Ekspertsvar NHD/Ville du gitt meg opp?

[stjernestøv]

Sykepleieren sa sist "Gir det mening det vi snakker om her"? "Ja det gjør jo det" sa jeg. Det vi snakket om var mitt syn og psykiatriens syn på ting, vet ikke om det går an å forandre mitt syn på ting? Tror de gir meg opp snart, tror fact team har snakket om det. NHD ville du ha gitt om noen om de hadde hatt min tro? Er det håpløst da? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ganske streng slik. Jeg sier til pasientene at det er helt frivillig å gå hos meg. Hvis de skal gå hos meg, må de anerkjenne at jeg har kompetanse på psykiatri og at de i hovedsak må holde seg til de råd jeg gir.

Hvis de ikke ser det slik (at jeg har noe å fare med på feltet psykiatri), skjønner jeg ikke hvorfor de skal gå hos meg. Da må de heller finne en behandler de har tro på.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg er ganske streng slik. Jeg sier til pasientene at det er helt frivillig å gå hos meg. Hvis de skal gå hos meg, må de anerkjenne at jeg har kompetanse på psykiatri og at de i hovedsak må holde seg til de råd jeg gir.

Hvis de ikke ser det slik (at jeg har noe å fare med på feltet psykiatri), skjønner jeg ikke hvorfor de skal gå hos meg. Da må de heller finne en behandler de har tro på.

Ok. Jeg har jo tro på psykiatri og det de gjør, men tror også andre ting. Men takk for svar, de kommer sikkert til å kvitte seg med meg. 

[AnonymBruker]

10 minutes ago, stjernestøv said:

Ok. Jeg har jo tro på psykiatri og det de gjør, men tror også andre ting. Men takk for svar, de kommer sikkert til å kvitte seg med meg. 

Jeg tror den trua og psykiatrien vanskelig kan kombineres. Det må bli enten eller. 

Anonymkode: 4e449...231

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror den trua og psykiatrien vanskelig kan kombineres. Det må bli enten eller. 

Anonymkode: 4e449...231

Ok. De overlater meg vel til dagsenteret da, sier at det er nok tilbud. 

[Fionys]

Tror terapi er meningsløst hvis man ikke følger opp det man får beskjed om. Man må arbeid for en bedring og endring.

[stjernestøv]

Men da ser jeg meg ferdig med psykiatrien hvis de gir meg opp, har jo ingenting i psykiatrien å gjøre da?

[Fionys]

21 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men da ser jeg meg ferdig med psykiatrien hvis de gir meg opp, har jo ingenting i psykiatrien å gjøre da?

Tror du heller må fokusere på deg selv og hva du er villig til å gjøre for å få det bedre.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Fionys skrev:

Tror du heller må fokusere på deg selv og hva du er villig til å gjøre for å få det bedre.

Jeg er villig til å gjøre mye, men psykiatrien har jo ingen retningslinjer jeg skal følge for å bli bedre? 

[Janus30]

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men da ser jeg meg ferdig med psykiatrien hvis de gir meg opp, har jo ingenting i psykiatrien å gjøre da?

Det virker som om du aldri klarer å akseptere at dine overbevisninger skyldes en alvorlig sykdom og ikke såkalte paranormale evner. Det hjelper ikke å akseptere diagnosen om man ikke aksepterer dens kjernesymptomer. 

Når det forblir en tilsynelatende urokkelig kløft mellom hva du og høyt kvalifisert helsepersonell mener er symptomer på sykdom, blir man gjerne behandlingsresistent. Et problem kan ikke løses om man ikke innser at det eksisterer. 

[Janus30]

34 minutter siden, Fionys skrev:

Tror terapi er meningsløst hvis man ikke følger opp det man får beskjed om. Man må arbeid for en bedring og endring.

Det er et faktum. 

[Fionys]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg er villig til å gjøre mye, men psykiatrien har jo ingen retningslinjer jeg skal følge for å bli bedre? 

Kan ikke tro de aldri har fortalt deg hva som er viktig å tenke på.

Jeg har for eksempel fått beskjed om at jeg må begrense søvn, fortsette med å følge opp avtaler, stå i litt arbeid, bevege meg, ha gode matvaner osv. osv. I tillegg så har jeg jobbet med følelser som sinne som har preget min hverdag. Stort sett alt jeg arbeider med gjør jeg mellom terapi timene mine.

Det er du som må gjøre jobben for å bli bedre, sykepleieren din kan være der å støtte og veilede deg.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

Det virker som om du aldri klarer å akseptere at dine overbevisninger skyldes en alvorlig sykdom og ikke såkalte paranormale evner. Det hjelper ikke å akseptere diagnosen om man ikke aksepterer dens kjernesymptomer. 

Når det forblir en tilsynelatende urokkelig kløft mellom hva du og høyt kvalifisert helsepersonell mener er symptomer på sykdom, blir man gjerne behandlingsresistent. Et problem kan ikke løses om man ikke innser at det eksisterer. 

Ok. Så da er ikke psykiatrien plassen for meg, og jeg kan bare slutte med medisiner?

[stjernestøv]

3 minutter siden, Fionys skrev:

Kan ikke tro de aldri har fortalt deg hva som er viktig å tenke på.

Jeg har for eksempel fått beskjed om at jeg må begrense søvn, fortsette med å følge opp avtaler, stå i litt arbeid, bevege meg, ha gode matvaner osv. osv. I tillegg så har jeg jobbet med følelser som sinne som har preget min hverdag. Stort sett alt jeg arbeider med gjør jeg mellom terapi timene mine.

Det er du som må gjøre jobben for å bli bedre, sykepleieren din kan være der å støtte og veilede deg.

Så da er jeg et håpløst tilfelle? Bare til å gi opp?

 

[Trine]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg er villig til å gjøre mye, men psykiatrien har jo ingen retningslinjer jeg skal følge for å bli bedre? 

En av retningslinjene er vel å ikke slutte på medisiner i tide og utide. Om du føler du ikke har fått tydelige retningslinjer så be om å få det. Men husk at det er din jobb å følge dem.

[AnonymBruker]

Gi sykdommen din aksept. Ta medisinene dine. Ha en mest mulig normal døgnrytme. Spis sunt. Drikk nok og sunt. Mosjoner. Fyll dagene med noe innhold som gir deg glede/inspirasjon. Utover første del av dette har neppe psykiatrien noen oppskrift på hvordan DU best mulig kan leve med psykdommen du har. Du kan få hjelp til vektnedgang, turer, aktiviteter - men du må legge ned krefter/innsats og vilje for at dette skal gjennomføres.

 

Livet har ingen oppskrift. Du velger innhold du putter i gryta (livet) og smaken (hverdagen) blir litt deretter 😀

Anonymkode: 7f562...cdf

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

En av retningslinjene er vel å ikke slutte på medisiner i tide og utide. Om du føler du ikke har fått tydelige retningslinjer så be om å få det. Men husk at det er din jobb å følge dem.

Ja det er vel den eneste retningslinjen jeg har fått, ta medisinene dine. Jeg skal be om klare retningslinjer, tidligere har sykepleieren respektert min tro. Sagt han skal ikke si det er rett eller galt, nå har han forandret seg. 

[Janus30]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok. Så da er ikke psykiatrien plassen for meg, og jeg kan bare slutte med medisiner?

Du bør aldri slutte med medisiner. Jeg tror at din manglende evne til å se fakta i øynene er det som forhindrer reell og langvarig bedring.

[Trine]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel den eneste retningslinjen jeg har fått, ta medisinene dine. Jeg skal be om klare retningslinjer, tidligere har sykepleieren respektert min tro. Sagt han skal ikke si det er rett eller galt, nå har han forandret seg. 

Da må du bevise at du klarer å følge den ene retningslinjen. Du har vært flink i det siste, men stadig mener du at du vil slutte på medisiner. Det er bra han har forandret seg.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Janus30 skrev:

Du bør aldri slutte med medisiner. Jeg tror at din manglende evne til å se fakta i øynene er det som forhindrer reell og langvarig bedring.

Men hvorfor kan de ikke hjelpe meg til å se fakta da hvis det er nødvendig?

Sykepleieren har blitt forandret, er det psykiateren som står bak eller fact team?