Uføretrygd er latmannslønn

[Everybody]

Vel, jeg har aldri hørt om et tilfelle der noen får uføretrygd fordi arbeid står i veien for gaming og drikking. I så fall må det være noe mer alvorlig bak. Men hvis noen får uføretrygd bare på grunn av dette så er det jo en alvorlig feil og et problem som må rettes opp. Da er vi for naive og for snille her i Norge.

[Nicklusheletida]

ISW skrev (57 minutter siden):

Trygdede er ikke en homogen gruppe.

Den strekker seg fra en alvorlig syk person som har bitt tennene sammen og stått i arbeidslivet i 25 år, før det til slutt ikke gikk lengre, til Glenn-Roger (22) fra Indre Østfold som føler at eventuelt arbeid i for stor grad går ut over gamingen og drikkingen.

Det er for meg ganske åpenbart at en slik kommentar ville vært fullstendig upassende til personen i eksempel 1, men kanskje mer på sin plass til eksempel 2. Dessverre opplever jeg at stigma og upassende kommentarer rammer ganske likt på tvers av gruppene.

Glenn Roger fra Indre østfold ja. Tok utdanningen sin på Livets harde skole. 

[ISW]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Vel, jeg har aldri hørt om et tilfelle der noen får uføretrygd fordi arbeid står i veien for gaming og drikking. I så fall må det være noe mer alvorlig bak. Men hvis noen får uføretrygd bare på grunn av dette så er det jo en alvorlig feil og et problem som må rettes opp. Da er vi for naive og for snille her i Norge.

Jeg tror neppe de går til legen og sier: "Kjære doktor, jeg ønsker meg mer tid til å spille World of Warcraft, så det er fint om du uføretrygder meg"  Men at dette gjerne er motivasjonen, og så skal legen være "snill" og gjør vedkommende en bjørnetjeneste, er nok vanligere. Det virker (for meg) som om behandlingen varierer veldig, og retningslinjene ikke følges helt.

Hvis kun de som trengte trygd fikk det, tror jeg neppe vi ville hatt så mye stigma og debatter om dette.

[stjernestøv]

Husker ei på nav var forbanna på de som ville vite hvor mye de kunne tjene som uføretrygdet, hva skulle de med uføretrygd når de kunne jobbe? Det gjelder ikke deg sa hun til meg men hun var mektig lei av det. 

[stjernestøv]

ISW skrev (2 minutter siden):

Jeg tror neppe de går til legen og sier: "Kjære doktor, jeg ønsker meg mer tid til å spille World of Warcraft, så det er fint om du uføretrygder meg"  Men at dette gjerne er motivasjonen, og så skal legen være "snill" og gjør vedkommende en bjørnetjeneste, er nok vanligere. Det virker (for meg) som om behandlingen varierer veldig, og retningslinjene ikke følges helt.

Hvis kun de som trengte trygd fikk det, tror jeg neppe vi ville hatt så mye stigma og debatter om dette.

Tror det finnes uføretrygdede som ikke trenger det, de er oppegående folk som kan jobbe. 

[Babette]

ISW skrev (2 timer siden):

Trygdede er ikke en homogen gruppe.

Den strekker seg fra en alvorlig syk person som har bitt tennene sammen og stått i arbeidslivet i 25 år, før det til slutt ikke gikk lengre, til Glenn-Roger (22) fra Indre Østfold som føler at eventuelt arbeid i for stor grad går ut over gamingen og drikkingen.

Det er for meg ganske åpenbart at en slik kommentar ville vært fullstendig upassende til personen i eksempel 1, men kanskje mer på sin plass til eksempel 2. Dessverre opplever jeg at stigma og upassende kommentarer rammer ganske likt på tvers av gruppene.

Allerede i barneskolen begyne Glenn-Roger å slite. Han sluttet med fotball og korps, ble mutt og innesluttet og ville bare sitte på rommet og spille.

I 6. klasse dukket det opp en kul musikklærer som spilte i rockeband og fikk Glenn-Roger interessert i å spille el-gitar. Dette ble en opptur, og foreldrene begynte å kjenne igjen gutten sin.

Men rockebandet fikk platekontrakt og læreren forsvant.

Skolen ble igjen et ork for Glenn-Roger, og han droppet ut av videregående. Først da kom oppfølgingstjeneste og PPT på banen.

Hvis hjelpeapparatet hadde fanget ham opp mens han gikk i barneskolen, kunne denne historien fått et helt annet utfall.

Da ville Glenn-Roger ha bestått fagbrev i elektrofaget og vært i jobb.

Og det er i denne enden det etter mitt syn er størst sjanse for å oppnå resultater når man skal bremse rekrutteringen av unge uføre. Altså tidlig forebyggende innsats.

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg har et familiemedlem som tjener 800.000 kroner i året på å jobbe svart som "vaktmester" samtidig som han er uføretrygdet. Vedkommende har åpenbart en arbeidsevne..

https://www.nav.no/samarbeidspartner/trygdesvindel#tips

Anonymkode: aa08d...857

[ISW]

Babette skrev (3 minutter siden):

Allerede i barneskolen begyne Glenn-Roger å slite. Han sluttet med fotball og korps, ble mutt og innesluttet og ville bare sitte på rommet og spille.

I 6. klasse dukket det opp en kul musikklærer som spilte i rockeband og fikk Glenn-Roger interessert i å spille el-gitar. Dette ble en opptur, og foreldrene begynte å kjenne igjen gutten sin.

Men rockebandet fikk platekontrakt og læreren forsvant.

Skolen ble igjen et ork for Glenn-Roger, og han droppet ut av videregående. Først da kom oppfølgingstjeneste og PPT på banen.

Hvis hjelpeapparatet hadde fanget ham opp mens han gikk i barneskolen, kunne denne historien fått et helt annet utfall.

Da ville Glenn-Roger ha bestått fagbrev i elektrofaget og vært i jobb.

Og det er i denne enden det etter mitt syn er størst sjanse for å oppnå resultater når man skal bremse rekrutteringen av unge uføre. Altså tidlig forebyggende innsats.

Dette er et veldig interessant perspektiv. Ja, alle historier er unike, men alle mennesker har en historie.

La meg dele min egen:

Allerede som barn (5-7 år) hadde jeg en overbeskyttende og noe perfeksjonistisk mor, og en far som drakk mye og ble ufin i fylla. Faren min skulle stadig "sette oss på bar bakke" når min mor ikke ville ligge med han i fylla. Ofte ble jeg vekket klokken 3 om natten av at han skrek at han hadde ståpikk og at det var min mors ansvar å gjøre noe med det. Jeg er/var imidlertid veldig glad i de begge to.

Jeg begynte på skolen og var ikke akkurat blant de kule kidsa. Få likte meg og mange mobbet og plaget meg. Jeg hadde noen venner, men betydelig flere uvenner. Jeg prøvde å løse dette ved å være pliktoppfyllende, men ble bare ansett som enda mer nerdete.

Dette vedvarte på ungdomsskolen. Dvs. nissen reiser med på lasset. Mye de samme menneskene og de samme problemene. Jeg ble i stor grad vurdert ut fra hvem jeg var tidligere og ikke hvem jeg ble. Problemene med foreldrene mine vedvarte. Fortsatt ekstremt mye megling i ståpikkproblematikk. 

Jeg bestemte meg for å ta tak i problemene mine. Valgte en videregående skole hvor jeg absolutt ikke kjente noen. Tok en krevende jobb ved siden av skolen. Fant ut at jeg var drittlei av pappas trusler om å sette oss på bar bakke. Derfor tjente jeg en million kroner og sa at nå kan du gjøre hva faen du vil, for jeg kan forsvare mamma økonomisk. Videre fant jeg ut at gode karakterer var kult på den skolen jeg gikk på, og bestemte meg for at nå skal ingen knekke meg, og jeg skal ha en god jobb. Jeg kom også til en viktig erkjennelse (som er utrolig lite politisk korrekt å si): Mine problemer som barn var mitt ansvar å løse. Det hjelper ingenting å skylde på andre.

Jeg fullførte en mastergrad i finans og har vært i full jobb siden, uavhengig av psykiske utfordringer.

***

Jeg tror kanskje at det er offer-rollen som dreper. Den dag i dag mener jeg at en god del av de som opplever problemer som barn, også kan gjøre en del selv for å løse problemene sine. Og dessverre er det pr tidspunkt veldig få som hjelper deg. Tenker du at noen burde hjulpet meg?

 

 

[psykedeliker]

ISW skrev (1 time siden):

Hvis kun de som trengte trygd fikk det, tror jeg neppe vi ville hatt så mye stigma og debatter om dette.

Hvis alle bullshitjobber hadde vært borte, ville det ikke vært nok arbeid til alle.

[Kayia]

ISW skrev (2 timer siden):

Jeg har et familiemedlem som tjener 800.000 kroner i året på å jobbe svart som "vaktmester" samtidig som han er uføretrygdet. Vedkommende har åpenbart en arbeidsevne..

Rart å like innlegget, men det er eneste tegn som er tilgjengelig. Jeg likte fordi jeg vet du har rett. Jeg kjenner også til flere som tjener for mye «svart» til at de ikke har (rest)arbeidsevne. 

[Kayia]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg tror kanskje at det er offer-rollen som dreper. Den dag i dag mener jeg at en god del av de som opplever problemer som barn, også kan gjøre en del selv for å løse problemene sine. Og dessverre er det pr tidspunkt veldig få som hjelper deg. Tenker du at noen burde hjulpet meg?

Du har litt av en bakgrunn ISW. Jeg har flere ganger vært imponert over hvor hardt og  systematisk du jobber med utfordringene dine i perioder hvor de skaper krøll, men etter dette innlegget blir jeg bare enda mer imponert.

Jeg mener for øvrig at du har helt rett i at det du ellers skriver i tråden. 

Endret 23. februar av Kayia

[bibben]

ISW skrev (1 time siden):

Dette er et veldig interessant perspektiv. Ja, alle historier er unike, men alle mennesker har en historie.

La meg dele min egen:

Allerede som barn (5-7 år) hadde jeg en overbeskyttende og noe perfeksjonistisk mor, og en far som drakk mye og ble ufin i fylla. Faren min skulle stadig "sette oss på bar bakke" når min mor ikke ville ligge med han i fylla. Ofte ble jeg vekket klokken 3 om natten av at han skrek at han hadde ståpikk og at det var min mors ansvar å gjøre noe med det. Jeg er/var imidlertid veldig glad i de begge to.

Jeg begynte på skolen og var ikke akkurat blant de kule kidsa. Få likte meg og mange mobbet og plaget meg. Jeg hadde noen venner, men betydelig flere uvenner. Jeg prøvde å løse dette ved å være pliktoppfyllende, men ble bare ansett som enda mer nerdete.

Dette vedvarte på ungdomsskolen. Dvs. nissen reiser med på lasset. Mye de samme menneskene og de samme problemene. Jeg ble i stor grad vurdert ut fra hvem jeg var tidligere og ikke hvem jeg ble. Problemene med foreldrene mine vedvarte. Fortsatt ekstremt mye megling i ståpikkproblematikk. 

Jeg bestemte meg for å ta tak i problemene mine. Valgte en videregående skole hvor jeg absolutt ikke kjente noen. Tok en krevende jobb ved siden av skolen. Fant ut at jeg var drittlei av pappas trusler om å sette oss på bar bakke. Derfor tjente jeg en million kroner og sa at nå kan du gjøre hva faen du vil, for jeg kan forsvare mamma økonomisk. Videre fant jeg ut at gode karakterer var kult på den skolen jeg gikk på, og bestemte meg for at nå skal ingen knekke meg, og jeg skal ha en god jobb. Jeg kom også til en viktig erkjennelse (som er utrolig lite politisk korrekt å si): Mine problemer som barn var mitt ansvar å løse. Det hjelper ingenting å skylde på andre.

Jeg fullførte en mastergrad i finans og har vært i full jobb siden, uavhengig av psykiske utfordringer.

***

Jeg tror kanskje at det er offer-rollen som dreper. Den dag i dag mener jeg at en god del av de som opplever problemer som barn, også kan gjøre en del selv for å løse problemene sine. Og dessverre er det pr tidspunkt veldig få som hjelper deg. Tenker du at noen burde hjulpet meg?

 

 

Nyttig å lese🌿Takk for at du delte det☀️

[psykedeliker]

Kayia skrev (9 minutter siden):

Jeg kjenner også til flere som tjener for mye «svart» til at de ikke har (rest)arbeidsevne. 

Det bør jo nevnes at i enkelte yrker og bransjer er det 100% eller ingenting. Da er det forståelig at noen ønsker å nyttiggjøre seg kompetansen de har på andre måter.

Endret 23. februar av psykedeliker

[Kayia]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Det bør jo nevnes at i enkelte yrker og bransjer er det 100% eller ingenting.

Da er det dumt å holde beinhardt fast i det yrket. 

Endret 23. februar av Kayia

[psykedeliker]

Kayia skrev (1 minutt siden):

Da er det dumt å holde beinhardt fast i det yrket.

Eller holdningene i yrket som bør forandres.

[Kayia]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Eller holdningene i yrket som bør forandres.

Om man skal følge ISWs råd ad å løse egne problem selv, hva tror du gir best effekt av å skifte jobb eller å fighte mot systemet? 

[psykedeliker]

Kayia skrev (4 minutter siden):

Om man skal følge ISWs råd ad å løse egne problem selv, hva tror du gir best effekt av å skifte jobb eller å fighte mot systemet?

Jeg har aldri snakket om å slåss mot noe system, så dette er irrelevant.

[Gaylord Focker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hvis alle bullshitjobber hadde vært borte, ville det ikke vært nok arbeid til alle.

Hvilke jobber tenker du på da?

[Gaylord Focker]

Kayia skrev (10 minutter siden):

Om man skal følge ISWs råd ad å løse egne problem selv

Tror ikke alle klarer det.

[Gaylord Focker]

Kayia skrev (24 minutter siden):

Rart å like innlegget, men det er eneste tegn som er tilgjengelig. Jeg likte fordi jeg vet du har rett. Jeg kjenner også til flere som tjener for mye «svart» til at de ikke har (rest)arbeidsevne. 

Hvorfor melder du  ikke fra om trygdebedrageri?