Er sjalusi en sinnslidelse?

[Kiddo-67]

Hei!

Jeg er godt gift og har 2 barn. Min mann og jeg elsker hverandre, men han "får hetta" hvis jeg en sjelden gang skal ut på byen (kanskje en gang eller to i året). Tidligere har han nektet meg å dra på helgetur med jobben, og nå er jeg i ny jobb med samme problem. Jeg må reise bort 4 dager til høsten, og det blir regnet som arbeidstid og er svært viktig for jobben min. Det er en årlig tur. Min mann reagerer med å nekte å ta seg av barna hvis jeg reiser, han vil dra på unkarsferie et par uker, han truer med å gå fra meg, han vil hevne seg ved å ta seg jobb så han aldri er hjemme, han vil krangle om dette i hele sommer osv. osv.

Når jeg spør om han vil holde meg innesperret slik at jeg aldri er ute på egenhånd så svarer han indirekte ja, for han sier at han takler ikke tanken på at jeg er "ute og sklir".

Jeg har tidligere også vært samboer med en som fysisk låste meg inne av sjalusi, og dette er ikke så ille, men et helvete hver gang jeg skal noe. Så fort jeg har vært på det jeg skal er det over, og han snakker ikke mer om det.

Han nekter imidlertid å innrømme at han har et problem.

Er da sjalusi en sinnslidelse, eller noe annet, som psykopati?

Og er det noe jeg kan gjøre med dette?

Setter stor pris på alle svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke i seg selv. Det kommer an på graden.

Det du beskriver er en sinnslidelse. Akkurat hvilken er det ikke mulig å si noe om ut fra det du skriver. Jeg antar det er en personlighetsforstyrrelse.

Du kan ikke gjøre noe med det (personlighetsforstyrrelsen). Men du kan gjøre noe med din situasjon ved f.eks. å gå. Det har fordeler, men sikkert også ulemper.

Han, derimot, kan gjøre noe med det - om han vil. Han kan få behandling, men ....

"Hvor mange psykiatere trenger du for å skifte en lyspære? Det er nok med en, men pæren må ville det selv."

[hershel_momi]

Kan dessverre ikke svare deg på om det er en sinnslidelse eller ikke. Ville bare si at jeg føler med deg. Det må være fælt å ha en så sjalu mann!

Jeg tror at de fleste som er sjalu har et problem med seg selv, ikke nødvendigvis den personen sjalusien rammer. Lav selvtillitt, tidligere utro kjærester etc.

Du MÅ få lov til å oppleve ting på egenhånd uten at han skal være med. Faktisk kan det være godt for et forhold at man ikke alltid er sammen. Jeg tenker da på at du kan oppleve noe nytt som kan være interessant å fortelle til mannen din. Dere vil kanskje få nye positive ting å snakke om. Ikke bare det samme gamle.

Er det mulig å snakke med mannen din om hvorfor han føler slik sjalusi? Har han grunn til det? Kan dere diskutere ting og finne ut en god løsning? Løsningen er ihvertfall ikke at du blir låst inne, det gjør et forhold surt og vanskelig.

Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen etter at du har fått "luftet deg litt". Som et lite plaster på såret for at du var borte en stund.

P.S Det er visstnok noe som heter: "If you love somebody, set them free". Det betyr ikke at han skal gi slipp på deg, bare gi deg lov til å puste. Man bør ikke kvele noen med verken sjalusi eller kjærlighet. Det kan gi motsatt effekt enn ønsket!

En liten blomst kan fort bli knust i en knyttet hånd! (litt cheesy, ja, men du skjønner hva jeg mener...)

[meningsløs]

Vet du hva, jeg får helt vondt inne i meg når jeg leser det du skriver. Har opplevd det samme selv, bortsett fra at jeg faktisk ble stengt inne.... Du skriver at du er godt gift, betyr dette da at mannen din ikke så ofte viser seg fra denne "sjalu siden"? Håper det for din skyld. Hvis han derimot konstant viser at han er sykelig sjalu, ville jeg ha gått fra ham... Jeg av alle vet at det er vanskelig å både se alvoret og ha motet til å gå fra en man er glad i, men noen ganger må det til. Jeg klarte ikke selv å komme meg ut av forholdet (man står ikke akkurat på kravene sine når fyren kaster glass og kniver mot deg og når han "holder vakt" utenfor huset ditt...), men fikk hjelp av både min egen og hans familie.

Jeg kjenner verken deg eller mannen din godt nok til å si akkurat hva du skal gjøre, men jeg håper i hvert fall at dere enten får snakket ut om det og/eller kanskje velger å gå i familieterapi. Ønsker deg det beste!