre rett til havs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eva Sofie skrev (10 minutter siden):

Oppfattet du det jeg skrev nå som kritikk? Jeg ble litt nysgjerrig... :) 

Kritikk kan være vanskelig og det er lett å tolke det da som en avvisning og at hjernen vår oversetter det til at "du er ikke likt - h*n synes ikke noe om deg". Jeg strever ekstremt med det samme. Men jeg vet nå at oftest ligger problemet hos meg. Det er som oftest ikke en reell grunn til at folk i min nærmeste krets skal mislike meg og tenke slik jeg tror. Det er mine tanker og mitt indre som blir avspeilet.

Men nå er vi på ville veier til å styre denne tråden ut på naboens jorde og videre rett til havs...

Nei opplevde det ikke som kritikk i det hele tatt. :)

Kunne gjerne tenkt meg en tur til middelhavet da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...