Er fedme skilsmissegrunn?

[punkyB]

"vedkommende har gjentatte ganger ikke brydd seg om den henstillingen."

Tror du virkelig på det selv? "Jeg er feit, men jeg gir faen?"

Jeg kan spise hva jeg vil - jeg legger aldri på meg et gram. Jeg er hva folk ville kalle meget slank. Jeg koser meg med godteri, av og til midt i uka, jeg spiser potetgull og drikker brus.

Alt dette kan jeg gjøre uten at noen løfter så mye som på et øyenbryn.

Jeg kan med andre ord leve som jeg alltid har gjort. Det er veldig mange (kvinner) som ikke kan det. Og der har du problemet. De snikende kiloene i voksen alder. Sakte men sikkert legger man på seg av slike ting som man i yngre år kunne fråtse i.

Jeg har sett radmagre mennesker rynke på nesen over partnerens/venners godtevaner fordi h*n legger "for mye på seg". Selv kan de spise hva som helst. Det som slår meg er at det som regel er relativt unge voksne som klager mest over partnerens matglede.

Hvor går grensen da? Gjentatte henstillinger, sier du. Over hvor mange kilo overvekt?

Skal jeg bry meg om gjentatte henstillinger dersom jeg legger på meg 10 kilo på et år? Hva om partneren min bare ikke tålte en såpass liten overvekt? Skulle jeg måtte leve etter hans ønsker da?

Hvor går grensene?

""vedkommende har gjentatte ganger ikke brydd seg om den henstillingen."

Tror du virkelig på det selv? "Jeg er feit, men jeg gir faen?"

""

Ja det er disse jeg omtaler når jeg sier det er skilsmissegrunn. Det er sikkert mange grunner til denne gifaen holdningen - jeg snakker om de som ikke er villig til å snakke om de eller prøve å gjøre noe for å løse de.

Du kan spise hva du vil - og det må du jo bare fortsette med - så lenge du ikke få rhelsemessige problemer. Men jeg tror feks. at hvis din mann hadde plutselig fårr ptoblem med vekta - og fikk helseproblemer så hadde du tatt hensyn til det i ditt eget kosthold. Da hadde du kanseje ikke sittet og gnafset popetgull ovenfor din mann som prøvde å slutte med å spise potetgull. Sånn ville jeg vært ovenfor min partner hvertfall - og jeg hadde ventet det samme i retur. Det heter å utvise respekt.

Du spør om hvor grensene går. Det er jo umulig å sette en absolutt grense for det.

Uansett - man skiller seg ikke over natten. Det er en lang prosess hvor man prøver å finne ut av det sånn at man kan fortsette samlivet. Men går det ikke så må man til slutt bryte ut. Det kan ta uker , måneder og år.

[Goliath]

Det jeg ikke forstår er at du ikke forstår at overvekt hos mennesker skylles oftest psykisk lidelse i større eller mindre grad og ikke bare at man ikke gidder å ta vare på seg selv.

Det som er fakta er at spesiellt i USA så har folk blitt meget store, men de er faktisk meget spreke også. Det skylles nettopp kosthold men at de ikke er slik at de ikke gidder å ta vare på dem selv.

Fete mennesker som trener osv.

Det er den nye trenden faktisk. Så enten er det mange fete men sunne mennesker, eller så er det fete mennesker som har en årsak til det uten bare det å ikke bry seg. Om det er at man bare slutter å bry seg, så er det også en psykisk lidelse på et vis mener jeg.

Hvor grensen går mellom å "ikke gidde" og hva som kan defineres som en psykisk lidelse kan nok være vanskelig å finne av og til. Men da snakker vi som regel ikke om spiseforstyrrelser - som er et meget alvorlig problem og svært vanskelig problem/sykdom.

Men det som ER et faktum er at overvekt er i ferd med å bli det største helsemessige problemet i USA.

Så jeg kan ikke forstå hvordan du kan tro at disse overvektige menneskene generelt sett er fete OG friske?

Nok en gang - tross alt er det et av de største helsemessige problemene i USA.

Hvordan kan spreke, sunne og fete mennesker bli et helsemessig problem, hvis det skulle være riktig som du sier??? (vilket det selvfølgelig ikke er....)

Mvh

[Taj Mahal]

Hvor grensen går mellom å "ikke gidde" og hva som kan defineres som en psykisk lidelse kan nok være vanskelig å finne av og til. Men da snakker vi som regel ikke om spiseforstyrrelser - som er et meget alvorlig problem og svært vanskelig problem/sykdom.

Men det som ER et faktum er at overvekt er i ferd med å bli det største helsemessige problemet i USA.

Så jeg kan ikke forstå hvordan du kan tro at disse overvektige menneskene generelt sett er fete OG friske?

Nok en gang - tross alt er det et av de største helsemessige problemene i USA.

Hvordan kan spreke, sunne og fete mennesker bli et helsemessig problem, hvis det skulle være riktig som du sier??? (vilket det selvfølgelig ikke er....)

Mvh

Av de som ikke lider av psykisk lidelse ...det være spiseforstyrrelse, depresoner ol er fete sunne mennesker tror jeg. Det er hva nyere forskning har kommet frem til i alle fall.

At det er noen som bare ikke gidder....virker som en umulighet uten at det ikke er en psykisk lidelse som gjør at de blir så never minded.

Så disse to "gruppene" utgjør flertallet av fete mennesker og ikke noen som bare ikke vil ta vare på seg selv uten no grunn for at de tenker slik.

Skjønnner du nå hva jeg mener?

[Goliath]

Må bare komentere denne patetiske måten din på og prøve å lissom treffe spikeren på hodet, eller hva du prøver på...

#Så fremt du selv ikke "leter" etter en god grunn for din eventuelle egne selvforskyldte overvekt da? Da kommer du i så fall inn i den kategorien av mennesker som jeg omtalte ovenfor - og som IKKE skal kunne bruke spiseforstyrrelse for å "forsvare" sin egen overvekt - for på den måten slippe å gjøre noe med det.#

Min drastiske vektøkning på bare noen måneder er jeg veldig glad for og det er min mann også ) Den er selforskyllt, men medfører på ingen måte at jeg unskylder meg for den Og min mann vil nok aldri skille seg fra meg av den grunn heller :-þ

Den drastiske vektøkningen min gjør oss svært lykklige )

Det kunne nesten se ut som om jeg traff spikeren på hodet da...? :-)

Men er du gravid - vilket jeg mener å huske at du er - så er det selvfølgelig en lykkelig hendelse!

Og jeg gratulerer så mye:-)

Men det er ikke akkurat det vi snakker om her.

Mvh

[Taj Mahal]

Det kunne nesten se ut som om jeg traff spikeren på hodet da...? :-)

Men er du gravid - vilket jeg mener å huske at du er - så er det selvfølgelig en lykkelig hendelse!

Og jeg gratulerer så mye:-)

Men det er ikke akkurat det vi snakker om her.

Mvh

Hehe skulle bare se om du lirket ut av deg enda mer spikerhoder her :-D

Ikke visste jeg at du hadde fått med deg såpass :-þ

Takk

[Goliath]

Av de som ikke lider av psykisk lidelse ...det være spiseforstyrrelse, depresoner ol er fete sunne mennesker tror jeg. Det er hva nyere forskning har kommet frem til i alle fall.

At det er noen som bare ikke gidder....virker som en umulighet uten at det ikke er en psykisk lidelse som gjør at de blir så never minded.

Så disse to "gruppene" utgjør flertallet av fete mennesker og ikke noen som bare ikke vil ta vare på seg selv uten no grunn for at de tenker slik.

Skjønnner du nå hva jeg mener?

Jeg tror jeg forstår hva du mener - men er ikke enig.

Dette har med holdninger og samfunnet generelt å gjøre, og det er noe som har utviklet seg gjennom flere tiår.

Det starter fra barndommen - med alt for mye gotterier og for liten vekt på kostholdet. Og kombinert med alt for lite fysisk aktivitet (sitter heller foran PC'n eller TV'n enn å delta aktivt i f.eks idrettsmiljøet eller bare sunn fysisk lek).

Dette er i første rekke foreldrenes ansvar, for her blir store deler av grunnlaget lagt for videre utvikling - både mentalt og fysisk. Og det er her "forfallet" begynner.

Og selvfølgelig er det vanskelig å endre denne utviklingen når personen blir eldre. Men det er viljen og evnen til å gjøre forandringer som det ofte går på - så fremt man ikke allerede har fått et psykisk problem.

Og noe av det verste jeg ser er fete kvinner og menn som har fete små barn. Det grenser til barnemisshandling!

Mvh

[Taj Mahal]

Jeg tror jeg forstår hva du mener - men er ikke enig.

Dette har med holdninger og samfunnet generelt å gjøre, og det er noe som har utviklet seg gjennom flere tiår.

Det starter fra barndommen - med alt for mye gotterier og for liten vekt på kostholdet. Og kombinert med alt for lite fysisk aktivitet (sitter heller foran PC'n eller TV'n enn å delta aktivt i f.eks idrettsmiljøet eller bare sunn fysisk lek).

Dette er i første rekke foreldrenes ansvar, for her blir store deler av grunnlaget lagt for videre utvikling - både mentalt og fysisk. Og det er her "forfallet" begynner.

Og selvfølgelig er det vanskelig å endre denne utviklingen når personen blir eldre. Men det er viljen og evnen til å gjøre forandringer som det ofte går på - så fremt man ikke allerede har fått et psykisk problem.

Og noe av det verste jeg ser er fete kvinner og menn som har fete små barn. Det grenser til barnemisshandling!

Mvh

ja, her er jeg enig. En slik oppdragelse av barna får meg provosert og det er barnemisshandling etter min mening. Disse barna kan umulig vokse opp uten å få psykiske problemer.

Men jeg har truffet flere som har vært svært tykke som barn...de har lurt seg til butikken osv. for å kjøpe snop osv. Og når forelsdrene har søkt om hjelp så har de fått det. Disse barna har klart å komme inn i en sunn livsstil etter hvert eller de har fått et mye sunnere forhold til mat.

I mange slike tilfeller tror jeg faktisk det er foreldre som lider av psykisk lidelse av en eller annen form. Ellers er de så dumme og tror de er snille med barna når de bestandig får snop og usunn mat...men det er da utrolig om noen voksene kan tenke slik.

[kie]

ja, her er jeg enig. En slik oppdragelse av barna får meg provosert og det er barnemisshandling etter min mening. Disse barna kan umulig vokse opp uten å få psykiske problemer.

Men jeg har truffet flere som har vært svært tykke som barn...de har lurt seg til butikken osv. for å kjøpe snop osv. Og når forelsdrene har søkt om hjelp så har de fått det. Disse barna har klart å komme inn i en sunn livsstil etter hvert eller de har fått et mye sunnere forhold til mat.

I mange slike tilfeller tror jeg faktisk det er foreldre som lider av psykisk lidelse av en eller annen form. Ellers er de så dumme og tror de er snille med barna når de bestandig får snop og usunn mat...men det er da utrolig om noen voksene kan tenke slik.

Jeg skal IKKE påstå at dette gjelder alle overvektige barn. Heller ikke at det gjelder mange.

Men, prøv å ha i bakhodet at det _kan_ være et barn som Frida dere reagerer på når dere reagerer. :-)

http://home.no.net/fridulf/

[Goliath]

ja, her er jeg enig. En slik oppdragelse av barna får meg provosert og det er barnemisshandling etter min mening. Disse barna kan umulig vokse opp uten å få psykiske problemer.

Men jeg har truffet flere som har vært svært tykke som barn...de har lurt seg til butikken osv. for å kjøpe snop osv. Og når forelsdrene har søkt om hjelp så har de fått det. Disse barna har klart å komme inn i en sunn livsstil etter hvert eller de har fått et mye sunnere forhold til mat.

I mange slike tilfeller tror jeg faktisk det er foreldre som lider av psykisk lidelse av en eller annen form. Ellers er de så dumme og tror de er snille med barna når de bestandig får snop og usunn mat...men det er da utrolig om noen voksene kan tenke slik.

Jeg har vært i USA mange ganger, og det er HELT utrolig hva du kan se der.

Det gir i hvert fall en god pekepinn om hvorfor fedme har utviklet seg til å bli et så stort problem.

Fete småbarn er ikke lenger unntakene men heller regelen - og da er noe svært galt.

Jeg overdriver litt nå, men det er ikke så langt fra sannheten.

Mvh

[Taj Mahal]

Jeg skal IKKE påstå at dette gjelder alle overvektige barn. Heller ikke at det gjelder mange.

Men, prøv å ha i bakhodet at det _kan_ være et barn som Frida dere reagerer på når dere reagerer. :-)

http://home.no.net/fridulf/

Hei Kie

Jeg skrev også at HVIS foreldre søker hjelp, så er det mange som hjelpes kan

De jeg mener driver med barnemisshandling er de man ser putter i barna alt for mye søtsaker, som ikke går for å søke hjelp osv. De som ikke bryr seg.

Mange barn får spiseforstyrrrelse og blir overvektige for eksempel hvis mor/far stadig snakker om slanking og er opptatt av slike ting selv og ikke skjuler det for barna sine. Det samme gjelder forelsdre som ikke har noe særlig tid til og følge opp barna. Det sist nevnte har jeg sett selv. Jeg passet en liten jente en gang...Mor og far jobbet utrolig mye...de har masse ting...stort hus, stor bil, stor båt osv osv...jenta er nå blitt stor på alle måter

enorm er hun blitt, hun kan nesten ikke gå. Hun går vel på første året på vidregående tipper jeg. Tidlig når hun begynte å legge på seg var hun veldig kontaktsøkende.... og ble kanskje oppfattet som klengete...hun var mye alene...slikt får hjertet mitt til å blø og tenke barnemisshandling.

Med denne jenta har det trossalt gått mange år som hun kunne ha fått hjelp. Det er nå jeg har forstått at dettte dreide seg om fraværet av foreldrene

[kie]

Hei Kie

Jeg skrev også at HVIS foreldre søker hjelp, så er det mange som hjelpes kan

De jeg mener driver med barnemisshandling er de man ser putter i barna alt for mye søtsaker, som ikke går for å søke hjelp osv. De som ikke bryr seg.

Mange barn får spiseforstyrrrelse og blir overvektige for eksempel hvis mor/far stadig snakker om slanking og er opptatt av slike ting selv og ikke skjuler det for barna sine. Det samme gjelder forelsdre som ikke har noe særlig tid til og følge opp barna. Det sist nevnte har jeg sett selv. Jeg passet en liten jente en gang...Mor og far jobbet utrolig mye...de har masse ting...stort hus, stor bil, stor båt osv osv...jenta er nå blitt stor på alle måter

enorm er hun blitt, hun kan nesten ikke gå. Hun går vel på første året på vidregående tipper jeg. Tidlig når hun begynte å legge på seg var hun veldig kontaktsøkende.... og ble kanskje oppfattet som klengete...hun var mye alene...slikt får hjertet mitt til å blø og tenke barnemisshandling.

Med denne jenta har det trossalt gått mange år som hun kunne ha fått hjelp. Det er nå jeg har forstått at dettte dreide seg om fraværet av foreldrene

Uff, får helt vondt av hun du forteller om.

Rart hvordan noen foreldre klarer å la sånt skure og gå.

Tror du har rett i det at mange overspiser for å dekke andre behov.

Man kobler kanskje mat=mamma=omsorg, om du skjønner.

Mon tro om foreldrene synes alle de flotte tingene var verdt det?

[Taj Mahal]

Uff, får helt vondt av hun du forteller om.

Rart hvordan noen foreldre klarer å la sånt skure og gå.

Tror du har rett i det at mange overspiser for å dekke andre behov.

Man kobler kanskje mat=mamma=omsorg, om du skjønner.

Mon tro om foreldrene synes alle de flotte tingene var verdt det?

Ja, slike tilfeller er triste...og hver gang jeg ser henne gråter jeg innvendig med tanke på hvordan det har endt med den lille skjønne jenta. Foreldrene ja....Pappan er en stor humørsyk bamse som bare av og til jobber( selvstendig næringsdrivende), mens moren jobber både dag og natt.

Moren er en vakker slank dame....hun virker veldig g rei, men ser ut til at de er greie på feil måte desverre.

De kjøpte en hund til henne for at hun skulle få seg noe trim, men i den farten hun klarer å gå er det nok ikke store trimmen hun får.

Hvorfor foreldrene ikke skjønner at jenta trenger dem og ikke minst har trengt dem under oppveksten er for meg en stor gåte.

[kie]

Ja, slike tilfeller er triste...og hver gang jeg ser henne gråter jeg innvendig med tanke på hvordan det har endt med den lille skjønne jenta. Foreldrene ja....Pappan er en stor humørsyk bamse som bare av og til jobber( selvstendig næringsdrivende), mens moren jobber både dag og natt.

Moren er en vakker slank dame....hun virker veldig g rei, men ser ut til at de er greie på feil måte desverre.

De kjøpte en hund til henne for at hun skulle få seg noe trim, men i den farten hun klarer å gå er det nok ikke store trimmen hun får.

Hvorfor foreldrene ikke skjønner at jenta trenger dem og ikke minst har trengt dem under oppveksten er for meg en stor gåte.

Så vondt!

Godt det er noen som ser det i hvertfall.

Nesten alle jeg kjenner som har et overvektsproblem har (hatt) et vanskelig forhold til foreldre. Maten blir den vennen og omsorgen man hyller seg inn i som erstatning.

Og det er vanskelig å lære seg å dekke det behovet på andre måter senere.

Å godta at det toget du venter på er gått. Du må gi det du trenger til deg selv.

Håper hun ikke må gjennom altfor mye før hun kommer ut av mønsteret.

[estima]

ÆSj, jeg blir kvalm av en slik holdning.

Vi alle kommer til å bli mindre atrakktive etter hvert. Fruktbarheten blir borte, huden blir rynkete og håret mister sin glans. Skal det da også være greit for en gubbe i føriårene å gå fordi dama ikke er så tiltrekkende som yngre er? Har man lovd å leve sammen så får en gjøre det og er nå min oppfatning, så lenge den andre ikke slår og er ond. Å gå bare fordi dama er overvektig er helt forkastelig og ikke minst svært egoistisk gjort overfor ungene. Hadde noen gjort noe slikt som jeg kjenner av venner eller naboer, hadde jeg aldri hilst på vedkommende igjen.

Har selv blitt bedradt i årevis av en med den oppfatningen av at kroppen min var det viktigste. Når jeg ble "feit" fant han andre.

Vi ble heldigvis skilt.

Jeg var ikke det han kalte feit lengre og han ville ha meg tilbake.

HA HA men da hadde jeg heldighvis truffet værdens herligste mann som i dag er min ektemann.

Jeg er ikke slank, men noen kilo mer enn det burde er det nok blitt med årene.

Men jeg er viss på at min mann elsker meg. Vekt eller ikke.

Det morsomme er at når jeg treffer min eks mann og hans kjæreste er hun større enn meg........så stor rumpe som henne har jeg aldri hatt.

[Gjest prust]

Har selv blitt bedradt i årevis av en med den oppfatningen av at kroppen min var det viktigste. Når jeg ble "feit" fant han andre.

Vi ble heldigvis skilt.

Jeg var ikke det han kalte feit lengre og han ville ha meg tilbake.

HA HA men da hadde jeg heldighvis truffet værdens herligste mann som i dag er min ektemann.

Jeg er ikke slank, men noen kilo mer enn det burde er det nok blitt med årene.

Men jeg er viss på at min mann elsker meg. Vekt eller ikke.

Det morsomme er at når jeg treffer min eks mann og hans kjæreste er hun større enn meg........så stor rumpe som henne har jeg aldri hatt.

Det var da en sabla gammel tråd du svarte på!!!

Hvordan fant du den?

[Babette]

Har selv blitt bedradt i årevis av en med den oppfatningen av at kroppen min var det viktigste. Når jeg ble "feit" fant han andre.

Vi ble heldigvis skilt.

Jeg var ikke det han kalte feit lengre og han ville ha meg tilbake.

HA HA men da hadde jeg heldighvis truffet værdens herligste mann som i dag er min ektemann.

Jeg er ikke slank, men noen kilo mer enn det burde er det nok blitt med årene.

Men jeg er viss på at min mann elsker meg. Vekt eller ikke.

Det morsomme er at når jeg treffer min eks mann og hans kjæreste er hun større enn meg........så stor rumpe som henne har jeg aldri hatt.

I denne tråden fra 2002 var det mye nostalgi. Conan, Taj Mahal, molli og ikke minst ikke undertegnet. Du verden.

Men hvorfor svarer du 5 år etter?

[Mary Poppins]

Ja det ville for meg vært klart skillsmissegrunn.

[aggavagga]

Så fedme og alkoholisme er selvforskyldt. Lever ikke vi i år 2007?

Jeg vet ikke om du beskriver deg selv eller din partner, men hvis jeg var din partner så hadde innlegget vært en skilsmissegrunn. Makan til tull.

[Gjest i 2002?]

Så fedme og alkoholisme er selvforskyldt. Lever ikke vi i år 2007?

Jeg vet ikke om du beskriver deg selv eller din partner, men hvis jeg var din partner så hadde innlegget vært en skilsmissegrunn. Makan til tull.

Tja, innskriver levde i 2002, det var kanskje andre tider?

[Gjest tjukk og lei]

Ingen velger overvekt, det at kroppen begynner å lagre fett tyder på en ubalanse, og alle burde vite at det finnes ingen enkel løsning ut av overvekt.

Fedme er ingen skilsmissegrunn, men trenger man annen grunn til å gå fra et menneske enn at man ikke elsker vedkommende mer og ikke ønsker å leve sammen med vedkommende lenger.

Så svaret er at hvis du elsker et menneske men går pga fedmen gjør du sannsynligvis en stor feil.

Hvis du ikke elsker lenger er det best for begge parter å gå hver sin vei.