På HØY!!! tid...

[mumitrollet]

Når voksne mennesker ikke greier å tenke selv og roter det så jævlig til for ungene sine, så trenger man at Staten tenker for dem.

Det nå unntakene som ikke klarer det. De fleste klarer alt helt greit. Hvorfor lage konflikter som ikke finnes?

[Gjest KariKruskakli]

"helt til Finnmark"

Spørs jo hvor han flyttet fra, det...

Oslo

[Gjest KariKruskakli]

Det nå unntakene som ikke klarer det. De fleste klarer alt helt greit. Hvorfor lage konflikter som ikke finnes?

"Hvorfor lage konflikter som ikke finnes?"

Å halleluja! I hvilken verden befinner du deg i?

[Gjest Mom33]

Nå tar du for gitt at alle ønsker at barna skal bo hos dem. Jeg kjenner mange som er godt fornøyde med å ha dem av og til, særlig når de har fått sge nye familier. Og hva om det er en GRUNN til at den ene forelderen har fått omsorgen?

Jeg gikk vel kanskje ut fra at de fleste ønsker å se ungene sine mest mulig, ja, men det er jo bare ut fra min egen omgangskrets.

Og det med GRUNN til at en av foreldrene ikke har daglig omsorg: Det vil alltid være unntakstilfeller, uansett hva slags kjøreregler man har. Det er ikke èn regel uten unntak, ei heller en slik som denne.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg ser problemet, men ikke noen praktiske løsninger.

Det går ikke an å lage en lov som hindrer en av foreldrene å flytte vekk hvis vedkommende selv ønsker det.

I beste fall kan man lage en lov som hindrer en av foreldrene å ta med seg barnet og flytte vekk - men du kan ikke lovpålegge foreldre å bli boende innenfor en eller annen radius av hverandre til barnet er nådd en viss alder.

Det er akkurat like usaklig som det du mente mitt (ikke seriøse) forslag var.

Det får være måte på overformynderi.

Og som tidligere sagt - det er IKKE alltid til barnets beste at foreldrene bor nært ved hverandre eller sammen.

Her finnes alle varianter av problemstillinger.

Hva hvis f.eks en av foreldrene skal i fengsel?

Burde man også da tenke på barnets beste, og ettergi dommen slik at vedkommende kan være der under barnets oppvekst?

Og hva er det neste vi skal innføre av statlig kontroll og styring til "barnets beste"?

Dette er og blir et forslag som er "godt ment men tåplig i innhold".

"Det går ikke an å lage en lov som hindrer en av foreldrene å flytte vekk hvis vedkommende selv ønsker det"

Uten lover og regler vil ikke et samfunn fungere.

Før i tiden var det vanskelig å skille seg, fordi økonomiem ikke tillot det. Eller det var forbundet med skam.

Før i tiden var det forbundet med skam og få barn før ekteskap.

Slik er det ikke lenger. Vi har har lover og regler som gjør dette enklere.

Alt dette er vel og bra. Vi har fått et friere samfunn og "ingeting" er forbundet med skam og aleneforedre har muligheter for å greie seg.

Men dessverre er det slik at lover og regler som er bra for de fleste ikke omfavner alle på best mulig måte. Det meste av utviklingen som har skjedd er postiv, men noen negative konsvenser har det fått.

I dette tilfellet gjelder det barna som blir sendt rundt som pakkepost og barna som ikke får se en av forelderen.

Målet må være å lage det mest optimale samfunn, og da kommer man ikke utenom lover og regler.

Nå er det barnas sin tur. Dette er en videreutvikling av samfunnet for å beskytte barna.

Foreldre har fått sin frihet. Noe av den må de gi slipp på, for at hensynet til barna skal ivaretas.

[Gjest KariKruskakli]

Hvis det er eneste løsning som foreldrene selv klarer å få til, så er det det som barnet må klare seg med.

Skulle tro at det å vokse opp med bare en forelder og lite eller intet samvær med den andre er tilnærmet lik noe av det verste som kan skje med et barn?

Kanskje vi skal forby foreldre å dø også?

Og i hvert fall forby jobber som medfører at en forelder tilbringer for mye tid borte fra hjemmet (det finnes mange slike jobber).

Og forby jobber som medfører skiftarbeid som påvirker muligheten for nok samvær med barnet?

Og forby....

Og forby....

Ikke minst bør vi sørge for at FN forbyr alle fattige land med høy voksendødlighet (der f.eks HIV er et utbredt) å få barn i det hele tatt.

Og alle barn i slike land burde steriliseres så snrt som mulig - slik at de ikke kan få barn når de vokser opp i forhold som ikke er bra for barn....

Men ærlig talt - det minner litt for mye om ekstreme dyrevernere, miljøforkjempere, kvinnesaksforkjempere etc - som ikke ser skogen for bare trær når det gjelder forslag som nok er ment godt, men samtidig er helt fjernt når det gjelder realisme.

Barns velvære er viktig, men samtidig ikke så viktig at alt annet skal nedprioriteres for at de skal få det så godt som absolutt mulig.

For det er heller ikke sikkert at "så godt som absolutt mulig" er så bra når alt kommer til stykke likevel....

"Kanskje vi skal forby foreldre å dø også?"

Jeg vet ikke om innlegget ditt er verdt å kommentere i det hele tatt. Det er direkte usmakelig.

[Gjest KariKruskakli]

Men i svarte, det går da ikke an å kjøre forbrytelse og straff på alle menneskers private gjøren og laden!

Jeg vil ha det akkurat slik det er nå: At folk selv bestemmer hvor de skal bo. Helt uten statlig innblanding.

Den type samfunn du ønsker, håper jeg aldri, aldri, aldri vi får i Norge. Dette er -isme av verste slag.

Alternativt (jeg henviser til den alltid slagferdige morsan): Å vedta krig og fred og sånn er ufattelig meningsløst.

Uten lover og regler vil ikke et samfunn fungere.

Før i tiden var det vanskelig å skille seg, fordi økonomiem ikke tillot det. Eller det var forbundet med skam.

Før i tiden var det forbundet med skam og få barn før ekteskap.

Slik er det ikke lenger. Vi har har lover og regler som gjør dette enklere.

Alt dette er vel og bra. Vi har fått et friere samfunn og "ingeting" er forbundet med skam og aleneforedre har muligheter for å greie seg.

Men dessverre er det slik at lover og regler som er bra for de fleste ikke omfavner alle på best mulig måte. Det meste av utviklingen som har skjedd er postiv, men noen negative konsvenser har det fått.

I dette tilfellet gjelder det barna som blir sendt rundt som pakkepost og barna som ikke får se en av forelderen.

Målet må være å lage det mest optimale samfunn, og da kommer man ikke utenom lover og regler.

Nå er det barnas sin tur. Dette er en videreutvikling av samfunnet for å beskytte barna.

Foreldre har fått sin frihet. Noe av den må de gi slipp på, for at hensynet til barna skal ivaretas.

[Goliath]

"Det går ikke an å lage en lov som hindrer en av foreldrene å flytte vekk hvis vedkommende selv ønsker det"

Uten lover og regler vil ikke et samfunn fungere.

Før i tiden var det vanskelig å skille seg, fordi økonomiem ikke tillot det. Eller det var forbundet med skam.

Før i tiden var det forbundet med skam og få barn før ekteskap.

Slik er det ikke lenger. Vi har har lover og regler som gjør dette enklere.

Alt dette er vel og bra. Vi har fått et friere samfunn og "ingeting" er forbundet med skam og aleneforedre har muligheter for å greie seg.

Men dessverre er det slik at lover og regler som er bra for de fleste ikke omfavner alle på best mulig måte. Det meste av utviklingen som har skjedd er postiv, men noen negative konsvenser har det fått.

I dette tilfellet gjelder det barna som blir sendt rundt som pakkepost og barna som ikke får se en av forelderen.

Målet må være å lage det mest optimale samfunn, og da kommer man ikke utenom lover og regler.

Nå er det barnas sin tur. Dette er en videreutvikling av samfunnet for å beskytte barna.

Foreldre har fått sin frihet. Noe av den må de gi slipp på, for at hensynet til barna skal ivaretas.

Barna i det norske samfunn er det generelt sett svært lite synd på.

[Goliath]

"Kanskje vi skal forby foreldre å dø også?"

Jeg vet ikke om innlegget ditt er verdt å kommentere i det hele tatt. Det er direkte usmakelig.

Like usmaklig som et samfunn overstyrt og overregulert av staten.

For det er dit du vil - er det ikke?

[Gjest KariKruskakli]

Barna i det norske samfunn er det generelt sett svært lite synd på.

Matrialistisk sett ja.

Selvmordstatistikken sier noe annet.

Jeg kjenner lærere som sier noe annet.

At unger har det bra i Norge i forhold til i Sudan, er ikke argument godt for ikke å gjøre det enda bedre.

[Goliath]

Jeg gikk vel kanskje ut fra at de fleste ønsker å se ungene sine mest mulig, ja, men det er jo bare ut fra min egen omgangskrets.

Og det med GRUNN til at en av foreldrene ikke har daglig omsorg: Det vil alltid være unntakstilfeller, uansett hva slags kjøreregler man har. Det er ikke èn regel uten unntak, ei heller en slik som denne.

Når unntakene sansynligvis vil bli flere en de som følger regelen - så er det regelen det er noe i veien med.....

[Gjest KariKruskakli]

Like usmaklig som et samfunn overstyrt og overregulert av staten.

For det er dit du vil - er det ikke?

Et samfunn som styres av noen lover og regler vil alltid fungere best.

[Gjest KariKruskakli]

Analogien er totalt usammenlignbar.

Men argumentene var de samme.

[Gjest Mom33]

Når unntakene sansynligvis vil bli flere en de som følger regelen - så er det regelen det er noe i veien med.....

Javel.

Da er vel dagens situasjon det beste for barna, da.

Synd ikke ungene har skjønt det.

[Goliath]

Matrialistisk sett ja.

Selvmordstatistikken sier noe annet.

Jeg kjenner lærere som sier noe annet.

At unger har det bra i Norge i forhold til i Sudan, er ikke argument godt for ikke å gjøre det enda bedre.

Barna i Norge ville nok hatt det bedre om foreldrene hadde hatt bedre tid og mulighet til (og desverre alt for ofte - ønske om) å ta seg enda bedre av dem.

Men da må i så fall samfunnet endres drastisk - ikke minst når det gjelder de verdier alt for mange lever etter.

Problemet er at slikt ikke kan lovreguleres. En forelder blir ikke en bedre forelder av å bli tvunget til å bo nærmere barnet sitt.

Du kan ikke gjennom lov tvinge noen til å tilbringe mer "kvalitetstid" med barnet sitt.

Grunnen til økt selvmordstall blant barn er ikke noe som gjelder spesielt for barn. Det gjelder for de voksne også, og de har det materialistisk bedre enn noen gang før.

Det er så vidt jeg vet ingen ting som statistisk sett knytter økningen av barns selvmord opp mot en utvikling av at en av foreldrene flytter langt unna.

Jeg vil heller tro at det i vesentlig større grad kan knyttes opp mot det faktum at de foreldre som bor sammen med eller i nærheten av barna, ikke tar seg god nok tid til barna.

Og slike problemstillinger løser man ikke gjennom lovforbud eller pålegg - men heller gjennom å tilrettelegge samfunnet i enda større grad for foreldre med småbarn, i den grad det faktisk er hensiktsmessig.

For til syvende og sist så er det foreldrenes ansvar å ta vare på de barna de får. Og hvis de heller velger å prioritere jobb/karriere, økonomi, etc - og bruker TV'n eller barnehagen/skolen til å stå for brorparten av oppdragelsen, og ikke selv ta seg tid til å delta aktivt i ulike aktiviteter med barna - så løses ikke det gjennom nye lover.

Her er det snakk om holdningen, moral, ansvar etc.

Og som sagt - slikt skapes ikke av nye lover. Og nye "håpløse" lover bidrar bare til ytterligere forringelse av nettopp holdninger, moral og ansvar.....

[Goliath]

Et samfunn som styres av noen lover og regler vil alltid fungere best.

Selvfølgelig skal man ha lover og regler.

Men ønsker du å ødelegge et slikt samfunn, så gjør du det best gjennom å vedta stadig nye og håpløse lover og regler.

For da forsvinner respekten for disse - og du har et samfunn fullt av lover og regler, og null moral og ansvarsfølelse.

[Goliath]

Javel.

Da er vel dagens situasjon det beste for barna, da.

Synd ikke ungene har skjønt det.

Dagens situasjon er så god som man kan lovregulere.

Skal man gjøre noe mer så må det være å tilrettelegge enda bedre for de som ønsker å gjøre mer for barna sine.

Det er ikke mangel på lover som er uheldig for dagens barn. Det er våre verdier, vår moral og vår ansvarsfølelse som det er mangler ved.

Og intet av det kan du lovfeste at skal bli bedre.

[Atene]

Dagens situasjon er så god som man kan lovregulere.

Skal man gjøre noe mer så må det være å tilrettelegge enda bedre for de som ønsker å gjøre mer for barna sine.

Det er ikke mangel på lover som er uheldig for dagens barn. Det er våre verdier, vår moral og vår ansvarsfølelse som det er mangler ved.

Og intet av det kan du lovfeste at skal bli bedre.

Nettopp. For se hva som står i loven idag:

"Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. "

Så i henhold til loven har man faktisk allerede ikke lov til å flytte "for å sabotere samvær", slik noen i denne tråden påstår at mange gjør.

Kanskje mange gjør det - jeg vet ikke. Men isåfall hindrer åpenbart ikke loven dem, til tross for det som står der.

[Yia]

Dette var dagens høydepunkt i min lille verden. :-)

[Gjest KariKruskakli]

Barna i Norge ville nok hatt det bedre om foreldrene hadde hatt bedre tid og mulighet til (og desverre alt for ofte - ønske om) å ta seg enda bedre av dem.

Men da må i så fall samfunnet endres drastisk - ikke minst når det gjelder de verdier alt for mange lever etter.

Problemet er at slikt ikke kan lovreguleres. En forelder blir ikke en bedre forelder av å bli tvunget til å bo nærmere barnet sitt.

Du kan ikke gjennom lov tvinge noen til å tilbringe mer "kvalitetstid" med barnet sitt.

Grunnen til økt selvmordstall blant barn er ikke noe som gjelder spesielt for barn. Det gjelder for de voksne også, og de har det materialistisk bedre enn noen gang før.

Det er så vidt jeg vet ingen ting som statistisk sett knytter økningen av barns selvmord opp mot en utvikling av at en av foreldrene flytter langt unna.

Jeg vil heller tro at det i vesentlig større grad kan knyttes opp mot det faktum at de foreldre som bor sammen med eller i nærheten av barna, ikke tar seg god nok tid til barna.

Og slike problemstillinger løser man ikke gjennom lovforbud eller pålegg - men heller gjennom å tilrettelegge samfunnet i enda større grad for foreldre med småbarn, i den grad det faktisk er hensiktsmessig.

For til syvende og sist så er det foreldrenes ansvar å ta vare på de barna de får. Og hvis de heller velger å prioritere jobb/karriere, økonomi, etc - og bruker TV'n eller barnehagen/skolen til å stå for brorparten av oppdragelsen, og ikke selv ta seg tid til å delta aktivt i ulike aktiviteter med barna - så løses ikke det gjennom nye lover.

Her er det snakk om holdningen, moral, ansvar etc.

Og som sagt - slikt skapes ikke av nye lover. Og nye "håpløse" lover bidrar bare til ytterligere forringelse av nettopp holdninger, moral og ansvar.....

"Barna i Norge ville nok hatt det bedre om foreldrene hadde hatt bedre tid og mulighet til (og desverre alt for ofte - ønske om) å ta seg enda bedre av dem"

Nettopp! Der sier du det selv.

"Det er så vidt jeg vet ingen ting som statistisk sett knytter økningen av barns selvmord opp mot en utvikling av at en av foreldrene flytter langt unna.

Jeg vil heller tro at det i vesentlig større grad kan knyttes opp mot det faktum at de foreldre som bor sammen med eller i nærheten av barna, ikke tar seg god nok tid til barna"

Eh, så det skulle være en ulempe i så måte og bo i nærheten av barna i forhold til å bo 50 mil unna?

Ja, det var en merkelig konklusjon, og høres selvfølgelig svært logisk ut.