Hva skjer om du ikke har noe tema å ta opp i terapi timen?

[kupton]

Jeg skrev om psykoterapi. 

[kupton]

@Glitter: I et tilfelle som ditt, anbefaler jeg at du sier det som det er, og at dere i stedet går en lengre tur sammen. Det er bra både for kropp og psyke. Dere trenger ikke å prate under turen.

[Glitter]

kupton skrev (32 minutter siden):

@Glitter: I et tilfelle som ditt, anbefaler jeg at du sier det som det er, og at dere i stedet går en lengre tur sammen. Det er bra både for kropp og psyke. Dere trenger ikke å prate under turen.

Ja, det er nok bedre å gjøre det slik. Vi går jo tur sammen også av og til, og da hender det jo at praten kommer litt likevel. 

Egentlig er jeg lei av sykdomsfokuset. Det føler jeg egentlig for å jobbe mest med behandler om. Føler det begynner å bli mye å fortelle så mye om det til dem også. Har heller lyst til å øve meg på å vende blikket mer utover. Spesielt fordi det gir meg lite å snakke om det som er problemene mine med dem. De er jo flinke, men klart jeg merker forskjell på min behandler som er psykologspesialist og de som er sykepleiere. Han ene babler i vei og ser egentlig ikke ut til å forstå meg, mens hun andre gir meg så mye bekreftelse på alt som er kjipt at det nesten blir umulig å snu tankene. Psykologen min har en helt, helt annen måte å "håndtere" meg på. 

[kupton]

Glitter skrev (1 time siden):

Egentlig er jeg lei av sykdomsfokuset. Det føler jeg egentlig for å jobbe mest med behandler om. Føler det begynner å bli mye å fortelle så mye om det til dem også.

Korrekt. De skal ikke være tilleggsbehandlere. Men mange ønsker å ta den rollen. De skal være "mestringsrådgivere".

[Glitter]

kupton skrev (10 timer siden):

Korrekt. De skal ikke være tilleggsbehandlere. Men mange ønsker å ta den rollen. De skal være "mestringsrådgivere".

Ja, det tror jeg vil være mer nyttig. Må kanskje ta en prat med de om hva jeg ønsker å bruke de til. Så vi sammen kan skifte litt fokus. 

[Fionys]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2021 den 16.07):

Hva skjer om du ikke har noe tema å ta opp i terapi timen? Jeg går til en psykolog som er veldig sånn "Ja, har du ikke noe å ta opp kan vi bare sitte her i stillhet hele timen". Det er veldig uvant for meg, noen som har en lik psykolog og/eller sliter med det samme?

Anonymkode: 7a3a1...598

Er det slik at du ikke har noe du ønsker å ta opp i timene, eller er det slik at du har vanskeligheter med å ta opp det du ønsker? 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (På 15.5.2021 den 16.32):

Jeg sa ofte vet ikke til alt før, men jeg skrev jo brev til psykologene og de spurte masse spørsmål etter det. Kanskje det hadde vært noe for trådstarter? Og kanskje for deg? Jeg skriver meldinger til sykepleieren hvis jeg har problemer med å si ting. 

Ja, det kunne kanskje vært noe. Får prøve å formulere noe til neste time. Synes på mange måter det er lettere å skrive enn å sette ord på det muntlig. 

AnonymBruker skrev (På 15.5.2021 den 17.17):

det må jo være en grunn til at du går i terapi, hva tremger du hjelp med?

Anonymkode: 2bbd8...c66

Det jeg trenger hjelp med å håndtere er destruktive mestringsstrategier, selvskading, selvmordstanker, manglende kontakt med følelser, sterk indre uro, konsentrasjonsproblemer, dårlig selvtillit og selvbilde. Har ett ganske stort selvhat og sliter med å sette grenser og stå opp for meg selv.

frosken skrev (På 15.5.2021 den 17.25):

I utgangspunktet så er det jo ditt ansvar å ta med deg noe til timen som du vil snakke om.  Hvor ofte er du hos psykologen? Hvis du sliter med å komme i gang, så kan du jo starte med å si noe om hvordan du har hatt det den siste tiden. 

Jeg er hos psykologen som oftest en gang i uken, noen ganger sjeldnere. 

Fionys skrev (4 timer siden):

Er det slik at du ikke har noe du ønsker å ta opp i timene, eller er det slik at du har vanskeligheter med å ta opp det du ønsker? 

Begge deler egentlig, de gangene jeg har noe å ta opp synes jeg det er vanskelig og en del ganger har jeg ikke noe å ta opp i det hele.

Anonymkode: 7a3a1...598

[AnonymBruker]

Dere sier man må slutte i terapi når man ikke lenger har noe å si til psykologen og psykologen ikke lenger har noe å si. Min psykolog hadde aldri noe å si. Har bare ett spørsmål :» ja, hvordan har du hatt det siden sist?». Så setter han seg godt til rette for å lytte. Ingen plan, ingen forslag , noen korte kommentarer som: åh, uff, hva følte du da osv. Hvis jeg spør om noe stresser han litt og kommer med noen vage svar.  Jeg føler på en dyp ensomhet og håpløshet etter timen. Vet at dere mener alt er pasientens ansvar men jeg trengte så inderlig hjelp. Når alt kommer til stykke finnes det ingen hjelp å få for dem som ikke klarer å fikse seg selv?. Og disse som har gått åresvis på skole, som man må stå i lang kø for å få time hos, som får betalt for jobben, de kan man ikke forvente noe av?. Ingen ansvar ? Det er slik dette forumet fremstiller dette. Og denne strenge holdningen til pasienter på dette forumet har hatt stor påvirkning på meg. Det har gitt meg skyldfølelse , selvkritikk, skam over å ikke klare dette alene. Jeg klarer ikke dette uten at min behandler også prøver litt mer, tar litt ansvar, gir meg noe håndfast , kommer med NOE nytt som ikke er selvfølgeligheter. Tar litt ledelsen i kaoset mitt. HJELP!!! 

Anonymkode: 25946...95d

[kupton]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Min psykolog hadde aldri noe å si. Har bare ett spørsmål :» ja, hvordan har du hatt det siden sist?». Så setter han seg godt til rette for å lytte.

Dette er dessverre et utbredt problem, og det var sannsynligvis verre før. Dette er behandlere som tror de driver avansert psykodynamisk terapi. Det de bedriver er en slags kvasiterapi som sjelden eller aldri gir noe effekt ut over det at noen blir bedre med tiden uavhengig av terapi.

Terapeuten skal selvsagt være aktiv og engasjert, og det skal også pasienten være. Begge må være engasjerte om det skal skje noe. Den beste terapeut kan ikke fikse en pasient som ikke er aktiv i og mellom timene. Psykoterapi er ikke som å gå til ØNH-lege og få fjernet mandlene.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere sier man må slutte i terapi når man ikke lenger har noe å si til psykologen og psykologen ikke lenger har noe å si. Min psykolog hadde aldri noe å si. Har bare ett spørsmål :» ja, hvordan har du hatt det siden sist?». Så setter han seg godt til rette for å lytte. Ingen plan, ingen forslag , noen korte kommentarer som: åh, uff, hva følte du da osv. Hvis jeg spør om noe stresser han litt og kommer med noen vage svar.  Jeg føler på en dyp ensomhet og håpløshet etter timen. Vet at dere mener alt er pasientens ansvar men jeg trengte så inderlig hjelp. Når alt kommer til stykke finnes det ingen hjelp å få for dem som ikke klarer å fikse seg selv?. Og disse som har gått åresvis på skole, som man må stå i lang kø for å få time hos, som får betalt for jobben, de kan man ikke forvente noe av?. Ingen ansvar ? Det er slik dette forumet fremstiller dette. Og denne strenge holdningen til pasienter på dette forumet har hatt stor påvirkning på meg. Det har gitt meg skyldfølelse , selvkritikk, skam over å ikke klare dette alene. Jeg klarer ikke dette uten at min behandler også prøver litt mer, tar litt ansvar, gir meg noe håndfast , kommer med NOE nytt som ikke er selvfølgeligheter. Tar litt ledelsen i kaoset mitt. HJELP!!! 

Anonymkode: 25946...95d

Jeg fikk lyst til å spørre hvilken terapiform dette var? Vet du det? Jeg skulle håpe at du, anonym bruker, hadde turt å prøve hos en annen terapeut, for det er helt klart at du har kommet til en terapeut som ikke har gitt deg terapi. Les svaret til @kupton . Det er ikke du som har gjort en dårlig innsats og det er ikke deg det er noe galt med her - det er terapeuten som har misforstått hele rollen sin som terapeut... Hehe, selv mannen på gata kunne startet opp en slik praksis  

Og jeg beklager om jeg er en av de som har vært med på å gi det inntrykket du sitter med. Det forutsetter selvsagt aktivitet både fra terapeut og pasient - om en av disse frafaller, sier det seg selv at terapien stopper opp. Men ansvaret i dette tilfellet er hos terapeuten - og det bekrefter også Kupton. Og uansett, ansvaret ligger hos terapeuten om h*n ser at det er et terapiforløp som ikke gir fremgang, er det jo ikke forsvarlig å fortsette i lang tid uten å endre strategi på en eller annen måte. Det er terapeuten som er den faglige ansvarlige. Alltid.

[Janvl]

Jeg tenker at psykologen har ett klart ansvar for å ta opp relevante tema dersom du selv ikke vet hva du vil snakke om denne gangen, som profesjonell bør han kjenne til hva du trenger hjelp til og ha en plan for hvilke temaer som bør jobbes med.

Jeg har også opplevd dette, og blir sjokkert over at en profesjonell person i det tatt krever seg timebetalt for å sitte og stirre i luften?