Gå til innhold

Kronisk suicidal?


Fru2020

Anbefalte innlegg

Fru2020

Er det andre som sliter med dette? 

Jeg er egentlig inne i en god periode, er medisinert for depresjon og det har sett ut til å hjelpe. Men så kommer trangen til å ta selvmord over meg, sånn som i kveld. Hvis jeg hadde hatt tabletter tilgjengelig så hadde jeg tatt dem(men det har jeg ikke så ingen fare). Hvordan kan det ha seg at denne trangen kommer når jeg egentlig har det greit? 

Er det noen som har noen gode tanker om hvordan jeg kan håndtere dette og kommer meg utav den tankegangen?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Er det trang til å ta selvmord eller trang til å selvskade deg du har når du sier du ønsker å ta piller? 

Jeg mener hvis man virkelig vil dø så er det jo piller reseptfritt på apoteket man kan ta.. Men jeg antar at du EGENTLIG ikke ønsker å dø, men vil skade deg og kanskje opplever å ikke få nok hjelp eller bli sett i helsevesenet. Du må prøve å finne andre metoder for å klare deg. Kanskje se mer på det positive i livet? Hva er det du har i livet? Har du mennesker rundt deg som er glad i deg? 

Anonymkode: c0ba7...01b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter

Jeg lever også med å være kronisk suicidal, og noen ganger har jeg planlagt det på forhånd, mens andre ganger har det skjedd mer plutselig at jeg vil få en ende på alt. 

Jeg vet egentlig ikke hvordan håndtere det. Jeg har blitt flinkere til å tenke på de jeg vil etterlate meg, selv om jeg også føler jeg gjør dem en tjeneste så de slipper meg. Men så tenker jeg også på det at det eneste som er sikkert med døden er at da finner jeg jo aldri ut om det blir bedre. Er bare noen måneder siden jeg ble tvangsbehandlet på akuttmottaket pga selvmordsforsøk, så har absolutt ikke dette klart i hodet mitt hele tiden. Og jeg også har flere ganger, når jeg ikke har hatt metoden klar, tenkt at hvis jeg hadde så hadde jeg gjort det. Når det blir skikkelig ille så har jeg også blitt flinkere til å be om hjelp i den akutte fasen. Har dessuten brukt andre ting som substitutt for å ta livet mitt, men det er jo destruktivt det også. 

Vet ikke hva annet enn å avlede seg selv man kan gjøre. Selv om det er kronisk, så er det jo likevel mer akutte faser. Og da gjelder det å finne en strategi for å håndtere det som er akutt. Og så gå i behandling for det som fører til denne kroniske tilstanden. 

Kanskje er det også slik, at selv om en er i en bedre periode, nesten en trygghet å vite at det er en utvei der? Det gir i hvert fall meg litt ro i kroppen.

Dette var kanskje ikke til noen hjelp, men. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
Fru2020 skrev (1 time siden):

Er det andre som sliter med dette? 

Jeg er egentlig inne i en god periode, er medisinert for depresjon og det har sett ut til å hjelpe. Men så kommer trangen til å ta selvmord over meg, sånn som i kveld. Hvis jeg hadde hatt tabletter tilgjengelig så hadde jeg tatt dem(men det har jeg ikke så ingen fare). Hvordan kan det ha seg at denne trangen kommer når jeg egentlig har det greit? 

Er det noen som har noen gode tanker om hvordan jeg kan håndtere dette og kommer meg utav den tankegangen?

Nøkkelen ligger i å forstå forskjellen på å ha en tanke, en impuls, en følelse osv - og det å handle. Det går an å bestemme seg for ikke å handle på slike impulser, f.eks. bestemme deg for at du i det minste skal leve 1 år til, dvs. at samme hva som måtte skje så skal du ikke forsøke å ta livet av deg før 17 april 2022. Hvis du fortsatt ønsker å ta livet av deg 17.4.22, så kan du alltids gjøre det da.  Dette er ikke et lett valg å ta, men det er fullt mulig. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
aa-k-j

Jeg sliter heldigvis ikke med selvmordstanker. Altså det er ikke noe jeg sliter med eller er plager med. Har det jo noen ganger (sist var mars 2020), men av vonde erfaringer har jeg sluttet å kontakte helsevesenet om det og sluttet å snakke om det. Jeg bare holder ut og gråter for meg selv istedenfor, går turer som hjelper noe, trøsterøyker, ser på tv og kanskje holde på med puslespill. Venner har flyttet herfra så har lite sosial kontakt nå. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ikkeanonymnok

Jeg er kronisk suicidal og har for tiden også forhøyet selvmordsfare (ref dps). 
 

Kan egentlig ikke huske å ikke ha disse tankene. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det trang til å ta selvmord eller trang til å selvskade deg du har når du sier du ønsker å ta piller? 

Jeg mener hvis man virkelig vil dø så er det jo piller reseptfritt på apoteket man kan ta.. Men jeg antar at du EGENTLIG ikke ønsker å dø, men vil skade deg og kanskje opplever å ikke få nok hjelp eller bli sett i helsevesenet. Du må prøve å finne andre metoder for å klare deg. Kanskje se mer på det positive i livet? Hva er det du har i livet? Har du mennesker rundt deg som er glad i deg? 

Anonymkode: c0ba7...01b

Jeg er ikke tråstarter. Og kanskje jeg også hadde svart slik som deg for noen år siden. Jeg vet ikke med hvilken holdning eller tonefall du sier det men jeg aner litt av den holdningen som mange har. Litt sånn «skjerp deg og ikke plag folk med dette, du vil bare ha oppmerksomhet» ?. Etter en alvorlig depresjon ble jeg liksom ikke helt meg selv igjen. Så da kan jeg relatere meg til det trådstarter sier. Jeg får faktisk hjelp i psykiatrien men jeg snakker sjelden om disse selvmordstankene. De kommer og går. Kan nyte en fin soldag med familie på formiddagen og om kvelden kan jeg  føle en intens trang til å dø. Ubehaget ved å ha en psykisk lidelse blir for vanskelig rett og slett. 

Anonymkode: 29a32...2e9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er det trang til å ta selvmord eller trang til å selvskade deg du har når du sier du ønsker å ta piller? 

Jeg mener hvis man virkelig vil dø så er det jo piller reseptfritt på apoteket man kan ta.. Men jeg antar at du EGENTLIG ikke ønsker å dø, men vil skade deg og kanskje opplever å ikke få nok hjelp eller bli sett i helsevesenet. Du må prøve å finne andre metoder for å klare deg. Kanskje se mer på det positive i livet? Hva er det du har i livet? Har du mennesker rundt deg som er glad i deg? 

Anonymkode: c0ba7...01b

Oftest er det trang til å dø, noen ganger er det mer uklart. Jeg får masse Hjelp i psykiatrien, det er ikke det. 

Jeg er som jeg sa i en god periode hvor jeg er veldig klar over det gode i livet mitt, jeg har en sønn og flere gode venner. Derfor er det så overraskende at sånne tanker kommer likevel.

Glitter skrev (15 timer siden):

Jeg lever også med å være kronisk suicidal, og noen ganger har jeg planlagt det på forhånd, mens andre ganger har det skjedd mer plutselig at jeg vil få en ende på alt. 

Jeg vet egentlig ikke hvordan håndtere det. Jeg har blitt flinkere til å tenke på de jeg vil etterlate meg, selv om jeg også føler jeg gjør dem en tjeneste så de slipper meg. Men så tenker jeg også på det at det eneste som er sikkert med døden er at da finner jeg jo aldri ut om det blir bedre. Er bare noen måneder siden jeg ble tvangsbehandlet på akuttmottaket pga selvmordsforsøk, så har absolutt ikke dette klart i hodet mitt hele tiden. Og jeg også har flere ganger, når jeg ikke har hatt metoden klar, tenkt at hvis jeg hadde så hadde jeg gjort det. Når det blir skikkelig ille så har jeg også blitt flinkere til å be om hjelp i den akutte fasen. Har dessuten brukt andre ting som substitutt for å ta livet mitt, men det er jo destruktivt det også. 

Vet ikke hva annet enn å avlede seg selv man kan gjøre. Selv om det er kronisk, så er det jo likevel mer akutte faser. Og da gjelder det å finne en strategi for å håndtere det som er akutt. Og så gå i behandling for det som fører til denne kroniske tilstanden. 

Kanskje er det også slik, at selv om en er i en bedre periode, nesten en trygghet å vite at det er en utvei der? Det gir i hvert fall meg litt ro i kroppen.

Dette var kanskje ikke til noen hjelp, men. 

Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke på de etterlatte når jeg har det sånn, men jeg glemmer helt at jeg er mamma. Når det går over for jeg fryktelig dårlig samvittighet for at jeg kjenner det sånn.

Jeg får god hjelp av helsevesenet, men de vil at jeg skal lære meg å håndtere slike kriser selv uten å be om hjelp fra dem. Jeg synes uansett det er vanskelig å be om hjelp.

frosken skrev (14 timer siden):

Nøkkelen ligger i å forstå forskjellen på å ha en tanke, en impuls, en følelse osv - og det å handle. Det går an å bestemme seg for ikke å handle på slike impulser, f.eks. bestemme deg for at du i det minste skal leve 1 år til, dvs. at samme hva som måtte skje så skal du ikke forsøke å ta livet av deg før 17 april 2022. Hvis du fortsatt ønsker å ta livet av deg 17.4.22, så kan du alltids gjøre det da.  Dette er ikke et lett valg å ta, men det er fullt mulig. 

Jeg har laget meg et ritual. Litt merkelig kanskje, men jeg liker ritualer. Jeg kjører til inngangen til psyk og lover meg selv at den neste uken skal jeg ikke bli innlagt her. Jeg klarer ikke love noe for et helt år.

 

aa-k-j skrev (14 timer siden):

Jeg sliter heldigvis ikke med selvmordstanker. Altså det er ikke noe jeg sliter med eller er plager med. Har det jo noen ganger (sist var mars 2020), men av vonde erfaringer har jeg sluttet å kontakte helsevesenet om det og sluttet å snakke om det. Jeg bare holder ut og gråter for meg selv istedenfor, går turer som hjelper noe, trøsterøyker, ser på tv og kanskje holde på med puslespill. Venner har flyttet herfra så har lite sosial kontakt nå. 

Godt at du ikke sliter med slike tanker.

Jeg har en kriseplan hvor det står puslespill og serietitting og mye annet. Problemet er når jeg har gjort alle de tingene og fremdeles har det vanskelig.

Ikkeanonymnok skrev (14 timer siden):

Jeg er kronisk suicidal og har for tiden også forhøyet selvmordsfare (ref dps). 
 

Kan egentlig ikke huske å ikke ha disse tankene. 

Trist at du også hatt det slik. Jeg er egentlig heldig fordi jeg bare hatt hatt det slik i ca tre et halvt år. Så det er ganske nytt. Men det har vært heftig.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke tråstarter. Og kanskje jeg også hadde svart slik som deg for noen år siden. Jeg vet ikke med hvilken holdning eller tonefall du sier det men jeg aner litt av den holdningen som mange har. Litt sånn «skjerp deg og ikke plag folk med dette, du vil bare ha oppmerksomhet» ?. Etter en alvorlig depresjon ble jeg liksom ikke helt meg selv igjen. Så da kan jeg relatere meg til det trådstarter sier. Jeg får faktisk hjelp i psykiatrien men jeg snakker sjelden om disse selvmordstankene. De kommer og går. Kan nyte en fin soldag med familie på formiddagen og om kvelden kan jeg  føle en intens trang til å dø. Ubehaget ved å ha en psykisk lidelse blir for vanskelig rett og slett. 

Anonymkode: 29a32...2e9

Det at jeg kan gå fra å ha det fint til rett ned i kjelleren er vanskelig og litt uforståelig for meg. Jeg snakket heller ikke så veldig ofte med psykiateren min om selvmordstanker, men nå må jeg nok ta en prat igjen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
Fru2020 skrev (56 minutter siden):

 

Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke på de etterlatte når jeg har det sånn, men jeg glemmer helt at jeg er mamma. Når det går over for jeg fryktelig dårlig samvittighet for at jeg kjenner det sånn.

Det klarer ikke jeg heller når det står på som verst. Klarte det ikke i februar da jeg forsøkte å ende på ting, så. Men har likevel totalt sett blitt flinkere til å huske på det, men noen ganger skjer det ting som tar fra meg den innsikten. Hadde en stor krise i januar hvor jeg gikk rett i bakken, og da gikk det som det gikk i februar. 

Og jeg som deg, selv når jeg har det bedre enn til vanlig, så har jeg tankene om det. De sitter fast, og vissheten om at det kroniske med lidelsene mine gjør at det kommer nye dårlige perioder, det gjør det vanskelig å kjenne på ro i bedre perioder. Er det slik for deg?

Endret av Glitter
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
Glitter skrev (4 minutter siden):

Det klarer ikke jeg heller når det står på som verst. Klarte det ikke i februar da jeg forsøkte å ende på ting, så. Men har likevel totalt sett blitt flinkere til å huske på det, men noen ganger skjer det ting som tar fra meg den innsikten. Hadde en stor krise i januar hvor jeg gikk rett i bakken, og da gikk det som det gikk i februar. 

Og jeg som deg, selv når jeg har det bedre enn til vanlig, så har jeg tankene om det. De sitter fast, og vissheten om at det kroniske med lidelsene mine gjør at det kommer nye dårlige perioder, det gjør det vanskelig å kjenne på ro i bedre perioder. Er det slik for deg?

Mine lidelser er i utgangspunktet kroniske. Jeg har PTSD, pf og overspisningslidelse. Derfor blir jeg i gode perioder, sånn som nå overbevist om at jeg skal bli frisk. Men det ligger jo i bakhodet at jeg alltid for en dårlig periode etter en god periode. Men så tenker jeg at en gang kan det jo bli annerledes.

Men på tross av at jeg er optimistisk så kommer sånne dager som igår hvor hele verden faller sammen og jeg ikke håndterer ting så bra. Eller egentlig håndterte jeg det bra fordi jeg gjorde meg jo ingenting....

Januar og februar var veldig vonde for meg også. Det har det vært hvert år. Lurer på om det har noe med at jeg har holdt meg oppe gjennom julen?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Mine lidelser er i utgangspunktet kroniske. Jeg har PTSD, pf og overspisningslidelse. Derfor blir jeg i gode perioder, sånn som nå overbevist om at jeg skal bli frisk. Men det ligger jo i bakhodet at jeg alltid for en dårlig periode etter en god periode. Men så tenker jeg at en gang kan det jo bli annerledes.

Men på tross av at jeg er optimistisk så kommer sånne dager som igår hvor hele verden faller sammen og jeg ikke håndterer ting så bra. Eller egentlig håndterte jeg det bra fordi jeg gjorde meg jo ingenting....

Januar og februar var veldig vonde for meg også. Det har det vært hvert år. Lurer på om det har noe med at jeg har holdt meg oppe gjennom julen?

Er det du som har den andre tråden om at du tok overdose?

Anonymkode: 7c8c4...351

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
Fru2020 skrev (14 minutter siden):

Mine lidelser er i utgangspunktet kroniske. Jeg har PTSD, pf og overspisningslidelse. Derfor blir jeg i gode perioder, sånn som nå overbevist om at jeg skal bli frisk. Men det ligger jo i bakhodet at jeg alltid for en dårlig periode etter en god periode. Men så tenker jeg at en gang kan det jo bli annerledes.

Men på tross av at jeg er optimistisk så kommer sånne dager som igår hvor hele verden faller sammen og jeg ikke håndterer ting så bra. Eller egentlig håndterte jeg det bra fordi jeg gjorde meg jo ingenting....

Januar og februar var veldig vonde for meg også. Det har det vært hvert år. Lurer på om det har noe med at jeg har holdt meg oppe gjennom julen?

Hvorfor tenker du at det er kronisk ( i betydningen svært langvarig eller ikke mulig å bli frisk av)?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
Fru2020 skrev (24 minutter siden):

Mine lidelser er i utgangspunktet kroniske. Jeg har PTSD, pf og overspisningslidelse. Derfor blir jeg i gode perioder, sånn som nå overbevist om at jeg skal bli frisk. Men det ligger jo i bakhodet at jeg alltid for en dårlig periode etter en god periode. Men så tenker jeg at en gang kan det jo bli annerledes.

Men på tross av at jeg er optimistisk så kommer sånne dager som igår hvor hele verden faller sammen og jeg ikke håndterer ting så bra. Eller egentlig håndterte jeg det bra fordi jeg gjorde meg jo ingenting....

Januar og februar var veldig vonde for meg også. Det har det vært hvert år. Lurer på om det har noe med at jeg har holdt meg oppe gjennom julen?

Det vet jeg ikke. Jeg har det alltid ekstra tungt disse to månedene, men i år så var det ytre kriser i tillegg som gjorde det mye verre. 

Jeg har alltid en oppovertur i desember, blir oppspilt og får energi, men så kræsjer jeg i slutten av romjulen som oftest. Så jeg tenker det kan ha noe med hvor belastende julen har vært. 

Jeg har også kroniske problemer (og problemer som er større sjanse for å bli bedre), men vil tro det med tiden kan bli bedre for både deg og meg. Hvis vi bare holder ut lenge nok. 

Noen dager er verre enn andre. Slik er det for de som er frisk også. Så at det kan komme dager hvor en faller helt sammen, uten at en nødvendigvis er i en periode med forverring, det er ikke så unaturlig tenker jeg. 

Det var bra du klarte å komme deg gjennom dagen uten å gjøre noe. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Fru2020
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er det du som har den andre tråden om at du tok overdose?

Anonymkode: 7c8c4...351

Nei, det var ikke meg. Det er en stund siden jeg tok overdose.

frosken skrev (21 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det er kronisk ( i betydningen svært langvarig eller ikke mulig å bli frisk av)?

Jeg skrev feil. Mente å skrive at de ikke var kroniske. Langvarige ja, men med mulighet om å bli frisk.

Glitter skrev (8 minutter siden):

Det vet jeg ikke. Jeg har det alltid ekstra tungt disse to månedene, men i år så var det ytre kriser i tillegg som gjorde det mye verre. 

Jeg har alltid en oppovertur i desember, blir oppspilt og får energi, men så kræsjer jeg i slutten av romjulen som oftest. Så jeg tenker det kan ha noe med hvor belastende julen har vært. 

Jeg har også kroniske problemer (og problemer som er større sjanse for å bli bedre), men vil tro det med tiden kan bli bedre for både deg og meg. Hvis vi bare holder ut lenge nok. 

Noen dager er verre enn andre. Slik er det for de som er frisk også. Så at det kan komme dager hvor en faller helt sammen, uten at en nødvendigvis er i en periode med forverring, det er ikke så unaturlig tenker jeg. 

Det var bra du klarte å komme deg gjennom dagen uten å gjøre noe. 

Så rart. Desember er alltid en god måned for meg også. 

Du har helt rett i at det går opp og ned også når en er frisk. Tror det er viktig å huske på.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Fru2020 skrev (8 minutter siden):

Nei, det var ikke meg. Det er en stund siden jeg tok overdose.

Jeg skrev feil. Mente å skrive at de ikke var kroniske. Langvarige ja, men med mulighet om å bli frisk.

Så rart. Desember er alltid en god måned for meg også. 

Du har helt rett i at det går opp og ned også når en er frisk. Tror det er viktig å huske på.

De som har familie og venner får sikkert opptur av desember, men for de som er alene er nok dette en veldig trist måned. En måned der man kan titte inn vinduene til folk å se hvor lykkelige alle ser ut til å ha det. En måned der man virkelig legger merke til hva man ikke har. 

Anonymkode: c0ba7...01b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
Fru2020 skrev (7 minutter siden):

 

Så rart. Desember er alltid en god måned for meg også. 

Du har helt rett i at det går opp og ned også når en er frisk. Tror det er viktig å huske på.

Lurer på hvorfor. Jeg har tenkt at det er noe med bipolariteten da jeg blir oppspilt og deprimert sånn ca samme tid på året hvert år. Men hvorfor det akkurat er desember jeg går opp det vet jeg ikke. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De som har familie og venner får sikkert opptur av desember, men for de som er alene er nok dette en veldig trist måned. En måned der man kan titte inn vinduene til folk å se hvor lykkelige alle ser ut til å ha det. En måned der man virkelig legger merke til hva man ikke har. 

Anonymkode: c0ba7...01b

Jeg sliter veldig med å måtte være med min familie som ellers er så glade og lykkelige. Er ikke derfor jeg blir oppspilt. Oppspiltheten kommer lenge før jula, og da er jeg ikke mindre alene enn jeg pleier. Synes også det er vondt å se alt av bilder folk legger ut, fra sitt lykkelige familieliv. Føler meg mye alene da. Men likevel får jeg denne oppspiltheten. Og nedturen kommer i romjula når det er flere familieselskap hvor man skulle tro jeg hadde det fint. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De som har familie og venner får sikkert opptur av desember, men for de som er alene er nok dette en veldig trist måned. En måned der man kan titte inn vinduene til folk å se hvor lykkelige alle ser ut til å ha det. En måned der man virkelig legger merke til hva man ikke har. 

Anonymkode: c0ba7...01b

 

Glitter skrev (1 minutt siden):

Lurer på hvorfor. Jeg har tenkt at det er noe med bipolariteten da jeg blir oppspilt og deprimert sånn ca samme tid på året hvert år. Men hvorfor det akkurat er desember jeg går opp det vet jeg ikke. 

Jeg gleder meg over tiden før for da lager jeg ting som jeg gir til andre. Selve julehøytiden er alltid vanskelig på tross av at jeg har familie og venner. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Fru2020 skrev (2 minutter siden):

 

Jeg gleder meg over tiden før for da lager jeg ting som jeg gir til andre. Selve julehøytiden er alltid vanskelig på tross av at jeg har familie og venner. 

Hva er vanskelig med julehøytiden? 

Anonymkode: c0ba7...01b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fru2020
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er vanskelig med julehøytiden? 

Anonymkode: c0ba7...01b

Det har vært vanskelig helt siden jeg var liten. Da jeg var liten var det fordi mine foreldre ødela den, da jeg var sammen med min tidligere ektemann var det fordi han drakk, nå vet jeg ikke hvorfor det er så vanskelig. Jeg sliter med å være sosial over lang tid. I julen kreves det flere dager på rad. Og så skal alt være så perfekt og det er det jo ikke...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...