Er fedme skilsmissegrunn?

[Taj Mahal]

Prøv å se utover deg selv og din lille hule, så ser du logikken.

Klarer du ikke si noe mer vettugt? klarer du ikke forklare dine egne meninger eller det du skriver?

Skjønner jeg godt egentlig :-D

[Taj Mahal]

Om jeg tenker bare på sex? Hva er det for et spørsmål?

Nekter du på at seksuell tiltrekning er vesentlig i et forhold? Jeg har da vitterlig fått med meg at du har laget et par barn og at det ikke var kunstig befruktning - så LITT nært fyren din må til og med du ha vært.

Enda et utfyllende og oppforklarende innlegg fra deg!

Også så vettugt da gitt

not!

[SierDuDet]

Feiging!

Det går ikke ann å diskutere med deg.

Det er 0 fornuft som kommer ut, ergo ser jeg lite poeng i å skulle utbrodere mer enn jeg allerede har gjort.

[Taj Mahal]

Det går ikke ann å diskutere med deg.

Det er 0 fornuft som kommer ut, ergo ser jeg lite poeng i å skulle utbrodere mer enn jeg allerede har gjort.

Dummeste unskyldning og ansvarsfraskrivelse jeg har sett på lang tid SSD.

Selv om vi tenker ulikt og mener forskjellig, skulle det ikke være vanskelig og utdype eller forklare nermere om det man faktisk selv skriver.

Men har man derimot ingen ting og komme med, er det jo et smart trekk av deg dette.

[conan]

Klart det er skilsmissegrunn når det er slik som beskrevet og ingen interesse for å ta hensyn til partnerens synspunkt. Dessuten så BLIR det et helseproblem.

[Zirine]

Klarer du ikke si noe mer vettugt? klarer du ikke forklare dine egne meninger eller det du skriver?

Skjønner jeg godt egentlig :-D

Du har fått det utfyllende nok fra både meg, Goliath og andre her.

Du sier at uansett hvordan din mann ser ut, hvor mye han legger på seg, lukter etc så vil du finne han like tiltrekkende og du vil aldri finne på å skille deg fordi det er det indre som teller. Greit nok det. Ingen av oss andre har benektet at det indre teller.

Det flere oss derimot har forsøkt å gitt uttrykk for er hva som _i tillegg_ betyr noe for oss. Les innleggene en gang til du.

Hvis du ikke forstår at noen vil forlate en mann/kvinne som har doblet sin vekt på 1 år, som henger i sofaen uten initiativ og såvidt gidder å dyppe kroppen sin i vann og såpe - vel, så forstår du det ikke. Da hjelper det ikke hvor mye jeg tegner og forklarer.

[kie]

Jeg vil bre lufte en ting til angående temaet. Vi aksepterer at en som slutter og spise er syk og trenger hjelp og støtte, men en som spiser for mye "gir faen i utseendet sitt" eller "har dårlig viljestyrke". Det er altså fritt fram å si til en kraftig overvektig at "det er bare å spise mindre", men man ville aldri sagt til en anorektiker "det er bare å spise mer".

Tusen, tusen takk for det innlegget der.

Jeg har opplevd mye av det du sier siden min spiseforstyrrelse gikk fra spisevegring til bulimi til tvangsspising før jeg ble frisk.

For meg var alle 3 variantene bare forskjellige sider av samme sak og slanking like skadelig.

For omverdenen og helsevesenet derimot..

Da jeg hadde spisevegring ble jeg sett på som flink, motivert, målbevisst, intelligent osv.

Da spiseforstyrrelsen var tvangsspising var det helt andre personlige egenskaper man tilla meg.

Jeg tror det er vanskelig å doble vekten sin på få år uten å ha et forstyrret forhold til mat.

For de som vil lære mer:

http://www.iks.no/sf_art_ts.htm

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/05/07/329306.html

http://users.cybercity.dk/~bbt1485/

og, spesielt denne:

http://www.dagbladet.no/kultur/1998/02/04/56213.html

[Ha-vanskelig]

Ja, jeg påstår ikke at sex ikke er viktig. For det er en helt naturlig del i livet.

Min mann har vært så tynn at jeg har vært redd for at han skylle bli syk og ikke kunne takkle det med så lite å ta av. Han la på seg kraftig når han sluttet og røyke for en stund siden. Da ble jeg bekymret for kolestrolet hans osv. Men jeg har aldri sett anerledes på ham eller dette har aldri kunnet rokke for kjæerligheten jeg har for ham.

Om man synes det er skilsmissegrunn for at partneren ikke ser ut som et glansbilde, er for meg helt uforståelig. Jeg har da vanskelig for og tro a det ikke ligger andre ting bak... at det kanskje er mye mer som ikke stemmer og kanskje de aldri har vært skikkelig glad i hverandre osv.

Mister man lysten på og dele livet med den man har giftet seg med, så er det langt flere og viktigere ting det skorter på tror jeg.

*s*

Din siste konklusjon er veldig fornuftig etter min mening, Taj!

Men husk, mange baserer forhold/ekteskap kun på sex, utseende etc. For disse blir slike situasjoner vi diskuterer her meget vanskelige!

Er det kjærligheten som er rettesnoren, tror jeg man ser igjennom de ytre kvalitenene.

Jeg er forøvrig imponert over at du virkelig kjemper for dine meninger, selv om argumentasjonsteknikken i noen tilfeller er betenkelig. Du lar ihvertfall ikke en tidligere benevnt meningsjunta "slå deg ihjel".

Imponerende!

Vennlig hilsen

[Taj Mahal]

Du har fått det utfyllende nok fra både meg, Goliath og andre her.

Du sier at uansett hvordan din mann ser ut, hvor mye han legger på seg, lukter etc så vil du finne han like tiltrekkende og du vil aldri finne på å skille deg fordi det er det indre som teller. Greit nok det. Ingen av oss andre har benektet at det indre teller.

Det flere oss derimot har forsøkt å gitt uttrykk for er hva som _i tillegg_ betyr noe for oss. Les innleggene en gang til du.

Hvis du ikke forstår at noen vil forlate en mann/kvinne som har doblet sin vekt på 1 år, som henger i sofaen uten initiativ og såvidt gidder å dyppe kroppen sin i vann og såpe - vel, så forstår du det ikke. Da hjelper det ikke hvor mye jeg tegner og forklarer.

#Du har fått det utfyllende nok fra både meg, Goliath og andre her. #

åhhh ja! dere har samme mening og ingen tenker en bitte liten bete forskjellig engang ja. Hvordan skulle jeg vite at du mener akuratt som alle de andre?? men nå vet jeg det

Hvorfor skrev du selv da? holder det ikke at en skriver for alle sammen? :-D

#Du sier at uansett hvordan din mann ser ut, hvor mye han legger på seg,lukter etc#

Hvor har jeg skrevet om uansett hvordan han lukter eller forandrer seg ikke har hatt noen betydning? hvorfor setter du likhetstegn med det at man bør skille seg om en person legger mye på seg og det at han forandrer personlighet og slutter og vaske seg ol?

# så vil du finne han like tiltrekkende og du vil aldri finne på å skille deg fordi det er det indre som teller.#

Om min mann ble apatisk og forandret seg så totalt at han sluttet å vaske seg osv. så er det jo et tydelig tegn på at han var blitt syk! vil da ikke forlate min mann fordi han ble syk, men støtte ham og være der for ham sef!

#Greit nok det. Ingen av oss andre har benektet at det indre teller.#

Nei, det har jeg jo fått med meg! *humre*

#Det flere oss derimot har forsøkt å gitt uttrykk for er hva som _i tillegg_ betyr noe for oss. Les innleggene en gang til du.#

Det dere sier er at en som legger på seg mange kilo er en man burde skille seg i fra og at dere ville ha gjort det! Jeg har lest innleggene, men har du?

#Hvis du ikke forstår at noen vil forlate en mann/kvinne som har doblet sin vekt på 1 år, som henger i sofaen uten initiativ og såvidt gidder å dyppe kroppen sin i vann og såpe - vel, så forstår du det ikke. Da hjelper det ikke hvor mye jeg tegner og forklarer.#

Nei, det er riktig. At man forlater sin partner når de blir syke er helt groteskt og har intet med kjærlighet å gjøre i alle fall. Hvor får du dette med at de lukter osv i fra forresten??? du legger til og forandrer.... men du synes kanskje det høres bedre ut at man kan forlate dem da?

Ja, ja...håper din mann ikke forlater deg om du blir gravid da! fordi han synes du ser stygg og fet ut som gravid!

[Gjest malun]

Jeg vil bre lufte en ting til angående temaet. Vi aksepterer at en som slutter og spise er syk og trenger hjelp og støtte, men en som spiser for mye "gir faen i utseendet sitt" eller "har dårlig viljestyrke". Det er altså fritt fram å si til en kraftig overvektig at "det er bare å spise mindre", men man ville aldri sagt til en anorektiker "det er bare å spise mer".

Kjempegodt peng, tornerose!

[Zirine]

#Du har fått det utfyllende nok fra både meg, Goliath og andre her. #

åhhh ja! dere har samme mening og ingen tenker en bitte liten bete forskjellig engang ja. Hvordan skulle jeg vite at du mener akuratt som alle de andre?? men nå vet jeg det

Hvorfor skrev du selv da? holder det ikke at en skriver for alle sammen? :-D

#Du sier at uansett hvordan din mann ser ut, hvor mye han legger på seg,lukter etc#

Hvor har jeg skrevet om uansett hvordan han lukter eller forandrer seg ikke har hatt noen betydning? hvorfor setter du likhetstegn med det at man bør skille seg om en person legger mye på seg og det at han forandrer personlighet og slutter og vaske seg ol?

# så vil du finne han like tiltrekkende og du vil aldri finne på å skille deg fordi det er det indre som teller.#

Om min mann ble apatisk og forandret seg så totalt at han sluttet å vaske seg osv. så er det jo et tydelig tegn på at han var blitt syk! vil da ikke forlate min mann fordi han ble syk, men støtte ham og være der for ham sef!

#Greit nok det. Ingen av oss andre har benektet at det indre teller.#

Nei, det har jeg jo fått med meg! *humre*

#Det flere oss derimot har forsøkt å gitt uttrykk for er hva som _i tillegg_ betyr noe for oss. Les innleggene en gang til du.#

Det dere sier er at en som legger på seg mange kilo er en man burde skille seg i fra og at dere ville ha gjort det! Jeg har lest innleggene, men har du?

#Hvis du ikke forstår at noen vil forlate en mann/kvinne som har doblet sin vekt på 1 år, som henger i sofaen uten initiativ og såvidt gidder å dyppe kroppen sin i vann og såpe - vel, så forstår du det ikke. Da hjelper det ikke hvor mye jeg tegner og forklarer.#

Nei, det er riktig. At man forlater sin partner når de blir syke er helt groteskt og har intet med kjærlighet å gjøre i alle fall. Hvor får du dette med at de lukter osv i fra forresten??? du legger til og forandrer.... men du synes kanskje det høres bedre ut at man kan forlate dem da?

Ja, ja...håper din mann ikke forlater deg om du blir gravid da! fordi han synes du ser stygg og fet ut som gravid!

Les hovedinnlegget. Det er ikke snakk om graviditet og det er ikke snakk om sykdom.

Tror du en som dobler sin vekt på kort tid er veldig aktiv og initiativrik eller tror du det kan være en sammenheng med hurtig vektøkning og passivitet? Benekter du at det er en stor sannsynlighet for at en som har en hurtig vektøkning også har endret sin personlighet?

[SierDuDet]

Dummeste unskyldning og ansvarsfraskrivelse jeg har sett på lang tid SSD.

Selv om vi tenker ulikt og mener forskjellig, skulle det ikke være vanskelig og utdype eller forklare nermere om det man faktisk selv skriver.

Men har man derimot ingen ting og komme med, er det jo et smart trekk av deg dette.

Har prøvd å snakke til deg tidligere, og det nytter ikke.

Til slutt gir man opp og bruker tiden på annet.

[molli]

Les hovedinnlegget. Det er ikke snakk om graviditet og det er ikke snakk om sykdom.

Tror du en som dobler sin vekt på kort tid er veldig aktiv og initiativrik eller tror du det kan være en sammenheng med hurtig vektøkning og passivitet? Benekter du at det er en stor sannsynlighet for at en som har en hurtig vektøkning også har endret sin personlighet?

:-)

Jeg tror det er stooor mulighet for at en 70-kilos person som forvandles til en på HUNDREOGFØRTI kilo er litt av en sofagris :-) Og kanskje også en som har et ganske høyt matbudsjett. Det er ikke gratis å legge på seg....Noe må puttes INN for å gå opp så grassalt i vekt.

[Zirine]

:-)

Jeg tror det er stooor mulighet for at en 70-kilos person som forvandles til en på HUNDREOGFØRTI kilo er litt av en sofagris :-) Og kanskje også en som har et ganske høyt matbudsjett. Det er ikke gratis å legge på seg....Noe må puttes INN for å gå opp så grassalt i vekt.

Sånn tenker jeg også molli. Jeg kunne selvfølgelig forusatt at vedkommende hadde fått sprøytet inn 50 kilo silikon rundt magen og hoftene fordi vedkommende syntes det var så lekkert - men noe sa meg at sannsynligheten for det var relativt liten.

[kie]

Les hovedinnlegget. Det er ikke snakk om graviditet og det er ikke snakk om sykdom.

Tror du en som dobler sin vekt på kort tid er veldig aktiv og initiativrik eller tror du det kan være en sammenheng med hurtig vektøkning og passivitet? Benekter du at det er en stor sannsynlighet for at en som har en hurtig vektøkning også har endret sin personlighet?

Jeg synes det er rart at man "svelger" den med å doble vekta si så fort uten at det er snakk om at "noe er galt".

For å gå opp så mye uten å være fysisk syk må man presse i seg mat så magen verker og kroppens signaler "hyler" at man er mett.

Det er IKKE noe man gjør fordi det er godt. Eller fordi maten smaker fortreffelig.

Problemet er at det er en utbredt holdning i samfunnet vårt at disse menneskene "bare" er mennesker med dårlige personlige egenskaper. Man er ikke frisk bare fordi man ikke har fått noen diagnose.

Det var først da jeg ble frisk fra tvangsspisingen at jeg begynte å nyte mat. Før det var mat min selvpåførte pine. Jeg hadde samme problemer som da jeg hadde spisevegring, bare andre symptomer.

Dessverre er det fortsatt endel leger og andre som tror at overspising handler om at man er for glad i mat, lat, dum, treg, uhygienisk, umoralsk osv.

Det skal godt gjøres av et friskt menneske uten noen form for spiseforstyrrelser å doble vekten sin så kjapt.

Jeg synes det er synd at vi som samfunn har så lite kunnskap at vi ikke ser dette.

[Singularity]

En slik vektøkning uten bakgrunn i somatiske forhold eller psykiske problemer er et sykptom på en helt feil innstilling til forholdet.

Denne innstillingen kan være en skilsmissegrunn om hun ikke velger å snu og prioritere annerledes.

[Goliath]

Du er nok som veldig mange! men begge deler er som oftest spiseforstyrrelse! At du vet at det bare skyldes at folk ikke gidder, er utrolig naivt og uvitende komentar og slettes ikke hold eller dokumentert i.

Hvis du påstår at det kraftig økende problemet med overvekt først og fremst skyldes spiseforstyrrelser, og samtidig påstår at hva jeg har skrevet er: "utrolig naivt og uvitende komentar og slettes ikke hold eller dokumentert i.", så forteller dette ene og alene hvor lite du faktisk vet om hva du uttaler deg om.

Spiseforstyrrelser er et STORT problem blant svært mange (og spesielt unge) mennesker. Det er også et problem som har økt kraftig i omfang de seneste 10-20 år.

Men det er IKKE dette som er HOVEDÅRSAKEN til den kraftige økningen av sterkt overvektige mennesker i samme periode.

Og det er GODT dokumentert! Du finner også at overvekt er et like stort problem blant menn som kvinner - vilket ikke gjelder for spiseforstyrrelser i langt samme grad.

Så spar dine naive og kunnskapsløse påstander til noe du faktisk har greie på.

Dette er noe jeg vet mye om gjennom det jeg har hatt av erfaringer ved bistand til mennesker som nettopp lider av spiseforstyrrelser.

De trenger profesjonell hjelp og forståelse. Og er det noe de IKKE trenger, så er det vranginformasjon.

Og nettopp det samme gjelder for de som kun på grunn av feil kosthold og mangel på mosjon blir overvektige. De skal IKKE gjemme seg bak de som faktisk lider av spiseforstyrrelse - og la det bli en "sovepute" for ikke å gjøre noe med sin overvekt.

Det er forholdsvis enkelt å fastslå om en person som er for tynn eller for tykk, er det som følge av spiseforstyrrelse.

Og du finner disse blant et lite mindretall av alle som lider av kraftig overvekt.

Uvitenhet er det eneste som kan aksepteres som en "unnskyldning" for å svare meg slik du gjør her!

Så fremt du selv ikke "leter" etter en god grunn for din eventuelle egne selvforskyldte overvekt da? Da kommer du i så fall inn i den kategorien av mennesker som jeg omtalte ovenfor - og som IKKE skal kunne bruke spiseforstyrrelse for å "forsvare" sin egen overvekt - for på den måten slippe å gjøre noe med det.

Og lider du av spiseforstyrrelse og virkelig har satt deg inn i emnet - så burde du vite vesentlig mer enn hva du gir inntrykk av her.

[Zirine]

Jeg synes det er rart at man "svelger" den med å doble vekta si så fort uten at det er snakk om at "noe er galt".

For å gå opp så mye uten å være fysisk syk må man presse i seg mat så magen verker og kroppens signaler "hyler" at man er mett.

Det er IKKE noe man gjør fordi det er godt. Eller fordi maten smaker fortreffelig.

Problemet er at det er en utbredt holdning i samfunnet vårt at disse menneskene "bare" er mennesker med dårlige personlige egenskaper. Man er ikke frisk bare fordi man ikke har fått noen diagnose.

Det var først da jeg ble frisk fra tvangsspisingen at jeg begynte å nyte mat. Før det var mat min selvpåførte pine. Jeg hadde samme problemer som da jeg hadde spisevegring, bare andre symptomer.

Dessverre er det fortsatt endel leger og andre som tror at overspising handler om at man er for glad i mat, lat, dum, treg, uhygienisk, umoralsk osv.

Det skal godt gjøres av et friskt menneske uten noen form for spiseforstyrrelser å doble vekten sin så kjapt.

Jeg synes det er synd at vi som samfunn har så lite kunnskap at vi ikke ser dette.

Du har helt sikkert rett kie - samtidig vet man at enkelte hendelser i livet kan føre til at folk slutter å bry seg om hvordan de ser ut - uten at det er sykdom med i bildet.

Det kan være alt fra å miste jobben, til at det blir slutt med kjæresten, at man ikke bryr seg om utseende fordi man har nok med hus og barn ... vel, det kan være så mangt ...

Jeg sier ikke at dette ikke kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse, men hvis man har respekt for partneren sin så forsøker man å gjøre noe med dette. Målet skal ikke være at alle skal være sylslanke og vakre - målet må være å kunne fortsette å være tiltrekkende for hverandre.

[Goliath]

#Du har fått det utfyllende nok fra både meg, Goliath og andre her. #

åhhh ja! dere har samme mening og ingen tenker en bitte liten bete forskjellig engang ja. Hvordan skulle jeg vite at du mener akuratt som alle de andre?? men nå vet jeg det

Hvorfor skrev du selv da? holder det ikke at en skriver for alle sammen? :-D

#Du sier at uansett hvordan din mann ser ut, hvor mye han legger på seg,lukter etc#

Hvor har jeg skrevet om uansett hvordan han lukter eller forandrer seg ikke har hatt noen betydning? hvorfor setter du likhetstegn med det at man bør skille seg om en person legger mye på seg og det at han forandrer personlighet og slutter og vaske seg ol?

# så vil du finne han like tiltrekkende og du vil aldri finne på å skille deg fordi det er det indre som teller.#

Om min mann ble apatisk og forandret seg så totalt at han sluttet å vaske seg osv. så er det jo et tydelig tegn på at han var blitt syk! vil da ikke forlate min mann fordi han ble syk, men støtte ham og være der for ham sef!

#Greit nok det. Ingen av oss andre har benektet at det indre teller.#

Nei, det har jeg jo fått med meg! *humre*

#Det flere oss derimot har forsøkt å gitt uttrykk for er hva som _i tillegg_ betyr noe for oss. Les innleggene en gang til du.#

Det dere sier er at en som legger på seg mange kilo er en man burde skille seg i fra og at dere ville ha gjort det! Jeg har lest innleggene, men har du?

#Hvis du ikke forstår at noen vil forlate en mann/kvinne som har doblet sin vekt på 1 år, som henger i sofaen uten initiativ og såvidt gidder å dyppe kroppen sin i vann og såpe - vel, så forstår du det ikke. Da hjelper det ikke hvor mye jeg tegner og forklarer.#

Nei, det er riktig. At man forlater sin partner når de blir syke er helt groteskt og har intet med kjærlighet å gjøre i alle fall. Hvor får du dette med at de lukter osv i fra forresten??? du legger til og forandrer.... men du synes kanskje det høres bedre ut at man kan forlate dem da?

Ja, ja...håper din mann ikke forlater deg om du blir gravid da! fordi han synes du ser stygg og fet ut som gravid!

Du skriver: "Det dere sier er at en som legger på seg mange kilo er en man burde skille seg i fra og at dere ville ha gjort det! Jeg har lest innleggene, men har du?"

Hvordan i all verden kan du klare å få til en slik fortolkning av det som er blitt skrevet her?

Er du like "fanatisk" i alt du foretar deg, og alt du fortolker av det som blir skrevet som ikke 100% stemmer overens med det du selv mener?

Ære være Zirine som har tålmodighet til å svare deg både utfyldende og høflig.

For det er vesentlig mer enn hva som kan sies om deg (og også meg nå etter å ha lest svarene dine til henne).

[kie]

Du har helt sikkert rett kie - samtidig vet man at enkelte hendelser i livet kan føre til at folk slutter å bry seg om hvordan de ser ut - uten at det er sykdom med i bildet.

Det kan være alt fra å miste jobben, til at det blir slutt med kjæresten, at man ikke bryr seg om utseende fordi man har nok med hus og barn ... vel, det kan være så mangt ...

Jeg sier ikke at dette ikke kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse, men hvis man har respekt for partneren sin så forsøker man å gjøre noe med dette. Målet skal ikke være at alle skal være sylslanke og vakre - målet må være å kunne fortsette å være tiltrekkende for hverandre.

Enig i at man har ansvaret for å gjøre noe med det.

Men for ganske mange er ikke slanking det som skal til. I allefall ikke slanking alene.

Og i noen tilfeller kan det virke forverrende.

Men NOE bør man gjøre og man bør ta ansvaret for å få noe gjort.

Om det så er å komme seg til psykolog.

Slankepress fra omgivelsene kan hindre prosessen og gjøre det vanskeligere å "bli frisk".

Av alle "slankende" tiltak er mosjon det minst skadelige, om det i det hele tatt skulle være det.

Så mitt råd ville vært å få ektefellen med på tur, oppmuntre selv om det er vanskelig å gå utenfor døra når man er overvektig, trøste når noen slenger med leppa og alltid, ALLTID fortelle at vedkommende er mye mer enn overvekt. Ellers bør man være veldig forsiktig med å bli "matpoliti".

Kanskje omdefinere problemet til å være det at partneren har det vondt, gjør seg selv vondt og kanskje ikke ser på seg selv og kroppen sin som verdig en god behandling.

Men selvsagt, den som "forfaller" må gjøre hovedjobben selv.

Men fravær av slanking er ikke alltid det samme som manglende jobbing med problemet.

:-)