Gå til innhold

Er fedme skilsmissegrunn?


Gjest lurerlittjegnå..

Anbefalte innlegg

"Dette er uvitende pjatt! Det er nok ikke så enkelt, nei. Overvekt skyldes ofte stoffskifteforstyrrelser, og hos kvinner kan det også ofte være Polycystisk Ovarial Syndrom som ligger bak.Da er det nesten ikke hjelp i hvor lite du spiser. Det er faktisk ikke alle som har tid eller overskudd til å trene så mye heller, jobb og barn krever sitt"

Bullshit!

Stoffskiftesykdommer skyldes i de aller aller aller aller aller fleste tilfellene at man tidligere har fucket opp kostholdet sitt med slanking, eller lignende.

De har ødelagt stoffskiftet sitt selv.

Og den setningen her er jo hårreisende i seg selv:

"Da er det nesten ikke hjelp i hvor lite du spiser."

Med den innstillingen der er det ikke rart man får stoffskifteproblemer. Vektreduksjon handler OVERHODET IKKE om å spise så lite som mulig.

De fleste spiser FOR LITE til å gå ned i vekt, og kroppen begynner å lagre fett fordi den ser at det ikke kommer NOK føde.

Så dine påstander henger overhodet ikke på greip.

"Stoffskiftesykdommer skyldes i de aller aller aller aller aller fleste tilfellene at man tidligere har fucket opp kostholdet sitt med slanking, eller lignende."

Ikke nødvendigvis. Det er også bla. arvelighet med i bildet når det gjelder stoffskiftesykdommer. Forskerne har ennå ikke greid å finne årsaken(e) til stoffskifteforstyrrelser. Dette er et komplisert emne som kan ha mange årsaker og sammenkoblinger med andre sykdommer.

Mange av oss som har for lavt stoffskifte og er overvektige, har også en noe som kalles insulinresistens, dvs. at vi har for mye insulin i kroppen. Insulin er et hormon som har med fettlagringen å gjøre, og enkelt sagt lagrer man for mye fett når man har for mye insulin.

Om insulinresistens er skyld i overvekt, eller om det er overvekt som fører til insulinresistens strides de lærde om og forskningen på dette feltet pågår for fullt. Medisiner er under utprøving, men jeg vet ikke når de kommer på markedet. De medisinene man har idag som reduserer insulinet har, såvidt meg bekjent, store bivirkninger. Insulinresistens regnes som forstadiet til diabetes.

Selv er jeg av den oppfatning at det man kaller et sunt kosthold og som har vært fremelsket av kostholdsekspertisen i alle år, ikke nødvendigvis er like sunt for alle. Slik jeg oppfatter det kan dette nesten sammenlignes med allergi. Ved allergi får man en kroppslig reaksjon når man spiser mat man ikke tåler, selv om den regnes som sunn. Jeg synes ikke det er så merkelig å tenke på overvekt som noe av det samme. Kroppen reagerer på stoffer vi tilfører, og hos noen reagerer kroppen med å bli overvektig. Dr. Lindberg er inne på noe av dette i sitt opplegg, der er matvarer klassifisert etter glykemisk indeks. Mat med lav eller middels glykemisk indeks er bedre for oss med insulinresistens og overvekt, enn mat med høy glykemisk indeks. Innen begge gruppene finner du såkalte sunne matvarer. Opplegget til Dr. Lindberg kan du lese mer om på http://www.vektibalanse.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 281
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Taj Mahal

    37

  • SierDuDet

    36

  • Goliath

    29

  • kie

    23

Mest aktive i denne tråden

"Stoffskiftesykdommer skyldes i de aller aller aller aller aller fleste tilfellene at man tidligere har fucket opp kostholdet sitt med slanking, eller lignende."

Ikke nødvendigvis. Det er også bla. arvelighet med i bildet når det gjelder stoffskiftesykdommer. Forskerne har ennå ikke greid å finne årsaken(e) til stoffskifteforstyrrelser. Dette er et komplisert emne som kan ha mange årsaker og sammenkoblinger med andre sykdommer.

Mange av oss som har for lavt stoffskifte og er overvektige, har også en noe som kalles insulinresistens, dvs. at vi har for mye insulin i kroppen. Insulin er et hormon som har med fettlagringen å gjøre, og enkelt sagt lagrer man for mye fett når man har for mye insulin.

Om insulinresistens er skyld i overvekt, eller om det er overvekt som fører til insulinresistens strides de lærde om og forskningen på dette feltet pågår for fullt. Medisiner er under utprøving, men jeg vet ikke når de kommer på markedet. De medisinene man har idag som reduserer insulinet har, såvidt meg bekjent, store bivirkninger. Insulinresistens regnes som forstadiet til diabetes.

Selv er jeg av den oppfatning at det man kaller et sunt kosthold og som har vært fremelsket av kostholdsekspertisen i alle år, ikke nødvendigvis er like sunt for alle. Slik jeg oppfatter det kan dette nesten sammenlignes med allergi. Ved allergi får man en kroppslig reaksjon når man spiser mat man ikke tåler, selv om den regnes som sunn. Jeg synes ikke det er så merkelig å tenke på overvekt som noe av det samme. Kroppen reagerer på stoffer vi tilfører, og hos noen reagerer kroppen med å bli overvektig. Dr. Lindberg er inne på noe av dette i sitt opplegg, der er matvarer klassifisert etter glykemisk indeks. Mat med lav eller middels glykemisk indeks er bedre for oss med insulinresistens og overvekt, enn mat med høy glykemisk indeks. Innen begge gruppene finner du såkalte sunne matvarer. Opplegget til Dr. Lindberg kan du lese mer om på http://www.vektibalanse.com

Hei! :)

Dette kan du langt mer om enn meg, og jeg er også klar over at enkelte får denne sykdommen helt selvforskyldt. Men det må sies at det ikke er dem jeg har omtalt her. De kan trossalt ikke noe for det.

Det kan de fleste andre, og jeg har selv sett venninner fucke seg opp helt, når de uten å vite hva de driver med dytter i seg diverse kurer (tror det var Cambrige kuren jeg har sett noen ødelegge seg på).

Resultatet ble at hun ene jenta ødela stoffskiftet sitt kraftig, og uansett hva hun gjorde i ettertid så økte hun i vekt.

Når det gjelder sykdommen har jeg lite greie på det, men jeg har i hvertfall fått med meg så mye at det er veldig få som lider av denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lady Marmalade

Ingenting av "ytre" grunner er skilsmissegrunner.

Om mannen vil skille seg fra sin kone fordi hun er blitt overvektig, bør hun bare være glad for å bli kvitt ham. Det finnes nok av menn som ikke lever i troa om at kvinner har en eller annen slags "plikt" til å ta seg godt ut for mannen. Hørt sånt tull. Det er da mange menn som ser kvinner for det de _virkelig_ er.

Overvektige kvinner er faktisk noe av det skjønneste jeg ser. Ofte har de så positiv livsinnstilling, omsorgsfulle og med stor emosjonell intelligens.

Eh, ja nå er jeg dame selv da, men jeg hadde ikke sett det som verdens undergang om jeg gikk opp 20 kg. (Jeg er kanskje 10-20 overvektig i dag.)

Det viktigste her i livet er å leve og ha det bra, holde på med mange aktiviteter, gå turer, være ute, kose seg med god (og gjerne sunn) mat i lag med familie og venner osv.

Kunne vært profesjonell livsnyter, jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :)

Dette kan du langt mer om enn meg, og jeg er også klar over at enkelte får denne sykdommen helt selvforskyldt. Men det må sies at det ikke er dem jeg har omtalt her. De kan trossalt ikke noe for det.

Det kan de fleste andre, og jeg har selv sett venninner fucke seg opp helt, når de uten å vite hva de driver med dytter i seg diverse kurer (tror det var Cambrige kuren jeg har sett noen ødelegge seg på).

Resultatet ble at hun ene jenta ødela stoffskiftet sitt kraftig, og uansett hva hun gjorde i ettertid så økte hun i vekt.

Når det gjelder sykdommen har jeg lite greie på det, men jeg har i hvertfall fått med meg så mye at det er veldig få som lider av denne.

Man skal være litt forsiktig med å påstå at årsaken er det ene eller det andre, for dette er ennå på forskningsstadiet når det gjelder stoffskifteforstyrrelser og overvekt.

Om det var kuren som ødela stoffskiftet hos jenta, eller om hun har vært disponert for stoffskifteforstyrrelser genetisk og at kuren har fungert som en utløsende årsak, er vanskelig å si. Jeg ble jo selv tvunget av lege til å gå 4 måneder på en pulverkur i 88 eller 89 en gang. Men det er usikkert om denne kuren er årsak til at jeg har hypothyreose, eller om sykdommen oppstod før. Selv er jeg tilbøyelig til å tro at sykdommen oppstod før dette, regnet etter når jeg fikk de første symptomene (86) og at pulverkuren antakelig forverret situasjonen. Men det er ikke godt å si. Jeg vet ihvertfall med sikkerhet at jeg er arvelig disponert.

Jeg setter min lit til at forskerne finner årsakene både til stoffskifteforstyrrelser og overvekt.

Men jeg er uenig med deg i at det er få som er overvektige pga. sykdom. Jeg tror tvert imot at vi er mange. Men jeg tror altså at ikke alle årsakene til overvekt er avdekket ennå, det kan være mange flere enn vi hittil vet om. Jeg kan også tenke meg at det at folk spiser feil, kanskje kan skyldes en av de årsakene vi ennå ikke vet nok om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal være litt forsiktig med å påstå at årsaken er det ene eller det andre, for dette er ennå på forskningsstadiet når det gjelder stoffskifteforstyrrelser og overvekt.

Om det var kuren som ødela stoffskiftet hos jenta, eller om hun har vært disponert for stoffskifteforstyrrelser genetisk og at kuren har fungert som en utløsende årsak, er vanskelig å si. Jeg ble jo selv tvunget av lege til å gå 4 måneder på en pulverkur i 88 eller 89 en gang. Men det er usikkert om denne kuren er årsak til at jeg har hypothyreose, eller om sykdommen oppstod før. Selv er jeg tilbøyelig til å tro at sykdommen oppstod før dette, regnet etter når jeg fikk de første symptomene (86) og at pulverkuren antakelig forverret situasjonen. Men det er ikke godt å si. Jeg vet ihvertfall med sikkerhet at jeg er arvelig disponert.

Jeg setter min lit til at forskerne finner årsakene både til stoffskifteforstyrrelser og overvekt.

Men jeg er uenig med deg i at det er få som er overvektige pga. sykdom. Jeg tror tvert imot at vi er mange. Men jeg tror altså at ikke alle årsakene til overvekt er avdekket ennå, det kan være mange flere enn vi hittil vet om. Jeg kan også tenke meg at det at folk spiser feil, kanskje kan skyldes en av de årsakene vi ennå ikke vet nok om.

Det er klart at ikke alle grunnene er avdekket, men man vet så mye som at når man begynner å knote med ekstremt lav-dietter, så påvirker dette stoffskiftet, og hormoner thyroxin som finnes naturlig i kroppen, vil skades, og følgelig vil man etterhvert ikke lenger produsere dette hormonet lenger. Dette bidrar til lavt stoffskifte og ekstremt lav forbrenning.

Disse pulverdiettene og disse lavkaloridiettene som mange kvinner blir rådet til å ta, da de selvsagt skal gjøre underverker på få dager, er det i det minste ikke lenger tvil om at er svært skadelige, både på kort og lang sikt, og er direkte grunn til at mange sliter med lavt stoffskifte og overvekt.

Det er en sammenheng her, og selv om man ikke vet alt om dette enda, så er det uten tvil en årsakssammenheng.

At noen er mer disponert for det enn andre stemmer helt sikkert. Som når det gjelder alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"I de fleste tilfeller skyldes overvekt for mye/feil mat og for lite mosjon. Så enkelt er det."

Dette er uvitende pjatt! Det er nok ikke så enkelt, nei. Overvekt skyldes ofte stoffskifteforstyrrelser, og hos kvinner kan det også ofte være Polycystisk Ovarial Syndrom som ligger bak. Da er det nesten ikke hjelp i hvor lite du spiser. Det er faktisk ikke alle som har tid eller overskudd til å trene så mye heller, jobb og barn krever sitt.

Hva med å ta litt ansvar og ikke bare skylde på det stoffskifte-tullet.

ALLE har tid til å lette på ræva og mosjonere litt. Når det kommer til stykket er det KUN snakk om prioriteringer og innstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mislykket

For noe bullshit. I forhold til hva du skriver her så er jeg rimelig overbevist om at jeg har et mer modent syn på livet enn hva du har.

Bare det å dra fram "at du heller ikke ville forlatt barnet ditt pga fedme" sier jo ikke lite om hvilke merkelige tanker som rører seg hos deg.

Nå er vel neppe du den rette til å uttale deg om modenhet. La alle få komme frem med sine meninger. Greit nok at du har et divergerende syn, men det kan likevel vanskelig gi deg fasit.

Det bør være rom for nyanser - også dersom de synes å være lite kompatible med dine "fordommer".

Vis litt respekt - er ikke verre enn det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mislykket

Har jeg sagt at noen er dumme, åndsvake eller annet i denne tråden?

Nei!

Det er faktisk jeg som forsvarer meg her, da enkelte angrep mine meninger. Ikke omvendt.

Dama over spurte om meninger, og hun fikk min. Skal jeg ikke ha lov til å si den?

Men du kunne kanskje spart deg å forsøke å fremstå som mer moden... det er neppe noe ved dine meninger (iallfall ikke det innhold og den form du gir dem her) som skulle indikere at du er spesielt moden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mislykket

Nettopp.

I tilfeller hvor det er snakk om en eller annen merkelig sykdom så stiller selvsagt mine svar seg annerledes.

Men ofte er det så enkelt at man ikke lenger gidder å holde seg i form.

Kjære "SierDuDet",

virkeligheten er nok noe mer komplisert enn at det hele kan reduseres til om man vil eller kan slanke seg... jeg tror de fleste (kanskje med noen unntak - jeg vil ikke overføre noe av dette på deg) er såpass kompleks at det ville være temmelig dumdristig for ikke å si rent naivt å foreslå så lette løsninger.

"Vekt" er i det hele tatt et eget forskningsfelt. Jeg synes vi skal ha såpass respekt for våre medmennesker at vi kan ta dette litt mer seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dette er uvitende pjatt! Det er nok ikke så enkelt, nei. Overvekt skyldes ofte stoffskifteforstyrrelser, og hos kvinner kan det også ofte være Polycystisk Ovarial Syndrom som ligger bak.Da er det nesten ikke hjelp i hvor lite du spiser. Det er faktisk ikke alle som har tid eller overskudd til å trene så mye heller, jobb og barn krever sitt"

Bullshit!

Stoffskiftesykdommer skyldes i de aller aller aller aller aller fleste tilfellene at man tidligere har fucket opp kostholdet sitt med slanking, eller lignende.

De har ødelagt stoffskiftet sitt selv.

Og den setningen her er jo hårreisende i seg selv:

"Da er det nesten ikke hjelp i hvor lite du spiser."

Med den innstillingen der er det ikke rart man får stoffskifteproblemer. Vektreduksjon handler OVERHODET IKKE om å spise så lite som mulig.

De fleste spiser FOR LITE til å gå ned i vekt, og kroppen begynner å lagre fett fordi den ser at det ikke kommer NOK føde.

Så dine påstander henger overhodet ikke på greip.

Jeg har_ALDRI_slanket meg, men har likevel store problemer med stoffskifte.....!

Nå holder jeg på å justere stoffskifte, det er tydeligvis ikke så enkelt....så jeg går fra alt for høyt til alt for lavt...., og raser sånn ca 6-7 kilo opp og ned i vekt ettersom, og maten jeg spiser er omtrent den samme hele tiden.

Ut fra det så konkluderer hvertfall jeg med at stoffskifte problemer kan være roten til manges ufrivillige fedme!

Bytheway.....jeg trener også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at ikke alle grunnene er avdekket, men man vet så mye som at når man begynner å knote med ekstremt lav-dietter, så påvirker dette stoffskiftet, og hormoner thyroxin som finnes naturlig i kroppen, vil skades, og følgelig vil man etterhvert ikke lenger produsere dette hormonet lenger. Dette bidrar til lavt stoffskifte og ekstremt lav forbrenning.

Disse pulverdiettene og disse lavkaloridiettene som mange kvinner blir rådet til å ta, da de selvsagt skal gjøre underverker på få dager, er det i det minste ikke lenger tvil om at er svært skadelige, både på kort og lang sikt, og er direkte grunn til at mange sliter med lavt stoffskifte og overvekt.

Det er en sammenheng her, og selv om man ikke vet alt om dette enda, så er det uten tvil en årsakssammenheng.

At noen er mer disponert for det enn andre stemmer helt sikkert. Som når det gjelder alt annet.

Hei,

Du skriver: "men man vet så mye som at når man begynner å knote med ekstremt lav-dietter, så påvirker dette stoffskiftet, og hormoner thyroxin som finnes naturlig i kroppen, vil skades, og følgelig vil man etterhvert ikke lenger produsere dette hormonet lenger."

Dette burde vel være en ettertanke til diskusjonen vår om anabole steroider..????

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kommer jo helt an på hvordan man selv reagerer, - det kan man kanskje ikke vite noe om på forhånd. Den man giftet seg med er "borte", og da er det vel årene i mellom som avgjør om man fortsatt elsker vedkommende.......ellers er jeg ille ute *s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En viktig del av et samliv er det seksuelle - man må tenne på hverandre for at det skal fungere. Jeg tror jeg ahdde hatt problemer med å tenne på en som var kjempefet - uavhengig av hvor glad jeg var i han. Jeg vet ikke om hun er fet pga. sykdom eller at hun bare spiser for mye og usunt. Jeg mener de fleste klarer å slanke seg om de virkelig vil - evnt. vha. profesjonell hjelp. Har du sankket med henne om det? Hvis du har det og hun ikke prøver å slanke seg så kan jeg skjønne at dine følelser dabber av.

Så fedme er for meg grunn til skilsmisse - men man skal ha prøvd å ha gjort noe med det først selvsagt.

Huff, nå begynner jeg å lure-......liker ikke mitt eget speilbilde - så....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hydra 1

Eg har store problem med å godta føresetnadene dine:

Ein person som veg det doble av normalvekta si, VIL før eller seinare få dårlegare helse. Slik er det berre.

Ingen går opp frå 70 til 140 kg på få år, utelukkande fordi han/ho er glad i mat. Ein er i så fall meir glad i mat enn i helsa si, kroppen sin og kanskje ekteskapet også. Dette er for dei fleste av oss eit sikkert teikn på sjeleleg ubalanse.

Forøvrig finst det ingen tabellverdiar på gyldig skilsmissegrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er skilsmissegrunn får være opp til den enkelte, men personlig hadde jeg ikke greid å tenne seksuellt.

Sex er deilig og viktig og hvis sambo hadde blitt smellfeit (noe han ikke blir) ville lysten blitt borte. Man må like det man ser for å tenne, det må iallefall jeg.

Det samme gjelder meg selv. Hvis jeg hadde følt meg feit og dvask, hadde jeg ikke tent på meg selv heller og dermed ikke hatt lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bre lufte en ting til angående temaet. Vi aksepterer at en som slutter og spise er syk og trenger hjelp og støtte, men en som spiser for mye "gir faen i utseendet sitt" eller "har dårlig viljestyrke". Det er altså fritt fram å si til en kraftig overvektig at "det er bare å spise mindre", men man ville aldri sagt til en anorektiker "det er bare å spise mer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de gitte premisser (ingen sykdom - kun glad i mat), så ville dette for meg kunne vært en av grunnene til skilsmisse.

Hvis den jeg giftet meg med brydde seg så lite om meg og hva jeg liker, og hvordan dette ville påvirke vårt sexliv, så er det en god nok grunn - ja.

Jeg ville selvfølgelig aldri latt min kropp og mitt utseende forfalle på en slik måte (hvis det ikke var OK for henne - vilket ville vært merkelig), spesielt hvis det kun var for å dekke eget behov for mat. Det virker både egoistiskt og svært lite hensynsfullt overfor den andre.

Og hvis jeg likevel endte i en slik situasjon, så ville jeg forstått det hvis hun ønsket å forlate meg.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...