Er fedme skilsmissegrunn?

[Goliath]

"Jeg sier ikke at man SKAL skille seg."

Neida, jeg mente ikke å påstå at du hadde sagt det, heller.

Og jeg er langt på vei enig med deg. Jeg ville egentlig bare kommentere at slike endringer kommer over tid og at det derfor er mulig å føle seg tiltrukket av partneren. Man rekker jo å venne seg til partnerens "nye" utseende nettopp fordi det skjer over langen.

)

I dette tilfelle er "over langen" nesten 1 kg pr måned i 7 år - og det er tydligvis intet som tilsier at denne vektøkningen vil stanse.

I "min verden" er dette en svært rask endring i både utseende og også evne til å kunne delta i fysiske aktiviteter av alle slag.

Mvh

[Chloe]

For å ta utgangspunktet i denne tråden:

Hun er i slutten av 20 åra, og har lagt på seg 10 kg for hvert år de siste 7 årene.

Det er ingen sykdom som ligger bak - kun at hun er glad i mat og ikke gidder å gjøre noe med det.

Hvor tror du hun vil være når hun når 40 åra - om en 10-12 år? Sengeliggende eller allerede gravlagt?

Hva sier dette om hennes ansvar, respekt og omsorg for sine barn og hennes ektemann?

Hva vil dette medføre av problemer for dem?

Og hvorfor? Jo - fordi hun er glad i mat og ikke liker trening eller fysisk aktiviteter, og setter sine egne følelser og lyster langt forann det hun tydligvis gjør for mann og barn.

Derfor nok en gang - JA dette kan godt være en MEGET GOD skillsmissegrunn.

Mvh

Som sagt, jeg forstår de som ikke takler så store vektøkninger.

Problemet blir vel heller å fortelle barna hvorfor pappa vil skilles. "Fordi mora deres er for feit!". Jupp, det gjør nok susen.

Nei, jeg mener fortsatt at det må være mer realt å si "Sorry, jeg elsker deg ikke mer!". For det er vel det som er saken?

[Chloe]

Ja, men det er jeg selvfølgelig enig i Chloe. Vi eldes, vi forandrer oss, både i personlighet og i det ytre, men man gjør det sammen og det skjer langsomt.

Men det er vel ikke det som diskuteres her, er det?

"Men det er vel ikke det som diskuteres her, er det? :)"

Har egentlig ikke peiling!

;o)

[Goliath]

Som sagt, jeg forstår de som ikke takler så store vektøkninger.

Problemet blir vel heller å fortelle barna hvorfor pappa vil skilles. "Fordi mora deres er for feit!". Jupp, det gjør nok susen.

Nei, jeg mener fortsatt at det må være mer realt å si "Sorry, jeg elsker deg ikke mer!". For det er vel det som er saken?

Du er nok inne på noe viktig der ja:-)

Følelsene kan av og til gå sine egne veier. Noen ganger uten at man en gang kan si noe konkret om hva som er årsaken.

Når det gjelder denne konkrete saken, så er det nok ikke bare selve fedmen som vil kunne være en årsak til manglende følelser, men nettopp årsaken til hvorfor hun blir så fet.

For det sier ikke så rent lite om innstilling, respekt og omsorg for de du er glad i - hvis du rett og slett "gir faen" i hva de måtte synes om det.

Og det kan jo ha en del å si for de følelser man blir møtt med tilbake....

Mvh

[Tornerose]

#Hvor mange overvektige er det på grunn av at de ikke gidder å ta vare på seg selv tror du?#

Svært mange, og problemet blir bare større og større. I USA (og Norge ligger ikke langt etter) begynner overvekt å bli et av de største helsemessige problemene.

Og det er IKKE sykdom som er hovedårsaken til dette. Derimot er overvekt årsaken til en stor økning i forskjellige sykdommer.

#Hvor mange er alt for tynne og dermed henger i stroppen til døden fordi de ikke GIDDER å ta vare på seg selv tror du?#

Svært få, om noen i det hele tatt. De som lider av anoreksia og slanker seg til døde, gjør det fordi de lider av en sykdom og de fleste av disse har fått en medisinsk diagnose på det.

Og hva har det med det jeg skrev å gjøre? Eller sagt på en annen måte - hva var poenget ditt?

Mvh

For et tåpelig svar. Å ikke spise er altså en sykdom, men å ikke ha kontroll på hvor mye man spiser er ikke en sykdom, bare dårlig viljestyrke? At leger ikke har funnet noe navn eller aksepterer det som en sykdom _enda_ har ingenting med saken å gjøre. Kan du fortelle meg hvorfor sistnevnte ikke er en sykdom?

[Chloe]

I dette tilfelle er "over langen" nesten 1 kg pr måned i 7 år - og det er tydligvis intet som tilsier at denne vektøkningen vil stanse.

I "min verden" er dette en svært rask endring i både utseende og også evne til å kunne delta i fysiske aktiviteter av alle slag.

Mvh

Men..øh..jeg tenkte ikke på hovedinnlegget da jeg svarte Zirine.

Hovedpoenget mitt er vel fortsatt (når det gjelder hovedinnlegget) at å vurdere skilsmisse i en slik situasjon kommer av manglende følelser. Ergo; personen elsker ikke denne dama lenger.

For meg er det iallefall sånn at jeg ikke kan elske en partner jeg ikke er seksuelt tiltrukket av. Glad i, ja, men det er slett ikke det samme.

[Apostrof]

Hei.

Vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen. Hvis min mann av kjærlighet til min mat hadde lagt på seg 70 kilo så hadde jeg laget litt magrere mat, for hans og min helses skyld.

Hadde han blitt alkoholiker og endret personlighet og ikke ville hjelpes så hadde jeg forlatt han.

Det med rullestol og blindhet, kan jeg ikke svare på. Det kan forandre personligheten men det trenger ikke å gjøre det.

Jeg elsker personligheten mer enn utseende, så det kommer an på om personligheten endres.

Hilsen

[Gjest Rusle]

For et tåpelig svar. Å ikke spise er altså en sykdom, men å ikke ha kontroll på hvor mye man spiser er ikke en sykdom, bare dårlig viljestyrke? At leger ikke har funnet noe navn eller aksepterer det som en sykdom _enda_ har ingenting med saken å gjøre. Kan du fortelle meg hvorfor sistnevnte ikke er en sykdom?

Å miste kontrollen over spisingen sin regens som den 3. form for spiseforstyrrelser. Om det igjen skyldes depresjon, vet jeg ikke.

[Tornerose]

Å miste kontrollen over spisingen sin regens som den 3. form for spiseforstyrrelser. Om det igjen skyldes depresjon, vet jeg ikke.

Ja, akkurat. Jeg kan ikke se at det er forskjell på å miste kontroll over mat ved å spise for lite eller å spise for mye. Begge to er jo tydelige tegn på at man har et unaturlig forhold til mat.

[Goliath]

For et tåpelig svar. Å ikke spise er altså en sykdom, men å ikke ha kontroll på hvor mye man spiser er ikke en sykdom, bare dårlig viljestyrke? At leger ikke har funnet noe navn eller aksepterer det som en sykdom _enda_ har ingenting med saken å gjøre. Kan du fortelle meg hvorfor sistnevnte ikke er en sykdom?

#For et tåpelig svar.#

Jeg tror nok det er din vrangtolkning av det jeg skrev som er tåpelig, og ikke omvendt.

Jeg har overhode ikke skrevet at fedme ikke kan være forårsaket av en sykdom. Fedme kan skyldes både psykologiske lidelser og fysiske lidelser. Men det er IKKE sykdom som er hovedårsaken til den sterke veksten i overvekt som man finner i mange vestlige land.

Det skyldes derimot dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet. Og mange får fysiske plager og blir syke som følge av denne "type overvekt".

Å bli syk av å være for tynn skyldes svært sjelden dårlig kosthold eller for høy aktivitet - uten at dette har en sammenheng med en psykologisk lidelse.

Om du fremdeles synes dette er tåpelig så får du bare gjøre det. Jeg sliter ikke med noen av disse problemene, men jeg kjenner mange andre som gjør det. Og jeg støtter de som forsøker å gjøre noe med det - uansett om de har en medisinsk bakgrunn for det eller ei.

Men uten å vite hva som er årsak til enten overvekten eller undervekten, så er det håpløst å finne den rette "kuren".

Og de som ikke ønsker eller gidder å gjøre noe med vektproblemet de har, fortjener heller ingen bistand - for den vil uansett være bortkastet.

[Goliath]

Men..øh..jeg tenkte ikke på hovedinnlegget da jeg svarte Zirine.

Hovedpoenget mitt er vel fortsatt (når det gjelder hovedinnlegget) at å vurdere skilsmisse i en slik situasjon kommer av manglende følelser. Ergo; personen elsker ikke denne dama lenger.

For meg er det iallefall sånn at jeg ikke kan elske en partner jeg ikke er seksuelt tiltrukket av. Glad i, ja, men det er slett ikke det samme.

Kan ikke være annet enn enig med deg der:-)

Mvh

[SierDuDet]

SierDuDet...jeg lurer da på...om du mener at man er mer knyttet til sitt eget kjøtt og blod en til de som ikke er det?

Du synes det er dumt når jeg sier at jeg heller ikke ville ha forlatt barna mine om de var for fete.... er det fordi de er barn du synes min komentar er dum, eller fordi de er av mitt kjøtt og blod?

skjønner ikke helt hvorfor du synes det er så dum komentar. Forklare?

Nei, det burde ikke være nødvendig å forklare.

Ærlig talt.

[Taj Mahal]

Selvfølgelig kan personligheten forandre seg i en kraftig vektøkning. Hvis ikke økningen skyldes sykdom så kan f.eks skyldes passivitet, endring i livssituasjon som gjør at man ikke lengre orker eller vil tenke på hvordan man lukter, smaker eller ser ut. At du da mener at partneren bare skal akseptere endringen og fortsette å respondere som han/hun har gjort - vitner om ganske så stor uvitenhet å gjøre, men også egoisme fra din side.

Sex er ikke alt i et forhold nei, men tiltrekning og tenning er en stor del av det og avgjør i stor grad hvor mye entusiasme man legger igjen i et forhold. Det er ikke alltid noe man kan bestemme seg for - tiltrekning og tenning er ikke rasjonelle mekanismer.

#Selvfølgelig kan personligheten forandre seg i en kraftig vektøkning. Hvis ikke økningen skyldes sykdom så kan f.eks skyldes passivitet, endring i livssituasjon som gjør at man ikke lengre orker eller vil tenke på hvordan man lukter, smaker eller ser ut.#

Her diskuterer vi om noen slutter å vaske seg, men hadde det skjedd med en person hadde det jo vært tydelig at det skyldes sykdom/psyken!

#At du da mener at partneren bare skal akseptere endringen og fortsette å respondere som han/hun har gjort - vitner om ganske så stor uvitenhet å gjøre,#

Hva har det med uvitenhet å gjøre? hehe uff! Akseptere? er det det motsatte av å skille seg?herrigud jente!

#men også egoisme fra din side.#

eh...hvordan får du det til at JEG er egoistisk fordi jeg mener at fedme hos partner ikke er god nok skilsmissegrun? hvor er logikken din hen, om du har noen??

[Zirine]

#Selvfølgelig kan personligheten forandre seg i en kraftig vektøkning. Hvis ikke økningen skyldes sykdom så kan f.eks skyldes passivitet, endring i livssituasjon som gjør at man ikke lengre orker eller vil tenke på hvordan man lukter, smaker eller ser ut.#

Her diskuterer vi om noen slutter å vaske seg, men hadde det skjedd med en person hadde det jo vært tydelig at det skyldes sykdom/psyken!

#At du da mener at partneren bare skal akseptere endringen og fortsette å respondere som han/hun har gjort - vitner om ganske så stor uvitenhet å gjøre,#

Hva har det med uvitenhet å gjøre? hehe uff! Akseptere? er det det motsatte av å skille seg?herrigud jente!

#men også egoisme fra din side.#

eh...hvordan får du det til at JEG er egoistisk fordi jeg mener at fedme hos partner ikke er god nok skilsmissegrun? hvor er logikken din hen, om du har noen??

Prøv å se utover deg selv og din lille hule, så ser du logikken.

[Zirine]

#Selvfølgelig kan personligheten forandre seg i en kraftig vektøkning. Hvis ikke økningen skyldes sykdom så kan f.eks skyldes passivitet, endring i livssituasjon som gjør at man ikke lengre orker eller vil tenke på hvordan man lukter, smaker eller ser ut.#

Her diskuterer vi om noen slutter å vaske seg, men hadde det skjedd med en person hadde det jo vært tydelig at det skyldes sykdom/psyken!

#At du da mener at partneren bare skal akseptere endringen og fortsette å respondere som han/hun har gjort - vitner om ganske så stor uvitenhet å gjøre,#

Hva har det med uvitenhet å gjøre? hehe uff! Akseptere? er det det motsatte av å skille seg?herrigud jente!

#men også egoisme fra din side.#

eh...hvordan får du det til at JEG er egoistisk fordi jeg mener at fedme hos partner ikke er god nok skilsmissegrun? hvor er logikken din hen, om du har noen??

Prøv å se utover deg selv og din lille hule, så ser du logikken.

[Taj Mahal]

Hei Taj.

Jeg synes du har skrevet mye vettug i denne diskusjonen.

Om jeg leser for mange innlegg, skal være usagt *s*, men jeg drømte i natt at gubben

plutselig hadde lagt på seg kraftig. Han hadde fått kroppen til Tommy fra "Senkveld med HC og Tommy".

Jeg husker jeg ble like sjarmert og tent på den utgaven av mannen min.

Så egentlig tror jeg vel at de fleste som er oppriktig glad i hverandre, vil fortsette å føle lyst selv når den ene legger på seg litt i overkant av hva den andre "liker".

Ellers er jeg en smule uenig med deg i din siste kommentar. Sex _er_ viktig. Men for meg handler det om et godt forhold _før_ sexen. Dyp kjærlighet, intimitet, samhold, samhørighet, vennskap og respekt. Hvis jeg mangler noe av dette, kan sexen bare ryke og reise, også.

Derimot, når alt dette føles riktig, blir også sex en viktig del av samlivet.

Vennlig hilsen

Ja, jeg påstår ikke at sex ikke er viktig. For det er en helt naturlig del i livet.

Min mann har vært så tynn at jeg har vært redd for at han skylle bli syk og ikke kunne takkle det med så lite å ta av. Han la på seg kraftig når han sluttet og røyke for en stund siden. Da ble jeg bekymret for kolestrolet hans osv. Men jeg har aldri sett anerledes på ham eller dette har aldri kunnet rokke for kjæerligheten jeg har for ham.

Om man synes det er skilsmissegrunn for at partneren ikke ser ut som et glansbilde, er for meg helt uforståelig. Jeg har da vanskelig for og tro a det ikke ligger andre ting bak... at det kanskje er mye mer som ikke stemmer og kanskje de aldri har vært skikkelig glad i hverandre osv.

Mister man lysten på og dele livet med den man har giftet seg med, så er det langt flere og viktigere ting det skorter på tror jeg.

*s*

[Taj Mahal]

#Hvor mange overvektige er det på grunn av at de ikke gidder å ta vare på seg selv tror du?#

Svært mange, og problemet blir bare større og større. I USA (og Norge ligger ikke langt etter) begynner overvekt å bli et av de største helsemessige problemene.

Og det er IKKE sykdom som er hovedårsaken til dette. Derimot er overvekt årsaken til en stor økning i forskjellige sykdommer.

#Hvor mange er alt for tynne og dermed henger i stroppen til døden fordi de ikke GIDDER å ta vare på seg selv tror du?#

Svært få, om noen i det hele tatt. De som lider av anoreksia og slanker seg til døde, gjør det fordi de lider av en sykdom og de fleste av disse har fått en medisinsk diagnose på det.

Og hva har det med det jeg skrev å gjøre? Eller sagt på en annen måte - hva var poenget ditt?

Mvh

Du er nok som veldig mange! men begge deler er som oftest spiseforstyrrelse! At du vet at det bare skyldes at folk ikke gidder, er utrolig naivt og uvitende komentar og slettes ikke hold eller dokumentert i.

[Taj Mahal]

Du er da vel ikke seksuelt tiltrukket av dine egne barn?

Tenker du bare på sex?

Sex er en viktig del i livet, men det er da ikke ALT!

At man pluttselig ikke har lyst på sin partner sexuelt tror jeg svært lite på. Det må ligge mer bark. Enten det, eller de har aldri opplevd kjærlighet.

Er du gift forresten?

[Taj Mahal]

Nei, det burde ikke være nødvendig å forklare.

Ærlig talt.

Feiging!

[Zirine]

Tenker du bare på sex?

Sex er en viktig del i livet, men det er da ikke ALT!

At man pluttselig ikke har lyst på sin partner sexuelt tror jeg svært lite på. Det må ligge mer bark. Enten det, eller de har aldri opplevd kjærlighet.

Er du gift forresten?

Om jeg tenker bare på sex? Hva er det for et spørsmål?

Nekter du på at seksuell tiltrekning er vesentlig i et forhold? Jeg har da vitterlig fått med meg at du har laget et par barn og at det ikke var kunstig befruktning - så LITT nært fyren din må til og med du ha vært.