Finnes det egentlig en diagnose psykopati, NHD?

[Gemini]

Autisme/asperger syndrom lar seg ikke behandle, kun tilrettelegging hjelper. Og bevissthet rundt hva det er som gjør at ting blir vanskelig; mao. å lære seg å leve med det, og leve slik at andre i nær omkrets kan leve med det også.

Faktisk er det slik, ettersom jeg har forstått, at man skal ikke behandle autisme. Har hørt om ytterliggående såkalte forsøk på å behandle autisme, sånn som desensivititetstrening mot det å ikke tåle så godt hudkontakt/nærkontakt, f.eks.

Der man har brukt tvangs-klemming (høres litt rart ut å kalle det det) for å motvirke de sensoriske plagene. Men det virker ikke, og medfører som oftest sensorisk overbelastning (at man blokkerer ut omverdenen, fordi hudkontakt over lengre tidsrom er veldig sterkt). Så hjernen gjør slik at man ikke lenger er "tilstede" i situasjonen.

Det ville jo vært fint, dersom det fantes behandling for det, men som sagt så er det en organisk skade i hjernen, som forårsaker disse tingene.

Jeg kan for eksempel høre støyen i strømledningene, og synes det er rene himmelrike når strømmen en sjelden gang går, fordi det blir så velsignet stille. Ikke sånn at det plager meg til daglig, men jeg hører det altså. Nå bor jeg i ei leilighet der mesteparten av det elektriske er i skjult anlegg, noe som gjør at det blir mindre støy.

En annen ting som jeg synes er endel plagsomt, er små barn. Jeg blir lett stresset av å være i selskap med små barn. Det er veldig koselig, men jeg blir lett sliten og frustrert, fordi det skjer så mye som jeg ikke får med meg, og det er intens nærkontakt med barna.

Som også er koselig, men ofte ønsker jeg meg mye mindre omfang av dette, fordi det medfører sensorisk overbelastning. Ikke så ille som ved autisme, men at jeg ikke lenger klarer å oppfatte alt i situasjonen. Ganske store deler av situasjonen går meg hus forbi, og beskjeder går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg har fått til råd fra faglig hold, å si fra til barna om lidelsen jeg har,

at å klemme mye og ta barna opp på fanget gjør at jeg blir sliten, men har så langt ikke fått meg til dette. Jeg er redd for å såre dem, og at de skal tro at jeg ikke liker dem lenger. Jeg tror kanskje ikke de er store nok til å skjønne det ennå.

Jeg husker vagt noe fra Donna Willams' bøker, der hun mener å ha stor nytte av noen spesielle briller, som gjør henne mindre sliten for synsinntrykk (tror jeg det var). Har du lest dette, og i såfall, har du noen tanker om å prøve dette for din egen del?

[Mimmy]

Har lest igjennom en del sider/dokument om asperger. Fikk inntrykk av at det ikke fantest noen funn som kunne tyde på at tilstanden skyldest en organisk hjerneskade, unntatt for noen kvinner/jenter med syndromet.

Prognosen for pers. med asperger var generellt god, selv om symptom som monomane interesser eller laber deltakelse i monogam reproduktiv atferd hang igjen.(Ifølge Darwins lover burde altså ikke asperger på noen måte være arvelig)

Mvh

Hvor har du fått tak i så mye desinformasjon? For det gjør det altså, det er en medfødt skade, det er det allmenn enighet om i fagmiljøet, så hvis det ikke står noe om det i den litteraturen du har fått tak i, så må det skyldes noen form for glipp.

[Mimmy]

Jeg husker vagt noe fra Donna Willams' bøker, der hun mener å ha stor nytte av noen spesielle briller, som gjør henne mindre sliten for synsinntrykk (tror jeg det var). Har du lest dette, og i såfall, har du noen tanker om å prøve dette for din egen del?

Donna Williams er antakeligvis høytfungerende autist, noe høyere angrepet (antar jeg) enn det jeg er. Enten det, eller så er hun mer bevisst på forskjellen mellom henne og andre folk. Jeg har asperger syndrom. Det er imidlertid mulig at det går an å få tak i noen hjelpemidler, det skal jeg jammen høre om.

[Mimmy]

Har lest igjennom en del sider/dokument om asperger. Fikk inntrykk av at det ikke fantest noen funn som kunne tyde på at tilstanden skyldest en organisk hjerneskade, unntatt for noen kvinner/jenter med syndromet.

Prognosen for pers. med asperger var generellt god, selv om symptom som monomane interesser eller laber deltakelse i monogam reproduktiv atferd hang igjen.(Ifølge Darwins lover burde altså ikke asperger på noen måte være arvelig)

Mvh

Prognosen for pers. med asperger var generellt god, selv om symptom som monomane interesser eller laber deltakelse i monogam reproduktiv atferd hang igjen.(Ifølge Darwins lover burde altså ikke asperger på noen måte være arvelig)

Ja, prognosen er god, sammenliknet med personer med autisme, som dertil er psykisk utviklingshemmede. Slik jeg har forstått det. Angående arvelighet: de har funnet ut at det antakeligvis eksisterer noen arvelige faktorer, uten å kunne spesifisere dette. Enten fordi det ikke er forsket så mye på autisme, eller at de ihvertfall ikke vet så mye om dette. Hjernen er et komplisert felt, det er antakeligvis ikke så lett å forske på hjernen.

[Gjest Asperger syndrom]

Autisme/asperger syndrom lar seg ikke behandle, kun tilrettelegging hjelper. Og bevissthet rundt hva det er som gjør at ting blir vanskelig; mao. å lære seg å leve med det, og leve slik at andre i nær omkrets kan leve med det også.

Faktisk er det slik, ettersom jeg har forstått, at man skal ikke behandle autisme. Har hørt om ytterliggående såkalte forsøk på å behandle autisme, sånn som desensivititetstrening mot det å ikke tåle så godt hudkontakt/nærkontakt, f.eks.

Der man har brukt tvangs-klemming (høres litt rart ut å kalle det det) for å motvirke de sensoriske plagene. Men det virker ikke, og medfører som oftest sensorisk overbelastning (at man blokkerer ut omverdenen, fordi hudkontakt over lengre tidsrom er veldig sterkt). Så hjernen gjør slik at man ikke lenger er "tilstede" i situasjonen.

Det ville jo vært fint, dersom det fantes behandling for det, men som sagt så er det en organisk skade i hjernen, som forårsaker disse tingene.

Jeg kan for eksempel høre støyen i strømledningene, og synes det er rene himmelrike når strømmen en sjelden gang går, fordi det blir så velsignet stille. Ikke sånn at det plager meg til daglig, men jeg hører det altså. Nå bor jeg i ei leilighet der mesteparten av det elektriske er i skjult anlegg, noe som gjør at det blir mindre støy.

En annen ting som jeg synes er endel plagsomt, er små barn. Jeg blir lett stresset av å være i selskap med små barn. Det er veldig koselig, men jeg blir lett sliten og frustrert, fordi det skjer så mye som jeg ikke får med meg, og det er intens nærkontakt med barna.

Som også er koselig, men ofte ønsker jeg meg mye mindre omfang av dette, fordi det medfører sensorisk overbelastning. Ikke så ille som ved autisme, men at jeg ikke lenger klarer å oppfatte alt i situasjonen. Ganske store deler av situasjonen går meg hus forbi, og beskjeder går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg har fått til råd fra faglig hold, å si fra til barna om lidelsen jeg har,

at å klemme mye og ta barna opp på fanget gjør at jeg blir sliten, men har så langt ikke fått meg til dette. Jeg er redd for å såre dem, og at de skal tro at jeg ikke liker dem lenger. Jeg tror kanskje ikke de er store nok til å skjønne det ennå.

Dem satte Asperger syndrom diagnosen på meg på BUPP uten å ha utredet meg for nevrologisk eller tatt noen undersøkelser. Dem satte diagnosen på bakgrunn av utvikling fra 1 år da jeg var liten og ut i fra da jeg gikk til samtale i 1 1/2år på BUPP...

Fikk diagnosen i slutten av 90tallet, og da hadde den diagnosen akkurat kommet hit til Norge..Hun legen som var med og satt diagnosen på meg var usikker på om jeg hadde Asperger syndrom. Et annet alternativ dem hadde tenkt til å sette var Schizoid personlighetsforstyrrelse... Hun sa at jeg var veldig kontaktsøkende person under samtalen og likevel fikk jeg diagnosen Asperger syndrom....

Jeg begynte på attføring to år senere og fikk beskjed at denne lidelsen ikke kunne behandlet, men å tilrettelegge arbeidstreningen bra nok så ville jeg fungere godt...

Tilretteleggingen var helt forferdelig. Jeg fikk bare enkleste arbeidsoppgavene på attføringsbedriften som jeg jeg fikk beskjed om å sitte å jobbe alene borte i en krok, men de andre personene på bedriften fikk lov av avdelingslederen å jobbe sammen med andre mennesker..

Jeg ble så sint og skuffet og irritert at jeg kranglet med avd.lederen og sa at jeg mistrives å sitte alene borte i en krok.. Han ble da sint og ga meg en advarsel at hvis jeg ikke skjerpet meg, ville jeg bli kastet ut av avd. Det ble jeg også etter par uker....

Var under Arbeid med bistand og fikk beskjed der etter 1mnd utplassering at jeg heller ikke hadde noe å gjøre der på grunn av at det var helsa mi som var problemet ikke at jeg ikke klarte å fullføre en vanlig jobb ute i det ordinære arbeidsliv...

Alt den tilretteleggingen som har blitt brukt på meg som er egnet for Folk med Asperger syndrom, har ikke ført til at jeg fungerer bedre.. Det har senere ført til at jeg fungerer dårligere og blir mer deprimert.. Den har nok suttet feil diagnose på meg. Det har også vært i stor tvil blant alle de behandlerne som jeg har vært hos om jeg har AS eller ikke. Habiliteringstjensten for Autismeseksjonen i lokalmiljøet sa at jeg ikke hadde Asperger syndrom. Han nevnte også at han hadde møtt på mange Aspergere hver dag på jobben sin, og jeg lignet ikke på noen av dem i det hele tatt via væremåte osv....

[Mimmy]

Dem satte Asperger syndrom diagnosen på meg på BUPP uten å ha utredet meg for nevrologisk eller tatt noen undersøkelser. Dem satte diagnosen på bakgrunn av utvikling fra 1 år da jeg var liten og ut i fra da jeg gikk til samtale i 1 1/2år på BUPP...

Fikk diagnosen i slutten av 90tallet, og da hadde den diagnosen akkurat kommet hit til Norge..Hun legen som var med og satt diagnosen på meg var usikker på om jeg hadde Asperger syndrom. Et annet alternativ dem hadde tenkt til å sette var Schizoid personlighetsforstyrrelse... Hun sa at jeg var veldig kontaktsøkende person under samtalen og likevel fikk jeg diagnosen Asperger syndrom....

Jeg begynte på attføring to år senere og fikk beskjed at denne lidelsen ikke kunne behandlet, men å tilrettelegge arbeidstreningen bra nok så ville jeg fungere godt...

Tilretteleggingen var helt forferdelig. Jeg fikk bare enkleste arbeidsoppgavene på attføringsbedriften som jeg jeg fikk beskjed om å sitte å jobbe alene borte i en krok, men de andre personene på bedriften fikk lov av avdelingslederen å jobbe sammen med andre mennesker..

Jeg ble så sint og skuffet og irritert at jeg kranglet med avd.lederen og sa at jeg mistrives å sitte alene borte i en krok.. Han ble da sint og ga meg en advarsel at hvis jeg ikke skjerpet meg, ville jeg bli kastet ut av avd. Det ble jeg også etter par uker....

Var under Arbeid med bistand og fikk beskjed der etter 1mnd utplassering at jeg heller ikke hadde noe å gjøre der på grunn av at det var helsa mi som var problemet ikke at jeg ikke klarte å fullføre en vanlig jobb ute i det ordinære arbeidsliv...

Alt den tilretteleggingen som har blitt brukt på meg som er egnet for Folk med Asperger syndrom, har ikke ført til at jeg fungerer bedre.. Det har senere ført til at jeg fungerer dårligere og blir mer deprimert.. Den har nok suttet feil diagnose på meg. Det har også vært i stor tvil blant alle de behandlerne som jeg har vært hos om jeg har AS eller ikke. Habiliteringstjensten for Autismeseksjonen i lokalmiljøet sa at jeg ikke hadde Asperger syndrom. Han nevnte også at han hadde møtt på mange Aspergere hver dag på jobben sin, og jeg lignet ikke på noen av dem i det hele tatt via væremåte osv....

Det høres ikke ut som om den såkalte tilretteleggingen du ble utsatt for, ville fungert for en med asperger syndrom.....heller. Jeg, f.eks., som har beviselig høy iq, ville kjedet meg ihjel med å utføre ensformige arbeidsoppgaver i ensomhet. Jeg er også et sosialt menneske, forskjellen er at jeg også blir sliten av det. Men jeg ville ikke vært det sosiale foruten.

[Gjest grete wais]

Nevropsykologisk undersøkelse slik det ble utført på meg:

Masse tester og samtaler som søkte å kartlegge følgende funksjonsområder:

Oppmerksomhet, kognitiv tempo og effektivitet, innlæring og hukommelse, kognitive reguleringsfunksjoner. Innebærte også kliniske intervju. Div. rapporter, fra poliklinikk og deltakelse i angstgruppe, og resultatene av wais-test gjennomført tidligere. Samt gjennomgang av journalnotater med anamnestiske opplysninger.

Takk for svar. Såppas ja. Spurte fordi jeg skal igjennom en nevropsykologisk test selv. Men tror ikke den er så omfattende. Tar visst bare 1-2 timer.

[Mimmy]

Takk for svar. Såppas ja. Spurte fordi jeg skal igjennom en nevropsykologisk test selv. Men tror ikke den er så omfattende. Tar visst bare 1-2 timer.

Er du sikker på at dette ikke er en standard wais-test, det du skal ta?

[sherlock]

Prognosen for pers. med asperger var generellt god, selv om symptom som monomane interesser eller laber deltakelse i monogam reproduktiv atferd hang igjen.(Ifølge Darwins lover burde altså ikke asperger på noen måte være arvelig)

Ja, prognosen er god, sammenliknet med personer med autisme, som dertil er psykisk utviklingshemmede. Slik jeg har forstått det. Angående arvelighet: de har funnet ut at det antakeligvis eksisterer noen arvelige faktorer, uten å kunne spesifisere dette. Enten fordi det ikke er forsket så mye på autisme, eller at de ihvertfall ikke vet så mye om dette. Hjernen er et komplisert felt, det er antakeligvis ikke så lett å forske på hjernen.

Tror du har et godt poeng der, det kan ikke være enkelt å finne ut av hvordan hjernen fungerer eller ikke fungerer. Enda verre er det å finne ut av hvordan hjernefunksjon kan arves.

Mvh

[Gjest Asperger syndrom]

Det høres ikke ut som om den såkalte tilretteleggingen du ble utsatt for, ville fungert for en med asperger syndrom.....heller. Jeg, f.eks., som har beviselig høy iq, ville kjedet meg ihjel med å utføre ensformige arbeidsoppgaver i ensomhet. Jeg er også et sosialt menneske, forskjellen er at jeg også blir sliten av det. Men jeg ville ikke vært det sosiale foruten.

Takk for svar på mitt besvarte innlegg til deg!

Godt å høre at du også ville ha kjedet deg i hjelp.Jeg ble suttet til å utføre arbeidsoppgaven ved å stifte fast etiketter på poser.Der lot dem meg sitte i tre måneder. Jeg proteserte, men det ble ikke gjort noe med den saken...

Den andre gangen satt dem meg borte i en krok slik at jeg kunne sitte for meg selv og jobbe, for da ville jeg trives mye bedre, noe som jeg er sterkt uenig i...

Fikk også spørsmål av arbeidslederen om at dersom jeg skulle flytte for meg selv, om jeg bare kom til å sitte inne hele dagen og ikke gå ut i det hele tatt. At jeg evt. ikke kom til å ta kontakt med venner (det er bestandig jeg som må ringe til vennene mine, og ikke omvendt.Dessuten er jeg ofte ute)....

Hvordan blir ting tilrettelagt for en med Asperger syndrom på arbeidsplassen, skole osv...?

Dem mente det sikkert godt ved å tilrettelegge arbeidsplassen for meg slik at jeg ble skjermet mot for mange folk, men det bare resulterte i stor mistrivsel + at jeg kranglet med avd.lederen og ble kastet ut av avdelingen... Det samme ble jeg også av tiltaket arbeid med bistand på grunn av at jeg sa i fra at jeg syntes at dem behandlet meg som mentalt tilbakestående (noe som jeg ikke er).. Dem lurte på om jeg trengte hjelpeverge og lurte på om jeg ikke kunne lage mat eller vaske hus hvis jeg skulle flytte for meg selv. Hva har dem i Arbeid med bistand med den saken å gjøre?Skal dem ikke konsentrere seg om jobbsituasjonen i stedet for?

Har du vært under yrkesrettet attføring, hvor lenge og hva slags tiltak fikk du prøve som var innenunder aetat?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er nysgjerrig....

[Gjest leileileileileii]

Hva er et ekte offer ?

Er ikke også ofre forskjellige ? Noen takler å holde alt inni seg , mens andre må ha det ut for å bli fri

Vi er da vell like ekte offer for disse man beklageligvis ikke setter dianose på selv i år 2004

Eller ?

Vel, viktimilogi er noe komplekse greier =)

Men har du vært borti en psykopat, så vet du hvor langt denne vil gå for å hevde sin uskyld og stemple sitt offer som den ekte psykopaten. Da kjenner du kanskje til talemåte og fremgangsmåte, og er ikke så naiv at du tror alle som hevder de er psykopatoffer...

Å hvile i sin offer-rolle bidrar ikke til personlig vekst. Enkelte ting er vanskeligere å komme opp av enn andre, selvfølgelig kommer det også an på personen, men målet for alle bør være vekst, ikke sympati.

[Mimmy]

Takk for svar på mitt besvarte innlegg til deg!

Godt å høre at du også ville ha kjedet deg i hjelp.Jeg ble suttet til å utføre arbeidsoppgaven ved å stifte fast etiketter på poser.Der lot dem meg sitte i tre måneder. Jeg proteserte, men det ble ikke gjort noe med den saken...

Den andre gangen satt dem meg borte i en krok slik at jeg kunne sitte for meg selv og jobbe, for da ville jeg trives mye bedre, noe som jeg er sterkt uenig i...

Fikk også spørsmål av arbeidslederen om at dersom jeg skulle flytte for meg selv, om jeg bare kom til å sitte inne hele dagen og ikke gå ut i det hele tatt. At jeg evt. ikke kom til å ta kontakt med venner (det er bestandig jeg som må ringe til vennene mine, og ikke omvendt.Dessuten er jeg ofte ute)....

Hvordan blir ting tilrettelagt for en med Asperger syndrom på arbeidsplassen, skole osv...?

Dem mente det sikkert godt ved å tilrettelegge arbeidsplassen for meg slik at jeg ble skjermet mot for mange folk, men det bare resulterte i stor mistrivsel + at jeg kranglet med avd.lederen og ble kastet ut av avdelingen... Det samme ble jeg også av tiltaket arbeid med bistand på grunn av at jeg sa i fra at jeg syntes at dem behandlet meg som mentalt tilbakestående (noe som jeg ikke er).. Dem lurte på om jeg trengte hjelpeverge og lurte på om jeg ikke kunne lage mat eller vaske hus hvis jeg skulle flytte for meg selv. Hva har dem i Arbeid med bistand med den saken å gjøre?Skal dem ikke konsentrere seg om jobbsituasjonen i stedet for?

Har du vært under yrkesrettet attføring, hvor lenge og hva slags tiltak fikk du prøve som var innenunder aetat?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er nysgjerrig....

Jeg har vært under attføring, ja, først spesielle attføringstiltak og senere sysselsetting i off. sektor (da fikk jeg timelønn, som var ganske bra).

Jeg jobbet hele denne tiden med kontoroppgaver, relativt ordinært, egentlig. Ikke spesielt tilrettelagt på noen måte, fordi jeg ikke hadde noen diagnose. Det fungerte heller ikke særlig bra, selv om selve arbeidsoppgavene fungerte sånn noenlunde. Men jeg var så veldig sliten, både fysisk og psykisk, og var helt tom når jeg gikk hjem, fungerte ikke i det hele tatt hjemme, bare gikk hjem og dro dyna over hodet.

Så jeg har det bedre nå, som jeg er sykemeldt, og skal gå over på uføretrygd etterhvert.

[Gjest grete wais]

Er du sikker på at dette ikke er en standard wais-test, det du skal ta?

Wais er sikkert en av deltestene. Men tipper at det er flere, iom at jeg skal testes med tanke på ADHD.

Undersøkelse hos nevropsykologisk team står det i brevet.

[Mimmy]

Wais er sikkert en av deltestene. Men tipper at det er flere, iom at jeg skal testes med tanke på ADHD.

Undersøkelse hos nevropsykologisk team står det i brevet.

Det fungerer slik, tror jeg, (ihvertfall gjorde det det med meg), at man må først ta en wais-test, for å se om det finnes grunner til å undersøke videre. Og hvis det er det, så går man videre til en nevropsykologisk undersøkelse. Men begge deler utføres antakeligvis hos samme avdeling.

Må understreke at det er det jeg tror, fordi jeg har hørt så mye om hvordan man får forskjellige diagnoser, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro lenger.

Men jeg tror du passer bedre overens med en ADHD diagnose enn en asperger diagnose, utifra hvordan du skriver og hvordan du uttrykker deg. Må igjen understreke at det er det jeg tror. Jeg var i sin tid sammen med en gutt som hadde MBD (det som nå kalles ADHD), så jeg har litt kjennskap til det.