Lage Instagram for å blogge om seg og sine tanker?

[AnonymBruker]

Jeg tror det på en side kan virke terapeutisk og befriende men det vil være en profil jeg ikke bruker mitt ekte navn og jeg kommer ikke til å følge noen jeg kjenner. Altså, det vil være folk som ikke kjenner meg som ser først og fremst. Føles nesten litt feigt for da tør jeg kanskje ikke stå for det jeg gjør. Men jeg skifter så vinkel og det er slitsomt. Det ene øyeblikket er jeg fornøyd med et litt rolig liv med 6-14 jobb, men stort sett er tanken klaustrofobisk. 
Jeg vil være en slags skuespiller, jeg føler meg noen dager ond, mens jeg kan være for snill og søt den neste dagen. 
Jeg er redd for å ødelegge jobbmuligheter om jeg sier meninger på sosiale medier. Men så er ikke livet givende nok på en måte med å bare jatte med. Jeg ser etter ny jobb hele tiden. Og livet går. 
Hva tenker du?  

Anonymkode: 80c5d...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror det på en side kan virke terapeutisk og befriende men det vil være en profil jeg ikke bruker mitt ekte navn og jeg kommer ikke til å følge noen jeg kjenner. Altså, det vil være folk som ikke kjenner meg som ser først og fremst. Føles nesten litt feigt for da tør jeg kanskje ikke stå for det jeg gjør. Men jeg skifter så vinkel og det er slitsomt. Det ene øyeblikket er jeg fornøyd med et litt rolig liv med 6-14 jobb, men stort sett er tanken klaustrofobisk. 
Jeg vil være en slags skuespiller, jeg føler meg noen dager ond, mens jeg kan være for snill og søt den neste dagen. 
Jeg er redd for å ødelegge jobbmuligheter om jeg sier meninger på sosiale medier. Men så er ikke livet givende nok på en måte med å bare jatte med. Jeg ser etter ny jobb hele tiden. Og livet går. 
Hva tenker du?  

Anonymkode: 80c5d...1f6

Hva jeg tenker ? 

At det er alt for mange selvsentrerte mennesker i dagens samfunn som innbiller seg at eget følelsesliv fra time til neste time er så interessant for alle andre . Vi ser det her på dol også. Skriv privat dagbok. 

Anonymkode: 8638c...c42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror det på en side kan virke terapeutisk og befriende men det vil være en profil jeg ikke bruker mitt ekte navn og jeg kommer ikke til å følge noen jeg kjenner. Altså, det vil være folk som ikke kjenner meg som ser først og fremst. Føles nesten litt feigt for da tør jeg kanskje ikke stå for det jeg gjør. Men jeg skifter så vinkel og det er slitsomt. Det ene øyeblikket er jeg fornøyd med et litt rolig liv med 6-14 jobb, men stort sett er tanken klaustrofobisk. 
Jeg vil være en slags skuespiller, jeg føler meg noen dager ond, mens jeg kan være for snill og søt den neste dagen. 
Jeg er redd for å ødelegge jobbmuligheter om jeg sier meninger på sosiale medier. Men så er ikke livet givende nok på en måte med å bare jatte med. Jeg ser etter ny jobb hele tiden. Og livet går. 
Hva tenker du?  

Anonymkode: 80c5d...1f6

Jeg tenker, hvorfor skulle jeg være interessert i dette?

Anonymkode: 27194...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva jeg tenker ? 

At det er alt for mange selvsentrerte mennesker i dagens samfunn som innbiller seg at eget følelsesliv fra time til neste time er så interessant for alle andre . Vi ser det her på dol også. Skriv privat dagbok. 

Anonymkode: 8638c...c42

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker, hvorfor skulle jeg være interessert i dette?

Anonymkode: 27194...461

Jeg vet ikke det vel. 

Det er frivillig for folk å følge med. Jeg kommer ikke til å komme frem i noen avis. 

Det er ikke bare følelser jeg skal skrive om, men jeg vil komme med synspunkter også. Jeg liker å leke meg med bilder og slik også. 

Men så er vel folk, spesielt i Norge litt slik at man skal helst ikke gjøre noe ut av seg, unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet mest mulig. 

Anonymkode: 80c5d...1f6

[kupton]

Blogge på et nettsted som i hovedsak er tiltenkt bilder?

[AnonymBruker]

kupton skrev (16 minutter siden):

Blogge på et nettsted som i hovedsak er tiltenkt bilder?

Ja, jeg mente med bilder da.

Anonymkode: 80c5d...1f6

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg vet ikke det vel. 

Det er frivillig for folk å følge med. Jeg kommer ikke til å komme frem i noen avis. 

Det er ikke bare følelser jeg skal skrive om, men jeg vil komme med synspunkter også. Jeg liker å leke meg med bilder og slik også. 

Men så er vel folk, spesielt i Norge litt slik at man skal helst ikke gjøre noe ut av seg, unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet mest mulig. 

Anonymkode: 80c5d...1f6

Insta er kanskje ikke riktig plattform dersom det er mye skriving du vil ut med, men kjør på du! Ikke bry deg om de som kritiserer, det er jo bare å kutte den ut igjen om det ikke blir som du hadde tenkt og du ikke liker det.

[knas]

Jeg ville ikke vært interessert. Jeg er på Instagram for hygge, inspirasjon og gode vibber. Unngår konsekvent sykdomsfokuserte kontoer. 

[nick]

Insta henger sammen med Facebook, så da jeg laget en profil der så ble de koblet sammen. Så mye for anonymitet. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde mine "15 minutes of Fame" da jeg skrev en blogg som het lukketavdeling. Etter ett psykiatridrap for mange år siden, skrev jeg ett blogginlegg som het "er jeg farlig", underskrevet av schizosomething. Den havnet på førstesiden av vg.no. Nederst på lesernes vg, som de hadde da. Men har sluttet med. Det var litt artig og det var mange som leste den. VG blogg er nedlagt nå. Så det ble med den ene gangen, men jeg har sjeldent følt meg så hørt. Bloggen er borte vekk, så jeg får ikke lest verken den eller kommentarene igjen. Men jeg er glad jeg var anonym. Det at den ble plukket opp var vel at det var ett brennbart tema, og litt flaks.

Anonymkode: d0eef...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde mine "15 minutes of Fame" da jeg skrev en blogg som het lukketavdeling. Etter ett psykiatridrap for mange år siden, skrev jeg ett blogginlegg som het "er jeg farlig", underskrevet av schizosomething. Den havnet på førstesiden av vg.no. Nederst på lesernes vg, som de hadde da. Men har sluttet med. Det var litt artig og det var mange som leste den. VG blogg er nedlagt nå. Så det ble med den ene gangen, men jeg har sjeldent følt meg så hørt. Bloggen er borte vekk, så jeg får ikke lest verken den eller kommentarene igjen. Men jeg er glad jeg var anonym. Det at den ble plukket opp var vel at det var ett brennbart tema, og litt flaks.

Anonymkode: d0eef...61e

Så interessant. Det å bli hørt er en av grunnene til at jeg vurderer å starte blogg. Har du forresten forsøkt wayback machine? Sånn om du hadde lyst til å lese bloggen din igjen. 

Anonymkode: 8e272...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så interessant. Det å bli hørt er en av grunnene til at jeg vurderer å starte blogg. Har du forresten forsøkt wayback machine? Sånn om du hadde lyst til å lese bloggen din igjen. 

Anonymkode: 8e272...f80

Jeg fant den ikke på wayback machine. Det er ikke så farlig. Jeg husker godt sånn CA hva jeg skrev. Det var veldig uventet å havne på førstesiden av VG.no, men jeg er glad jeg var anonym. 

Anonymkode: d0eef...61e