Gå til innhold

Er fedme skilsmissegrunn?


Gjest lurerlittjegnå..

Anbefalte innlegg

Nå er vel neppe du den rette til å uttale deg om modenhet. La alle få komme frem med sine meninger. Greit nok at du har et divergerende syn, men det kan likevel vanskelig gi deg fasit.

Det bør være rom for nyanser - også dersom de synes å være lite kompatible med dine "fordommer".

Vis litt respekt - er ikke verre enn det.

Lykke til!

Hvilke fordommer har jeg kommet med i denne tråden?

Tell me, baby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 281
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Taj Mahal

    37

  • SierDuDet

    36

  • Goliath

    29

  • kie

    23

Mest aktive i denne tråden

Hei,

Du skriver: "men man vet så mye som at når man begynner å knote med ekstremt lav-dietter, så påvirker dette stoffskiftet, og hormoner thyroxin som finnes naturlig i kroppen, vil skades, og følgelig vil man etterhvert ikke lenger produsere dette hormonet lenger."

Dette burde vel være en ettertanke til diskusjonen vår om anabole steroider..????

Med vennlig hilsen

"Dette burde vel være en ettertanke til diskusjonen vår om anabole steroider..????"

T3 og T4 (tyroxin) er noe mange bodybuildere bruker nettopp for å få opp forbrenningen sin. Dette er ekstremt risikabelt da overdoseringer eller for langvarig bruk, vil sørge for at kroppen slutter å produsere disse hormonene.

Dette er altså ikke noe å leke med, men tyroxin er ikke på noen måte et steroid.

Jeg ser ikke sammenligningen. Thyroxin er trossalt noe av det mest farlige man kan leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kunne kanskje spart deg å forsøke å fremstå som mer moden... det er neppe noe ved dine meninger (iallfall ikke det innhold og den form du gir dem her) som skulle indikere at du er spesielt moden.

Jeg bryr meg fint lite om dine meninger, mislykket.

Du lever i en annen verden enn meg, innlagt på et psykiatrisk psykehus, og jeg tror det er fint lite du kan lære meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bre lufte en ting til angående temaet. Vi aksepterer at en som slutter og spise er syk og trenger hjelp og støtte, men en som spiser for mye "gir faen i utseendet sitt" eller "har dårlig viljestyrke". Det er altså fritt fram å si til en kraftig overvektig at "det er bare å spise mindre", men man ville aldri sagt til en anorektiker "det er bare å spise mer".

Jo, det ville jeg sagt til en anorektiker.

Hehe... jeg har stukket der også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Er det kroppen hennes du er gift med eller henne?

Jeg synes noe er fullstendig galt hvis noen skiller seg av en slik grunn. Elsker man et menneske,så skiller en seg ikke av en slik grunn. Så lenge hun er god og kjærlig med deg så er det det som er viktigst. Hun må selv få bestemme over sin egen kropp, den eier du ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo, det ville jeg sagt til en anorektiker.

Hehe... jeg har stukket der også :)

Da mangler du i så fall empati. Det høres veldig enkelt ut for deg, men det sier jo litt om hvor lite peiling du egentlig har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mangler du i så fall empati. Det høres veldig enkelt ut for deg, men det sier jo litt om hvor lite peiling du egentlig har.

Man får ikke plutselig spiseforstyrrelser.

Ergo ville ikke dette heller blitt noe problem, og jeg ville aldri blitt sammen med en som allerede hadde spiseforstyrrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får ikke plutselig spiseforstyrrelser.

Ergo ville ikke dette heller blitt noe problem, og jeg ville aldri blitt sammen med en som allerede hadde spiseforstyrrelser.

Er det egentlig noen som passer sammen med deg da? Du har så mange krav og du vil ikke være sammen med den og den typen. Det går da ikke ann å bestemme på forhånd hvem man forelsker seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig noen som passer sammen med deg da? Du har så mange krav og du vil ikke være sammen med den og den typen. Det går da ikke ann å bestemme på forhånd hvem man forelsker seg i.

Nei, men en med spiseforstyrrelser har psykiske problemer. Jeg ville aldri involvert meg i noen med større psykiske lidelser.

Jeg ville ikke involvert meg i noen med store fedmeproblemer, da jeg ikke takler mye fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kroppen hennes du er gift med eller henne?

Jeg synes noe er fullstendig galt hvis noen skiller seg av en slik grunn. Elsker man et menneske,så skiller en seg ikke av en slik grunn. Så lenge hun er god og kjærlig med deg så er det det som er viktigst. Hun må selv få bestemme over sin egen kropp, den eier du ikke.

Nei, eier den ikke. men når en er et par så er det vanlig at en bruker hverandres kropper til felles hygge ved sex.

Kan godt skjønne både den mann og kvinne som ville synes det var vanskelig som en ung og frisk person å

skulle leve resten av livet uten sex. Sier seg selv at det byr på problemer. Hvis sex er umulig vel og merke pga handikap. Løsningen da er elseker/elskerinne med det det innebærer av dårlig samvittighet og skjeve blikk fra de rundt deg, pga at du er 'utro' mot din handikappede ektefelle.

Vil ektefellen synes det er greit at du er utro selv om vedkommende ikke kan ha 'normal' sex med deg?

Nei, dette er så vanskelig at en får håpe en ikke havner i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Nei, eier den ikke. men når en er et par så er det vanlig at en bruker hverandres kropper til felles hygge ved sex.

Kan godt skjønne både den mann og kvinne som ville synes det var vanskelig som en ung og frisk person å

skulle leve resten av livet uten sex. Sier seg selv at det byr på problemer. Hvis sex er umulig vel og merke pga handikap. Løsningen da er elseker/elskerinne med det det innebærer av dårlig samvittighet og skjeve blikk fra de rundt deg, pga at du er 'utro' mot din handikappede ektefelle.

Vil ektefellen synes det er greit at du er utro selv om vedkommende ikke kan ha 'normal' sex med deg?

Nei, dette er så vanskelig at en får håpe en ikke havner i en slik situasjon.

ÆSj, jeg blir kvalm av en slik holdning.

Vi alle kommer til å bli mindre atrakktive etter hvert. Fruktbarheten blir borte, huden blir rynkete og håret mister sin glans. Skal det da også være greit for en gubbe i føriårene å gå fordi dama ikke er så tiltrekkende som yngre er? Har man lovd å leve sammen så får en gjøre det og er nå min oppfatning, så lenge den andre ikke slår og er ond. Å gå bare fordi dama er overvektig er helt forkastelig og ikke minst svært egoistisk gjort overfor ungene. Hadde noen gjort noe slikt som jeg kjenner av venner eller naboer, hadde jeg aldri hilst på vedkommende igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dette burde vel være en ettertanke til diskusjonen vår om anabole steroider..????"

T3 og T4 (tyroxin) er noe mange bodybuildere bruker nettopp for å få opp forbrenningen sin. Dette er ekstremt risikabelt da overdoseringer eller for langvarig bruk, vil sørge for at kroppen slutter å produsere disse hormonene.

Dette er altså ikke noe å leke med, men tyroxin er ikke på noen måte et steroid.

Jeg ser ikke sammenligningen. Thyroxin er trossalt noe av det mest farlige man kan leke med.

Hei,

T3 konverteres av kroppen til T4 uansett. Ja, det er farlig å leke med tyroksin. For høy forbrenning har en rekke uheldige effekter på kroppen - blant andre dem du nevner.

Det finnes en rekke hormoner i kroppen, noen av disse er steroider. De reguleres av "feedback loops" (f. eks. tyroksin produksjonen reguleres av TSH, produksjon av kortisol av ACTH, testeron av LSH (tror jeg - husker ikke navnet på stående fot)).

Disse inngår videre i mer kompliserte feedback systemer, og agerer mot/med hverandre (har du lite kortisol (en steroid), produserer du heller IKKE andrenalin - selv om du blir skremt eller sint.)

Tyroksin og insulin er kanskje de vi forstår "best" (og selv dem forstår vi veldig lite av). Å begynne med steroider som vi vet enda mindre om er rett og slett uforsvarlig. Spesielt når det overhodet ikke er noen som helt god (medisinsk) grunn til å bruke dem.

Poenget mitt her er at det er farlig å leke med steroider OGSÅ. Kanskje enda farligere enn tyroksin, nettopp fordi vi vet enda mindre om det (og fordi det er vanskeligere). Tyroksin feedback loopen mener jeg er en av de "enkleste".

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,

T3 konverteres av kroppen til T4 uansett. Ja, det er farlig å leke med tyroksin. For høy forbrenning har en rekke uheldige effekter på kroppen - blant andre dem du nevner.

Det finnes en rekke hormoner i kroppen, noen av disse er steroider. De reguleres av "feedback loops" (f. eks. tyroksin produksjonen reguleres av TSH, produksjon av kortisol av ACTH, testeron av LSH (tror jeg - husker ikke navnet på stående fot)).

Disse inngår videre i mer kompliserte feedback systemer, og agerer mot/med hverandre (har du lite kortisol (en steroid), produserer du heller IKKE andrenalin - selv om du blir skremt eller sint.)

Tyroksin og insulin er kanskje de vi forstår "best" (og selv dem forstår vi veldig lite av). Å begynne med steroider som vi vet enda mindre om er rett og slett uforsvarlig. Spesielt når det overhodet ikke er noen som helt god (medisinsk) grunn til å bruke dem.

Poenget mitt her er at det er farlig å leke med steroider OGSÅ. Kanskje enda farligere enn tyroksin, nettopp fordi vi vet enda mindre om det (og fordi det er vanskeligere). Tyroksin feedback loopen mener jeg er en av de "enkleste".

Med vennlig hilsen

"Tyroksin og insulin er kanskje de vi forstår "best" (og selv dem forstår vi veldig lite av). Å begynne med steroider som vi vet enda mindre om er rett og slett uforsvarlig. Spesielt når det overhodet ikke er noen som helt god (medisinsk) grunn til å bruke dem."

Tyroksin og insulin er det det er mest skadelig å knote med.

Steroider vet man mye om. Det er mange år siden man ikke visste mye om dette, og er det noe som er sikkert så er det at testosteron, i ren form, som også er det vanligste steroidet, ikke er spesielt skadelig for kroppen.

Man klusser til kroppens egen hormonproduksjon, ja, men det verste som kan skje er at kroppens egen testosteronproduksjon vil være dårlig i noen mnd etter kuren, og dette kan bidra til depresjoner da hjernen trenger testosteron for å fungere optimalt, men man vet også hva man gjør for å unngå dette, og på den måten sørge for at kroppens egen testosteronproduksjon a) aldri skrur seg av, B) er oppe på normalt nivå i løpet av veldig kort tid.

Å klusse med tyroksin kan bety at man må få tilført T4 resten av livet, og klussing med insulin kan bety at du dør.

Testosteron produksjonen vil selv på 99 % av de som har gått på ekstreme doster testosteron i 20 år, ta seg opp igjen til normalt, om man tar tiden til hjelp. Dette er ikke tilfelle med tyroxin og man dytte i seg så mye testosteron man vil, uten å dø. Kroppen vil bare ikke ta det opp.

Dette er ikke tilfelle med de svært farlige stoffene, insulin og tyroxin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde vært gift med ei som hadde veid 70 kg og nesten dobblet vekten fordi hun plutselig gir blanke i hvordan hun ser ut, så hadde jeg nok vurdert(mildt sagt) skilsmisse ja.(særlig når man er unge i tillegg, hvor sex tross alt betyr en del) Men hadde selvsagt gjort det jeg kunne for at hun skulle slanke seg. Men hadde selvsagt beholdt vennskapet hvis det var mulig. Er jo kjedelig hvis det ikke finnes seksuell tenning i forholdet også. Personlig tenner jeg ikke på damer på 140 kg...nei det blir bare kvalmt når man tenker på å ha sex med en så fet person....men det finnes vel folk som tenner på fete folk også, så det er jo individuelt.

Hilsen mann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÆSj, jeg blir kvalm av en slik holdning.

Vi alle kommer til å bli mindre atrakktive etter hvert. Fruktbarheten blir borte, huden blir rynkete og håret mister sin glans. Skal det da også være greit for en gubbe i føriårene å gå fordi dama ikke er så tiltrekkende som yngre er? Har man lovd å leve sammen så får en gjøre det og er nå min oppfatning, så lenge den andre ikke slår og er ond. Å gå bare fordi dama er overvektig er helt forkastelig og ikke minst svært egoistisk gjort overfor ungene. Hadde noen gjort noe slikt som jeg kjenner av venner eller naboer, hadde jeg aldri hilst på vedkommende igjen.

At man blir eldre og (i noen øyne) mindre atraktiv med årene er noe man gjør sammen, og er en naturlig del av livet.

At man i løpet av få år dobler sin egen vekt fordi man ikke gidder å ta vare på seg selv for både ens egen del og ikke minst for den man elsker - finnes ikke naturlig.

Da viser du både partneren din og forholdet forøvrig null respekt. Det viser en svært egoistisk holdning, og kombinert med at han sansynligvis ikke lenger finner henne tiltrekkende sexuelt, så kan det så absolutt være skillsmissegrunn.

De som mener noe annet misstenker jeg sterkt for nettopp å ha latt kroppen forfalle uten å ta hensyn til andre en seg selv.

Nå tar jeg også utgangspunkt i første innlegg der vedkommende sier at det ikke finnes sykdom eller liknende som er årsak til vektøkning.

Om noen av dine venner eller naboer hadde gjort noe slikt, og du derved ikke lenger ville hilst på dem, så ville du i mine øyne gjort dem en tjeneste.

For hva i all verden er bra ved å ha venner som deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest jojoslankeren

Det er klart at ikke alle grunnene er avdekket, men man vet så mye som at når man begynner å knote med ekstremt lav-dietter, så påvirker dette stoffskiftet, og hormoner thyroxin som finnes naturlig i kroppen, vil skades, og følgelig vil man etterhvert ikke lenger produsere dette hormonet lenger. Dette bidrar til lavt stoffskifte og ekstremt lav forbrenning.

Disse pulverdiettene og disse lavkaloridiettene som mange kvinner blir rådet til å ta, da de selvsagt skal gjøre underverker på få dager, er det i det minste ikke lenger tvil om at er svært skadelige, både på kort og lang sikt, og er direkte grunn til at mange sliter med lavt stoffskifte og overvekt.

Det er en sammenheng her, og selv om man ikke vet alt om dette enda, så er det uten tvil en årsakssammenheng.

At noen er mer disponert for det enn andre stemmer helt sikkert. Som når det gjelder alt annet.

Da jeg var 13-14 år ble jeg kjempeforelsket i en gutt på 17. På den tiden var jeg 165 cm og veide 50 kilo. Vi satt i baksetet i en bil og klinte og han visket i øret mitt at hvis jeg hadde slanket meg til neste gang han kom til min hjemplass kunne vi bli kjærester.

Jeg hadde aldri hørt om stoffskifte og slike ting, jeg ante ikke at hvis man slutter å spise så "fucker man stoffskitet sitt" som du sier det. Det eneste jeg visste var at jeg ville bli kjærest med denne i mine øyne vidunderlige gutten.

Det var da det hele startet med jojo slanking og påfølgende overvekt en del år senere. Jeg tror at de fleste starter i ungdommen før de vet om alle riskene de tar.

Når jeg ser på bilder av meg selv fra den tiden har jeg lyst til å gråte fordi jeg syntes jeg var så tykk.

Vis nå litt forståelse for slike ungdommenlige brølere vi må slite med resten av livet.

En annen ting, kanskje akkurat dine og andres bombastiske holdninger til hvordan jenter bør se ut er med på å skape enda flere spiseforstyrrelser?

Nå mener ikke jeg at man ikke skal bry seg og ikke trene for å holde kroppen i form, men noen sliter med problemer som mange ikke aner om i det hele tatt, de ser bare en tykk kropp og er fremme med pekefingeren og forakten umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, eier den ikke. men når en er et par så er det vanlig at en bruker hverandres kropper til felles hygge ved sex.

Kan godt skjønne både den mann og kvinne som ville synes det var vanskelig som en ung og frisk person å

skulle leve resten av livet uten sex. Sier seg selv at det byr på problemer. Hvis sex er umulig vel og merke pga handikap. Løsningen da er elseker/elskerinne med det det innebærer av dårlig samvittighet og skjeve blikk fra de rundt deg, pga at du er 'utro' mot din handikappede ektefelle.

Vil ektefellen synes det er greit at du er utro selv om vedkommende ikke kan ha 'normal' sex med deg?

Nei, dette er så vanskelig at en får håpe en ikke havner i en slik situasjon.

#men når en er et par så er det vanlig at en bruker hverandres kropper til felles hygge ved sex.#

Herrjemini for en instilling! BRUKER hverandres kropper??!!

Sex leketøy brukes!

Ser for meg deg og din kjære i samtale: legg deg ned kjære, jeg har behov for å bruke kroppen din litt.

Ja,ja det er vel blitt et bruk og kast samfunn kanskje men... at det sto så ille til var jeg virkelig ikke klar over. Når det til og med gjelder "kjærlighetslivet", om man kan kalle det for det i det heletatt da. Men det regner jeg med de med slike instillinger bruker likevel... romantisk ord i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man blir eldre og (i noen øyne) mindre atraktiv med årene er noe man gjør sammen, og er en naturlig del av livet.

At man i løpet av få år dobler sin egen vekt fordi man ikke gidder å ta vare på seg selv for både ens egen del og ikke minst for den man elsker - finnes ikke naturlig.

Da viser du både partneren din og forholdet forøvrig null respekt. Det viser en svært egoistisk holdning, og kombinert med at han sansynligvis ikke lenger finner henne tiltrekkende sexuelt, så kan det så absolutt være skillsmissegrunn.

De som mener noe annet misstenker jeg sterkt for nettopp å ha latt kroppen forfalle uten å ta hensyn til andre en seg selv.

Nå tar jeg også utgangspunkt i første innlegg der vedkommende sier at det ikke finnes sykdom eller liknende som er årsak til vektøkning.

Om noen av dine venner eller naboer hadde gjort noe slikt, og du derved ikke lenger ville hilst på dem, så ville du i mine øyne gjort dem en tjeneste.

For hva i all verden er bra ved å ha venner som deg?

#At man i løpet av få år dobler sin egen vekt fordi man ikke gidder å ta vare på seg selv for både ens egen del og ikke minst for den man elsker - finnes ikke naturlig#

Hvor mange overvektige er det på grunn av at de ikke gidder å ta vare på seg selv tror du?

Hvor mange er alt for tynne og dermed henger i stroppen til døden fordi de ikke GIDDER å ta vare på seg selv tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de gitte premisser (ingen sykdom - kun glad i mat), så ville dette for meg kunne vært en av grunnene til skilsmisse.

Hvis den jeg giftet meg med brydde seg så lite om meg og hva jeg liker, og hvordan dette ville påvirke vårt sexliv, så er det en god nok grunn - ja.

Jeg ville selvfølgelig aldri latt min kropp og mitt utseende forfalle på en slik måte (hvis det ikke var OK for henne - vilket ville vært merkelig), spesielt hvis det kun var for å dekke eget behov for mat. Det virker både egoistiskt og svært lite hensynsfullt overfor den andre.

Og hvis jeg likevel endte i en slik situasjon, så ville jeg forstått det hvis hun ønsket å forlate meg.

Mvh

#Med de gitte premisser (ingen sykdom - kun glad i mat), så ville dette for meg kunne vært en av grunnene til skilsmisse.#

Om du er gift eller skal gifte deg en gang, så husk å si under løftet du avgir til prest eller byfogd: love på tro og ære og aldri bli for glad i mat! aldri slutte og spise normalt osv osv

*stønn*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...