AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (21 minutter siden): Takk. ❤️ Det er bra at du ikke har gjort. Er ikke noe særlig med arrene etter det og nerveskader. Det prikker konstant i håndflaten. Men man blir vant til det da. Ja. Kan du bruke den skammen til noe? For meg var det skammen som tilslutt gjorde at jeg klarte å bestemme meg for at jeg var ferdig. Kan skammen du kjenner på når du må til legen for å sy hjelpe deg på samme måte. Det innebærer at du må holde ut de vonde følelsene, men det er en øvingssak. Hvis jeg har det skikkelig tungt så setter jeg på trist musikk for å trigge meg selv til å gråte. Det er vondt å gråte, men det er godt også. Og etterpå har jeg fått en utløsning og føler meg enten bare tom eller til og med bedre. Skjønner det. Man blir gående og prøve å stå i mot i timer, kanskje dager, kanskje til og med uker. Det blir som en trykkoker og til slutt gir en etter og etterpå er en rolig pga endorfinene som skilles ut pga smerter når en kutter seg. Men så kommer skammen, og angsten over å nok en gang måtte dra til legevakten for å lappes sammen. En ting som hjalp for meg da jeg fortsatt kunne det, var en skikkelig god løpetur. Psyken var ALLTID bedre etter en hard løpetur enn den var før jeg begynte. Jeg kan ikke jogge lenger, men savner det skikkelig som mestringsstrategi. Det er vanskelig for meg å forestille meg å slutte.. Jeg vet jeg burde slutte. Men er bare så avhengig av det dessverre. Så sant. Først kommer endorfinene og etterpå blir det bare dritt igjen Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (15 minutter siden): Jeg møtte en lege fra et østblokkland og han sa at i hans land så gjør ikke jenter dette. Han forstod ikke hvorfor jeg gjorde det. Møtte han flere ganger gjennom årene. Han var første legen jeg møtte etter jeg fikk sammenbrudd i 2016, og for et par år siden sa han at når jeg blir frisk så skal jeg komme og jobbe hos han og han sa han var glad i meg. 😅 Så jeg vet ikke om det stemmer det han sa om at jenter i hans land ikke skader seg, for han var en merkelig skrue. Men ja. Det var det han påstod. Men det er ikke bare i Norge at jenter selvskader. Det er helt sikkert. Men mulig det er mindre av det i fattigere strøk? Det tror jeg absolutt er mindre av i fattigere strøk fordi de har det vondt nok fra før av så de trenger ikke å påføre seg enda mer smerte med vilje. Og det har sikkert litt med at de vet at de ikke kommer til å få noe hjelp for det dersom de selvskadet seg. Anonymkode: 1eb66...c51 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden (endret) AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det er vanskelig for meg å forestille meg å slutte.. Jeg vet jeg burde slutte. Men er bare så avhengig av det dessverre. Så sant. Først kommer endorfinene og etterpå blir det bare dritt igjen Anonymkode: 471ed...6d8 Kanskje du kan skrive en pro con-liste. I ene kolonnen skriver du alle fordeler du kommer på ved å selvskade. I den andre skriver du ned alle bakdeler. Så ser du. Alt fra fysiske fordeler/ulemper til psykiske og sosiale fordeler/ulemper. Endret 1 time siden av Glitter 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Hva hjelper det å bli lagt inn hvis du vil selvskade? Bare lurer, men er det egentlig omsorg og å bli sett du ønsker? Anonymkode: 1eb66...c51 Jeg ønsker bare hjelp. Jeg ønsker ikke omsorg. Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (1 minutt siden): Kanskje du kan skrive en pro con-liste. I ene kolonnen skriver du alle fordeler du kommer på ved å selvskade. I den andre skriver du ned alle bakdeler. Så ser du. Det var en god ide.takk❤️ Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det tror jeg absolutt er mindre av i fattigere strøk fordi de har det vondt nok fra før av så de trenger ikke å påføre seg enda mer smerte med vilje. Og det har sikkert litt med at de vet at de ikke kommer til å få noe hjelp for det dersom de selvskadet seg. Anonymkode: 1eb66...c51 Ja mulig det. Jeg tror de er i så overlevelsesmodus at de har ikke ordentlig tilgang til sine følelser. Akkurat som at mange som kommer fra krig ikke knekker sammen før de faktisk er trygge. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Lurer på om det bare er her i Norden at hunkjønn selvskader med å kutte seg opp på armene? Eller om det er gjengs og in i alle land? Noen som vet? Anonymkode: 833de...33a Hvorfor nevner du bare kvinner? Menn selvskader også.. Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg ønsker bare hjelp. Jeg ønsker ikke omsorg. Anonymkode: 471ed...6d8 Opplever du å få mer hjelp når du selvskader? Anonymkode: 1eb66...c51 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Opplever du å få mer hjelp når du selvskader? Anonymkode: 1eb66...c51 Så du tror jeg bare er ute etter oppmerksomhet?? Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
krøll9 Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Det er vanskelig for meg å forestille meg å slutte.. Jeg vet jeg burde slutte. Men er bare så avhengig av det dessverre. Så sant. Først kommer endorfinene og etterpå blir det bare dritt igjen Anonymkode: 471ed...6d8 Sikkert irriterende spørsmål, men har du noe å holde på med? Mener ikke at problemer bare løser seg om man går tur osv., men sånn kortvarig: hvordan kan du distrahere deg selv når det står på som verst? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Opplever du å få mer hjelp når du selvskader? Anonymkode: 1eb66...c51 Jeg har tatt flere dødelige overdoser. Tror du det er bare for oppmerksomhet også?? Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 59 minutter siden Skrevet 59 minutter siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har tatt flere dødelige overdoser. Tror du det er bare for oppmerksomhet også?? Anonymkode: 471ed...6d8 Men du døde jo ikke. Godt at du fikk hjelp da. Anonymkode: 833de...33a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Men du døde jo ikke. Godt at du fikk hjelp da. Anonymkode: 833de...33a Så du mener det er bedre om jeg døde da tydeligvis? Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden krøll9 skrev (2 minutter siden): Sikkert irriterende spørsmål, men har du noe å holde på med? Mener ikke at problemer bare løser seg om man går tur osv., men sånn kortvarig: hvordan kan du distrahere deg selv når det står på som verst? Nei var ikke irriterende spørsmål. Jeg begynt spille gitar. Det gir meg glede. Anonymkode: 471ed...6d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 55 minutter siden Skrevet 55 minutter siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Så du mener det er bedre om jeg døde da tydeligvis? Anonymkode: 471ed...6d8 Selvfølgelig ikke! Anonymkode: 833de...33a 0 Siter
krøll9 Skrevet 54 minutter siden Skrevet 54 minutter siden AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Det er vanskelig for meg å forestille meg å slutte.. Jeg vet jeg burde slutte. Men er bare så avhengig av det dessverre. Så sant. Først kommer endorfinene og etterpå blir det bare dritt igjen Anonymkode: 471ed...6d8 Nettopp det ja. Du trenger å finne noe annet. AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Det tror jeg absolutt er mindre av i fattigere strøk fordi de har det vondt nok fra før av så de trenger ikke å påføre seg enda mer smerte med vilje. Og det har sikkert litt med at de vet at de ikke kommer til å få noe hjelp for det dersom de selvskadet seg. Anonymkode: 1eb66...c51 Er med på tanken om at type selvskading kan være kulturelt betinget og derfor forskjellig både geografisk og ut fra andre levevilkår, men at argumentet er at de allerede har det vondt nok (jo da. De er distraherte nok med overlevelse, men allikevel ikke helt point on tror jeg) eller at de ikke gjør det fordi det ikke gir dem tilgang på mer omsorg, det er selvsagt litt provoserende. For NOEN kan synliggjøring av selvskading sikkert være del av et behov for å bli sett, å få uttrykket sin indre smerte etc., og i konsekvens forhåpentligvis møte omsorg og ikke bare fordømmelse, men for MANGE ANDRE er det bare hva det er liksom: selvskading fordi man må, enten fordi man føler det er riktig, fordi stemmer eller andre forteller en at det er riktig, av man har tvangstanker som selvstraff, som lindring, som distraksjon... U name it. Det er i alle fall veldig mange grunner til å bedrive slikt. Jeg tror mange slutter med synlig selvskading fordi de finner "smartere" metoder eller fordi de har funnet andre måter å håndtere lidelsen på og å uttrykke denne i andre former. I mange fattige land ruser man seg forresten ganske ofte på ulike kjemikalier. Det er det de ser rundt seg og den ideen de får. Vi ser mye vestlig film der selvskading i form av kutting er standard go-to, altså er det gjerne det første man prøver, bare fordi det er det første man tenker på som effektivt, tror jeg . 0 Siter
krøll9 Skrevet 52 minutter siden Skrevet 52 minutter siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Så du mener det er bedre om jeg døde da tydeligvis? Anonymkode: 471ed...6d8 Ypper du litt på av her heller? Var nå virkelig ikke det vedkommende sa 🥴 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Nei var ikke irriterende spørsmål. Jeg begynt spille gitar. Det gir meg glede. Anonymkode: 471ed...6d8 Så bra! Det ligger så mye tilgjengelig der ute man kan bruke. Har du diverse apper for å finne lette sanger å øve på? Og får du holdt på med den øvinga sammen med andre også, eller kun for deg selv? Fint begge deler da 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 46 minutter siden Skrevet 46 minutter siden AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Så du tror jeg bare er ute etter oppmerksomhet?? Anonymkode: 471ed...6d8 Jeg spurte om du opplevde å få mer hjelp etter du selvskadet. Men du vridde det til oppmerksomhet. AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg har tatt flere dødelige overdoser. Tror du det er bare for oppmerksomhet også?? Anonymkode: 471ed...6d8 Siden du fortsatt lever etter disse dødelige overdosene så regner jeg med du ble innlagt på sykehus etter du tok det du tok og da antar jeg du på en eller annen måte enten har ringt etter hjelp selv eller på en annen måte sørget for å bli oppdaget. Jeg tror ikke du gjorde det for oppmerksomhet, men for å få hjelp eller bli sett ja. Anonymkode: 1eb66...c51 0 Siter
Glitter Skrevet akkurat nå Skrevet akkurat nå AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Så du mener det er bedre om jeg døde da tydeligvis? Anonymkode: 471ed...6d8 Nei ingen mener det. Skjønner du reagerer slik, for det er vondt å ha den diagnosen og føle at folk bare mener man er ute etter oppmerksomhet framfor at man faktisk har det fryktelig vondt. Jeg er glad du overlevde. ❤️ AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Jeg spurte om du opplevde å få mer hjelp etter du selvskadet. Men du vridde det til oppmerksomhet. Siden du fortsatt lever etter disse dødelige overdosene så regner jeg med du ble innlagt på sykehus etter du tok det du tok og da antar jeg du på en eller annen måte enten har ringt etter hjelp selv eller på en annen måte sørget for å bli oppdaget. Jeg tror ikke du gjorde det for oppmerksomhet, men for å få hjelp eller bli sett ja. Anonymkode: 1eb66...c51 Du vet ikke hva som har skjedd og bør være litt forsiktig. Jeg kan beskrive et selvmordsforsøk jeg selv har hatt. Hvor jeg var så dårlig at familie ble bedt om å komme på kort varsel da det var akutt fare for hjertestans. Jeg tok en overdose med den intensjon om å dø. Etter 1,5 timer var jeg fortsatt våken, og jeg ble redd for at i stedet for å dø så ville jeg bare pådra meg en hjerneskade. Det ville jeg ikke så jeg ringte 113 ja. Ble hentet og lagt på et obs rom. Jeg sa hvor mye jeg hadde tatt av legemiddelet. Hun gikk så ut for å se til andre pasienter framfor å feks sette i gang pumping. Her mistet jeg bevisstheten og ble etter hvert flyttet opp til intensiven hvor jeg måtte få medisiner for å lette jobben til hjertet og jeg hadde flere grand mal epileptiske anfall. De trodde jeg kom til å dø, men fem dager senere våknet jeg opp på intensiven. Da satt min far der. Jeg prøvde å si at jeg var tørst, men ordene som kom ut var syltetøy. Legene visste ikke om jeg hadde varig hjerneskade, men etter et par dager fikk jeg språket tilbake. Etter et par ekstra dager ble jeg innlagt i psykiatrien hvor jeg var i 16 dager. Poenget mitt er at min intensjon da jeg tok overdosen var å dø, men jeg ble redd for å ende opp som en grønnsak når jeg fortsatt var våken etter 1,5 timer. Det var derfor jeg ringte AMK. Ikke fordi jeg bare var ute etter oppmerksomhet og at mitt selvmordsforsøk ikke var reelt. Man skal være forsiktig med å mene noe sånt over et internettforum uten å ha fått alle detaljene fra den det gjelder. Det er 7 år siden dette skjedde. Jeg har ikke tatt overdose siden. Har hatt selvmordsforsøk etter det og har varige skader pga det, men frykten for å bli hjerneskadd var så stor at jeg prøvde ikke flere overdoser. Men etter å ha overlevd selvmordsforsøket hvor jeg knakk ryggen, knuste foten, punkterte lungen og fikk en nakkeskade så skjønte jeg omsider at jeg ønsker jo å leve. Det er bare det at av og til blir det så tungt at det føles umulig. Men jeg vil leve. Jeg vil ikke lenger dø. Det tror jeg TS kan innse etter hvert også. Det er forskjell på å virkelig ønske å være død, og å "bare" (forstå meg rett) ikke ønske å leve akkurat det livet en lever. Når en kommer til den erkjennelsen så kan en begynne å se på hva en EGENTLIG vil. ❤️ 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.